Rettferdiggjørelse

⁸ Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹ så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰ For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹ Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹² For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³ Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴ Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵ men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶ Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷ For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸ For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹ I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰ de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹ det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²² han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
Salomos ordspråk 15:29

¹³ Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! ¹⁴ Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵ Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. ¹⁶ Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.
Jakobs brev 5:13-16

Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
Salmenes bok 34:16

Syndere forfølges av ulykke, men rettferdige lønnes med godt.
Salomos ordspråk 13:21

²⁴ Det som den ugudelige er redd for, det skal komme over ham. Men de rettferdiges ønsker skal Gud oppfylle. ²⁵ Når en storm farer fram, så er den ugudelige ikke mer. Men den rettferdige har en evig grunnvoll.
Salomos ordspråk 10:24-25

De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp går til grunne.
Salomos ordspråk 10:28

⁸ De ugudeliges offer er vemmelig for Herren, men de oppriktiges bønn er til behag for ham. ⁹ Den ugudeliges vei er motbydelig for Herren, men han elsker den som jager etter rettferdighet.
Salomos ordspråk 15:8-9

⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.
Johannes’ første brev 3:7-8

¹ Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ² Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³ Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴ Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵ Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶ Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹ Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰ På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹ For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹² Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³ Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴ Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵ Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶ På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷ Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸ Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹ På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰ For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹ Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²² og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³ Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴ Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:29

¹ Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. ² Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. ³ Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. ⁴ Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. ⁵ Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. ⁶ Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. ⁷ Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere har hørt. ⁸ Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere. For mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. ⁹ Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. ¹⁰ Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. ¹¹ Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne. ¹² Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. ¹³ Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. ¹⁴ Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. ¹⁵ Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. ¹⁶ For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. ¹⁷ Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. ¹⁸ Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. ¹⁹ De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. ²⁰ Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt. ²¹ Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. ²² Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. ²³ Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. ²⁴ La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. ²⁵ Og dette er løftet han ga oss: det evige liv. ²⁶ Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. ²⁷ Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere. ²⁸ Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer. ²⁹ Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:1-29

³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³ Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵ For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸ Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹ Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴² For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴ Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46

¹ En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? ² Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte. ³ Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær. ⁴ Den som ser med forakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord. ⁵ Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. – Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.
Salmenes bok 15:1-5

³⁴ Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵ men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶ Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷ det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸ og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹ Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰ Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴² Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³ Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴ Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵ Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶ for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷ Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸ Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:34-48

¹ Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. ² Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. ³ Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. ⁴ Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! ⁵ Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. ⁶ Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå! ⁷ Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, ⁸ og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. ⁹ Og hele folket så ham gå omkring og love Gud. ¹⁰ De kjente ham igjen, at det var han som pleide å sitte ved Den fagre tempeldør for å få almisse. Og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham. ¹¹ Mannen holdt seg nå nær til Peter og Johannes, og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang. ¹² Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå? ¹³ Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates. ¹⁴ Men dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og ba om at en morder måtte bli gitt dere. ¹⁵ Men livets høvding drepte dere – ham som Gud reiste opp fra de døde. Det er ham vi vitner om. ¹⁶ Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se. ¹⁷ Og nå, brødre: Jeg vet at dere har handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer. ¹⁸ Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. ¹⁹ Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet ²⁰ og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ²¹ ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. ²² Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. ²³ Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal utryddes av folket. ²⁴ Alle profetene fra Samuel av og senere, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. ²⁵ Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. ²⁶ Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger.
Apostlenes gjerninger 3:1-26

⁹ Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: ¹⁰ To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. ¹¹ Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. ¹² Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. ¹³ Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! ¹⁴ Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 18:9-14

Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde.
Salomos ordspråk 16:6

Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
Salomos ordspråk 10:12

¹⁹ Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, ²⁰ så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
Jakobs brev 5:19-20

²¹ Min sønn! Bevar klokskap og omtanke, la dem ikke vike fra dine øyne! ²² Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. ²³ Da skal du vandre din vei trygt og din fot skal ikke støte mot noe. ²⁴ Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. ²⁵ Du skal ikke engste deg for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige. ²⁶ For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot så den ikke blir fanget. ²⁷ Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den. ²⁸ Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen – så sant du kan gjøre det nå! ²⁹ Legg ikke opp onde planer mot din neste, når han bor hos deg og kjenner seg trygg! ³⁰ Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt! ³¹ Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier! ³² For en falsk mann er avskyelig for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn. ³³ Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. ³⁴ Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. ³⁵ De vise arver ære, men dårene får bare skam.
Salomos ordspråk 3:21-35

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹² Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³ Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴ Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵ For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶ Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷ For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸ Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹ Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

¹ På den tiden gikk⁹ Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. ¹⁰ Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. ¹¹ Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? ¹² Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. ¹³ Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Matteus 9:9-13

Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete. ² Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. ³ Men han svarte: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han var sulten, både han og de som var med ham, ⁴ hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som verken han selv eller de som var med ham, hadde lov til å ete, men bare prestene? ⁵ Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er de uten skyld? ⁶ Jeg sier dere: Her er det som er større enn templet! ⁷ Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige. ⁸ For Menneskesønnen er herre over sabbaten. ⁹ Så gikk han videre og kom til synagogen deres.
Matteus 12:1-9

²⁵ Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ²⁶ Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? ²⁷ Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! ²⁸ Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! ²⁹ Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? ³⁰ Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. ³¹ Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. ³² Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. ³³ Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. ³⁴ Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. ³⁵ Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake. ³⁶ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? ³⁷ Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Lukas 10:25-37

¹⁸ Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁹ Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ²⁰ Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! ²¹ Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²² Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. ²³ Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. ²⁴ Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. ²⁵ For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁶ Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? ²⁷ Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

¹⁶ Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? ¹⁷ Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! ¹⁸ Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! ¹⁹ Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! ²⁰ Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? ²¹ Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²² Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. ²³ Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. ²⁴ Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁵ Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? ²⁶ Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

¹⁷ Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁸ Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ¹⁹ Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. ²⁰ Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²¹ Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²² Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. ²³ Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! ²⁴ Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! ²⁵ Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! ²⁶ Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? ²⁷ Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut.
Salmenes bok 34:18

⁶ En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede seg. ⁷ Den rettferdige tar seg av småfolks sak. Den ugudelige skjønner seg ikke på noe.
Salomos ordspråk 29:6-7

For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.
Salmenes bok 84:12

¹ For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. ² Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne! ³ For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød. ⁴ Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: ⁵ Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, ⁶ i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven ulastelig. ⁷ Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. ⁸ Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus ⁹ og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, ¹⁰ så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – ¹¹ om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! ¹² Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. ¹³ Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, ¹⁴ og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. ¹⁵ La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. ¹⁶ Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor. ¹⁷ Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss. ¹⁸ For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. ¹⁹ De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. ²⁰ Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. ²¹ Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.
Paulus’ brev til filipperne 3:1-21

¹ Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som husholdere over Guds mysterier*. ² Av husholdere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. ³ Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. ⁴ For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. ⁵ Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. ⁶ Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. ⁷ Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? ⁸ Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! ⁹ For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. ¹⁰ Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. ¹¹ Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. ¹² Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. ¹³ Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. ¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. ¹⁵ For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. ¹⁶ Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! ¹⁷ Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. ¹⁸ I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! ¹⁹ Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. ²⁰ For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. ²¹ Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Paulus’ første brev til korinterne 4:1-21

¹ Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: ² Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. ³ For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. ⁴ De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. ⁵ Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. ⁶ For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. ⁷ Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. ⁸ Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-8

²⁷ Og Jesaja roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare en rest bli frelst. ²⁸ For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden. ²⁹ Og som Jesaja forut har sagt: Hadde ikke Herren Sebaot latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra. ³⁰ Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro. ³¹ Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov. ³² Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen, ³³ som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Paulus’ brev til romerne 9:27-33

¹ Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. ² For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. ³ Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet. ⁴ For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror. ⁵ Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem. ⁶ Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. ⁷ Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. ⁸ Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. ⁹ For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. ¹⁰ Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. ¹¹ For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ¹² Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. ¹³ For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ¹⁴ Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? ¹⁵ Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! ¹⁶ Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? ¹⁷ Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
Paulus’ brev til romerne 10:1-17

¹ Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? ² Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. ³ Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. ⁴ Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. ⁵ Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. ⁶ Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. ⁷ Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. ⁸ Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? ⁹ De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. ¹⁰ Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. ¹¹ Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. ¹² Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han ba for overtredere.
Jesaja 53:1-12

¹ Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. ² I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. ³ Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. ⁴ Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, ⁵ gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. ⁶ Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, ⁷ for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. ⁸ For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. ⁹ Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. ¹⁰ For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Paulus’ brev til efeserne 2:1-10

²⁸ Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! ²⁹ Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. ³⁰ For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Matteus 11:28-30

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.
Johannes 15:5

²⁷ Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸ velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹ Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰ Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹ Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³² Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³ Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴ Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵ Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶ Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷ Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸ Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹ Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰ En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴² Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³ For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴ For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵ Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49

¹ Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas. Jeg tok også Titus med. ² Jeg gikk dit opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner blant hedningene – om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves. ³ Men ikke engang Titus, som var med meg, han som var greker, ikke engang han ble tvunget til å la seg omskjære, ⁴ for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller. ⁵ Men ikke et øyeblikk vek vi eller ga etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. ⁶ Men de som gjaldt for å være noe – hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk – de som gjaldt mest, påla meg ikke noe i tillegg. ⁷ Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne. ⁸ For han som ga Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, han ga også meg kraft til det blant hedningene. ⁹ Da de som gjaldt for å være støttene – Jakob og Kefas og Johannes – ble kjent med den nåde som var meg gitt, ga de meg og Barnabas samfunnshånd, for at vi skulle gå til hedningene, men de til de omskårne. ¹⁰ Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre. ¹¹ Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig. ¹² Før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. ¹³ Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres. ¹⁴ Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder? ¹⁵ Vi er av fødsel jøder, og ikke syndere av hedensk ætt. ¹⁶ Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger. ¹⁷ Men dersom nå også vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, selv ble funnet å være syndere, er dermed Kristus blitt en tjener for synden? Langt derifra! ¹⁸ For dersom jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da viser jeg meg selv som en lovbryter. ¹⁹ For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus. ²⁰ Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg. ²¹ Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.
Paulus’ brev til galaterne 2:1-21

¹ Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! ² Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? ³ Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? ⁴ Så meget har dere opplevd forgjeves! – om det da virkelig er forgjeves. ⁵ Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? ⁶ Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. ⁷ Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. ⁸ Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. ⁹ Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. ¹⁰ For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. ¹¹ Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve. ¹² Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det. ¹³ Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. ¹⁴ Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. ¹⁵ Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet. ¹⁶ Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. ¹⁷ Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft. ¹⁸ For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud ga den i sin nåde til Abraham ved løfte. ¹⁹ Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt – og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd. ²⁰ Men en mellommann er ikke for én, men Gud er én. ²¹ Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven. ²² Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror. ²³ Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. ²⁴ Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. ²⁵ Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. ²⁶ Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. ²⁷ For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. ²⁸ Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. ²⁹ Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
Paulus’ brev til galaterne 3:1-29

¹ Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde, ² og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, ⁴ han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje. ⁵ Ham være ære i all evighet! Amen. ⁶ Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, ⁷ skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. ⁸ Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! ⁹ Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! ¹⁰ Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. ¹¹ Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. ¹² Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. ¹³ Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hardt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. ¹⁴ Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. ¹⁵ Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet ¹⁶ å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjøtt og blod. ¹⁷ Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. ¹⁸ Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager. ¹⁹ Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. ²⁰ Det jeg her skriver til dere – se, det vet Gud at jeg ikke lyver! ²¹ Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia. ²² Personlig var jeg ukjent for de judeiske menighetene i Kristus. ²³ De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde. ²⁴ Og de priste Gud for meg.
Paulus’ brev til galaterne 1:1-24

³² Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. ³³ Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. ³⁴ Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. ³⁵ Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. ³⁶ Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. ³⁷ Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! ³⁸ Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. ³⁹ En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! ⁴⁰ Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? ⁴¹ Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. ⁴² Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. ⁴³ Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
Lukas 23:32-43

¹ Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, ² ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ymykhet mot alle mennesker. ³ For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. ⁴ Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, ⁵ frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, ⁶ som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, ⁷ for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. ⁸ Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene. ⁹ Men tåpelige stridsspørsmål og ættetavler og stridigheter om spørsmål i loven skal du vise fra deg, for de er unyttige og meningsløse. ¹⁰ Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. ¹¹ For du vet at den som er slik, er villfaren og synder, dømt av seg selv. ¹² Når jeg sender Artemas eller Tykikus til deg, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å bli vinteren over. ¹³ Gjør alt du kan for å utruste Zenas, den lovkyndige, og Apollos til reisen, så de ikke skal mangle noe. ¹⁴ Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt. ¹⁵ Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle!
Paulus’ brev til Titus 3:1-15

²² Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³ Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴ Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵ Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶ Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷ Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸ Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹ Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰ Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹ Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³² Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³ La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴ Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵ Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶ Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷ For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:22-37

¹ Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som må skje i hast. Han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, ² som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så. ³ Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet. For tiden er nær. ⁴ Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone, ⁵ og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, ⁶ og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham være æren og makten i all evighet. Amen. ⁷ Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. ⁸ Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. ⁹ Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. ¹⁰ Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, ¹¹ som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. ¹² Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. ¹³ Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. ¹⁴ Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. ¹⁵ Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. ¹⁶ I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. ¹⁷ Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste ¹⁸ og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. ¹⁹ Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette, ²⁰ og hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestakene: De sju stjernene er engler for de sju menighetene, og de sju lysestakene er sju menighetene.
Johannes’ åpenbaring 1:1-20

¹² Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. ¹³ Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. ¹⁴ Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. ¹⁵ Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. ¹⁶ Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. ¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! ¹⁸ Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. ¹⁹ Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. ²⁰ Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! ²¹ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:12-21

¹⁵ Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod. ¹⁶ Rens dere! Vask dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt! ¹⁷ Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! ¹⁸ Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. ¹⁹ Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting. ²⁰ Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.
Jesaja 1:15-20

¹ Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, ² det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, ³ om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, ⁴ og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. ⁵ Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. ⁶ Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. ⁷ – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ⁸ Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. ⁹ For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, ¹⁰ og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. ¹¹ For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. ¹² Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. ¹³ Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. ¹⁴ Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. ¹⁵ Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. ¹⁶ For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. ¹⁷ For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. ¹⁸ For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. ¹⁹ For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. ²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. ²¹ For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. ²² Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. ²³ Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. ²⁴ Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. ²⁵ De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. ²⁶ Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. ²⁷ På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. ²⁸ Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. ²⁹ De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, ³⁰ baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, ³¹ uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. ³² De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

¹ Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. ² Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt. ³ Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme – mener du at du skal unnfly Guds dom? ⁴ Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? ⁵ Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dagen når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart. ⁶ For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. ⁷ Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv. ⁸ Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten – over dem skal komme vrede og harme. ⁹ Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker. ¹⁰ Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. ¹¹ For Gud gjør ikke forskjell på folk, ¹² alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. ¹³ For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort. ¹⁴ For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byr, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. ¹⁵ De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem – ¹⁶ på den dagen når Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus. ¹⁷ Men om du kaller deg jøde, og du setter din lit til loven og roser deg av Gud, ¹⁸ og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, fordi du er opplært i loven, ¹⁹ og regner deg selv å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørket, ²⁰ en oppdrager for uforstandige, en lærer for umyndige, siden du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: ²¹ Du som altså lærer en annen, lærer du deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? ²² Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som har avsky for avgudene, raner du templene deres? ²³ Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! ²⁴ For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene, slik det står skrevet. ²⁵ For omskjærelsen er nok til nytte dersom du holder loven. Men er du en lovbryter, da er din omskjærelse blitt til forhud. ²⁶ Om nå en uomskåren oppfyller lovens rettferdskrav, skulle ikke da denne uomskårne regnes som omskåret? ²⁷ Og den som i ytre forstand ikke er omskåret, men oppfyller loven, skal dømme deg, du som med bokstav og omskjærelse er en lovbryter. ²⁸ For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. ²⁹ Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
Paulus’ brev til romerne 2:1-29

¹ Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? ² Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. ³ Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? ⁴ Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. ⁵ Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. ⁶ Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? ⁷ Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? ⁸ Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dommen som rammer slike! ⁹ Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, ¹⁰ som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. ¹¹ Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. ¹² Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. ¹³ Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. ¹⁴ Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. ¹⁵ Raske er deres føtter til å utøse blod. ¹⁶ Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. ¹⁷ Freds vei kjenner de ikke. ¹⁸ Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. ¹⁹ Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. ²⁰ Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. ²¹ Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, ²² det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, ²³ alle har syndet og mangler Guds herlighet. ²⁴ Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. ²⁵ Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. ²⁶ Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. ²⁷ Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. ²⁸ For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. ²⁹ Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud, ³⁰ så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. ³¹ Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.
Paulus’ brev til romerne 3:1-31

¹ Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter kjødet? ² Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. ³ For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. ⁴ Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. ⁵ Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. ⁶ Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: ⁷ Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. ⁸ Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. ⁹ Gjelder nå denne saligprisningen de omskårne, eller gjelder den også de uomskårne? Vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet. ¹⁰ Hvordan ble den så tilregnet ham? Skjedde det etter at han var blitt omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret. ¹¹ Og han fikk omskjærelsens tegn til segl på den rettferdighet av tro som han hadde fått da han var uomskåret. Slik skulle han være far til alle de troende som er uomskårne, så rettferdigheten kunne bli tilregnet også dem, ¹² og likeså far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også følger i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret. ¹³ For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. ¹⁴ For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft. ¹⁵ For loven virker vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. ¹⁶ Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, ¹⁷ slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne – den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. ¹⁸ Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. ¹⁹ Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd – han var jo snart hundre år – og på at Saras morsliv var utdødd. ²⁰ Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. ²¹ Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. ²² Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. ²³ Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. ²⁴ Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, ²⁵ han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.
Paulus’ brev til romerne 4:1-25

¹ Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. ² Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. ³ Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, ⁴ tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. ⁵ Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. ⁶ For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. ⁷ For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. ⁸ Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. ⁹ Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. ¹⁰ For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. ¹¹ Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen. ¹² Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – ¹³ for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. ¹⁴ Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme. ¹⁵ Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. ¹⁶ Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse. ¹⁷ For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. ¹⁸ Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. ¹⁹ For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. ²⁰ Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! ²¹ Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 5:1-21

¹ Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? ² Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? ³ Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? ⁴ Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. ⁵ For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. ⁶ Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. ⁷ For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. ⁸ Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. ⁹ For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. ¹⁰ For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. ¹¹ Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. ¹² La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. ¹³ Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. ¹⁴ For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. ¹⁵ Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! ¹⁶ Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. ¹⁷ Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. ¹⁸ Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten. ¹⁹ Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse –. ²⁰ For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten. ²¹ Hva slags frukt høstet dere så den gangen? Slikt som dere nå skammer dere over, for det ender med død. ²² Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv. ²³ For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 6:1-23

¹ Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, ² med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. ³ Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. ⁴ Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. ⁵ Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. ⁶ For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. ⁷ Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? ⁸ Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner. ⁹ Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? ¹⁰ For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. ¹¹ All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt. ¹² Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær! ¹³ La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet. ¹⁴ Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. ¹⁵ Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. ¹⁶ Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat. ¹⁷ Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse. ¹⁸ For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, ¹⁹ til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem. ²⁰ For de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines! ²¹ Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. ²² Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren ²³ og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, ²⁴ til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod. ²⁵ Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. ²⁶ Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. ²⁷ Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. ²⁸ Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. ²⁹ For vår Gud er en fortærende ild.
Brevet til hebreerne 12:1-29

¹ Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ² For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ³ For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴ for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. ⁵ For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. ⁶ For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. ⁷ Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. ⁸ For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. ⁹ Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. ¹⁰ Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. ¹¹ Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. ¹² Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. ¹³ For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. ¹⁴ For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. ¹⁵ Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! ¹⁶ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷ Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. ¹⁸ For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. ¹⁹ For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. ²⁰ Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, ²¹ i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. ²² For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. ²³ Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. ²⁴ For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? ²⁵ Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. ²⁶ Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. ²⁷ Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. ²⁸ For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. ²⁹ For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. ³⁰ Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. ³¹ Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? ³² Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? ³³ Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. ³⁴ Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. ³⁵ Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ³⁶ Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. ³⁷ Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. ³⁸ For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, ³⁹ verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39

¹ Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! ² Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, ³ og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! ⁴ Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? ⁵ Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? ⁶ Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? ⁷ Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? ⁸ Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. ⁹ Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. ¹⁰ For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. ¹¹ For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. ¹² Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. ¹³ For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. ¹⁴ Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ¹⁵ Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, ¹⁶ og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? ¹⁷ Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. ¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! ¹⁹ Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. ²⁰ Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. ²¹ Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? ²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. ²³ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. ²⁴ Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. ²⁵ Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? ²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26

¹ Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus. ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. ⁴ For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet ⁵ har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, ⁶ til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede. ⁷ I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. ⁸ Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, ⁹ da han kunngjorde oss sin viljes mysterium*, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, ¹⁰ om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. ¹¹ I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, ¹² for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. ¹³ I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, ¹⁴ han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet. ¹⁵ Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, ¹⁶ holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. ¹⁷ Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, ¹⁸ og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, ¹⁹ og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. ²⁰ Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, ²¹ over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. ²² Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, ²³ som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Paulus’ brev til efeserne 1:1-23

¹ Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord ² – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – ³ det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. ⁴ Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen. ⁵ Og dette er det budskapet vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. ⁶ Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. ⁷ Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. ⁸ Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. ⁹ Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. ¹⁰ Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
Johannes’ første brev 1:1-10

Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:29

¹ Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. ² Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. ³ Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. ⁴ Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. ⁵ Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. ⁶ Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. ⁷ Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere har hørt. ⁸ Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere. For mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. ⁹ Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. ¹⁰ Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. ¹¹ Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne. ¹² Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. ¹³ Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. ¹⁴ Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. ¹⁵ Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. ¹⁶ For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. ¹⁷ Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. ¹⁸ Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. ¹⁹ De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. ²⁰ Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt. ²¹ Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. ²² Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. ²³ Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. ²⁴ La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. ²⁵ Og dette er løftet han ga oss: det evige liv. ²⁶ Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. ²⁷ Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere. ²⁸ Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer. ²⁹ Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:1-29

⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹ Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰ På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹ For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.
Johannes’ første brev 3:7-11

¹ Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ² Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³ Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴ Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵ Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶ Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹ Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰ På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹ For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹² Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³ Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴ Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵ Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶ På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷ Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸ Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹ På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰ For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹ Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²² og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³ Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴ Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

¹⁰ I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. ¹¹ Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
Johannes’ første brev 4:10-11

¹ Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. ² På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, ³ og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. ⁴ Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. ⁵ De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. ⁶ Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. ⁷ Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. ⁸ Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. ⁹ Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. ¹⁰ I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. ¹¹ Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. ¹² Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. ¹³ Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. ¹⁴ Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. ¹⁵ Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. ¹⁶ Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. ¹⁷ I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. ¹⁸ Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. ¹⁹ Vi elsker fordi han elsket oss først. ²⁰ Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? ²¹ Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.
Johannes’ første brev 4:1-21

¹ Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ² Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³ – så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴ Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵ Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶ For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷ Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸ og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹ Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰ dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹ Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹² La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³ For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴ eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵ For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶ Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷ Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸ Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹ For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰ For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹ For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²² han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³ han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴ han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵ Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

³¹ Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. ³² Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. ³³ Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. ³⁴ For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. ³⁵ Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. ³⁶ Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:31-36

²⁷ Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. ²⁸ De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? ²⁹ Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. ³⁰ De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? ³¹ Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete. ³² Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. ³³ For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. ³⁴ De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet! ³⁵ Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. ³⁶ Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. ³⁷ Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. ³⁸ For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. ³⁹ Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. ⁴⁰ For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴¹ Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. ⁴² Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? ⁴³ Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom! ⁴⁴ Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴⁵ Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg. ⁴⁶ Ikke så at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. ⁴⁷ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv! ⁴⁸ Jeg er livets brød. ⁴⁹ Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. ⁵⁰ Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹ Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵² Jødene trettet nå seg imellom og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³ Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere! ⁵⁴ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁵⁵ For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. ⁵⁷ Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. ⁵⁸ Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet. ⁵⁹ Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. ⁶⁰ Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem? ⁶¹ Men da Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette? ⁶² Hva så når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? ⁶³ Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv. ⁶⁴ Men det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham. ⁶⁵ Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen. ⁶⁶ Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. ⁶⁷ Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? ⁶⁸ Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, ⁶⁹ og vi tror og vet at du er Guds Hellige! ⁷⁰ Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel. ⁷¹ Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.
Johannes 6:27-71

¹ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. ² Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. ³ For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. ⁴ Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. ⁵ Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. ⁶ Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem. ⁷ Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. ⁸ Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. ⁹ Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. ¹⁰ Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. ¹¹ Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. ¹² Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. ¹³ For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. ¹⁴ Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, ¹⁵ likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. ¹⁶ Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. ¹⁷ Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. ¹⁸ Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far. ¹⁹ Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene. ²⁰ Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham? ²¹ Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde? ²² Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. ²³ Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang. ²⁴ Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut! ²⁵ Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. ²⁶ Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. ²⁷ Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. ²⁸ Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. ²⁹ Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. ³⁰ Jeg og Faderen er ett. ³¹ Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham. ³² Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for? ³³ Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. ³⁴ Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? ³⁵ Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – ³⁶ hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? ³⁷ Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! ³⁸ Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen. ³⁹ Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. ⁴⁰ Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. ⁴¹ Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. ⁴² Og mange trodde på ham der.
Johannes 10:1-42

¹ Til sangmesteren. Av Herrens tjener David, som fremsa denne sangens ord for Herren den dagen Herren hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd. ² Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! ³ Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. ⁴ Jeg påkaller Herren, han som vi lovpriser, og jeg blir frelst fra mine fiender. ⁵ Dødens rep omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg. ⁶ Dødsrikets rep omringet meg, dødens snarer truet meg. ⁷ I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører. ⁸ Da ristet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent. ⁹ Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fram fra ham. ¹⁰ Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter. ¹¹ Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram. ¹² Han gjorde mørket til sitt skjul, og teltet rundt om ham var mørke vann, tykke skyer. ¹³ Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram – hagl og glødende kull. ¹⁴ Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre – hagl og glødende kull. ¹⁵ Han skjøt ut sine piler og spredte sine fiender, med lyn i mengde forvirret han dem. ¹⁶ De dype renner i havets bunn ble synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare – ved din trussel, Herre, ved pusten fra din neses ånde. ¹⁷ Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han dro meg opp av dype vann. ¹⁸ Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg – for de var for sterke for meg. ¹⁹ De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte. ²⁰ Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg. ²¹ Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han lønnet meg etter mine henders renhet. ²² For jeg har tatt vare på Herrens veier, jeg vek ikke i ondskap fra min Gud. ²³ For alle hans lover hadde jeg for øye, jeg støtte ikke hans bud fra meg. ²⁴ Jeg var ulastelig i min ferd for ham, jeg voktet meg vel for min synd. ²⁵ Og Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, for mine hender var rene i hans øyne. ²⁶ Mot den fromme viser du deg from, mot den rettvise mann viser du deg rettvis, ²⁷ mot den rene viser du deg ren, mot den vrange viser du deg vrang. ²⁸ For du frelser elendige folk, og du tvinger høye øyne ned. ²⁹ Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke. ³⁰ For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. ³¹ Gud – hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. ³² For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud? ³³ Den Gud som omspenner meg med styrke og gjør min ferd ulastelig. ³⁴ Han gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder.
Salmenes bok 18:1-34

¹ Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store glede i hans bud. ² Hans slekt skal bli mektig på jorden, de oppriktiges ætt blir velsignet. ³ Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast til evig tid. ⁴ Et lys går opp i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. ⁵ Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut, han fører sine saker med rettferdighet. ⁶ For han skal ikke rokkes til evig tid. Den rettferdige skal være i evig minne. ⁷ Han skal ikke frykte for onde nyheter, hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. ⁸ Hans hjerte er trygt, han frykter ikke. Til sist skal han se med lyst på sine fiender. ⁹ Han har strødd ut, han har gitt de fattige. Hans rettferdighet står fast til evig tid, hans horn skal løftes høyt med ære. ¹⁰ Den ugudelige skal se det med harme, han skjærer tenner og tæres bort. Det de ugudelige ønsker, blir det ingenting av.
Salmenes bok 112:1-10

¹ En salme av David. Herre, hør min bønn! Vend øret til mine inderlige bønner. Svar meg i din trofasthet, i din rettferdighet! ² Gå ikke i rette med meg, din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. ³ For fienden har forfulgt min sjel. Han har knust mitt liv og slått meg til jorden. Han har satt meg på mørke steder som de evig døde. ⁴ Og min ånd mister sin kraft i meg, mitt hjerte er forferdet inne i meg. ⁵ Jeg minnes de gamle dager. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning. ⁶ Jeg rekker ut mine hender til deg, min sjel lengter etter deg som et uttørket land tørster etter regn. Sela. ⁷ Skynd deg å svare meg, Herre! Min ånd tæres bort. Skjul ikke ditt åsyn for meg, så jeg blir lik dem som farer ned i graven! ⁸ La meg få høre om din miskunnhet om morgenen, for til deg setter jeg min lit. Kunngjør meg den veien jeg skal vandre, for til deg løfter jeg min sjel. ⁹ Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly. ¹⁰ Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land! ¹¹ For ditt navns skyld, Herre, vil du holde meg i live. I din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengselen. ¹² I din miskunn vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som plager min sjel, for jeg er din tjener.
Salmenes bok 143:1-12

¹ Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. ² For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det hellige. ³ Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste, ⁴ som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. ⁵ Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. ⁶ Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste teltet når de utfører sin tjeneste. ⁷ Men i det andre teltet går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. ⁸ Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste teltet ennå står. ⁹ Dette er et bilde inntil den nåværende tid. I samsvar med dette blir det så båret fram både gaver og offer, som ikke makter å gjøre den som tjener Gud, fullkommen etter samvittigheten. ¹⁰ Sammen med bud om mat og drikke og forskjellige renselsesbad er dette kjødelige forskrifter som er pålagt inntil den tid da alt skulle settes i rette skikk. ¹¹ Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. ¹² Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. ¹³ For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, ¹⁴ hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! ¹⁵ Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. ¹⁶ For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. ¹⁷ For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live. ¹⁸ Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. ¹⁹ For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, ²⁰ og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere. ²¹ På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. ²² Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. ²³ Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. ²⁴ For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. ²⁵ Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. ²⁶ I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. ²⁷ Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, ²⁸ så skal òg Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
Brevet til hebreerne 9:1-28

¹ For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. ² Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. ³ Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. ⁴ For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. ⁵ Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. ⁶ Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. ⁷ Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. ⁸ Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. ⁹ Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. ¹⁰ Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. ¹¹ Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder. ¹² Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. ¹³ Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter. ¹⁴ For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. ¹⁵ Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt: ¹⁶ Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, ¹⁷ og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. ¹⁸ Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. ¹⁹ Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. ²⁰ Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. ²¹ Og vi har en stor prest over Guds hus. ²² Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. ²³ La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. ²⁴ Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, ²⁵ og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. ²⁶ For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, ²⁷ men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. ²⁸ Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. ²⁹ Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd? ³⁰ Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! – Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk. ³¹ Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! ³² Men tenk nå tilbake på den første tiden – den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse. ³³ Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette. ³⁴ For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved. ³⁵ Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! ³⁶ For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje. ³⁷ For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. ³⁸ Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. ³⁹ Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Brevet til hebreerne 10:1-39

Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.
Brevet til hebreerne 11:7

¹ Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. ² For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. ³ Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. ⁴ Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død. ⁵ Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham. ⁶ Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. ⁷ Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro. ⁸ Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det stedet han skulle få til arv. Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme. ⁹ Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. ¹⁰ For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. ¹¹ Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet. ¹² Derfor kom det også fra én – og det fra en utlevd – en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles. ¹³ I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. ¹⁴ For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. ¹⁵ Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. ¹⁶ Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem. ¹⁷ Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, ¹⁸ enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. ¹⁹ Han tenkte at Gud også er mektig til å reise opp fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde. ²⁰ Ved tro var det også Isak velsignet Jakob og Esau, med syn på det som skulle komme. ²¹ Ved tro velsignet den døende Jakob hver av Josefs sønner. Og han tilba, bøyd over knappen på sin stav. ²² Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han ga forskrifter om hva de skulle gjøre med hans ben. ²³ Ved tro holdt Moses’ foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud. ²⁴ Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. ²⁵ Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. ²⁶ Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. ²⁷ Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige. ²⁸ Ved tro holdt han påsken med blodstrykningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte. ²⁹ Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det, druknet de. ³⁰ Ved tro falt Jerikos murer, da israelittene hadde gått omkring dem i sju dager. ³¹ Ved tro unngikk horkvinnen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred. ³² Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene. ³³ Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, ³⁴ slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike. ³⁵ Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. ³⁶ Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. ³⁷ De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hard medfart. ³⁸ Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. ³⁹ Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. ⁴⁰ For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
Brevet til hebreerne 11:1-40

¹ Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. ² På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. ³ For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. ⁴ For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. ⁵ Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? ⁶ Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. ⁷ For de er tre som vitner: ⁸ Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. ⁹ Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. ¹⁰ Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. ¹¹ Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. ¹² Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. ¹³ Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. ¹⁴ Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, ¹⁵ og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. ¹⁶ Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. ¹⁷ Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden. ¹⁸ Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. ¹⁹ Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde. ²⁰ Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. ²¹ Mine barn, ta dere i vare for avgudene!

Johannes’ første brev 5:1-21

³³ Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. ³⁴ Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! ³⁵ De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. ³⁶ Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ³⁷ Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. ³⁸ Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? ³⁹ Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. ⁴⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. ⁴¹ Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? ⁴² De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. ⁴³ Og han tok det og spiste det mens de så på. ⁴⁴ Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. ⁴⁵ Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ Dere er vitner om dette. ⁴⁹ Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ⁵⁰ Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. ⁵¹ Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:33-53

³⁶ En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. ³⁷ Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. ³⁸ Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven. ³⁹ Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. ⁴⁰ Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! ⁴¹ En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. ⁴² Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? ⁴³ Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett! ⁴⁴ Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. ⁴⁵ Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. ⁴⁶ Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve. ⁴⁷ Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. ⁴⁸ Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. ⁴⁹ Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? ⁵⁰ Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
Lukas 7:36-50

¹ I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. ² Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! ³ Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. ⁴ Da de slik var utsendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros. ⁵ Og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som hjelper. ⁶ Etter at de hadde reist over hele øya, like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet. Det var en jøde som hette Barjesus. ⁷ Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. ⁸ Men Elymas, trollmannen – for det betyr navnet hans – sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen. ⁹ Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd. ¹⁰ Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? ¹¹ Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden. ¹² Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til troen, og han var slått av undring over Herrens lære. ¹³ Paulus og de som fulgte ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem. ¹⁴ De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. De gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg der. ¹⁵ Etter opplesningen fra loven og profetene, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et formaningsord til folket, så tal! ¹⁶ Paulus sto da opp og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud! Hør: ¹⁷ Israels Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han lot folket vokse seg stort under utlendigheten i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm. ¹⁸ I en tid på omkring førti år bar han dem på faderarm i ørkenen. ¹⁹ Han utryddet sju folkeslag i Kana’ans land, og skiftet deres land ut til arv for dem. ²⁰ Og etter dette ga han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel. ²¹ Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. ²² Etter at han hadde avsatt ham, reiste han opp David til konge for dem. Han ga ham dette vitnesbyrdet: Jeg fant David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte. Han skal gjøre all min vilje. ²³ Etter sitt løfte førte Gud av hans ætt fram en frelser for Israel, Jesus, ²⁴ etter at Johannes, før han sto fram, hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk. ²⁵ Men da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: Den som dere holder meg for å være, er jeg ikke. Men se, han kommer etter meg. Og jeg er ikke engang verdig til å løse skoene av føttene hans! ²⁶ Brødre, barn av Abrahams ætt og de blant dere som frykter Gud: Det var til oss ordet om denne frelsen ble sendt. ²⁷ For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer, kjente ham ikke. Og da de dømte ham, oppfylte de profetenes ord, som blir opplest hver eneste sabbat. ²⁸ Og enda de ikke fant noen dødsskyld hos ham, ba de Pilatus at han måtte bli slått i hjel. ²⁹ Da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. ³⁰ Men Gud reiste ham opp fra de døde! ³¹ I flere dager viste han seg for dem som var dratt opp med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nå er hans vitner for folket. ³² Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. ³³ Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han reiste Jesus opp. Slik står det jo skrevet i den andre salme: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. ³⁴ Men at han har reist ham opp fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige løfter til David, de trofaste. ³⁵ Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ³⁶ For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd. Han ble samlet til sine fedre og så tilintetgjørelse. ³⁷ Men han som Gud reiste opp, han så ikke tilintetgjørelse. ³⁸ Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, ³⁹ rettferdiggjøres i ham enhver som tror. ⁴⁰ Se derfor til at ikke det kommer over dere som er sagt hos profetene: ⁴¹ Se, dere foraktere! Undre dere og bli til intet! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning som dere ikke vil tro om noen forteller dere det. ⁴² Da de gikk ut, ba folk dem om at disse ordene måtte bli talt til dem også neste sabbat. ⁴³ Da møtet i synagogen var oppløst, var det mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, som fulgte etter Paulus og Barnabas. Disse talte da igjen til dem, og formante dem innstendig til å holde fast ved Guds nåde. ⁴⁴ På den neste sabbatten samlet da nesten hele byen seg for å høre Herrens ord. ⁴⁵ Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av nidkjærhet, og motsa det som ble sagt av Paulus, ja, de sa imot og spottet. ⁴⁶ Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene. ⁴⁷ For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender. ⁴⁸ Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var bestemt til evig liv. ⁴⁹ Og Herrens ord utbredte seg over hele landet. ⁵⁰ Men jødene fikk hisset opp de fornemme kvinnene som holdt seg til jødenes tro, og de fremste menn i byen, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine områder. ⁵¹ De ristet da støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium. ⁵² Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
Apostlenes gjerninger 13:1-52

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus – ² til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! ³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, ⁵ på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. ⁶ For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. ⁷ Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. ⁸ Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. ⁹ Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, ¹⁰ så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, ¹¹ og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. ¹² Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. ¹³ Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. ¹⁴ I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. ¹⁵ Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. ¹⁶ For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. ¹⁷ Han er før alle ting, og alt består ved ham. ¹⁸ Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. ¹⁹ For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, ²⁰ og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. ²¹ Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, ²² har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, ²³ om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. ²⁴ Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. ²⁵ For den er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. ²⁶ Dette mysteriet* har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. ²⁷ For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. ²⁸ Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. ²⁹ For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.
Paulus’ brev til kolosserne 1:1-29

¹ For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, ² at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium*, som er Kristus. ³ I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. ⁴ Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. ⁵ For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. ⁶ Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, ⁷ rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. ⁸ Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. ⁹ For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. ¹⁰ Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. ¹¹ I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, ¹² idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. ¹³ Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. ¹⁴ Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. ¹⁵ Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. ¹⁶ La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! ¹⁷ Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. ¹⁸ La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, ¹⁹ og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. ²⁰ Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: ²¹ Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! ²² Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. ²³ Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.
Paulus’ brev til kolosserne 2:1-23

¹ Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst. ² Det oppsto da strid, og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med dem. Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem, og legge dette spørsmålet fram for dem. ³ Menigheten fulgte dem da et stykke på vei. Så dro de gjennom Fønikia og Samaria. Her fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette vakte stor glede hos alle brødrene. ⁴ Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. ⁵ Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov. ⁶ Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne saken. ⁷ Da det nå oppsto et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. ⁸ Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem Den Hellige Ånd likesom oss. ⁹ Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter. ¹⁰ Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? ¹¹ Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de. ¹² Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem. ¹³ Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg! ¹⁴ Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. ¹⁵ Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: ¹⁶ Deretter vil jeg vende tilbake og igjen bygge opp Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen bygge opp, og jeg vil gjenreise den, ¹⁷ for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette ¹⁸ som han har visst fra evighet av. ¹⁹ Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som omvender seg til Gud. ²⁰ Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod. ²¹ For Moses har fra gammel tid av noen som forkynner ham i hver by, og han blir opplest i synagogene hver sabbat. ²² Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene, ²³ og ved deres hånd skrev de dette: Apostlene og eldstebrødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia: ²⁴ Da vi har fått høre at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sin tale og vakt uro i deres sjeler – vi har ikke gitt dem noe oppdrag – ²⁵ syntes det godt for oss, etter at vi er kommet til enighet i denne saken, å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus, ²⁶ menn som har våget sitt liv for Herren Jesu Kristi navns skyld. ²⁷ Vi sender da Judas og Silas, og de skal også muntlig gjøre det samme kjent for dere. ²⁸ For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: ²⁹ at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel! ³⁰ De som ble sendt av sted, kom da ned til Antiokia. De samlet hele menigheten og ga dem brevet. ³¹ Da de hadde lest det, gledet de seg alle over trøsten de fikk. ³² Judas og Silas, som selv var profeter, talte meget til oppmuntring og styrke for brødrene. ³³ Da de hadde vært der en tid, lot brødrene dem dra tilbake med ønske om fred til dem som hadde sendt dem. ³⁴ Men Silas fant det best å bli der. ³⁵ Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia. De lærte og forkynte Herrens ord og evangelium sammen med mange andre. ³⁶ Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det! ³⁷ Barnabas ville da også ha med Johannes med tilnavnet Markus. ³⁸ Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet. ³⁹ Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros. ⁴⁰ Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så dro han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. ⁴¹ Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Apostlenes gjerninger 15:1-41

¹ I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ² Han var i begynnelsen hos Gud. ³ Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. ⁴ I ham var liv, og livet var menneskenes lys. ⁵ Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. ⁶ En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. ⁷ Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. ⁸ Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. ⁹ Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. ¹⁰ Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. ¹¹ Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. ¹² Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. ¹³ De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. ¹⁴ Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Johannes 1:1-14

¹ Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel – til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: ² Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre. ³ Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, ⁴ og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, ⁵ så legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap, ⁶ og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt, ⁷ og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. ⁸ For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. ⁹ Men den som ikke har disse tingene, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder. ¹⁰ Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble, ¹¹ for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. ¹² Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. ¹³ Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse. ¹⁴ Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg. ¹⁵ Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette. ¹⁶ For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. ¹⁸ Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell. ¹⁹ Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. ²⁰ For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. ²¹ For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.
Peters andre brev 1:1-21

¹ Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? ² Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? ³ Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet! ⁴ Når dere så har saker som angår dette livet, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! ⁵ Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? ⁶ Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! ⁷ Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? ⁸ Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. ⁹ Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, ¹⁰ eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. ¹¹ Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. ¹² Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! ¹³ Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. ¹⁴ Gud reiste Herren opp, og han skal også reise oss opp ved sin kraft. ¹⁵ Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! ¹⁶ Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. ¹⁷ Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. ¹⁸ Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. ¹⁹ Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. ²⁰ Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Paulus’ første brev til korinterne 6:1-20

¹ Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. ² Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. ³ For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. ⁴ Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. ⁵ Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. ⁶ Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. ⁷ For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. ⁸ Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. ⁹ Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. ¹⁰ For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. ¹¹ Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. ¹² Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. ¹³ For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere. ¹⁴ For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. ¹⁵ Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. ¹⁶ Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. ¹⁷ Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. ¹⁸ Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. ¹⁹ Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. ²⁰ Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! ²¹ Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Paulus’ andre brev til korinterne 5:1-21

²⁷ Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸ velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹ Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰ Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹ Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³² Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³ Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴ Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵ Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶ Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷ Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸ Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹ Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰ En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴² Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³ For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴ For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵ Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49

¹ Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. ² Han tok til orde, lærte dem og sa: ³ Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. ⁴ Salige er de som sørger, for de skal trøstes. ⁵ Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. ⁶ Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. ⁷ Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. ⁸ Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. ⁹ Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. ¹⁰ Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. ¹¹ Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. ¹² Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. ¹³ Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴ Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵ Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶ Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Matteus 5:1-16

¹³ Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg. ¹⁴ Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. ¹⁵ Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. ¹⁶ Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. ¹⁷ Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, ¹⁸ for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg. ¹⁹ Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske synet. ²⁰ Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
Apostlenes gjerninger 26:13-20

¹ Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰ men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹ For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵ Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰ For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²² Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³ For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴ han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

¹ Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. ² I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. ³ Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. ⁴ Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, ⁵ gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. ⁶ Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, ⁷ for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. ⁸ For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. ⁹ Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. ¹⁰ For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Paulus’ brev til efeserne 2:1-10

¹⁸ Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? ¹⁹ De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. ²⁰ Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. ²¹ Men han forbød dem strengt å si dette til noen. ²² Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. ²³ Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. ²⁴ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. ²⁵ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? ²⁶ For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.
Lukas 9:18-26

²⁴ Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. ²⁵ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ²⁶ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? ²⁷ For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Matteus 16:24-27

³⁴ Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. ³⁵ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. ³⁶ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? ³⁷ For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? ³⁸ For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.
Markus 8:34-38

¹⁹ Hans mor og hans brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham for folket. ²⁰ Noen sa da til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se deg. ²¹ Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.
Lukas 8:19-21

⁴⁶ Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. ⁴⁷ Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! ⁴⁸ Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? ⁴⁹ Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! ⁵⁰ For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.
Matteus 12:46-50

³¹ Da kom Jesu mor og hans brødre. De ble stående utenfor, og sendte bud inn og ba ham komme ut. ³² Og folk satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg. ³³ Han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre? ³⁴ Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine brødre! ³⁵ Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
Markus 3:31-35