Vinn mennesker som ikke kjenner sannheten.
Vinn mennesker som har fart vill fra sannheten.
1 Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. 2 Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. 3 For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. 4 Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. 5 Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. 6 Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. 7 For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. 8 Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. 9 Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. 10 For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. 11 Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. 12 Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. 13 For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere. 14 For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. 16 Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. 17 Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 18 Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! 21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Paulus’ andre brev til korinterne 5:1-21
Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
Paulus’ brev til romerne 10:17
17 Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! 18 Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 19 Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. 20 De forlot da straks garna sine og fulgte ham. 21 På veien videre derfra fikk han se to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror, Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem. 22 Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. 23 Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
Matteus 4:17-23
14 Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. 15 Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet! 16 Da han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 17 Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. 18 Og straks forlot de garna sine og fulgte ham. 19 Da han var kommet litt lengre fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn. 20 Straks kalte han dem. Og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte ham. 21 De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk han straks inn i synagogen og lærte. 22 De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
Markus 1:14-22
16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. 18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Matteus 28:16-20
1 Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. 2 Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. 3 Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, 5 for det blir helliget ved Guds ord og bønn. 6 Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt. 7 Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyrene! Øv deg heller i gudsfrykt. 8 For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer. 9 Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta. 10 Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. 11 Minn om dette og lær det. 12 La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! 13 Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. 14 Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 15 Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! 16 Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-16
35 Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. 36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. 37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Matteus 9:35-38
19 Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
Jakobs brev 5:19-20
1 Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. 2 Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.
Paulus’ brev til galaterne 6:1-2
1 Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. 2 Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse 3 – så sant dere har smakt at Herren er god! 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. 5 Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. 6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein 8 og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. 9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, 10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. 11 Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. 12 La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. 13 For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, 14 eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. 15 For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. 16 Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. 17 Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! 18 Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. 19 For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. 20 For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. 21 For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, 22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, 24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. 25 Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25
1 Jeg hadde satt meg fore at jeg ikke enda en gang ville komme til dere med sorg. 2 For dersom jeg bedrøver dere, hvem kan da gjøre meg glad, uten den jeg volder sorg? 3 Så skrev jeg dette til dere for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. For jeg har den tilliten til dere alle at min glede også er deres. 4 Det var med stor nød og hjerteangst jeg skrev til dere under mange tårer. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle få kjenne hvor stor kjærlighet jeg har til dere. 5 Men er det noen som har vært årsak til sorg, så er det ikke meg han har voldt sorg, men delvis – for at jeg ikke skal si for mye – dere alle. 6 For ham det gjelder, er det nok med den straffen han har fått av de fleste. 7 Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg. 8 Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet. 9 I den hensikt var det også jeg skrev, for å finne ut om dere holder prøve, om dere er lydige i alt. 10 Og den som dere tilgir noe, ham tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – om jeg har hatt noe å tilgi – det har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi åsyn, 11 for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om. 12 Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, var det åpnet en dør for meg i Herren. 13 Men jeg hadde ingen ro i min ånd, siden jeg ikke fant min bror Titus der. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. 14 Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. 16 For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette? 17 For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Paulus’ andre brev til korinterne 2:1-17
1 Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. 2 Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet. 3 Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. 4 For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 5 For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 6 For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. 7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften skal være av Gud og ikke fra oss selv. 8 På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, 9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. 10 Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. 11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 12 Så er da døden virksom i oss, men livet i dere. 13 Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! – så tror også vi, og derfor taler vi. 14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp med Jesus og stille oss fram sammen med dere. 15 For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære. 16 Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 17 For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.
Paulus’ andre brev til korinterne 4:1-18
1 Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia. 2 De har vært hardt prøvd i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet. 3 For de ga etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift. 4 De ba oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige. 5 Og de ga ikke bare slik vi hadde håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje. 6 Så ba vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere. 7 Dere har jo overflod på alt – på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverket! 8 Jeg sier ikke dette som et påbud. Men ved å nevne de andres iver, vil jeg prøve kjærligheten hos dere, om den er ekte. 9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike. 10 Jeg sier meningen min om dette, for det er til gagn for dere – dere som alt i fjor begynte, ikke bare å virke, men også å ville! 11 Fullfør nå også gjerningen! La fullførelsen svare til viljens gode forsett, alt etter hva dere rår over. 12 For dersom villigheten er til stede, da er den til behag etter det den har, og ikke etter det den ikke har! 13 For det er ikke meningen at andre skal ha det rommelig og dere ha det trangt. Nei, det bør være likhet. 14 Nå for tiden bør deres overflod komme dem til hjelp som lider nød, for at de av sin overflod kan hjelpe dere, når dere er i nød. Slik blir det likhet. 15 Som det står skrevet: Den som samlet meget, fikk ikke overflod. Og den som samlet lite, led ingen mangel. 16 Men Gud være takk, som har vakt den samme iveren for dere i Titus’ hjerte. 17 Han tok gjerne imot oppfordringen min, og ble så ivrig at det er etter eget ønske han reiser til dere. 18 Sammen med ham sender vi den bror som har fått ros i alle menighetene for sin tjeneste for evangeliet. 19 Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven som vi har fått i stand ved vår tjeneste, til Herrens ære og til å vise vår gode vilje. 20 Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for. 21 For vi legger vinn på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker. 22 Sammen med dem sender vi enda en av våre brødre. Hans tjenstvillighet har vi ofte og på mange måter sett bevis på. Han er nå enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere. 23 Når det gjelder Titus, så er han min medtjener og medarbeider hos dere. Og når det gjelder våre andre brødre, så er de menighetens utsendinger og Kristi ære. 24 La dem nå for menighetenes øyne få se et bevis på deres kjærlighet og på den ros vi har gitt dere.
Paulus’ andre brev til korinterne 8:1-24
1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De åt alle den samme åndelige mat, 4 og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. 7 Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de sto opp for å leke. 8 Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. 10 Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. 11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. 12 Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. 14 Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 17 Fordi det er ett brødet, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. 18 Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? 19 Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? 20 Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. 21 Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. 22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han? 23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. 24 Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. 25 Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 26 For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. 27 Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 28 Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! – da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld. 29 Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? 30 Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for? 31 Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære! 32 Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. 33 Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.
Paulus’ første brev til korinterne 10:1-33
1 Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. 3 For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt. 4 For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. 5 Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. 7 La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, 8 den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede. 9 La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. 10 Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! 11 Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! 13 Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! 15 Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! 16 Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! 17 Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! 18 Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! 19 Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden*. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. 20 Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
Paulus’ brev til romerne 12:1-21
1 Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. 4 Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. 5 La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, 6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 7 men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. 9 Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, 10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. 12 Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. 13 For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, 16 idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. 17 Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. 18 Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg! 19 Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere. 20 Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, 21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. 22 Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet. 23 Ham håper jeg da å kunne sende så snart jeg får vite hvordan det går med min sak. 24 Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme. 25 Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. 27 Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28 Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen – og jeg selv være fri for bekymring. 29 Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære. 30 For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.
Paulus’ brev til filipperne 2:1-30
23 Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. 24 Når den urene ånden er fart ut av et menneske, går den gjennom tørre trakter og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg for ut av. 25 Og når den kommer dit, finner den det feid og pyntet. 26 Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. 27 Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! 28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!
Lukas 11:23-28
Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
Matteus 12:30
1 Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. 2 Han tok til orde, lærte dem og sa: 3 Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. 13 Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. 16 Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Matteus 5:1-16
7 Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, 8 sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss.
Paulus’ brev til Titus 2:7-8
– Bekjenn din tro på Jesus
– Vær lys i verden
– Hold fast på Guds ord
– Guds ord
– Forkynnelse
– Be at Gud må kalle og sende ut forkynnere og misjonærer
– Ulike oppgaver og nådegaver
– Rettled
– Å lære gradvis – fra melk til fast føde
– Vranglære og forførelse
– Selvbedrag og løgn
– Vrangtolkninger
– Om noen taler, han tale som Guds ord
– Guds ord
– Gjerninger og frukt
– Jag etter det gode
– Fly bort fra alt ondt
– Dobbeltmoral