Vær ikke redd for å lide for din tro på Jesus

¹ Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ² Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³ – så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴ Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵ Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶ For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷ Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸ og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹ Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰ dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹ Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹² La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³ For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴ eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵ For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶ Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷ Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸ Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹ For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰ For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹ For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²² han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³ han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴ han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵ Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

⁸ Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹ så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰ For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹ Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹² For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³ Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴ Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵ men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶ Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷ For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸ For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹ I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰ de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹ det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²² han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹² Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³ Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴ Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵ For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶ Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷ For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸ Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹ Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

¹ De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: ² Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, ³ heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. ⁴ Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. ⁵ Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁶ Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. ⁷ Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. ⁸ Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. ⁹ Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. ¹⁰ Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. ¹¹ Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
Peters første brev 5:1-11

¹ Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. ² For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! ³ Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes. ⁴ I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, ⁵ under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult, ⁶ i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, ⁷ ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, ⁸ i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige. ⁹ Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. ¹⁰ Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt. ¹¹ Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! ¹² Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. ¹³ Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene! ¹⁴ Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? ¹⁵ Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? ¹⁶ Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. ¹⁷ Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. ¹⁸ Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
Paulus’ andre brev til korinterne 6:1-18

¹ Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. ² Han tok til orde, lærte dem og sa: ³ Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. ⁴ Salige er de som sørger, for de skal trøstes. ⁵ Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. ⁶ Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. ⁷ Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. ⁸ Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. ⁹ Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. ¹⁰ Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. ¹¹ Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. ¹² Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. ¹³ Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴ Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵ Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶ Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Matteus 5:1-16

¹⁷ Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon. ¹⁸ De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. ¹⁹ Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle. ²⁰ Og han løftet sine øyne, så på sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres. ²¹ Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. ²² Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld. ²³ Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen. For på samme vis gjorde deres fedre med profetene. ²⁴ Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst. ²⁵ Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte! ²⁶ Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene! ²⁷ Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸ velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹ Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰ Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹ Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³² Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³ Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴ Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵ Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶ Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷ Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸ Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹ Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰ En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴² Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³ For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴ For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵ Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:17-49

¹² Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang. ¹³ Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. ¹⁴ Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner. ¹⁵ Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. ¹⁶ Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet. ¹⁷ Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkjærhet, ¹⁸ og la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet. ¹⁹ Men om natten åpnet en Herrens engel fengselets dører. Han førte dem ut og sa: ²⁰ Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket! ²¹ Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte. Da nå ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet at fangene skulle bli ført fram. ²² Men da tjenerne kom til fengselet, fant de dem ikke der, og de vendte tilbake og meldte: ²³ Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto ved dørene. Men da vi lukket opp, fant vi ingen der inne! ²⁴ Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene fikk denne meldingen, kom de i sterk villrede om dem, og undret seg på hva dette skulle bety. ²⁵ Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket! ²⁶ Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenerne og hentet dem. Men de brukte ikke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. ²⁷ De kom så med dem og stilte dem fram for Rådet. Og ypperstepresten spurte dem ²⁸ og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss! ²⁹ Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! ³⁰ Våre fedres Gud reiste Jesus opp, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre. ³¹ Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. ³² Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham. ³³ Men da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de rådslo om å slå dem i hjel. ³⁴ Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre mennene ut en liten stund. ³⁵ Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene! ³⁶ For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. ³⁷ Etter ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. ³⁸ Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. ³⁹ Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd. ⁴⁰ Så kalte de apostlene inn igjen og lot dem hudstryke. De befalte dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. ⁴¹ De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. ⁴² Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 5:12-42

¹⁰ Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. ¹¹ Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene. ¹² Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. ¹³ Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld. ¹⁴ Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje! 
Apostlenes gjerninger 21:10-14

¹ Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. ² Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. ³ Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. ⁴ Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ⁵ Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, ⁶ men gå heller til de tapte får av Israels hus! ⁷ Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! ⁸ Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. ⁹ Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. ¹⁰ Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. ¹¹ Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. ¹² Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. ¹³ Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. ¹⁴ Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! ¹⁵ Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! ¹⁶ Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. ¹⁷ Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. ¹⁸ Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. ¹⁹ Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. ²⁰ For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. ²¹ Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. ²² Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ²³ Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! ²⁴ En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. ²⁵ Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! ²⁶ Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. ²⁷ Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! ²⁸ Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! ²⁹ Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. ³⁰ Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. ³¹ Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. ³² Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. ³³ Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. ³⁴ Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. ³⁵ Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, ³⁶ og en manns husfolk skal bli hans fiender. ³⁷ Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. ³⁸ Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. ³⁹ Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ⁴⁰ Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ⁴¹ Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. ⁴² Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

¹ Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene sine: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri. ² Men ikke noe er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. ³ Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene. ⁴ Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. ⁵ Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. ⁶ Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. ⁷ Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver. ⁸ Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. ⁹ Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler. ¹⁰ Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, han skal få forlatelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse.
Lukas 12:1-10

¹ Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek*, som jaget ham fra seg, og han dro bort. ² Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. ³ Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. ⁴ Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! ⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. ⁶ De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. ⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. ⁸ Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. ⁹ Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. ¹⁰ Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting. ¹¹ Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt. ¹² Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. ¹³ Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? ¹⁴ Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! ¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! ¹⁶ Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. ¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. ¹⁸ De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. ¹⁹ Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. ²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. ²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. ²³ Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Salmenes bok 34:1-23

¹ Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger! ² Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned. ³ Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham: ⁴ Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? ⁵ Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill! ⁶ Mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og de skal føre mange vill. ⁷ Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå. ⁸ For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene. ⁹ Men ta dere i vare! De skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli hudstrøket i synagoger. Og dere skal bli fremstilt for landshøvdinger og konger for mitt navns skyld, til et vitnesbyrd for dem. ¹⁰ Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹ Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. ¹² Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død. ¹³ Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ¹⁴ Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå – den som leser, han forstå det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁵ Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. ¹⁶ Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. ¹⁷ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! ¹⁸ Men be om at det ikke må skje om vinteren. ¹⁹ For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. ²⁰ Dersom Herren ikke forkortet de dagene, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. ²¹ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. ²² For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²³ Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. ²⁴ Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. ²⁵ Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. ²⁶ Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. ²⁷ Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. ²⁸ Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ²⁹ Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren. ³⁰ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³¹ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³² Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³ Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. ³⁴ Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵ Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶ for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷ Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:1-37

¹ Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. ² Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. ³ Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. ⁴ For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av. ⁵ Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: ⁶ Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! ⁷ Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje? ⁸ Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! ⁹ Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. ¹⁰ Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. ¹¹ Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. ¹² Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. ¹³ Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd. ¹⁴ Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. ¹⁵ For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. ¹⁶ Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. ¹⁷ Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. ¹⁸ Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt. ¹⁹ Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. ²⁰ Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. ²¹ Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. ²² For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. ²³ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. ²⁴ De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. ²⁵ Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. ²⁶ Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. ²⁷ Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. ²⁸ Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. ²⁹ Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. ³⁰ Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. ³¹ Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. ³² Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. ³³ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁴ Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere ³⁵ som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. ³⁶ Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. ³⁷ Om dagene var han i templet og lærte, men om kveldene gikk han ut til det berget som blir kalt Oljeberget, og overnattet der. ³⁸ Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Lukas 21:1-38

¹ Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære! ² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren. ³ Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus*: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok. ⁴ Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! ⁵ La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! ⁶ Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. ⁷ Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. ⁸ For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! ⁹ Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere. ¹⁰ Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. ¹¹ Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. ¹² Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. ¹³ Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. ¹⁴ Like fullt gjorde dere vel i å stå sammen med meg i min trengsel. ¹⁵ Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. ¹⁶ Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte. ¹⁷ Ikke så at jeg trakter etter gaven. Men det jeg trakter etter, er frukten av den, som rikelig skal komme dere til gode. ¹⁸ Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham. ¹⁹ Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. ²⁰ Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. ²¹ Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene som er hos meg, hilser dere. ²² Alle de hellige hilser dere, særlig de som hører til keiserens hus. ²³ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Paulus’ brev til filipperne 4:1-23

¹ Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. ² Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. ³ Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. ⁴ Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ⁵ Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ⁶ Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. ⁷ Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. ⁸ I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. ⁹ Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. ¹⁰ Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. ¹¹ Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. ¹² Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. ¹³ Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. ¹⁴ Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. ¹⁵ Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. ¹⁶ Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. ¹⁷ Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. ¹⁸ Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. ¹⁹ Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. ²⁰ Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres. ²¹ Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. ²² Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. ²³ Den som hater meg, han hater også min Far. ²⁴ Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far. ²⁵ Men dette er skjedd for at det ordet skal bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn. ²⁶ Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. ²⁷ Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
Johannes 15:1-27

¹ Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. ² De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. ³ Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. ⁴ Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere. ⁵ Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? ⁶ Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. ⁷ Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. ⁸ Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: ⁹ Om synd, fordi de ikke tror på meg. ¹⁰ Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. ¹¹ Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. ¹² Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. ¹³ Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. ¹⁴ Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. ¹⁵ Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. ¹⁶ Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. ¹⁷ Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? ¹⁸ De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. ¹⁹ Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! ²¹ Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. ²² Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. ²³ Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. ²⁴ Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. ²⁵ Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. ²⁶ På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. ²⁷ For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. ²⁸ Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. ²⁹ Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse! ³⁰ Nå vet vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen spør deg. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud. ³¹ Jesus svarte dem: Nå tror dere? ³² Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. ³³ Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Johannes 16:1-33

¹ Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten: ² Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen. ³ Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. ⁴ Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus. ⁵ Jesus sier da til dem: Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet? De svarte ham: Nei. ⁶ Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det. ⁷ Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og kastet seg i sjøen. ⁸ Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg. ⁹ Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød. ¹⁰ Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk! ¹¹ Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet. ¹² Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. ¹³ Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. ¹⁴ Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde. ¹⁵ Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! ¹⁶ Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! ¹⁷ Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! ¹⁸ Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. ¹⁹ Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg meg! ²⁰ Da Peter snudde seg, så han at den disippelen som Jesus elsket, fulgte med, – han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst, og sa: Herre, hvem er det som forråder deg? ²¹ Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham? ²² Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg! ²³ Derfor kom det ordet ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke! Men Jesus hadde ikke sagt til ham at han ikke skulle dø. Men han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? ²⁴ Det er den disippelen som vitner om dette og har skrevet dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. ²⁵ Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøkene som da måtte skrives.
Johannes 21:1-25

¹ Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så skal også dere gjøre det slik som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia! ² På den første dagen i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer. ³ Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som dere selv velger, med brev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem. ⁴ Men er det verdt at også jeg reiser, da skal de reise i følge med meg! ⁵ Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia, for Makedonia reiser jeg bare igjennom. ⁶ Men hos dere er det mulig jeg blir en tid, kanskje vinteren over. Så kan jeg få følge av dere på reisen videre, hvor den nå går. ⁷ Jeg vil ikke besøke dere nå bare på en gjennomreise, for jeg håper å kunne bli hos dere en tid, om Herren gir meg lov. ⁸ I Efesus blir jeg til pinse. ⁹ For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere. ¹⁰ Når Timoteus kommer, sørg da for at han kan være hos dere uten frykt! For han gjør Herrens gjerning, likesom jeg. ¹¹ Derfor må ingen forakte ham! Men følg ham på veien i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene. ¹² Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham å reise til dere sammen med brødrene. Han var på ingen måte villig til å reise nå, men han vil komme når han får tid til det. ¹³ Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! ¹⁴ La alt hos dere skje i kjærlighet! ¹⁵ Jeg formaner dere, brødre: Dere kjenner Stefanas’ hus, at de er førstegrøden i Akaia, og at de har stilt seg til tjeneste for de hellige – ¹⁶ også dere må underordne dere slike som dem og for hver som hjelper til og strever. ¹⁷ Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet hit. De har utfylt savnet av dere. ¹⁸ De har styrket både min og deres ånd. Slike som dem skal dere vite å verdsette! ¹⁹ Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska, sammen med menigheten i deres hus, hilser dere hjertelig i Herren. ²⁰ Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss! ²¹ Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. ²² Om noen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata*! ²³ Herren Jesu nåde være med dere! ²⁴ Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Paulus’ første brev til korinterne 16:1-24

¹ Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ² For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ³ For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴ for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. ⁵ For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. ⁶ For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. ⁷ Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. ⁸ For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. ⁹ Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. ¹⁰ Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. ¹¹ Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. ¹² Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. ¹³ For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. ¹⁴ For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. ¹⁵ Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! ¹⁶ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷ Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. ¹⁸ For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. ¹⁹ For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. ²⁰ Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, ²¹ i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. ²² For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. ²³ Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. ²⁴ For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? ²⁵ Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. ²⁶ Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. ²⁷ Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. ²⁸ For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. ²⁹ For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. ³⁰ Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. ³¹ Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? ³² Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? ³³ Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. ³⁴ Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. ³⁵ Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ³⁶ Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. ³⁷ Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. ³⁸ For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, ³⁹ verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39

¹ Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰ men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹ For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵ Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰ For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²² Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³ For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴ han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

¹ Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! ² Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. ³ Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! ⁴ Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører. ⁵ Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen. ⁶ Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere. ⁷ Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. ⁸ Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! ⁹ Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. ¹⁰ Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. ¹¹ Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. ¹² Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen. ¹³ Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! ¹⁴ Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵ Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. ¹⁶ Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. ¹⁷ Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. ¹⁸ Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde. ¹⁹ Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, ²⁰ så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
Jakobs brev 5:1-20

¹ Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som husholdere over Guds mysterier*. ² Av husholdere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. ³ Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. ⁴ For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. ⁵ Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. ⁶ Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. ⁷ Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? ⁸ Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! ⁹ For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. ¹⁰ Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. ¹¹ Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. ¹² Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. ¹³ Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. ¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. ¹⁵ For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. ¹⁶ Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! ¹⁷ Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. ¹⁸ I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! ¹⁹ Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. ²⁰ For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. ²¹ Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Paulus’ første brev til korinterne 4:1-21

¹ Dere vet jo selv, brødre, om den inngangen vi fikk hos dere, at den ikke ble forgjeves. ² Enda vi like før hadde lidd og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere – under stor strid. ³ Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik, ⁴ men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. ⁵ Vi kom ikke den gangen med smigrende ord – dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke – Gud er vårt vitne. ⁶ Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre, ⁷ selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler. Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn. ⁸ I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære. ⁹ For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere. ¹⁰ Dere er vitner, og Gud med, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi opptrådte overfor dere troende. ¹¹ Dere vet også hvordan vi formante hver enkelt av dere, som en far gjør det med sine barn, ¹² og oppmuntret og vitnet, for at dere skulle vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet. ¹³ Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ordet som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror. ¹⁴ For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av judeerne, ¹⁵ – de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot. ¹⁶ For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem. ¹⁷ Vi ble for en kort tid tatt fra dere, brødre – dere var ute av syne, men ikke av sinn. Og vår lengsel etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt. ¹⁸ Derfor ville vi komme til dere igjen. Jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss. ¹⁹ For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans – om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme! ²⁰ Dere er jo vår ære og vår glede.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 2:1-20

¹ Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ³ Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. ⁴ Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut. ⁵ Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. ⁶ For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, ⁷ men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. ⁸ Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. ⁹ Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet ¹⁰ – den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. ¹¹ Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, ¹² så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 1:1-12

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. ⁴ Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede ⁵ på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. ⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. ⁷ Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. ⁸ For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. ⁹ Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, ¹⁰ slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. ¹² Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. ¹³ Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. ¹⁴ Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. ¹⁵ Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. ¹⁶ Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. ¹⁷ De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. ¹⁸ Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. ¹⁹ Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. ²⁰ Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. ²¹ For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. ²² Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. ²³ Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. ²⁵ Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, ²⁶ slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. ²⁷ Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, ²⁸ og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, ²⁹ idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. ³⁰ Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. ¹² Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. ¹³ For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. ¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil, ¹⁵ så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, ¹⁶ idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. ¹⁸ Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg! ¹⁹ Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere. ²⁰ Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, ²¹ for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. ²² Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet. ²³ Ham håper jeg da å kunne sende så snart jeg får vite hvordan det går med min sak. ²⁴ Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme. ²⁵ Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte. ²⁶ Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. ²⁷ Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. ²⁸ Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen – og jeg selv være fri for bekymring. ²⁹ Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære. ³⁰ For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.
Paulus’ brev til filipperne 2:1-30

¹ Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ² Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³ Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵ Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶ Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷ Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸ Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹ For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰ Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹ Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹² Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³ Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴ Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵ Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶ Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷ Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸ De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰ I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹ Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²² Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³ Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴ Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵ Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶ og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

¹ Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. ² For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, ³ uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, ⁴ svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. ⁵ De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. ⁶ Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, ⁷ som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. ⁸ Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. ⁹ Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. ¹⁰ Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, ¹¹ i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. ¹² Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. ¹³ Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. ¹⁴ Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, ¹⁵ og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶ Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, ¹⁷ for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

¹ Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: ² Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. ³ For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. ⁴ De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. ⁵ Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. ⁶ For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. ⁷ Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. ⁸ Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-8

¹ Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære venn og medarbeider Filemon, ² og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴ Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. ⁵ For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. ⁶ Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus. ⁷ For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror. ⁸ Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt, ⁹ så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange, ¹⁰ ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har født her i mine lenker. ¹¹ Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. ¹² Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. ¹³ Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld. ¹⁴ Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje. ¹⁵ Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie – ¹⁶ og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor mye mer da for deg, både i kjødet og i Herren. ¹⁷ Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv! ¹⁸ Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! ¹⁹ Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! – for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv! ²⁰ Ja, bror! Måtte jeg nå ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus. ²¹ I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. ²² Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere. ²³ Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg. ²⁴ Det samme gjør medarbeiderne mine, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas. ²⁵ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd.
Paulus’ brev til Filemon 1:1-25

¹ Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. ² Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. ³ For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. ⁴ La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er! ⁵ For hver skal bære sin egen bør. ⁶ Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. ⁷ Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. ⁸ Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. ⁹ Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. ¹⁰ La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk. ¹¹ Se hvor store bokstaver jeg bruker, når jeg skriver til dere med egen hånd: ¹² Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. ¹³ For de som lar seg omskjære, holder heller ikke selv loven. Men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de skal kunne rose seg av deres kjød*. ¹⁴ Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. ¹⁵ For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. ¹⁶ Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel! ¹⁷ La så ingen heretter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme. ¹⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, brødre! Amen.
Paulus’ brev til galaterne 6:1-18

¹ Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. ² Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. ³ Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. ⁹ Den som har ører, han høre! ¹⁰ Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? ¹¹ Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. ¹² For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ¹³ Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. ¹⁴ På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. ¹⁵ For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. ¹⁶ Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. ¹⁷ Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. ¹⁸ Så hør da dere lignelsen om såmannen: ¹⁹ Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. ²⁰ Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, ²¹ men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. ²² Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. ²³ Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.
Matteus 13:1-23

¹ Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ² Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³ Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹ Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰ Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹ Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹² for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³ Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴ Såmannen sår ordet. ¹⁵ Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶ Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷ De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸ Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹ men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰ Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹ Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²² Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³ Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴ Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵ For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷ Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸ Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. ³⁰ Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹ Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³² Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³ I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴ Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

¹ Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, ² og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, ³ Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. ⁴ Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: ⁵ En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. ⁶ Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷ Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! ⁹ Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. ¹⁰ Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. ¹¹ Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. ¹² De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. ¹³ De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴ Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. ¹⁵ Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. ¹⁶ Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. ¹⁷ For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. ¹⁸ Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18

⁴⁸ Men Den Høyeste bor ikke i hus som er gjort med hender, som profeten sier: ⁴⁹ Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere da bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet hvor jeg kan hvile? ⁵⁰ Har ikke min hånd gjort alt dette? ⁵¹ Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot – som deres fedre, så også dere! ⁵² Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet, ⁵³ dere som har mottatt loven, gitt ved engler, og ikke har holdt den! ⁵⁴ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham. ⁵⁵ Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. ⁵⁶ Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd! ⁵⁷ Da skrek de med høy røst og holdt seg for ørene, og stormet alle som én inn på ham. ⁵⁸ De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne av seg ved føttene til en ung mann som hette Saulus. ⁵⁹ Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! ⁶⁰ Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Apostlenes gjerninger 7:48-60

¹ Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ² Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³ Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴ Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵ For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶ Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷ For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸ Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹ Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰ Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹ Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹² Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴ Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵ Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶ da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷ Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸ Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰ Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹ For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²² Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴ For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵ Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶ Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷ For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸ Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹ Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰ Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹ Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³² Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³ Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁶ Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷ Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸ For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹ og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰ Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴² Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³ Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴ Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵ Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶ Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸ Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹ og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰ da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹ Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

¹ Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ² Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³ Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴ Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵ Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶ Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹ Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰ På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹ For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹² Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³ Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴ Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵ Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶ På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷ Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸ Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹ På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰ For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹ Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²² og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³ Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴ Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

¹ Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som må skje i hast. Han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, ² som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så. ³ Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet. For tiden er nær. ⁴ Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone, ⁵ og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, ⁶ og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham være æren og makten i all evighet. Amen. ⁷ Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. ⁸ Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. ⁹ Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. ¹⁰ Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, ¹¹ som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. ¹² Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. ¹³ Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. ¹⁴ Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. ¹⁵ Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. ¹⁶ I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. ¹⁷ Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste ¹⁸ og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. ¹⁹ Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette, ²⁰ og hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestakene: De sju stjernene er engler for de sju menighetene, og de sju lysestakene er sju menighetene.
Johannes’ åpenbaring 1:1-20

⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende: ⁹ Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik – og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge. ¹⁰ Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. ¹¹ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død.
Johannes’ åpenbaring 2:8-11

¹ Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. ² Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, ³ og kastet ham i avgrunnen, lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene – ikke før de tusen år var til ende. Deretter må han slippes løs en kort tid. ⁴ Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. ⁵ Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen. ⁶ Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år. ⁷ Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. ⁸ Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. ⁹ Og de dro opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede byen. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. ¹⁰ Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet. ¹¹ Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. ¹² Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. ¹³ Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. ¹⁴ Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. ¹⁵ Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Johannes’ åpenbaring 20:1-15

---

– Evighetsperspektiv
– Feighet
– Bekjenn din tro på Jesus
– Følg Jesus
– Noe ugjort
– Bønn ved frykt
– Hva er størst hos deg: Menneskefrykt eller Gudsfrykt?
– Gudsfrykt
– Det er lov å være redd
– Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere
– Vær ikke bekymret
– Stol på Gud
– Be om indre styrke
– Be om indre styrke for andre
– Jesus: «Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg»
– Jesus: «Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?»
– Selvbedrag og løgn
– Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv
– Latskap
– Sløvhet
– Lunkenhet
– Anger, bekjennelse av synder, omvendelse og ånd