Prøvelser

Gud kan tillate trengsler, prøvelser og fristelser i livene våre.

¹ Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰ men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹ For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵ Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰ For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²² Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³ For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴ han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

²¹ De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. ²² De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler. ²³ Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på.
Apostlenes gjerninger 14:21-23

¹ For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. ² Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. ³ De åt alle den samme åndelige mat, ⁴ og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. ⁵ Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. ⁶ Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. ⁷ Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de sto opp for å leke. ⁸ Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. ⁹ La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. ¹⁰ Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. ¹¹ Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. ¹² Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! ¹³ Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. ¹⁴ Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! ¹⁵ Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! ¹⁶ Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? ¹⁷ Fordi det er ett brødet, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. ¹⁸ Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? ¹⁹ Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? ²⁰ Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. ²¹ Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. ²² Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han? ²³ Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. ²⁴ Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. ²⁵ Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. ²⁶ For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. ²⁷ Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. ²⁸ Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! – da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld. ²⁹ Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? ³⁰ Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for? ³¹ Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære! ³² Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. ³³ Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.
Paulus’ første brev til korinterne 10:1-33

¹ Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, ² og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, ³ Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. ⁴ Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: ⁵ En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. ⁶ Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷ Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! ⁹ Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. ¹⁰ Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. ¹¹ Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. ¹² De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. ¹³ De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴ Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. ¹⁵ Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. ¹⁶ Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. ¹⁷ For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. ¹⁸ Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18

¹ Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. ² Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. ³ Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. ⁹ Den som har ører, han høre! ¹⁰ Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? ¹¹ Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. ¹² For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ¹³ Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. ¹⁴ På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. ¹⁵ For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. ¹⁶ Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. ¹⁷ Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. ¹⁸ Så hør da dere lignelsen om såmannen: ¹⁹ Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. ²⁰ Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, ²¹ men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. ²² Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. ²³ Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.
Matteus 13:1-23

¹ Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ² Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³ Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹ Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰ Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹ Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹² for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³ Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴ Såmannen sår ordet. ¹⁵ Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶ Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷ De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸ Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹ men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰ Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹ Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²² Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³ Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴ Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵ For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷ Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸ Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. ³⁰ Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹ Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³² Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³ I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴ Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

¹ Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. ² Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. ³ Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! ⁴ Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. ⁵ Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. ⁶ Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. ⁷ Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. ⁸ Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. ⁹ Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. ¹⁰ Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. ¹¹ Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Matteus 4:1-11

¹ Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. ² I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten. ³ Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød! ⁴ Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. ⁵ Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. ⁶ Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. ⁷ Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. ⁸ Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. ⁹ Så førte han ham til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! ¹⁰ For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, ¹¹ og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. ¹² Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud! ¹³ Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid. ¹⁴ I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring.
Lukas 4:1-14

¹ Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. ² Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei. ³ Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁴ Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. ⁵ Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder. ⁶ Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. ⁷ Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans. ⁸ Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd. ⁹ Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. ¹⁰ Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due. ¹¹ Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. ¹² Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen. ¹³ Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham. ¹⁴ Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. ¹⁵ Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!
Markus 1:1-15

¹⁴ Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. ¹⁵ Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. ¹⁶ For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. ¹⁷ Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! ¹⁸ For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. ¹⁹ Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! ²⁰ Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. ²¹ Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. ²² For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! ²³ Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. ²⁴ Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. ²⁵ Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. ²⁶ Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. ²⁷ For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. ²⁸ Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. ²⁹ Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, ³⁰ for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Lukas 22:14-30

³¹ Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. ³² Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. ³³ Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! ³⁴ Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
Lukas 22:31-34

¹ I landet Us* var det en mann som hette Job. Han var en uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. ² Han fikk sju sønner og tre døtre. ³ Han eide sju tusen sauer og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde en stor mengde tjenere. Han var mektigere enn alle Østens barn. ⁴ Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus. Da sendte de bud til sine tre søstre og innbød dem til å komme og ete og drikke sammen med dem. ⁵ Så ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han sto tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje sønnene mine har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid. ⁶ Så hendte det en dag at Guds sønner* kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan. ⁷ Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. ⁸ Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. ⁹ Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? ¹⁰ Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. ¹¹ Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. ¹² Da sa Herren til Satan: Se, alt det han eier er i din hånd. Men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. – Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. ¹³ Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brorens hus, ¹⁴ da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhoppene beitet tett ved. ¹⁵ Da kom sabeerne* over dem og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. ¹⁶ Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild for ned fra himmelen og rammet småfeet og tjenesteguttene, og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. ¹⁷ Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte seg i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd, jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. ¹⁸ Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brorens hus. ¹⁹ Da kom det med ett en sterk storm fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge menneskene, og de omkom. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. ²⁰ Da reiste Job seg og flerret ytterkappen sin. Han klipte håret av hodet sitt og kastet seg ned på jorden og tilba ²¹ og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet! ²² Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.
Job 1:1-22

¹ Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Blant dem kom også Satan og stilte seg fram for Herren. ² Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. ³ Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han – en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Ennå er han like uklanderlig. Uten grunn har du egget meg til å ødelegge ham. ⁴ Men Satan svarte Herren: Hud for hud! Men alt det en mann har, gir han for sitt liv. ⁵ Rekk bare din hånd ut og rør ved hans ben og kjøtt! Da skal han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. ⁶ Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd. Spar bare livet hans! ⁷ Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Og han slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen. ⁸ Og Job tok seg et potteskår og skrapte seg med det, der han satt midt i asken. ⁹ Da sa hans hustru til ham: Holder du deg like uklanderlig? Si Gud farvel og dø! ¹⁰ Men han svarte: Du taler som en av de ufornuftige kvinner! Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? – Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper. ¹¹ Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykken som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige med hverandre om å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham. ¹² Mens de var et stykke på avstand, så de opp, men de kjente ham ikke igjen. Da brast de i gråt og flerret ytterkappene sine, og de kastet støv opp imot himmelen så det falt ned over hodet på dem. ¹³ Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa ett ord til ham, for de så at hans pine var meget stor.
Job 2:1-13

¹⁹ Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. ²⁰ Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. ²¹ For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. ²² Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. ²³ Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! ²⁴ Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*. ²⁵ Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? ²⁶ Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? ²⁷ Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? ²⁸ Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! ²⁹ Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. ³⁰ Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? ³¹ Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? ³² For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. ³³ Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! ³⁴ Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:19-34

²⁰ Og han løftet sine øyne, så på sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres. ²¹ Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. ²² Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld. ²³ Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen. For på samme vis gjorde deres fedre med profetene. ²⁴ Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst. ²⁵ Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte! ²⁶ Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene! ²⁷ Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸ velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹ Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰ Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹ Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³² Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³ Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴ Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵ Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶ Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷ Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸ Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹ Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰ En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴² Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³ For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴ For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵ Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:20-49

¹² Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. ¹³ Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. ¹⁴ For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. ¹⁵ Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. ¹⁶ På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? ¹⁷ Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸ Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. ¹⁹ Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ²⁰ Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. ²¹ Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. ²² Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? ²³ Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! ²⁴ Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. ²⁵ Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. ²⁶ Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. ²⁷ Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. ²⁸ Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. ²⁹ For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Matteus 7:12-29

⁴³ For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴ For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵ Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:43-49

¹ Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, ² utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, ⁴ til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – ⁵ dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. ⁶ Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. ⁷ Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸ Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, ⁹ når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. ¹⁰ Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, ¹¹ idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. ¹² Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i. ¹³ Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. ¹⁴ Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. ¹⁵ Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. ¹⁶ For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. ¹⁷ Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. ¹⁸ For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, ¹⁹ men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. ²⁰ Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. ²¹ Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. ²² Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! ²³ For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. ²⁴ For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. ²⁵ Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt dere ved evangeliet.
Peters første brev 1:1-25

¹ Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet! ² For etter den hellige byen kaller de seg, og på Israels Gud stoler de, på ham som heter Herren, hærskarenes Gud. ³ De forrige ting har jeg forkynt for lenge siden, de gikk ut av min munn, og jeg kunngjorde dem. Brått satte jeg dem i verk, og de kom. ⁴ Fordi jeg visste at du er hard, og din nakke en jernsene, og din panne av kobber, ⁵ så forkynte jeg deg det for lenge siden. Før det kom, kunngjorde jeg det for deg, for at du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det! Mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har styrt det slik! ⁶ Du har hørt det. Nå kan du se det alt sammen! Og dere, må dere ikke bekjenne det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt for deg, skjulte ting, som du ikke har visst om. ⁷ Nå først er det skapt, og ikke for lenge siden. Før i dag hadde du ikke hørt det, for at du ikke skulle si: Det visste jeg! ⁸ Du har ikke hørt det eller fått vite det, heller ikke er ditt øre for lenge siden blitt åpnet. For jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av. ⁹ For mitt navns skyld er jeg langmodig. Og for min æres skyld legger jeg bånd på meg og skåner deg, så du ikke skal bli utryddet. ¹⁰ Se, jeg renser deg, men ikke som sølv. Jeg prøver deg i lidelsens ovn. ¹¹ For min skyld, for min skyld gjør jeg det. For hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til noen annen. ¹² Hør på meg, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste. ¹³ Min hånd har grunnfestet jorden, og min høyre hånd har utspent himmelen. Jeg kaller på dem, da står de der begge. ¹⁴ Samle dere alle sammen og hør: Hvem iblant dem har forkynt dette? – Han som Herren elsker*, skal fullbyrde hans vilje mot Babel og vise hans makt mot kaldeerne. ¹⁵ Jeg, jeg har talt. Jeg har også kalt ham, jeg har latt ham komme, og han har lykke på sin ferd. ¹⁶ Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen av har jeg ikke talt i det skjulte. Fra den tid det kom, var jeg der. Og nå har Herren Herren sendt meg og sin Ånd. ¹⁷ Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den veien du skal gå. ¹⁸ Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger. ¹⁹ Da skulle din ætt bli som sanden, og din etterslekt som sandkornene. Dens navn skulle ikke utryddes og ikke bli utslettet for mitt åsyn. ²⁰ Dra ut av Babel, flykt fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbre det helt til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob! ²¹ De lider ingen tørst. Gjennom ørkenen fører han dem, vann av klippen lar han renne for dem. Han kløver klippen, og det flyter vann. ²² Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.
Jesaja 48:1-22

⁵ Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren. ⁶ Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor. ⁷ Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. ⁸ Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt. ⁹ Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det? ¹⁰ Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.
Jeremia 17:5-10

Smeltedigel for sølv og ovn for gull, men den som prøver hjertene, er Herren.
Salomos ordspråk 17:3

Smeltedigel for sølv og ovn for gull, og en mann prøves etter det han roser. Salomos ordspråk 27:21

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹² Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³ Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴ Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵ For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶ Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷ For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸ Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹ Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

¹ Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. ² Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, ³ og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke. ⁴ For Gud sparte ikke de englene som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen. ⁵ Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah – selv den åttende – den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. ⁶ Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden. ⁷ Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, ⁸ – for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerningene han så og hørte. ⁹ Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, ¹⁰ særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalsene! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter, ¹¹ mens engler, som er større i makt og styrke, ikke feller noen spottende dom mot dem overfor Herren. ¹² Men disse menneskene ligner ufornuftige dyr, som av naturen er født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke kjenner, og skal forgå i sitt forfall. ¹³ De får urettferdighets lønn, som de fortjener. De ødsler bort dagen i nytelser, disse skjenslene og skamflekkene. De fråtser i sine onde lyster når de fester sammen med dere. ¹⁴ Øynene deres er oppslukt av hor og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn! ¹⁵ De har forlatt den rette veien, og er fart vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn, ¹⁶ og ble irettesatt for sin overtredelse: Et umælende trelldyr talte med et menneskes røst og hindret profetens dårskap. ¹⁷ De er vannløse brønner, skyer som drives av sted av stormvind. Mørkets natt er rede for dem. ¹⁸ For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen, ¹⁹ og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av. ²⁰ For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir fanget inn av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første. ²¹ Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem. ²² Det er gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen.
Peters andre brev 2:1-22

¹² Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, og som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg. ¹³ Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd.
Jeremia 20:12-13

⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende: ⁹ Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik – og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge. ¹⁰ Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. ¹¹ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død.
Johannes’ åpenbaring 2:8-11

⁷ Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: ⁸ Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. ⁹ Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. ¹⁰ Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. ¹¹ Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. ¹² Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye. ¹³ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:7-13

¹ Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og i Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere! ² Vi takker alltid Gud for dere alle når vi minnes dere i bønnene våre. ³ Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn. ⁴ Vi vet jo at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud. ⁵ For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. ⁶ Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. ⁷ Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. ⁸ For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det. ⁹ For de forteller selv om den inngangen vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, ¹⁰ og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 1:1-10

¹ Dere vet jo selv, brødre, om den inngangen vi fikk hos dere, at den ikke ble forgjeves. ² Enda vi like før hadde lidd og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere – under stor strid. ³ Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik, ⁴ men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. ⁵ Vi kom ikke den gangen med smigrende ord – dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke – Gud er vårt vitne. ⁶ Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre, ⁷ selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler. Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn. ⁸ I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære. ⁹ For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere. ¹⁰ Dere er vitner, og Gud med, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi opptrådte overfor dere troende. ¹¹ Dere vet også hvordan vi formante hver enkelt av dere, som en far gjør det med sine barn, ¹² og oppmuntret og vitnet, for at dere skulle vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet. ¹³ Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ordet som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror. ¹⁴ For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av judeerne, ¹⁵ – de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot. ¹⁶ For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem. ¹⁷ Vi ble for en kort tid tatt fra dere, brødre – dere var ute av syne, men ikke av sinn. Og vår lengsel etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt. ¹⁸ Derfor ville vi komme til dere igjen. Jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss. ¹⁹ For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans – om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme! ²⁰ Dere er jo vår ære og vår glede.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 2:1-20

¹ Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten. ² Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro, ³ så ingen skulle vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er satt til dette. ⁴ For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet. ⁵ Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves. ⁶ Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere. ⁷ Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, – ved deres tro. ⁸ For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren! ⁹ Hvordan skal vi få takket Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn? ¹⁰ Natt og dag ber vi inntrengende om at vi må få se deres ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. ¹¹ Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere! ¹² Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere, ¹³ slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 3:1-13

²⁷ Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! ²⁸ Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte. ²⁹ Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. ³⁰ Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. ³¹ Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. ³² Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
Matteus 5:27-32

¹ I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? ² Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: ³ Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. ⁴ Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. ⁵ Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. ⁶ Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. ⁷ Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved! ⁸ Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. ⁹ Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild. ¹⁰ Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. ¹¹ For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. ¹² Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? ¹³ Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. ¹⁴ Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt. ¹⁵ Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶ Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷ Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
Matteus 18:1-17

³³ De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? ³⁴ Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. ³⁵ Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. ³⁶ Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det på armene og sa til dem: ³⁷ Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg. ³⁸ Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss. ³⁹ Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg. ⁴⁰ For den som ikke er imot oss, er for oss. ⁴¹ For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. ⁴² Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. ⁴³ Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild, ⁴⁴ hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁵ Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete, ⁴⁶ hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁷ Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete, ⁴⁸ hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁹ For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. ⁵⁰ Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!
Markus 9:33-50

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. ¹² Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. ¹³ For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. ¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil, ¹⁵ så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, ¹⁶ idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. ¹⁸ Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg! ¹⁹ Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere. ²⁰ Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, ²¹ for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. ²² Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet. ²³ Ham håper jeg da å kunne sende så snart jeg får vite hvordan det går med min sak. ²⁴ Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme. ²⁵ Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte. ²⁶ Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. ²⁷ Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. ²⁸ Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen – og jeg selv være fri for bekymring. ²⁹ Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære. ³⁰ For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.
Paulus’ brev til filipperne 2:1-30

¹ Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære! ² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren. ³ Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus*: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok. ⁴ Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! ⁵ La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! ⁶ Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. ⁷ Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. ⁸ For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! ⁹ Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere. ¹⁰ Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. ¹¹ Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. ¹² Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. ¹³ Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. ¹⁴ Like fullt gjorde dere vel i å stå sammen med meg i min trengsel. ¹⁵ Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. ¹⁶ Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte. ¹⁷ Ikke så at jeg trakter etter gaven. Men det jeg trakter etter, er frukten av den, som rikelig skal komme dere til gode. ¹⁸ Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham. ¹⁹ Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. ²⁰ Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. ²¹ Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene som er hos meg, hilser dere. ²² Alle de hellige hilser dere, særlig de som hører til keiserens hus. ²³ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Paulus’ brev til filipperne 4:4-9

¹ Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. ² De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. ³ Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. ⁴ Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere. ⁵ Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? ⁶ Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. ⁷ Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. ⁸ Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: ⁹ Om synd, fordi de ikke tror på meg. ¹⁰ Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. ¹¹ Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. ¹² Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. ¹³ Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. ¹⁴ Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. ¹⁵ Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. ¹⁶ Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. ¹⁷ Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? ¹⁸ De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. ¹⁹ Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! ²¹ Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. ²² Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. ²³ Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. ²⁴ Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. ²⁵ Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. ²⁶ På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. ²⁷ For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. ²⁸ Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. ²⁹ Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse! ³⁰ Nå vet vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen spør deg. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud. ³¹ Jesus svarte dem: Nå tror dere? ³² Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. ³³ Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Johannes 16:1-33

¹ Derfor må vi så mye mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det. ² For når det ordet som ble talt gjennom engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, ³ hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelsen, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. ⁴ Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje. ⁵ For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om. ⁶ Men det er en som et sted har vitnet: Hva er et menneske, at du husker på ham? Eller et menneskes sønn, at du ser til ham? ⁷ For en kort tid stilte du ham lavere enn englene. Men med ære og herlighet kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger. ⁸ Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla ham. Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt. ⁹ Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. ¹⁰ Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. ¹¹ For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre. ¹² Han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre. Midt i menigheten vil jeg lovsynge deg. ¹³ Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og igjen: Se, her er jeg og de barna Gud har gitt meg. ¹⁴ Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, ¹⁵ og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. ¹⁶ For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. ¹⁷ Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. ¹⁸ For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
Brevet til hebreerne 2:1-18

¹ La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. ² For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. ³ For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! – Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. ⁴ For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger. ⁵ Og på dette stedet igjen: Nei, de skal ikke komme inn til min hvile! ⁶ Altså gjenstår det ennå for noen å komme inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro. ⁷ Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter! ⁸ For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag. ⁹ Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. ¹⁰ Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. ¹¹ La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro. ¹² For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. ¹³ Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for. ¹⁴ Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! ¹⁵ For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. ¹⁶ La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.
Brevet til hebreerne 4:1-16

¹ For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. ² Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. ³ Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. ⁴ For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. ⁵ Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. ⁶ Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. ⁷ Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. ⁸ Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. ⁹ Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. ¹⁰ Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. ¹¹ Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder. ¹² Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. ¹³ Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter. ¹⁴ For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. ¹⁵ Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt: ¹⁶ Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, ¹⁷ og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. ¹⁸ Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. ¹⁹ Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. ²⁰ Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. ²¹ Og vi har en stor prest over Guds hus. ²² Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. ²³ La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. ²⁴ Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, ²⁵ og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. ²⁶ For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, ²⁷ men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. ²⁸ Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. ²⁹ Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd? ³⁰ Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! – Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk. ³¹ Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! ³² Men tenk nå tilbake på den første tiden – den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse. ³³ Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette. ³⁴ For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved. ³⁵ Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! ³⁶ For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje. ³⁷ For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. ³⁸ Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. ³⁹ Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Brevet til hebreerne 10:1-39

¹ Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – ² så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. ³ Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. ⁴ Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. ⁵ Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: ⁶ At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. ⁷ For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft. ⁸ Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, ⁹ og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet* som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. ¹⁰ Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. ¹¹ Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. ¹² I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit. ¹³ Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengslene jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere! ¹⁴ Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, ¹⁵ han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. ¹⁶ Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, ¹⁷ at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, ¹⁸ sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, ¹⁹ og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. ²⁰ Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss – ²¹ ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.
Paulus’ brev til efeserne 3:1-21

¹ Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ³ Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. ⁴ Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut. ⁵ Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. ⁶ For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, ⁷ men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. ⁸ Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. ⁹ Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet ¹⁰ – den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. ¹¹ Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, ¹² så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 1:1-12

¹ Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ² Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³ Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵ Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶ Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷ Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸ Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹ For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰ Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹ Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹² Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³ Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴ Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵ Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶ Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷ Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸ De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰ I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹ Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²² Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³ Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴ Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵ Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶ og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

¹ En sjiggajon* av David. Han sang den for Herren på grunn av benjaminitten Kusjs ord. ² Herre, min Gud! Til deg setter jeg min lit. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg, ³ så ikke fienden river min sjel i stykker som en løve, sliter meg i stykker uten at noen redder meg. ⁴ Herre min Gud! Dersom jeg har handlet slik, dersom det er urett i mine hender, ⁵ dersom jeg har gjengjeldt med ondt den som holdt fred med meg, eller plyndret den som uten grunn var min motstander, ⁶ så la fienden forfølge min sjel og innhente meg, la ham tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela. ⁷ Stå opp, Herre, i din vrede! Reis deg mot mine fiender som raser imot meg! Våkn opp og hjelp meg! Du har jo påbudt dom. ⁸ La skaren av folkeslag omgi deg, og vend tilbake over den til det høye. ⁹ Herren holder dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg. ¹⁰ Å, la de ugudeliges ondskap få en ende, og la den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer – en rettferdig Gud. ¹¹ Mitt skjold er hos Gud, som frelser de oppriktige av hjertet. ¹² Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som er vred hver dag. ¹³ Dersom han ikke omvender seg, da kvesser han* sitt sverd, da spenner han sin bue og sikter den inn. ¹⁴ Han gjør selv i stand det drepende våpenet, sine piler gjør han brennende. ¹⁵ Se, han er i ferd med å føde misgjerning. Han er svanger med ulykke og føder løgn. ¹⁶ En grav har han gravd og hulet den ut, men han faller i den graven han har gjort. ¹⁷ Den ulykken han har planlagt, faller tilbake på hans eget hode. Over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. ¹⁸ Jeg vil prise Herren etter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, Den Høyestes navn.
Salmenes bok 7:1-18

¹ Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. ² Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. ³ Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. ⁴ Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! ⁵ Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. ⁶ Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. ⁷ Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! ⁸ Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. ⁹ Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. ¹⁰ Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. ¹¹ For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. ¹² Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. ¹³ Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. ¹⁴ Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. ¹⁵ Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. ¹⁶ Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. ¹⁷ Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler! ¹⁸ Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder! ¹⁹ Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat. ²⁰ Bevar min sjel og fri meg ut! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. ²¹ La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. ²² Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!
Salmenes bok 25:1-22

¹ Av David. Hjelp meg til min rett, Herre! For jeg har vandret i min uskyld, og på Herren stoler jeg uten å vakle. ² Prøv meg, Herre, og gransk meg, ransak mine nyrer og mitt hjerte. ³ For din miskunnhet er for mine øyne, og jeg vandrer i din sannhet. ⁴ Jeg sitter ikke sammen med løgnere, og går ikke i lag med falske mennesker. ⁵ Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige. ⁶ Jeg vasker mine hender i uskyld, og vil ferdes om ditt alter, Herre, ⁷ så jeg kan la takkesang lyde klart og fortelle alle dine undergjerninger. ⁸ Herre, jeg elsker ditt hus, din bolig, stedet hvor din herlighet bor. ⁹ Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodtørstige menn, ¹⁰ som har onde planer i sine hender og sin høyre hånd full av bestikkelse. ¹¹ Men jeg vandrer i min uskyld. Forløs meg og vær meg nådig. ¹² Min fot står på jevn grunn. I forsamlingene vil jeg prise Herren.
Salmenes bok 26:1-12

¹ Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek*, som jaget ham fra seg, og han dro bort. ² Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. ³ Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. ⁴ Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! ⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. ⁶ De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. ⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. ⁸ Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. ⁹ Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. ¹⁰ Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting. ¹¹ Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt. ¹² Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. ¹³ Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? ¹⁴ Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! ¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! ¹⁶ Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. ¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. ¹⁸ De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. ¹⁹ Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. ²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. ²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. ²³ Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Salmenes bok 34:1-23

¹ Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. ² Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet. ³ Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. ⁴ For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. ⁵ For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. ⁶ For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. ⁷ Men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften skal være av Gud og ikke fra oss selv. ⁸ På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, ⁹ forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. ¹⁰ Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. ¹¹ For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. ¹² Så er da døden virksom i oss, men livet i dere. ¹³ Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! – så tror også vi, og derfor taler vi. ¹⁴ For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp med Jesus og stille oss fram sammen med dere. ¹⁵ For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære. ¹⁶ Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. ¹⁷ For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. ¹⁸ Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.
Paulus’ andre brev til korinterne 4:1-18

¹ Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. ² For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! ³ Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes. ⁴ I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, ⁵ under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult, ⁶ i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, ⁷ ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, ⁸ i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige. ⁹ Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. ¹⁰ Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt. ¹¹ Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! ¹² Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. ¹³ Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene! ¹⁴ Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? ¹⁵ Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? ¹⁶ Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. ¹⁷ Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. ¹⁸ Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
Paulus’ andre brev til korinterne 6:1-18

¹ Når vi så har disse løftene, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt! ² Gi oss rom! Ingen har vi gjort urett. Ingen har vi ødelagt. Ingen har vi utnyttet. ³ Jeg sier ikke dette for å dømme dere. Jeg har jo alt sagt at dere er i våre hjerter, for at vi kan høre sammen i død og liv. ⁴ Jeg har stor tiltro til dere, og jeg priser meg lykkelig over dere. Jeg er blitt rikelig trøstet og har fått glede i overflod i all vår trengsel. ⁵ For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød noen ro. Vi hadde trengsel på alle kanter: Utenfor oss var det strid og inne i oss frykt! ⁶ Men Gud, som trøster de nedbøyde, han trøstet oss ved at Titus kom, ⁷ men ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han selv var blitt trøstet med hos dere. Han fortalte oss hvordan dere lengtet, hvor bedrøvet dere var, og hvor nidkjære dere nå er for meg. Dette gjorde meg enda mer glad. ⁸ For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet mitt, så angrer jeg det ikke, enda jeg nok før har angret på det. Jeg ser jo at brevet gjorde dere sorgfulle, om enn bare for en tid. ⁹ Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. ¹⁰ For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død. ¹¹ Se, hva det førte til at dere ble bedrøvet etter Guds sinn: iver, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! På alle måter har dere vist at dere er rene i denne saken. ¹² Når jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort uretten, heller ikke av hensyn til ham som hadde lidd urett. Men det var for at den nidkjærhet dere har for oss, skulle bli åpenbart hos dere, for Guds åsyn. ¹³ Ved dette er vi blitt trøstet. Og i tillegg gledet vi oss enda mer over hvor glad Titus var blitt. For dere har alle vært med på å stille hans ånd til ro. ¹⁴ Så når jeg har rost dere overfor ham, så er jeg ikke blitt til skamme. Likesom vi i alle ting har talt sant til dere, så har også våre rosende ord til Titus vist seg å være sannhet. ¹⁵ Og hans hengivenhet til dere er enda større når han minnes den lydigheten dere alle viste, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven. ¹⁶ Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i alle ting.
Paulus’ andre brev til korinterne 7:1-16

¹ Det er i grunnen overflødig at jeg skriver til dere om hjelpen til de hellige. ² For jeg kjenner til at dere er villige. Jeg roser dere for dette hos makedonierne, og sier: Akaia har vært rede helt fra i fjor! Og den iveren dere har vist, har tilskyndet så mange. ³ Likevel sender jeg disse brødrene, for at ikke de lovord vi har gitt dere, på dette punktet skal vise seg å være tomme ord, slik at dere kan være forberedt, som jeg har sagt. ⁴ I så fall ville vi – for ikke å snakke om dere selv – få skam av vår tillit til dere, om det kommer makedoniere sammen med meg og finner dere uforberedt. ⁵ Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere, og på forhånd få i stand den rike gaven dere før har gitt løfte om, så den skal ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave. ⁶ Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. ⁷ Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. ⁸ Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning. ⁹ Som skrevet er: Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid. ¹⁰ Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet. ¹¹ Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud. ¹² For den hjelp som dere gir ved denne tjenesten, skal ikke bare fylle mangelen hos de hellige, men også skape overflod ved manges takksigelser til Gud. ¹³ Denne givertjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle. ¹⁴ De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde fra Gud som er over dere. ¹⁵ Gud være takk for sin usigelige gave!
Paulus’ andre brev til korinterne 9:1-15

¹ Tenk om dere ville tåle litt dårskap av meg! Ja, det får dere tåle. ² For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. ³ Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. ⁴ For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. ⁵ Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis! ⁶ Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvert om, den er jo på alle måter og i alle ting lagt tydelig fram for dere. ⁷ Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg for intet forkynte Guds evangelium for dere? ⁸ Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. ⁹ Og da jeg var hos dere og ikke hadde det jeg trengte, ble jeg ikke til byrde for noen av dere. For det jeg manglet, det ga brødrene meg da de kom fra Makedonia. På alle vis holdt jeg meg fra å bli til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre. ¹⁰ Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne ros skal ikke bli tatt fra meg i Akaia-bygdene. ¹¹ Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? – Det vet Gud at jeg gjør! ¹² Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre. For ved det fratar jeg dem muligheten, som søker en anledning, til å vise seg som vår like i det de roser seg av. ¹³ For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. ¹⁴ Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! ¹⁵ Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger. ¹⁶ Igjen sier jeg: La ingen holde meg for en dåre! Men selv om dere nå gjør det, så ta likevel imot meg – om enn som en dåre – for at også jeg kan få rose meg litt! ¹⁷ Det jeg her sier, det taler jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, når jeg roser meg så tillitsfullt. ¹⁸ Siden så mange roser seg på kjødelig vis, vil også jeg rose meg. ¹⁹ For dere tåler jo gjerne dårene, dere som er så kloke! ²⁰ Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen utsuger dere, om noen fanger dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet! ²¹ Med skam sier jeg det, siden vi synes å ha vært så svake! Men det andre våger å rose seg av – nå taler jeg som en dåre – det våger vel også jeg å rose meg av! ²² Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. ²³ Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. ²⁴ Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. ²⁵ Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. ²⁶ Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, ²⁷ i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. ²⁸ I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. ²⁹ Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? ³⁰ Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til. ³¹ Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, han vet at jeg ikke lyver! ³² I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt omkring damaskenerbyen for å gripe meg. ³³ Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Paulus’ andre brev til korinterne 11:1-33

¹ Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast. ² Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel. ³ For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere. ⁴ For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere. ⁵ Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. ⁶ Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven. ⁷ Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt – ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven. ⁸ For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. ⁹ For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne. ¹⁰ Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. ¹¹ For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. ¹² Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere. ¹³ Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!
Paulus’ andre brev til korinterne 13:1-13

¹ Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. ² Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. ³ Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, ⁴ tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. ⁵ Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. ⁶ For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. ⁷ For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. ⁸ Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. ⁹ Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. ¹⁰ For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. ¹¹ Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen. ¹² Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – ¹³ for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. ¹⁴ Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme. ¹⁵ Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. ¹⁶ Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse. ¹⁷ For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. ¹⁸ Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. ¹⁹ For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. ²⁰ Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! ²¹ Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 5:1-21

For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.
Paulus’ brev til romerne 8:28

¹ Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ² For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ³ For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴ for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. ⁵ For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. ⁶ For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. ⁷ Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. ⁸ For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. ⁹ Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. ¹⁰ Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. ¹¹ Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. ¹² Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. ¹³ For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. ¹⁴ For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. ¹⁵ Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! ¹⁶ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷ Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. ¹⁸ For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. ¹⁹ For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. ²⁰ Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, ²¹ i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. ²² For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. ²³ Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. ²⁴ For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? ²⁵ Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. ²⁶ Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. ²⁷ Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. ²⁸ For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. ²⁹ For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. ³⁰ Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. ³¹ Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? ³² Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? ³³ Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. ³⁴ Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. ³⁵ Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ³⁶ Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. ³⁷ Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. ³⁸ For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, ³⁹ verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. ⁴ Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede ⁵ på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. ⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. ⁷ Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. ⁸ For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. ⁹ Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, ¹⁰ slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. ¹² Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. ¹³ Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. ¹⁴ Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. ¹⁵ Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. ¹⁶ Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. ¹⁷ De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. ¹⁸ Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. ¹⁹ Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. ²⁰ Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. ²¹ For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. ²² Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. ²³ Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. ²⁵ Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, ²⁶ slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. ²⁷ Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, ²⁸ og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, ²⁹ idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. ³⁰ Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

¹ Og Elihu tok igjen til orde og sa: ² Du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud! – holder du det for rett ³ at du sier: Hva gagner det meg, hva nytter det at jeg ikke synder? ⁴ Jeg vil gi deg svar, og dine venner med. ⁵ Vend ditt øye mot himmelen og se, gi akt på skyene høyt over deg! ⁶ Om du synder, hva gjør du ham med det? Om dine overtredelser er mange, hva skade volder du ham? ⁷ Og hva gir du ham om du er rettferdig? Hva mottar han av din hånd? ⁸ Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noe å si. Og bare et menneskebarn kan ha gagn av din rettferd. ⁹ De klager over all undertrykkelsen, de skriker om hjelp mot de mektiges arm. ¹⁰ Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde i natten? ¹¹ Han gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler. ¹² De roper om hjelp, men han svarer ikke, om hjelp mot de ondes overmot. ¹³ Visselig, Gud hører ikke på tomme ord, Den Allmektige akter ikke på slikt. ¹⁴ Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham. ¹⁵ Men nå, fordi du ikke gjør det, straffer han deg i sin vrede. Og han akter ikke stort på overmodige ord. ¹⁶ Job åpner sin munn med tom tale, han bruker mange ord i sin uforstand.
Job 35:1-16

derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke.
Jesaja 28:16

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige. ¹⁹ Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*. For det er jeg sendebud i lenker. Slik kan jeg være frimodig i ham og tale som jeg bør.
Paulus’ brev til efeserne 6:10-20