Hevnen hører Herren til
1 Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. 3 For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt. 4 For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. 5 Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. 7 La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, 8 den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede. 9 La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. 10 Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! 11 Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! 13 Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! 15 Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! 16 Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! 17 Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! 18 Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! 19 Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden*. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. 20 Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
Paulus’ brev til romerne 12:1-21
1 Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. 2 Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. 5 Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. 6 La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. 7 De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. 8 Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! 9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, 10 han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. 11 Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. 12 Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Forakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode. 22 Hold dere borte fra all slags ondt. 23 Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. 25 Brødre, be for oss! 26 Hils alle brødrene med et hellig kyss! 27 Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! 28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28
8 Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, 9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. 10 For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. 11 Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. 12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. 13 Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? 14 Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, 15 men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! 16 Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. 17 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. 18 For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, 22 han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22
9 Når dere høster grøden i deres land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din åker. Og de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp. 10 Du skal ikke holde etterhøst i din vingård og ikke sanke opp de druene som er falt ned. Du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud. 11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve. Ingen av dere skal gå svikefullt fram mot sin neste. 12 Dere skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn. Jeg er Herren. 13 Du skal ikke frata din neste noe med urett og ikke rane noe fra ham. Du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos deg til om morgenen. 14 Du skal ikke forbanne en døv og ikke legge stein i veien for en blind, men du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. 15 Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke holde med noen fordi han er ringe, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Du skal dømme din neste med rettferdighet. 16 Du skal ikke gå omkring og baktale folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren. 17 Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Men du skal irettesette din neste, for at du ikke skal få synd på deg for hans skyld. 18 Du skal ikke hevne deg og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
Tredje Mosebok 19:9-18
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Vent på Herren, og han skal frelse deg!
Salomos ordspråk 20:22
Si ikke: Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham, jeg vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger.
Salomos ordspråk 24:29
38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør det onde mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget! 41 Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! 42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. 43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 47 Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 48 Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
Matteus 5:38-48
27 Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. 29 Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! 30 Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. 31 Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. 33 Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. 34 Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. 35 Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. 36 Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. 37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. 38 Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. 39 Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? 40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? 42 Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. 43 For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. 45 Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. 46 Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49
1 For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. 2 Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. 3 Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. 4 For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. 5 Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. 6 Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. 8 Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. 9 Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. 10 Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. 11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder. 12 Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter. 14 For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. 15 Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt: 16 Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, 17 og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. 18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. 19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. 20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. 21 Og vi har en stor prest over Guds hus. 22 Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. 23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. 24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, 25 og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. 26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, 27 men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. 28 Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. 29 Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd? 30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! – Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk. 31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! 32 Men tenk nå tilbake på den første tiden – den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse. 33 Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette. 34 For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved. 35 Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! 36 For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje. 37 For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. 38 Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. 39 Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Brevet til hebreerne 10:1-39
35 Meg hører hevn og gjengjeldelse til på den tid når deres fot vakler. For deres undergangs dag er nær, hastig kommer det som venter dem. 36 For Herren skal dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, at det er ute både med store og små. 37 Og han skal si: Hvor er nå deres guder, klippen som de satte sin lit til, 38 de som åt fettet av deres slaktoffer og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise seg og hjelpe dere! La dem være deres vern! 39 Nå ser dere hvem jeg er, og at det er ingen Gud uten meg. Jeg tar liv og gir liv. Jeg sårer, og jeg leger, og det er ingen som redder av min hånd. 40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever evig: 41 Når jeg kvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater meg.
Femte Mosebok 32:35-41
1 Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 3 Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. 4 Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut. 5 Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. 6 For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, 7 men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. 8 Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9 Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet 10 – den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. 11 Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, 12 så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 1:1-12
1 Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: 2 Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. 4 De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. 6 For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. 7 Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 9 Skynd deg å komme til meg snart! 10 For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika. Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia. 11 Bare Lukas er hos meg. Få tak i Markus og ta ham med deg, for han er til nytte for meg i tjenesten. 12 Tykikus har jeg sendt til Efesus. 13 Når du kommer, så ta med den kappen som jeg lot være igjen hos Karpus i Troas. Ta også med bøkene, særlig skinnbøkene. 14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye ondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Ta deg i vare for ham, du også, for han gikk sterkt imot våre ord. 16 Ved mitt første forsvar møtte ingen med meg, men alle forlot meg – må det ikke bli tilregnet dem! 17 Men Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen skulle fullføres ved meg, og alle folkeslag få høre den. Og jeg ble fridd ut av løvens gap. 18 Herren skal fri meg fra all ond gjerning, og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være æren i all evighet! Amen. 19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus’ huslyd. 20 Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk. 21 Skynd deg å komme før vinteren! – Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser deg. 22 Herren være med din ånd! Nåden være med dere!
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-22
1 Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. 2 Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. 3 For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet. 4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. 5 Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. 6 De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. 7 For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. 8 Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten. 9 Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. 10 Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. 11 Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. 12 Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. 13 Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk. 14 Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig. 15 Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.
Johannes’ tredje brev 1:1-15
1 Og jeg så at Lammet åpnet det første av de sju seglene, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom! 2 Og jeg så – og se: En hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med seier og for å seire. 3 Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesen si: Kom! 4 Og en annen hest dro ut, som var rød. Han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd. 5 Da Lammet åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så – og se: En svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden. 6 Og jeg hørte likesom en røst midt iblant de fire livsvesener, og den sa: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar. Men oljen og vinen skal du ikke skade. 7 Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! 8 Da så jeg – og se: En gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og ved villdyrene på jorden. 9 Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde. 10 De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? 11 Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv. 12 Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet – og se: Det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod. 13 Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som et fikentre kaster ned sine umodne fiken når det ristes av sterk vind. 14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. 15 Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. 16 Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. 17 For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?
Johannes’ åpenbaring 6:1-17
1 Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, 2 med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, 3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. 5 Det er én Herre, én tro, én dåp, 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7 Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. 8 Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. 9 Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? 10 Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. 11 Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, 13 inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 14 for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. 15 Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. 17 Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. 18 Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. 19 Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. 20 Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, 21 så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: 22 Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. 25 Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. 26 Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Og gi ikke djevelen rom. 28 Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! 29 La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. 30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32