Synd

²⁶De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine? ²⁷Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans? ²⁸Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. ²⁹Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. ³⁰Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! ³¹Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. ³²Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. ³³Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.
Johannes 9:26-33

¹³Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! ¹⁴Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. ¹⁶Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.
Jakobs brev 5:13-16

Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre.
Salmenes bok 66:18

Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
Salomos ordspråk 15:29

Syndere forfølges av ulykke, men rettferdige lønnes med godt.
Salomos ordspråk 13:21

En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede seg.
Salomos ordspråk 29:6

¹⁵Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod. ¹⁶Rens dere! Vask dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt! ¹⁷Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! ¹⁸Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. ¹⁹Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting. ²⁰Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.
Jesaja 1:15-20

De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og udugelige til noen som helst god gjerning.
Paulus’ brev til Titus 1:16

¹Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror – til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus: ²Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del! ³Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige. ⁴For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dommen allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de omgjør vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. ⁵Men etter som dere en gang for alle har fått vite alt, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela han likevel senere dem som ikke trodde. ⁶Og de englene som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag, ⁷likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. ⁸Likevel gjør nå disse menneskene det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter. ⁹Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg! ¹⁰Disse menneskene derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyrene, med det ødelegger de seg selv. ¹¹Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse, og er gått under ved Korahs gjenstridighet.* ¹²Disse menneskene er skamflekker ved deres kjærlighetsmåltider. Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv. De er vannløse skyer som drives av sted av vinden. De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot. ¹³De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid. ¹⁴Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige ¹⁵for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige synderne. ¹⁶De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld. ¹⁷Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! ¹⁸For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. ¹⁹Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige* mennesker som ikke har Ånden. ²⁰Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, ²¹og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. ²²Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, ²³andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. ²⁴Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, ²⁵den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.
Judas’ brev 1:1-25

Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, da er til og med hans bønn en motbydelighet.
Salomos ordspråk 28:9

Moseloven er ikke for kristne, men det er også en lov i den nye pakt:

¹Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. ²Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.
Paulus’ brev til galaterne 6:1-3

⁸Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. ⁹Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere.
Jakobs brev 2:8-9

¹Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. ²Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. ³For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. ⁴Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. ⁵Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. ⁶Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. ⁷For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. ⁸Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. ⁹Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. ¹⁰For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. ¹¹Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. ¹²Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. ¹³For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere. ¹⁴For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. ¹⁵Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. ¹⁶Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. ¹⁷Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. ¹⁸Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. ¹⁹Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. ²⁰Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! ²¹Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Paulus’ andre brev til korinterne 5:1-21

¹⁷Men når jeg gir dere disse påbudene, kan jeg ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn. ¹⁸For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og for en del tror jeg det. ¹⁹For det må være partier blant dere, for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere. ²⁰Når dere så kommer sammen på samme sted, da er det ikke Herrens nattverd dere eter. ²¹For når dere eter, holder hver sitt eget måltid, én sitter sulten, og en annen er drukken. ²²Har dere da ikke hus til å ete og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og vanærer dem som ingenting har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke! ²³For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød, ²⁴takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! ²⁵Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg! ²⁶For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. ²⁷Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. ²⁸La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret. ²⁹For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme. ³⁰Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn. ³¹Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. ³²Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden. ³³Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å holde måltid, da vent på hverandre! ³⁴Om noen er sulten, så får han spise hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom! – Det andre vil jeg gi forskrifter om når jeg kommer.
Paulus’ første brev til korinterne 11:17-34

²⁷Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³²Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴²Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49

¹Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? ²Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? ³Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet! ⁴Når dere så har saker som angår dette livet, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! ⁵Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? ⁶Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! ⁷Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? ⁸Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. ⁹Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, ¹⁰eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. ¹¹Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. ¹²Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! ¹³Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. ¹⁴Gud reiste Herren opp, og han skal også reise oss opp ved sin kraft. ¹⁵Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! ¹⁶Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. ¹⁷Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. ¹⁸Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. ¹⁹Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. ²⁰Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Paulus’ første brev til korinterne 6:1-20

¹Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. ²Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. ³For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet. ⁴Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. ⁵Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. ⁶De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. ⁷For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. ⁸Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten. ⁹Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. ¹⁰Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. ¹¹Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. ¹²Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. ¹³Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk. ¹⁴Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig. ¹⁵Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.
Johannes’ tredje brev 1:1-15

³³Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. ³⁴Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.
Paulus’ første brev til korinterne 15:33-34

⁹Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord. ¹⁰Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud! ¹¹I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.
Salmenes bok 119:9-11

¹Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. ²Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. ³Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. ⁴Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! ⁵Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. ⁶Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå! ⁷Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, ⁸og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. ⁹Og hele folket så ham gå omkring og love Gud. ¹⁰De kjente ham igjen, at det var han som pleide å sitte ved Den fagre tempeldør for å få almisse. Og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham. ¹¹Mannen holdt seg nå nær til Peter og Johannes, og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang. ¹²Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå? ¹³Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates. ¹⁴Men dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og ba om at en morder måtte bli gitt dere. ¹⁵Men livets høvding drepte dere – ham som Gud reiste opp fra de døde. Det er ham vi vitner om. ¹⁶Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se. ¹⁷Og nå, brødre: Jeg vet at dere har handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer. ¹⁸Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. ¹⁹Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet ²⁰og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ²¹ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. ²²Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. ²³Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal utryddes av folket. ²⁴Alle profetene fra Samuel av og senere, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. ²⁵Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. ²⁶Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger.
Apostlenes gjerninger 3:1-26

¹Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. ²For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. ³Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. ⁴Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død. ⁵Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham. ⁶Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. ⁷Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro. ⁸Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det stedet han skulle få til arv. Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme. ⁹Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. ¹⁰For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. ¹¹Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet. ¹²Derfor kom det også fra én – og det fra en utlevd – en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles. ¹³I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. ¹⁴For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. ¹⁵Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. ¹⁶Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem. ¹⁷Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, ¹⁸enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. ¹⁹Han tenkte at Gud også er mektig til å reise opp fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde. ²⁰Ved tro var det også Isak velsignet Jakob og Esau, med syn på det som skulle komme. ²¹Ved tro velsignet den døende Jakob hver av Josefs sønner. Og han tilba, bøyd over knappen på sin stav. ²²Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han ga forskrifter om hva de skulle gjøre med hans ben. ²³Ved tro holdt Moses’ foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud. ²⁴Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. ²⁵Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. ²⁶Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. ²⁷Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige. ²⁸Ved tro holdt han påsken med blodstrykningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte. ²⁹Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det, druknet de. ³⁰Ved tro falt Jerikos murer, da israelittene hadde gått omkring dem i sju dager. ³¹Ved tro unngikk horkvinnen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred. ³²Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene. ³³Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, ³⁴slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike. ³⁵Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. ³⁶Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. ³⁷De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hard medfart. ³⁸Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. ³⁹Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. ⁴⁰For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
Brevet til hebreerne 11:1-40

¹⁸Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. ¹⁹Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. ²⁰Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. ²¹Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. ²²Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: ²³Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud. ²⁴Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. ²⁵Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Matteus 1:18-25

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: ²Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid. ³Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? ⁴For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ⁵Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet! ⁶– så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter. ⁷Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa: ⁸Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁹Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. ¹⁰Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! ¹¹Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. ¹²Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet? ¹³Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. ¹⁴La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. ¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! ¹⁶Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? ¹⁷Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? ¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. ¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. ²⁰Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Matteus 15:1-20

¹Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. ²De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. ³Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. ⁴Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. ⁵Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? ⁶Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁷Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. ⁸Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. ⁹Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! ¹⁰For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ¹¹Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si en gave til templet, ¹²da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. ¹³Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. ¹⁴Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! ¹⁵Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. ¹⁶Om noen har ører å høre med, han høre! ¹⁷Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. ¹⁸Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, ¹⁹fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. ²⁰Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. ²¹For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, ²²hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. ²³Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Markus 7:1-23

¹Herrens ord kom til meg, og det lød så: ²Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barna får såre tenner? ³Så sant jeg lever, sier Herren Herren, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel. ⁴Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel. De tilhører meg. Den som synder, skal dø. ⁵Når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet – ⁶han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks motbydelige avguder, han krenker ikke sin nestes hustru og nærmer seg ikke en kvinne når hun er uren, ⁷han undertrykker ingen, han lar skyldneren få sitt pant igjen, han raner ikke og røver ikke, men gir sultne brød og dekker den nakne med klær, ⁸han låner ikke ut mot rente og tar ikke overmål, han holder sin hånd tilbake fra urett, han dømmer rett dom mann og mann imellom, ⁹han følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er – han er rettferdig, han skal for visst leve, sier Herren Herren. ¹⁰Men dersom han får en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noe som helst av dette, ¹¹ikke i noe av dette bærer han seg rett at, til og med eter han på fjellene og krenker sin nestes hustru, ¹²han undertrykker den elendige og fattige, han raner og røver, han gir ikke pantet tilbake, han løfter sine øyne til avgudsbildene, og gjør det som motbydelig er, ¹³han låner ut mot rente og tar overmål – skulle så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse motbydelige gjerningene har han gjort, han skal visselig dø, hans blod skal komme over ham. ¹⁴Men får så han igjen en sønn som ser alle de syndene som hans far gjør – ser dem og ikke gjør etter dem – ¹⁵han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks avguder, han krenker ikke sin nestes hustru, ¹⁶undertrykker ikke noen, tar ikke pant, raner og røver ikke, men gir den sultne brød og dekker den nakne med klær, ¹⁷forgriper seg ikke på den elendige, tar ikke rente eller overmål, men gjør etter mine lover og følger mine bud – da skal ikke han dø for sin fars misgjernings skyld, han skal sannelig få leve. ¹⁸Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld. ¹⁹Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? – Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort etter dem. Han skal sannelig leve. ²⁰Den som synder, skal dø. En sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham. ²¹Men når den ugudelige vender om fra alle de syndene han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve – han skal ikke dø. ²²Ingen av de overtredelsene han har gjort, skal tilregnes ham. For den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve. ²³Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. – Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever? ²⁴Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør etter alle de avskyelige gjerningene som den ugudelige gjør, skulle han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerningene som han har gjort, skal tilregnes ham. For den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø. ²⁵Og dere sier: Herrens vei er ikke rett! – Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette? ²⁶Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det. For den urett som han gjør, skal han dø. ²⁷Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv. ²⁸Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort. Han skal visselig leve – han skal ikke dø. ²⁹Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! – Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette? ³⁰Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Herren. Omvend dere og vend dere bort fra alle deres overtredelser, for at ikke noen misgjerning skal bli dere til fall! ³¹Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? ³²For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!
Esekiel 18:1-32

¹³Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg. ¹⁴Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. ¹⁵Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. ¹⁶Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. ¹⁷Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, ¹⁸for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg. ¹⁹Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske synet. ²⁰Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
Apostlenes gjerninger 26:13-20

¹Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ²med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. ⁷Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. ⁹Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? ¹⁰Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. ¹¹Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, ¹²for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, ¹³inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ¹⁴for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. ¹⁵Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. ¹⁶Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. ¹⁷Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. ¹⁸Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. ¹⁹Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. ²⁰Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, ²¹så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: ²²Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. ²³Men bli fornyet i deres ånd og sinn. ²⁴Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. ²⁵Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. ²⁶Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. ²⁷Og gi ikke djevelen rom. ²⁸Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! ²⁹La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. ³⁰Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. ³¹La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. ³²Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32

¹Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, ²og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. ³Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – ⁴og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! ⁵For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. ⁶La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. ⁷Gjør derfor ikke felles sak med dem! ⁸Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! ⁹For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. ¹⁰Prøv da hva som er til behag for Herren! ¹¹Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! ¹²For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. ¹³Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. ¹⁴For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. ¹⁵Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, ¹⁶så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. ¹⁷Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! ¹⁸Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, ¹⁹så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, ²⁰og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. ²¹Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-21

¹Paulus, Kristi Jesu apostel etter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp – ²til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! ³Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg å bli i Efesus, så du kunne formane visse folk til ikke å fare med fremmed lære, ⁴og ikke gi seg av med eventyr og endeløse ættetavler. Slikt fører heller til unyttig strid enn til å tjene Guds frelseshushold i troen. ⁵Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro. ⁶Fra dette har noen fart vill og vendt seg bort til tomt snakk. ⁷De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier, eller de spørsmålene de uttaler seg så selvsikkert om. ⁸Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis. ⁹En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, ¹⁰horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære – ¹¹etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd. ¹²Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten, ¹³enda jeg før var en spotter og forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg handlet uvitende i vantro. ¹⁴Og vår Herres nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. ¹⁵Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. ¹⁶Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. ¹⁷Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen. ¹⁸Dette er det oppdraget jeg overgir til deg, min sønn Timoteus, i samsvar med de profetordene som før er talt om deg, så du ved dem kan stride den gode strid, ¹⁹i tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidd skipbrudd på troen. ²⁰Blant dem er Hymeneus og Aleksander. Dem har jeg overgitt til Satan, for at de skal bli tuktet så de lar være å spotte.
Paulus’ første brev til Timoteus 1:1-20

¹Du skal ikke tale hardt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, ²gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. ³Du skal hedre dem som virkelig er enker. ⁴Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. ⁵Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. ⁶Men den som lever etter sine lyster, er levende død. ⁷Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. ⁸Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. ⁹En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns kone. ¹⁰Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. ¹¹Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, ¹²og får den dommen over seg at de har forlatt sin første tro. ¹³Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. ¹⁴Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. ¹⁵For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. ¹⁶Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker. ¹⁷De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære. ¹⁸For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd! ¹⁹Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. ²⁰Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. ²¹Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. ²²Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! ²³Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommeene du så ofte lider av. ²⁴Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen. Hos andre følger de etter. ²⁵På samme måte er også de gode gjerningene synlige. Og de som det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Paulus’ første brev til Timoteus 5:1-25

¹Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. ²La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. ³Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. ⁴Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. ⁵Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. ⁶På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. ⁷Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. ⁸Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. ⁹Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, ¹⁰og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. ¹¹Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. ¹²Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, ¹³så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. ¹⁴Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. ¹⁵La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! ¹⁶La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. ¹⁷Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham! ¹⁸Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som det sømmer seg i Herren. ¹⁹Dere menn: Elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem. ²⁰Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren. ²¹Dere fedre: Gjør ikke barna deres bitre, slik at de mister motet. ²²Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer i alle ting, ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. ²³Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. ²⁴For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! ²⁵For den som gjør urett, skal få igjen for den uretten han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-25

¹Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, ²ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ymykhet mot alle mennesker. ³For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. ⁴Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, ⁵frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, ⁶som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, ⁷for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. ⁸Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene. ⁹Men tåpelige stridsspørsmål og ættetavler og stridigheter om spørsmål i loven skal du vise fra deg, for de er unyttige og meningsløse. ¹⁰Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. ¹¹For du vet at den som er slik, er villfaren og synder, dømt av seg selv. ¹²Når jeg sender Artemas eller Tykikus til deg, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å bli vinteren over. ¹³Gjør alt du kan for å utruste Zenas, den lovkyndige, og Apollos til reisen, så de ikke skal mangle noe. ¹⁴Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt. ¹⁵Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle!
Paulus’ brev til Titus 3:1-15

⁹Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: ¹⁰To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. ¹¹Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. ¹²Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. ¹³Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! ¹⁴Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 18:9-14

¹⁶Seks ting er det Herren hater, sju er avskyelig for hans sjel: ¹⁷Stolte øyne, falsk tunge, og hender som utøser uskyldig blod, ¹⁸et hjerte som legger onde planer, føtter som haster til det som er ondt, ¹⁹et falskt vitne som taler løgn, og den som volder strid mellom brødre.
Salomos ordspråk 6:16-19

¹Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. ²Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. ³Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. ⁴Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. ⁵Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. ⁶Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde for intet. ⁷Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. ⁸Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. ⁹Og en av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. ¹⁰Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige by Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. ¹¹Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelstein, som krystallklar jaspis. ¹²Den hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet navnene på Israels barns tolv stammer. ¹³Mot øst var det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. ¹⁴Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. ¹⁵Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for at han skulle måle byen og dens porter og dens mur. ¹⁶Byen ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte byen med målestaven: Tolv tusen stadier – lengden og bredden og høyden av den er like. ¹⁷Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. ¹⁸Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. ¹⁹Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, ²⁰den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. ²¹De tolv portene var tolv perler, hver av portene var én perle. Og byens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass. ²²Noe tempel så jeg ikke i byen, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. ²³Byen trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys. ²⁴Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. ²⁵Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. ²⁶De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. ²⁷Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Johannes’ åpenbaring 21:1-27

¹²Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. ¹³Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. ¹⁴Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. ¹⁵Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. ¹⁶Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. ¹⁷Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! ¹⁸Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. ¹⁹Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. ²⁰Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! ²¹Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:12-21

¹Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ²slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹²Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

⁸Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹²For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²²han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

⁸Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹²For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²²han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde.
Salomos ordspråk 16:6

¹⁷Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²²og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:17-24

²⁵Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ²⁶Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? ²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! ²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! ²⁹Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? ³⁰Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. ³¹Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. ³²Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. ³³Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. ³⁴Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. ³⁵Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake. ³⁶Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? ³⁷Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Lukas 10:25-37

¹⁸Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁹Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! ²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. ²³Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. ²⁴Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. ²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? ²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

¹⁶Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? ¹⁷Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! ¹⁸Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! ¹⁹Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! ²⁰Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? ²¹Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²²Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. ²³Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. ²⁴Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁵Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? ²⁶Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

¹⁷Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁸Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ¹⁹Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. ²⁰Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²¹Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²²Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. ²³Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! ²⁴Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! ²⁵Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! ²⁶Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? ²⁷Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

¹Av David. En læresalme. Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. ²Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd. ³Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg stønnet hele dagen. ⁴For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela. ⁵Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela. ⁶Derfor, la hver from be til deg den tid du er å finne. Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå. ⁷Du er mitt skjulested! Du vokter meg for trengsel. Med frelses jubel omgir du meg. Sela. ⁸Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye. ⁹Vær ikke lik hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med. De vil ikke komme nær til deg. ¹⁰Den ugudelige har mange plager. Men den som setter sin lit til Herren, omgir han med miskunn. ¹¹Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet!
Salmenes bok 32:1-11

¹Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek*, som jaget ham fra seg, og han dro bort. ²Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. ³Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. ⁴Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! ⁵Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. ⁶De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. ⁷Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. ⁸Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. ⁹Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. ¹⁰Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting. ¹¹Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt. ¹²Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. ¹³Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? ¹⁴Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! ¹⁵Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! ¹⁶Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. ¹⁷Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. ¹⁸De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. ¹⁹Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ²⁰Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. ²¹Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. ²²Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. ²³Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Salmenes bok 34:1-23

¹Til sangmesteren. Av Herrens tjener, av David. ²Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham. ³For en smigrer ham i hans øyne ved å finne hans synd, ved å hate ham. ⁴Hans munns ord er urett og svik, han har sluttet å gå klokt fram, å gjøre godt. ⁵På sitt leie tenker han ut urett, han stiller seg på en vei som ikke er god. Han hater ikke det onde. ⁶Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. ⁷Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre! ⁸Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. ⁹De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. ¹⁰For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. ¹¹La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet. ¹²La ikke de stoltes fot få trå meg ned, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort! ¹³Der faller de som gjør urett! De blir støtt ned og kan ikke reise seg.
Salmenes bok 36:1-13

¹Av David. La ikke din vrede opptennes over de onde, misunn ikke dem som gjør urett. ²For som gresset blir de hurtig skåret av, og som grønne vekster visner de ned. ³Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. ⁴Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. ⁵Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. ⁶Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. ⁷Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer. ⁸Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er. ⁹For de som gjør ondt, skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet. ¹⁰Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter på hans sted, så er han borte. ¹¹Men de nedbøyde skal arve landet og glede seg over rik fred. ¹²Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. ¹³Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer.
Salmenes bok 37:1-13

¹Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. ²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! ³Da fortalte han denne lignelsen til dem: ⁴Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? ⁵Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. ⁶Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. ⁷Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. ⁸Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? ⁹Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! ¹⁰På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. ¹¹Og han sa: En mann hadde to sønner. ¹²Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. ¹³Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. ¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. ¹⁵Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. ¹⁶Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe. ¹⁷Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. ¹⁸Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. ¹⁹Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. ²⁰Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. ²¹Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. ²²Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. ²³Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! ²⁴For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. ²⁵Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. ²⁶Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. ²⁷Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. ²⁸Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. ²⁹Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. ³⁰Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! ³¹Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! ³²Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Lukas 15:1-32

¹På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete. ²Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. ³Men han svarte: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han var sulten, både han og de som var med ham, ⁴hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som verken han selv eller de som var med ham, hadde lov til å ete, men bare prestene? ⁵Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er de uten skyld? ⁶Jeg sier dere: Her er det som er større enn templet! ⁷Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige. ⁸For Menneskesønnen er herre over sabbaten. ⁹Så gikk han videre og kom til synagogen deres. ¹⁰Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for. ¹¹Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat? ¹²Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten. ¹³Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre. ¹⁴Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien. ¹⁵Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. ¹⁶Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent, ¹⁷for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: ¹⁸Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene. ¹⁹Han skal ikke trette og ikke rope. Heller ikke skal noen høre hans røst på gatene. ²⁰Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. ²¹Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp. ²²Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³²Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:1-37

¹Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd. ²De voktet nå på Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. ³Han sier til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom hit fram! ⁴Så sa han til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå i hjel? Men de tidde. ⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres forherdede hjerter. Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen. ⁶Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å holde rådslagning om hvordan de skulle få ryddet ham av veien. ⁷Jesus dro så ned til sjøen sammen med disiplene sine, og en stor folkemengde fra hele Galilea fulgte ham. ⁸Også fra Judea og Jerusalem, og fra Idumea, fra landet på den andre siden av Jordan og fra traktene omkring Tyrus og Sidon kom en stor mengde til ham, fordi de hadde hørt om alt det han gjorde. ⁹Han sa til disiplene sine at en båt skulle holdes klar for ham på grunn av folket, for at de ikke skulle trenge seg inn på ham. ¹⁰For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram mot ham for å få røre ved ham. ¹¹Og når de urene åndene så ham, falt de ned for ham, ropte og sa: Du er Guds Sønn! ¹²Men han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent. ¹³Han gikk så opp i fjellet. Der kalte han til seg dem han selv ville, og de kom til ham. ¹⁴Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne ¹⁵og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: ¹⁶Simon, som han ga navnet Peter, ¹⁷Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – disse ga han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner – ¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeus ¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ²⁰De kom så hjem, og det samlet seg på nytt en mengde folk, så de ikke engang kunne få seg mat. ²¹Da hans nærmeste hørte dette, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: Han er helt fra seg! ²²Men de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be’elsebul! Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde åndene ut. ²³Han kalte dem da til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive Satan ut? ²⁴Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående. ²⁵Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående. ²⁶Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, så kan han ikke bli stående. Da er det forbi med ham. ²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre hans hus. ²⁸Sannelig sier jeg dere: Alle synder og all spott skal menneskenes barn få forlatelse for, hvor meget de så spotter. ²⁹Men den som spotter Den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men han er skyldig i en evig synd. ³⁰For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd!
Markus 3:1-30

⁸Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. ⁹Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler. ¹⁰Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, han skal få forlatelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse. ¹¹Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si. ¹²For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva som bør sies.
Lukas 12:8-12

¹Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ²Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹²Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²²Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

¹Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? ²Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? ³Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet! ⁴Når dere så har saker som angår dette livet, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! ⁵Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? ⁶Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! ⁷Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? ⁸Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. ⁹Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, ¹⁰eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. ¹¹Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. ¹²Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! ¹³Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. ¹⁴Gud reiste Herren opp, og han skal også reise oss opp ved sin kraft. ¹⁵Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! ¹⁶Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. ¹⁷Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. ¹⁸Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. ¹⁹Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. ²⁰Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Paulus’ første brev til korinterne 6:1-20

¹Det er altså nødvendig at jeg roser meg, enda det ikke er til gagn. Men jeg kommer nå til syner og åpenbaringer fra Herren. ²Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. ³Jeg kjenner dette mennesket – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. ⁴Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale. ⁵Av denne mannen vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg – uten av min skrøpelighet. ⁶For om jeg likevel skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke bli en dåre. For det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg. ⁷Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. ⁸Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. ⁹Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. ¹⁰Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! ¹¹Jeg er blitt en dåre! Dere har tvunget meg til det. Jeg burde jo ha fått ros av dere, for jeg står ikke tilbake for noen av disse veldige apostlene, selv om jeg ingenting er. ¹²En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger. ¹³For hva var det dere ble tilsidesatt i for de andre menighetene, uten i det at jeg ikke falt dere til byrde? Tilgi meg denne urett! ¹⁴Se, for tredje gang er jeg nå rede til å komme til dere. Og jeg vil ikke falle dere til byrde. For jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. Det er jo ikke barna som har plikt til å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. ¹⁵Jeg vil mer enn gjerne både ofre og bli ofret for deres sjeler. Skal jeg så bli elsket mindre, fordi jeg elsker dere så høyt? ¹⁶La så være at jeg ikke var dere til byrde, men var jeg listig og fanget dere med svik? ¹⁷Har jeg kanskje utnyttet dere ved noen av dem jeg har sendt til dere? ¹⁸Jeg oppfordret Titus til å reise, og sendte en bror med ham. Har kanskje Titus utnyttet dere? Har vi ikke gått fram i samme ånd? Har vi ikke fulgt de samme spor? ¹⁹Dere har vel nå lenge tenkt at det er dere vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler, i Kristus. Men, mine elskede, alt er til deres oppbyggelse. ²⁰For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer – og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden. ²¹Jeg frykter for at min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal måtte sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og skamløshet de har drevet på med.
Paulus’ andre brev til korinterne 12:1-21

¹For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. ²Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. ³Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. ⁴For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. ⁵Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. ⁶Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. ⁷Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. ⁸Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. ⁹Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. ¹⁰Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. ¹¹Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder. ¹²Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. ¹³Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter. ¹⁴For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. ¹⁵Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt: ¹⁶Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, ¹⁷og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. ¹⁸Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. ¹⁹Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. ²⁰Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. ²¹Og vi har en stor prest over Guds hus. ²²Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. ²³La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. ²⁴Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, ²⁵og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. ²⁶For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, ²⁷men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. ²⁸Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. ²⁹Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd? ³⁰Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! – Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk. ³¹Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! ³²Men tenk nå tilbake på den første tiden – den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse. ³³Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette. ³⁴For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved. ³⁵Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! ³⁶For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje. ³⁷For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. ³⁸Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. ³⁹Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Brevet til hebreerne 10:1-39

¹Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom. ²Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. ³Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. ⁴Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. ⁵Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! ⁶Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. ⁷For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. ⁸Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. ⁹Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. ¹⁰Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! ¹¹En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? ¹²Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann! ¹³Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. ¹⁴Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. ¹⁶For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. ¹⁷Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. ¹⁸Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.
Jakobs brev 3:1-18

¹Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? ²Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. ³Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster. ⁴Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. ⁵Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? ⁶Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁷Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. ⁸Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede! ⁹Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse! ¹⁰Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere. ¹¹Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. ¹²Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste? ¹³Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger! ¹⁴Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte! ¹⁵I stedet skulle dere si: Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint. ¹⁶Men dere skryter og roser dere selv! All slik selvros er ond. ¹⁷Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
Jakobs brev 4:1-17

¹Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! ²Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. ³Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! ⁴Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører. ⁵Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen. ⁶Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere. ⁷Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. ⁸Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! ⁹Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. ¹⁰Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. ¹¹Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. ¹²Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen. ¹³Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! ¹⁴Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. ¹⁶Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. ¹⁷Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. ¹⁸Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde. ¹⁹Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, ²⁰så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
Jakobs brev 5:1-20

¹Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord ²– og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – ³det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. ⁴Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen. ⁵Og dette er det budskapet vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. ⁶Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. ⁷Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. ⁸Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. ⁹Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. ¹⁰Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
Johannes’ første brev 1:1-10

¹Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. ²Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. ³Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. ⁴Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. ⁵Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. ⁶Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. ⁷Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere har hørt. ⁸Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere. For mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. ⁹Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. ¹⁰Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. ¹¹Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne. ¹²Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. ¹³Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. ¹⁴Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. ¹⁵Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. ¹⁶For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. ¹⁷Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. ¹⁸Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. ¹⁹De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. ²⁰Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt. ²¹Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. ²²Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. ²³Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. ²⁴La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. ²⁵Og dette er løftet han ga oss: det evige liv. ²⁶Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. ²⁷Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere. ²⁸Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer. ²⁹Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:1-29

¹Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ²Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹²Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²²og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

¹Hvem er som den vise, og hvem forstår å tyde tingene? Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og det harde uttrykket hans forvandles. ²Jeg sier: Rett deg etter kongens bud, gjør det på grunn av den eden du har sverget ved Gud. ³Vær ikke for snar til å forlate ham, og vær ikke med på noe som er ondt! For han gjør alt det han vil. ⁴Kongens ord er mektig, og hvem tør si til ham: Hva gjør du? ⁵Den som holder budet, skal ikke lide noe ondt. Den vises hjerte skal få kjenne tid og dom. ⁶For alle ting har sin tid og sin dom. Hvert menneskes onde gjerning kommer til å hvile tungt på ham. ⁷Han vet ikke hva som skal hende. Hvem kan si ham hvordan det vil gå? ⁸Et menneske har ikke herredømme over vinden, så han kan holde den tilbake. Heller ikke har noen makt over dødsdagen. Det er ingen fritakelse i krig, slik kan heller ikke ugudelighet frelse sin mann. ⁹Alt dette har jeg sett. Jeg har gitt akt på alt det som hender under solen, i en tid da det ene mennesket hersket over det andre og voldte ham ulykke. ¹⁰Videre så jeg at ugudelige ble jordfestet og kom til hvile, men at de som hadde gjort rett, måtte dra bort fra Den Helliges bolig, og ble glemt i byen. Også dette er tomhet. ¹¹Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barm, så de drister seg til å gjøre det som er ondt. ¹²Hundre ganger gjør synderen det som ondt er, og likevel lever han lenge. Likevel vet jeg jo at det skal gå de gudfryktige vel, de som frykter Gud, ¹³men at det ikke skal gå den ugudelige vel, han er lik skyggen, han skal ikke leve lenge, fordi han ikke frykter Gud. ¹⁴Det er noe tomt som hender på jorden: at det går noen rettferdige som om de hadde handlet slik ugudelige gjør, og at det går noen ugudelige som om de hadde gjort rettferdige menneskers gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet. ¹⁵Så priste jeg da gleden. Mennesket har ikke noe annet godt under solen enn å ete og drikke og være glad. Dette følger ham under hans strev i de levedager som Gud har gitt ham under solen. ¹⁶Jeg vendte mitt hjerte til å lære visdom å kjenne, og jeg så på det strev og kav folk har her på jorden – verken dag eller natt får de søvn på sine øyne. ¹⁷Da så jeg at det er slik med alt Guds verk at menneskene ikke kan utgrunne det som hender under solen. Hvor meget et menneske så strever med å granske det, kan han likevel ikke utgrunne det. Og selv om han sier at han nok skal forstå det, er han likevel ikke i stand til å finne det ut.
Forkynneren 8:1-17

¹Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre. ²Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. ³For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler fram svikefulle ord. ⁴Det er ingen som spør etter rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis. De setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet. ⁵Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de. Den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det fram en hoggorm. ⁶Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke seg med deres gjerninger. Deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender. ⁷Deres føtter haster til det onde og er raske til å utøse uskyldig blod. Deres tanker er ondskaps tanker. Det er ødeleggelse og undergang på deres veier. ⁸Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. Sine stier gjør de krokete. Hver den som ferdes der, vet ikke av fred. ⁹Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, og se, det er mørke. Vi venter på solskinn, og vi må ferdes i dypeste natt. ¹⁰Vi famler som de blinde etter en vegg, vi famler lik folk som ingen øyne har. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen. Midt iblant friske er vi som døde. ¹¹Vi brummer som bjørner alle sammen, og vi kurrer som duer. Vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, men den er langt borte fra oss. ¹²For du ser at våre overtredelser er mange, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser har vi for våre øyne, og våre misgjerninger kjenner vi: ¹³Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall. Vi har unnfanget løgnens ord i våre hjerter og sagt dem ut. ¹⁴Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte. Sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang. ¹⁵Sannheten ble borte. Den som holdt seg fra det onde, ble plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett. ¹⁶Han så at ingen trådte fram, og han undret seg over at ingen førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham. ¹⁷Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som i en ytterkappe. ¹⁸Etter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender. Fjerne kyster vil han gjengjelde det de har gjort. ¹⁹I Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet. Når fienden kommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake. ²⁰Det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender seg fra overtredelse i Jakob, sier Herren. ²¹Og dette er den pakten som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.
Jesaja 59:1-21

En ond mann er bare ute etter ugagn, men en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Salomos ordspråk 17:11

Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike bort.
Salomos ordspråk 17:13

Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør sin dør høy, søker sin egen undergang.
Salomos ordspråk 17:19

Å begynne trette er som å åpne opp for vann. La så tretten fare, før den bryter løs.
Salomos ordspråk 17:14

Den som er falsk i hjertet, finner ikke noe som er godt. Og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Salomos ordspråk 17:20

Den ugudelige tar gaver ut av brystlommen for å bøye rettens gang.
Salomos ordspråk 17:23

Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to avskyelige for Herren.
Salomos ordspråk 17:15

Å bøtelegge den rettferdige er ikke godt. Å slå edle menn er tvert imot all rett.
Salomos ordspråk 17:26

⁵Det er ille å gi den skyldige medhold, å skyve den rettferdige til side i retten. ⁶Dårens lepper volder trette, og hans munn roper etter pryl. ⁷Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans lepper er en snare for hans liv. ⁸Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre.
Salomos ordspråk 18:5-8

Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære.
Salomos ordspråk 14:34

²²Hør på din far, som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! ²³Kjøp sannhet og selg den ikke! Kjøp visdom og tukt og forstand. ²⁴Den rettferdiges far skal juble. Den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. ²⁵La din far og din mor glede seg, la henne juble, hun som fødte deg. ²⁶Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier! ²⁷For horkvinnen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn. ²⁸Ja, hun ligger på lur som en røver. Hun øker tallet på de troløse blant menneskene.
Salomos ordspråk 23:22-28

²Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men Herren veier hjertene. ³Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer. ⁴Stolte øyne og overmodig hjerte – de ugudeliges lampe blir dem til synd. ⁵Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap. ⁶Den rikdommen en vinner ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden. ⁷De ugudeliges vold skal rive dem selv bort, fordi de ikke ville gjøre det som er rett. ⁸Skyldtynget mann går krokete veier, men den rene går rett fram.
Salomos ordspråk 21:2-8

¹Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. ²På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, ³og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. ⁴Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. ⁵De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. ⁶Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. ⁷Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. ⁸Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. ⁹Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. ¹⁰I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. ¹¹Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. ¹²Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. ¹³Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. ¹⁴Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. ¹⁵Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. ¹⁶Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. ¹⁷I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. ¹⁸Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. ¹⁹Vi elsker fordi han elsket oss først. ²⁰Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? ²¹Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.
Johannes’ første brev 4:1-21

¹Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. ²På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. ³For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. ⁴For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. ⁵Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? ⁶Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. ⁷For de er tre som vitner: ⁸Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. ⁹Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. ¹⁰Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. ¹¹Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. ¹²Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. ¹³Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. ¹⁴Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, ¹⁵og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. ¹⁶Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. ¹⁷Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden. ¹⁸Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. ¹⁹Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde. ²⁰Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. ²¹Mine barn, ta dere i vare for avgudene!
Johannes’ første brev 5:1-21

¹Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, ²utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! ³Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, ⁴til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – ⁵dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. ⁶Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. ⁷Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, ⁹når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. ¹⁰Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, ¹¹idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. ¹²Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i. ¹³Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. ¹⁴Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. ¹⁵Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. ¹⁶For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. ¹⁷Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. ¹⁸For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, ¹⁹men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. ²⁰Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. ²¹Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. ²²Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! ²³For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. ²⁴For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. ²⁵Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt dere ved evangeliet.
Peters første brev 1:1-25

¹Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ²Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³– så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹²La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²²han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

¹Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. ²Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, ³og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke. ⁴For Gud sparte ikke de englene som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen. ⁵Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah – selv den åttende – den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. ⁶Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden. ⁷Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, ⁸– for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerningene han så og hørte. ⁹Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, ¹⁰særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalsene! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter, ¹¹mens engler, som er større i makt og styrke, ikke feller noen spottende dom mot dem overfor Herren. ¹²Men disse menneskene ligner ufornuftige dyr, som av naturen er født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke kjenner, og skal forgå i sitt forfall. ¹³De får urettferdighets lønn, som de fortjener. De ødsler bort dagen i nytelser, disse skjenslene og skamflekkene. De fråtser i sine onde lyster når de fester sammen med dere. ¹⁴Øynene deres er oppslukt av hor og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn! ¹⁵De har forlatt den rette veien, og er fart vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn, ¹⁶og ble irettesatt for sin overtredelse: Et umælende trelldyr talte med et menneskes røst og hindret profetens dårskap. ¹⁷De er vannløse brønner, skyer som drives av sted av stormvind. Mørkets natt er rede for dem. ¹⁸For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen, ¹⁹og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av. ²⁰For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir fanget inn av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første. ²¹Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem. ²²Det er gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen.
Peters andre brev 2:1-22

¹Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, ²så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. ³Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster ⁴og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. ⁵Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. ⁶Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. ⁷Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. ⁸Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. ⁹Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. ¹¹Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, ¹²mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. ¹³Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, ¹⁵og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. ¹⁶Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. ¹⁷Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. ¹⁸Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18

¹Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. ²Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt. ³Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme – mener du at du skal unnfly Guds dom? ⁴Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? ⁵Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dagen når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart. ⁶For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. ⁷Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv. ⁸Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten – over dem skal komme vrede og harme. ⁹Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker. ¹⁰Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. ¹¹For Gud gjør ikke forskjell på folk, ¹²alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. ¹³For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort. ¹⁴For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byr, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. ¹⁵De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem – ¹⁶på den dagen når Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus. ¹⁷Men om du kaller deg jøde, og du setter din lit til loven og roser deg av Gud, ¹⁸og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, fordi du er opplært i loven, ¹⁹og regner deg selv å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørket, ²⁰en oppdrager for uforstandige, en lærer for umyndige, siden du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: ²¹Du som altså lærer en annen, lærer du deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? ²²Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som har avsky for avgudene, raner du templene deres? ²³Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! ²⁴For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene, slik det står skrevet. ²⁵For omskjærelsen er nok til nytte dersom du holder loven. Men er du en lovbryter, da er din omskjærelse blitt til forhud. ²⁶Om nå en uomskåren oppfyller lovens rettferdskrav, skulle ikke da denne uomskårne regnes som omskåret? ²⁷Og den som i ytre forstand ikke er omskåret, men oppfyller loven, skal dømme deg, du som med bokstav og omskjærelse er en lovbryter. ²⁸For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. ²⁹Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
Paulus’ brev til romerne 2:1-29

¹Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? ²Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. ³Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? ⁴Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. ⁵Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. ⁶Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? ⁷Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? ⁸Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dommen som rammer slike! ⁹Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, ¹⁰som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. ¹¹Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. ¹²Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. ¹³Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. ¹⁴Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. ¹⁵Raske er deres føtter til å utøse blod. ¹⁶Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. ¹⁷Freds vei kjenner de ikke. ¹⁸Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. ¹⁹Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. ²⁰Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. ²¹Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, ²²det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, ²³alle har syndet og mangler Guds herlighet. ²⁴Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. ²⁵Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. ²⁶Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. ²⁷Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. ²⁸For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. ²⁹Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud, ³⁰så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. ³¹Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.
Paulus’ brev til romerne 3:1-31

¹Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter kjødet? ²Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. ³For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. ⁴Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. ⁵Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. ⁶Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: ⁷Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. ⁸Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. ⁹Gjelder nå denne saligprisningen de omskårne, eller gjelder den også de uomskårne? Vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet. ¹⁰Hvordan ble den så tilregnet ham? Skjedde det etter at han var blitt omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret. ¹¹Og han fikk omskjærelsens tegn til segl på den rettferdighet av tro som han hadde fått da han var uomskåret. Slik skulle han være far til alle de troende som er uomskårne, så rettferdigheten kunne bli tilregnet også dem, ¹²og likeså far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også følger i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret. ¹³For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. ¹⁴For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft. ¹⁵For loven virker vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. ¹⁶Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, ¹⁷slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne – den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. ¹⁸Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. ¹⁹Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd – han var jo snart hundre år – og på at Saras morsliv var utdødd. ²⁰Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. ²¹Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. ²²Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. ²³Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. ²⁴Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, ²⁵han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.
Paulus’ brev til romerne 4:1-25

¹Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. ²Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. ³Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, ⁴tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. ⁵Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. ⁶For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. ⁷For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. ⁸Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. ⁹Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. ¹⁰For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. ¹¹Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen. ¹²Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – ¹³for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. ¹⁴Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme. ¹⁵Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. ¹⁶Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse. ¹⁷For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. ¹⁸Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. ¹⁹For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. ²⁰Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! ²¹Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 5:1-21

¹Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? ²Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? ³Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? ⁴Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. ⁵For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. ⁶Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. ⁷For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. ⁸Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. ⁹For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. ¹⁰For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. ¹¹Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. ¹²La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. ¹³Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. ¹⁴For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. ¹⁵Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! ¹⁶Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. ¹⁷Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. ¹⁸Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten. ¹⁹Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse –. ²⁰For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten. ²¹Hva slags frukt høstet dere så den gangen? Slikt som dere nå skammer dere over, for det ender med død. ²²Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv. ²³For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 6:1-23

¹Eller vet dere ikke, brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? ²For den gifte kvinne er ved loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. ³Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns kone. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. ⁴Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. ⁵For da vi var i kjødet, ble de syndige lystene vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden. ⁶Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. ⁷Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære! ⁸Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. ⁹Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. ¹⁰Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. ¹¹For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. ¹²Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. ¹³Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig. ¹⁴For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. ¹⁵Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. ¹⁶Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. ¹⁷Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ¹⁸For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. ¹⁹Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. ²⁰Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ²¹Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. ²²For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. ²³Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. ²⁴Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? ²⁵Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Paulus’ brev til romerne 7:1-25

¹Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ²For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ³For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. ⁵For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. ⁶For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. ⁷Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. ⁸For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. ⁹Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. ¹⁰Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. ¹¹Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. ¹²Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. ¹³For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. ¹⁴For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. ¹⁵Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! ¹⁶Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. ¹⁸For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. ¹⁹For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. ²⁰Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, ²¹i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. ²²For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. ²³Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. ²⁴For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? ²⁵Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. ²⁶Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. ²⁷Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. ²⁸For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. ²⁹For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. ³⁰Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. ³¹Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? ³²Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? ³³Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. ³⁴Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. ³⁵Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ³⁶Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. ³⁷Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. ³⁸For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, ³⁹verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39

¹Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. ²Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. ³For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. ⁴For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. ⁵Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. ⁶Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. ⁷Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres. ⁸Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. ⁹For disse budet: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv. ¹⁰Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse. ¹¹Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. ¹²Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. ¹³La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. ¹⁴Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!
Paulus’ brev til romerne 13:1-14

¹Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. ²Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker. ³Den som eter, må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter. Gud har jo tatt seg av ham. ⁴Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe. ⁵Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! ⁶Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren – han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud. ⁷For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. ⁸For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til. ⁹Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. ¹⁰Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol. ¹¹For det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud. ¹²Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv. ¹³Derfor bør vi ikke lenger dømme hverandre. Fell heller den dom at ingen må legge noen anstøtsstein eller felle for sin bror. ¹⁴Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv. Men for den som holder noe for urent, for ham er det urent. ¹⁵Og dersom du med din mat volder din bror sorg, da vandrer du ikke i kjærlighet. Du må ikke med din mat føre den i fortapelse som Kristus er død for! ¹⁶La da ikke det gode dere har, bli spottet. ¹⁷Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd. ¹⁸For den som i dette tjener Kristus, er til behag for Gud og står sin prøve for mennesker. ¹⁹La oss da jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse. ²⁰Bryt ikke ned Guds verk på grunn av mat! Ganske visst er alt rent, men det er ondt for det mennesket som eter det når det er til anstøt. ²¹Det er godt å la være å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som er til anstøt for din bror. ²²Har du tro? Ha den for deg selv, for Guds åsyn! Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger. ²³Men den som tviler, er dømt dersom han eter, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke er av tro, er synd.
Paulus’ brev til romerne 14:1-23

¹Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde, ²og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: ³Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, ⁴han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje. ⁵Ham være ære i all evighet! Amen. ⁶Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, ⁷skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. ⁸Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! ⁹Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! ¹⁰Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. ¹¹Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. ¹²Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. ¹³Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hardt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. ¹⁴Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. ¹⁵Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet ¹⁶å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjøtt og blod. ¹⁷Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. ¹⁸Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager. ¹⁹Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. ²⁰Det jeg her skriver til dere – se, det vet Gud at jeg ikke lyver! ²¹Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia. ²²Personlig var jeg ukjent for de judeiske menighetene i Kristus. ²³De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde. ²⁴Og de priste Gud for meg.
Paulus’ brev til galaterne 1:1-24

¹Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. ²Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. ³Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. ⁴Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. ⁵For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. ⁶For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. ⁷Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? ⁸Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. ⁹En liten surdeig syrer hele deigen. ¹⁰Men jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene noe annet. Men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er. ¹¹Men jeg, brødre – hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da ennå forfulgt? Da er jo korsets anstøt gjort til intet. ¹²Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere! ¹³For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. ¹⁴For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv! ¹⁵Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre! ¹⁶Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. ¹⁷For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. ¹⁸Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. ¹⁹Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, ²⁰avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, ²¹misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. ²²Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ²³ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. ²⁴De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. ²⁵Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! ²⁶La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:1-26

¹Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. ²Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. ³For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. ⁴La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er! ⁵For hver skal bære sin egen bør. ⁶Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. ⁷Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. ⁸Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. ⁹Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. ¹⁰La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk. ¹¹Se hvor store bokstaver jeg bruker, når jeg skriver til dere med egen hånd: ¹²Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. ¹³For de som lar seg omskjære, holder heller ikke selv loven. Men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de skal kunne rose seg av deres kjød*. ¹⁴Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. ¹⁵For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. ¹⁶Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel! ¹⁷La så ingen heretter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme. ¹⁸Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, brødre! Amen.
Paulus’ brev til galaterne 6:1-18

³Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹²Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. ¹⁷Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. ¹⁸De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. ¹⁹Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. ²⁰Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! ²¹Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-21

Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv. Den ugudeliges inntekt leder ham til synd.
Salomos ordspråk 10:16

¹Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ²Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹²Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²²Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

¹Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. ²For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, ³uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, ⁴svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. ⁵De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. ⁶Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, ⁷som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. ⁸Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. ⁹Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. ¹⁰Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, ¹¹i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. ¹²Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. ¹³Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. ¹⁴Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, ¹⁵og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, ¹⁷for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

²²På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. ²³En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: ²⁴Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. ²⁵Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. ²⁶Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. ²⁷Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. ²⁸Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. ²⁹Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. ³⁰Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste! ³¹I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg! ³²Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig. ³³Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem! ³⁴Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. ³⁵Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Lukas 13:22-35

³⁶En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. ³⁷Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. ³⁸Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven. ³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. ⁴⁰Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! ⁴¹En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. ⁴²Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? ⁴³Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett! ⁴⁴Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. ⁴⁵Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. ⁴⁶Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve. ⁴⁷Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. ⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. ⁴⁹Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? ⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
Lukas 7:36-50

¹Du skal ikke tale hardt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, ²gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. ³Du skal hedre dem som virkelig er enker. ⁴Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. ⁵Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. ⁶Men den som lever etter sine lyster, er levende død. ⁷Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. ⁸Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. ⁹En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns kone. ¹⁰Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. ¹¹Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, ¹²og får den dommen over seg at de har forlatt sin første tro. ¹³Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. ¹⁴Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. ¹⁵For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. ¹⁶Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker. ¹⁷De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære. ¹⁸For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd! ¹⁹Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. ²⁰Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. ²¹Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. ²²Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! ²³Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommeene du så ofte lider av. ²⁴Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen. Hos andre følger de etter. ²⁵På samme måte er også de gode gjerningene synlige. Og de som det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Paulus’ første brev til Timoteus 5:1-25

¹Den eldste – til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne, ²for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid: ³Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss, i sannhet og kjærlighet. ⁴Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det budet vi har fra Faderen. ⁵Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ⁶Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. ⁷For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. ⁸Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn! ⁹Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. ¹⁰Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! ¹¹For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. ¹²Enda jeg har mye å skrive til dere, så vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper at jeg kan komme til dere og tale muntlig med dere, så vår glede kan være fullkommen. ¹³Din utvalgte søsters barn hilser deg.
Johannes’ andre brev 1:1-13

¹Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner. ²Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. ³Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv! ⁴Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. ⁵Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. ⁶Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av. ⁷Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, ⁸da forherd ikke deres hjerter – som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, ⁹der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år. ¹⁰Derfor ble jeg harm på denne slekten, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. ¹¹Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile! ¹²Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. ¹³Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. ¹⁴For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. ¹⁵Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen – ¹⁶hvem var det da som hørte, men likevel forbitret ham? Var det ikke alle de som dro ut fra Egypt, ledet av Moses? ¹⁷Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? ¹⁸Og om hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro? ¹⁹Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.
Brevet til hebreerne 3:1-19

¹Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. ²Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. ³Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. ⁴Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ⁵Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ⁶Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. ⁷Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. ⁸I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. ⁹Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. ¹⁰Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. ¹¹Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. ¹²Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. ¹³Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. ¹⁴Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. ¹⁵Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. ¹⁶Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. ¹⁷Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. ¹⁸Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. ¹⁹Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. ²⁰Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres. ²¹Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. ²²Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. ²³Den som hater meg, han hater også min Far. ²⁴Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far. ²⁵Men dette er skjedd for at det ordet skal bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn. ²⁶Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. ²⁷Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
Johannes 15:1-27

¹Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. ²De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. ³Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. ⁴Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere. ⁵Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? ⁶Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. ⁷Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. ⁸Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: ⁹Om synd, fordi de ikke tror på meg. ¹⁰Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. ¹¹Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. ¹²Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. ¹³Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. ¹⁴Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. ¹⁵Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. ¹⁶Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. ¹⁷Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? ¹⁸De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. ¹⁹Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? ²⁰Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! ²¹Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. ²²Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. ²³Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. ²⁴Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. ²⁵Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. ²⁶På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. ²⁷For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. ²⁸Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. ²⁹Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse! ³⁰Nå vet vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen spør deg. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud. ³¹Jesus svarte dem: Nå tror dere? ³²Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. ³³Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Johannes 16:1-33

¹Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. ²Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger. ³I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse. ⁴For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av. ⁵Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. ⁶Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? ⁷Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. ⁸Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! ⁹Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. ¹⁰Judeerne sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren. ¹¹Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå! ¹²De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? ¹³Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. ¹⁴Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. ¹⁵Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. ¹⁶Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
Johannes 5:1-16

¹Men Jesus gikk ut til Oljeberget. ²Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. ³De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. ⁴Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. ⁵I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? ⁶Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. ⁷Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! ⁸Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. ⁹Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. ¹⁰Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? ¹¹Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! ¹²Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
Johannes 8:1-12

³¹Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. ³²Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. ³³De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? ³⁴Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. ³⁵Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. ³⁶Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. ³⁷Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. ³⁸Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. ³⁹De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. ⁴⁰Men nå søker dere å drepe meg – et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. ⁴¹Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. ⁴²Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg. ⁴³Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! ⁴⁴Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. ⁴⁵Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke. ⁴⁶Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke? ⁴⁷Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud. ⁴⁸Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt? ⁴⁹Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far og dere vanærer meg. ⁵⁰Jeg søker ikke min egen ære. Det er en som søker den, og han dømmer. ⁵¹Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. ⁵²Da sa judeerne til ham: Nå skjønner vi at du er besatt. Abraham døde, og profetene likeså, men du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden! ⁵³Du er da vel ikke større enn vår far Abraham som døde? Også profetene døde. Hvem gjør du deg selv til? ⁵⁴Jesus svarte: Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud. ⁵⁵Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. ⁵⁶Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. ⁵⁷Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? ⁵⁸Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til. ⁵⁹De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.
Johannes 8:31-59

¹Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by*. ²Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! ³Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud! ⁴Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? ⁵Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt – eller å si: Stå opp og gå? ⁶Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus. ⁷Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus. ⁸Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt.
Matteus 9:1-8

⁹Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. ¹⁰Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. ¹¹Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? ¹²Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. ¹³Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Matteus 9:9-13

¹³Han gikk så ned til sjøen igjen. Hele folkemengden kom til ham, og han lærte dem. ¹⁴Da han gikk videre, så han Levi, sønn av Alfeus, sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han reiste seg og fulgte ham. ¹⁵Og det skjedde da han lå til bords i hans hus, at også mange tollere og syndere spiste sammen med Jesus og disiplene hans – for de var mange, og de fulgte ham. ¹⁶Men da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med tollere og syndere, sa de til disiplene hans: Han eter og drikker med tollere og syndere! ¹⁷Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Markus 2:13-17

²⁷Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! ²⁸Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham. ²⁹Levi gjorde så et stort gjestebud for ham hjemme i sitt hus. Og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords med dem. ³⁰Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere? ³¹Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! ³²Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Lukas 5:27-32

¹Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. ²Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. ³Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. ⁴Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. ⁵Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. ⁶Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. ⁷Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! ⁸Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. ⁹Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. ¹⁰For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Lukas 19:1-10

¹I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? ²Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: ³Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. ⁴Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. ⁵Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. ⁶Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. ⁷Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved! ⁸Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. ⁹Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild. ¹⁰Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. ¹¹For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. ¹²Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? ¹³Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. ¹⁴Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt. ¹⁵Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
Matteus 18:1-17

¹Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. ²Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. ³For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, ⁴og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, ⁵og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. ⁶Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. ⁷Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. ⁸Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. ⁹For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. ¹⁰Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. ¹¹Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen. ¹²Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? ¹³Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. ¹⁴Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. ¹⁵Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. ¹⁶For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. ¹⁷Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. ¹⁸Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. ¹⁹Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. ²⁰Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. ²¹For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. ²²For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. ²³Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. ²⁴Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. ²⁵For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. ²⁶Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. ²⁷For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. ²⁸Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. ²⁹De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke reises opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem? ³⁰Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare? ³¹Jeg dør hver dag – så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre! ³²Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! ³³Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. ³⁴Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det. ³⁵Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med? ³⁶Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. ³⁷Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn – om det nå er av hvete eller av et annet slag. ³⁸Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. ³⁹Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. ⁴⁰Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen. ⁴¹Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. ⁴²Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. ⁴³Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. ⁴⁴Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. ⁴⁵Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. ⁴⁶Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. ⁴⁷Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. ⁴⁸Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. ⁴⁹Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. ⁵⁰Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. ⁵¹Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, ⁵²brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. ⁵³For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. ⁵⁴Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. ⁵⁵Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? ⁵⁶Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. ⁵⁷Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! ⁵⁸Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
Paulus’ første brev til korinterne 15:1-58