Pass på hva du sier

²² Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³ Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴ Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵ Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶ Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷ Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸ Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹ Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰ Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹ Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³² Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³ La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴ Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵ Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶ Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷ For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:22-37

²⁰ Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! ²¹ Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!
Jesaja 5:20-21

⁵ Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. ⁶ Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!
Salomos ordspråk 30:5-6

¹ Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre. ² Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. ³ For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler fram svikefulle ord. ⁴ Det er ingen som spør etter rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis. De setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.
Jesaja 59:1-4

⁵ Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! ⁶ Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Salomos ordspråk 3:5-6

¹ Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som et horn og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder! ² Meg spør de dag for dag, de krever å få vite mine veier. Som om de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av meg rettferdige dommer. De vil at Gud skal komme nær til dem. ³ Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? – Se, på den dagen dere faster, gjør dere som dere lyster og utbytter arbeidsfolkene deres. ⁴ Se, for å trette og strides faster dere, for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik nå at deres røst kan bli hørt i det høye. ⁵ Er dette den fasten jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske – kaller du det en faste og en dag som behager Herren? ⁶ Er ikke dette den fasten jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? ⁷ Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? ⁸ Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. ⁹ Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt, ¹⁰ når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen. ¹¹ Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.
Jesaja 58:1-11

Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
Salomos ordspråk 25:14

Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord – det er mer håp for dåren enn for ham.
Salomos ordspråk 29:20

Hold deg fra svikefulle ord, og la falske lepper være langt fra deg.
Salomos ordspråk 4:24

Den ondes tanker er motbydelige for Herren, men milde ord er rene.
Salomos ordspråk 15:26

⁵ Det er ille å gi den skyldige medhold, å skyve den rettferdige til side i retten. ⁶ Dårens lepper volder trette, og hans munn roper etter pryl. ⁷ Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans lepper er en snare for hans liv. ⁸ Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre.
Salomos ordspråk 18:5-8

Et menneskes ønske er miskunn. En fattig er lykkeligere enn en mann som lyver. Salomos ordspråk 19:22

²⁰ Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig. ²¹ Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og gode ord fremmer lærdom. ²² Klokskap er en livets kilde for dem som eier den, men dårskap er straffen for dårer. ²³ Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mer og mer lærdom på hans lepper. ²⁴ Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen. ²⁵ Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier. ²⁶ Arbeiderens sult arbeider for ham, for hans munn driver ham fram. ²⁷ Et fordervet menneske graver en ulykkens grav, og på hans lepper er det som en fortærende ild. ²⁸ En falsk mann volder trette, og den som baktaler, skiller venn fra venn. ²⁹ En voldsmann lurer sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god. ³⁰ Den som lukker øynene for å tenke på svik, og den som kniper leppene sammen, han setter det onde i verk. ³¹ Grå hår er en fager krone, den finnes på rettferdighets vei. ³² Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. ³³ Loddet blir ristet i kappens fold, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Salomos ordspråk 16:20-33

Den som spotter den fattige, håner hans skaper. Den som gleder seg over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Salomos ordspråk 17:5

Den som er falsk i hjertet, finner ikke noe som er godt. Og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Salomos ordspråk 17:20

Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg.
Salomos ordspråk 8:13

³⁰ Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt! ³¹ Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier! ³² For en falsk mann er avskyelig for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn. ³³ Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. ³⁴ Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. ³⁵ De vise arver ære, men dårene får bare skam.
Salomos ordspråk 3:30-35

¹ En salme av David. Herre, jeg kaller på deg, skynd deg til meg! Vend øret til min røst når jeg roper til deg! ² La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn! La mine løftede hender gjelde som et aften-matoffer! ³ Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! ⁴ La ikke mitt hjerte bli dratt til noe ondt, til å gjøre gudløs gjerning sammen med menn som gjør urett. La meg ikke ete av deres fine retter!
Salmenes bok 141:1-4

Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne.
Salmenes bok 39:2

¹ Min sønn, har du borget for din neste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, ² har du latt deg binde ved din munns ord, har du latt deg fange ved din munns ord – ³ så gjør slik, min sønn, og redd deg, siden du er kommet i din nestes hånd: Gå og kast deg ned for din neste og treng inn på ham! ⁴ Unn ikke dine øyne søvn eller dine øyelokk en blund! ⁵ Redd deg som en gasell av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
Salomos ordspråk 6:1-5

¹² Et fordervet menneske, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn. ¹³ Han blunker med øynene, han skraper med føttene, han gjør tegn med fingrene. ¹⁴ Han har svik i sitt hjerte. Alltid tenker han ut onde ting og får i gang tretter. ¹⁵ Derfor kommer ulykken brått over ham. I et øyeblikk blir han knust og kan ikke bli leget.
Salomos ordspråk 6:12-15

¹⁶ Seks ting er det Herren hater, sju er avskyelig for hans sjel: ¹⁷ Stolte øyne, falsk tunge, og hender som utøser uskyldig blod, ¹⁸ et hjerte som legger onde planer, føtter som haster til det som er ondt, ¹⁹ et falskt vitne som taler løgn, og den som volder strid mellom brødre.
Salomos ordspråk 6:16-19

²³ Den som vokter sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler. ²⁴ Den som er frekk og oppblåst, kalles en spotter. Han farer fram i ustyrlig overmot.
Salomos ordspråk 21:23-24

Den rikdommen en vinner ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
Salomos ordspråk 21:6

¹ En klok sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. ² Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold. ³ Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv. Men den som lukker sine lepper vidt opp, for ham blir det til ulykke. ⁴ Den late krever og får ikke noe, men den flittige får sine ønsker oppfylt. ⁵ Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige handler ondt og skammelig. ⁶ Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Salomos ordspråk 13:1-6

En mann som smigrer for sin neste, setter opp et garn for hans fot.
Salomos ordspråk 29:5

Spottere egger opp byen, men vismenn stiller vreden.
Salomos ordspråk 29:8

Når en vismann har ordskifte med en dåre, så blir dåren enten opphisset eller han ler, og det blir ingen ro.
Salomos ordspråk 29:9

Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
Salomos ordspråk 29:12

¹ Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰ men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹ For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵ Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰ For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²² Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³ For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴ han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

²¹ Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. ²² Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.
Matteus 5:21-22

³³ Likeså har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men holde for Herren dine eder. ³⁴ Men jeg sier dere: Dere skal i det hele ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, ³⁵ eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem – for det er den store konges by. ³⁶ Heller ikke skal du sverge ved hodet ditt, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller sort. ³⁷ La deres tale være ja, ja – nei, nei! Det som er mer enn dette, er av det onde.
Matteus 5:33-37

¹ I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone. ² Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere? ³ Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette. ⁴ I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, ⁵ for at han som har syndet, skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. ⁶ Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? ⁷ Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. ⁸ Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! ⁹ Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer. ¹⁰ Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere – da måtte dere jo gå ut av verden. ¹¹ Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. ¹² Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? ¹³ Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!
Paulus’ første brev til korinterne 5:1-13

¹ Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? ² Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? ³ Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet! ⁴ Når dere så har saker som angår dette livet, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! ⁵ Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? ⁶ Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! ⁷ Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? ⁸ Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. ⁹ Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, ¹⁰ eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. ¹¹ Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. ¹² Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! ¹³ Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. ¹⁴ Gud reiste Herren opp, og han skal også reise oss opp ved sin kraft. ¹⁵ Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! ¹⁶ Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. ¹⁷ Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. ¹⁸ Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. ¹⁹ Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. ²⁰ Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Paulus’ første brev til korinterne 6:1-20

Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Salomos ordspråk 17:1

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Salomos ordspråk 21:9

Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Salomos ordspråk 21:19

Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør sin dør høy, søker sin egen undergang.
Salomos ordspråk 17:19

Å begynne trette er som å åpne opp for vann. La så tretten fare, før den bryter løs.
Salomos ordspråk 17:14

¹⁸ Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper, ¹⁹ er en mann som har sveket sin venn, og så sier: Jeg spøkte jo bare! ²⁰ Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten. ²¹ Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann. ²² Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre. ²³ Som sølvbelegg på et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte. ²⁴ Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik. ²⁵ Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte. ²⁶ Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir åpenbart i forsamlingen. ²⁷ Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake. ²⁸ En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
Salomos ordspråk 26:18-28

¹⁵ Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre. ¹⁶ Den som vil holde henne tilbake, holder på vind, og hans høyre hånd griper i olje.
Salomos ordspråk 27:15-16

¹ En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? ² Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte. ³ Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær. ⁴ Den som ser med forakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord. ⁵ Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. – Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.
Salmenes bok 15:1-5

¹⁹ Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter. Ha ikke noe å gjøre med den som er åpenmunnet. ²⁰ Den som forbanner sin far og sin mor, hans lampe skal slokne i belgmørke.
Salomos ordspråk 20:19-20

Den som elsker hjertets renhet og taler vennlig, han har kongen til venn.
Salomos ordspråk 22:11

¹ Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! ² Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, ³ og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! ⁴ Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? ⁵ Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? ⁶ Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? ⁷ Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? ⁸ Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. ⁹ Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. ¹⁰ For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. ¹¹ For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. ¹² Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. ¹³ For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. ¹⁴ Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ¹⁵ Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, ¹⁶ og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? ¹⁷ Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. ¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! ¹⁹ Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. ²⁰ Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. ²¹ Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? ²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. ²³ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. ²⁴ Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. ²⁵ Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? ²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26

¹ Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom. ² Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. ³ Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. ⁴ Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. ⁵ Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! ⁶ Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. ⁷ For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. ⁸ Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. ⁹ Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. ¹⁰ Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! ¹¹ En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? ¹² Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann! ¹³ Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. ¹⁴ Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵ Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. ¹⁶ For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. ¹⁷ Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. ¹⁸ Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.
Jakobs brev 3:1-18

¹ Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ² med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³ og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵ Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. ⁷ Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸ Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. ⁹ Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? ¹⁰ Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. ¹¹ Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, ¹² for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, ¹³ inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ¹⁴ for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. ¹⁵ Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. ¹⁶ Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. ¹⁷ Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. ¹⁸ Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. ¹⁹ Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. ²⁰ Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, ²¹ så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: ²² Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. ²³ Men bli fornyet i deres ånd og sinn. ²⁴ Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. ²⁵ Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. ²⁶ Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. ²⁷ Og gi ikke djevelen rom. ²⁸ Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! ²⁹ La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. ³⁰ Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. ³¹ La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. ³² Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32

¹ Til sangmesteren. En salme. Av David. ² Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri i evighet bli til skamme. Frels meg ved din rettferdighet. ³ Vend ditt øre til meg! Skynd deg og fri meg ut! Vær du mitt klippevern, en borg til min frelse. ⁴ For du er min klippe og min borg. For ditt navns skyld vil du føre og lede meg. ⁵ Du vil ta meg ut av garnet som de hemmelig har lagt for meg, for du er mitt vern. ⁶ I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud. ⁷ Jeg hater dem som akter på tomme avguder. Men jeg – jeg setter min lit til Herren. ⁸ Jeg vil fryde og glede meg over din miskunnhet, for du har sett min nød, du kjenner min sjels trengsler. ⁹ Du overga meg ikke i fiendens hånd. Du satte mine føtter på et rommelig sted. ¹⁰ Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og mitt legeme. ¹¹ For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk. Min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttært. ¹² På grunn av mine fiender er jeg blitt til spott for mine naboer og til skrekk for mine kjenninger. De som ser meg på gaten, flykter for meg. ¹³ Jeg er glemt og ute av hjertet som en død. Jeg er blitt som et knust kar. ¹⁴ Jeg hører mange som baktaler – redsel på alle kanter! De samrår seg mot meg og lurer på å ta mitt liv. ¹⁵ Men jeg – jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud! ¹⁶ I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere! ¹⁷ La ditt åsyn lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet. ¹⁸ Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller på deg. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket. ¹⁹ La løgnaktige lepper bli stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den rettferdige. ²⁰ Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn. ²¹ Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger. ²² Lovet være Herren! For han har på underfull måte vist sin miskunnhet mot meg i en beleiret by. ²³ Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er støtt bort fra dine øyne! – Men du hørte mine inderlige bønners røst da jeg ropte til deg. ²⁴ Elsk Herren, alle dere hans fromme! Herren bevarer de trofaste. Men den som farer overmodig fram, gjengjelder han i fullt mål. ²⁵ Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!
Salmenes bok 31:1-25

¹ En salme av Asaf*. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang. ² Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud fram. ³ Vår Gud kommer og skal ikke tie. Ild fortærer foran ham, og omkring ham stormer det sterkt. ⁴ Han kaller på himmelen der oppe, og på jorden, for å dømme sitt folk: ⁵ Samle mine fromme til meg, de som har inngått pakt med meg ved offer! ⁶ Og himlene forkynner hans rettferdighet, for Gud er selv den som skal dømme. Sela. ⁷ Hør, mitt folk, jeg vil tale! Israel, jeg vil vitne for deg: Jeg er Gud, din Gud! ⁸ Jeg vil ikke irettesette deg for dine slaktoffers skyld – dine brennoffer er alltid for meg. ⁹ Jeg tar ikke okser fra ditt hus eller bukker fra innhegningene dine. ¹⁰ For meg tilhører alle dyr i skogen, dyrene på fjellene i tusentall. ¹¹ Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og alt som rører seg på marken, er mitt. ¹² Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for min er jorden og alt som fyller den. ¹³ Mon jeg skulle ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod? ¹⁴ Gi Gud takk som offer, og gi Den Høyeste det du har lovt, ¹⁵ og kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. ¹⁶ Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og ta min pakt i din munn? ¹⁷ Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. ¹⁸ Når du ser en tyv, slår du gjerne lag med ham, og med ekteskapsbrytere gjør du felles sak. ¹⁹ Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner svik. ²⁰ Du sitter og taler mot din bror, du baktaler din mors sønn. ²¹ Dette har du gjort, og jeg har tidd. Du tenkte jeg var som du. Men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne. ²² Legg merke til dette, dere som glemmer Gud. Ellers vil jeg rive i stykker, og det er ingen som redder! ²³ Den som gir takk som offer, ærer meg. Og den som går den rette vei, ham vil jeg la se Guds frelse.
Salmenes bok 50:1-23

¹ Av David. En salme. Om miskunn og rett vil jeg synge. Deg, Herre, vil jeg lovsynge. ² Jeg vil gi akt på den rettskafnes vei. Når vil du komme til meg? I mitt hjertes uskyld vil jeg ferdes i mitt hus. ³ Jeg setter ikke noe fordervet for mine øyne. Uhederlige krokveier hater jeg, de skal ikke få henge ved meg. ⁴ Et falskt hjerte skal vike fra meg, det onde vil jeg ikke vite av. ⁵ Den som hemmelig baktaler sin neste, ham vil jeg utrydde. Den som har stolte øyne og et oppblåst hjerte, ham vil jeg ikke tåle. ⁶ Mine øyne ser etter de trofaste i landet, for at de kan bo hos meg. Den som ferdes på den rettskafnes vei, han skal tjene meg. ⁷ Ingen som farer med svik, skal bo i mitt hus. Den som taler løgn, skal ikke bli stående for mine øyne. ⁸ Hver morgen vil jeg gjøre ende på de ugudelige i landet, for å utrydde av Herrens by alle dem som gjør urett.
Salmenes bok 101:1-8

¹¹ Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. ¹² Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?
Jakobs brev 4:11-12

¹ Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ² Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³ Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵ Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶ Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷ Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸ Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹ For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰ Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹ Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹² Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³ Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴ Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵ Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶ Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷ Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸ De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰ I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹ Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²² Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³ Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴ Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵ Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶ og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

²⁷ Den som er sparsom med sine ord, er klok. Den kaldsindige er en forstandig mann. ²⁸ Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine lepper lukket.
Salomos ordspråk 17:27-28

¹ Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. ² For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, ³ uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, ⁴ svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. ⁵ De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. ⁶ Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, ⁷ som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. ⁸ Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. ⁹ Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. ¹⁰ Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, ¹¹ i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. ¹² Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. ¹³ Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. ¹⁴ Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, ¹⁵ og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶ Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, ¹⁷ for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

³ Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴ da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵ og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶ Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷ For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸ Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹ Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹ Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹² Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³ Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴ Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶ han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. ¹⁷ Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. ¹⁸ De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. ¹⁹ Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. ²⁰ Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! ²¹ Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-21

⁷ Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. ⁸ Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! ⁹ Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. ¹⁰ Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. ¹¹ Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. ¹² Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen.
Jakobs brev 5:7-12

¹ Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Blant dem kom også Satan og stilte seg fram for Herren. ² Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. ³ Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han – en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Ennå er han like uklanderlig. Uten grunn har du egget meg til å ødelegge ham. ⁴ Men Satan svarte Herren: Hud for hud! Men alt det en mann har, gir han for sitt liv. ⁵ Rekk bare din hånd ut og rør ved hans ben og kjøtt! Da skal han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. ⁶ Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd. Spar bare livet hans! ⁷ Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Og han slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen. ⁸ Og Job tok seg et potteskår og skrapte seg med det, der han satt midt i asken. ⁹ Da sa hans hustru til ham: Holder du deg like uklanderlig? Si Gud farvel og dø! ¹⁰ Men han svarte: Du taler som en av de ufornuftige kvinner! Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? – Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper. ¹¹ Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykken som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige med hverandre om å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham. ¹² Mens de var et stykke på avstand, så de opp, men de kjente ham ikke igjen. Da brast de i gråt og flerret ytterkappene sine, og de kastet støv opp imot himmelen så det falt ned over hodet på dem. ¹³ Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa ett ord til ham, for de så at hans pine var meget stor.
Job 2:1-13

¹ Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. ² Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. ³ For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet. ⁴ Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. ⁵ Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. ⁶ De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. ⁷ For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. ⁸ Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten. ⁹ Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. ¹⁰ Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. ¹¹ Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. ¹² Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. ¹³ Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk. ¹⁴ Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig. ¹⁵ Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.
Johannes’ tredje brev 1:1-15

¹ Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. ² La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. ³ Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. ⁴ Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. ⁵ Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. ⁶ På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. ⁷ Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. ⁸ Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. ⁹ Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, ¹⁰ og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. ¹¹ Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. ¹² Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, ¹³ så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. ¹⁴ Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. ¹⁵ La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! ¹⁶ La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. ¹⁷ Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-17

¹ Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek*, som jaget ham fra seg, og han dro bort. ² Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. ³ Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. ⁴ Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! ⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. ⁶ De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. ⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. ⁸ Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. ⁹ Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. ¹⁰ Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting. ¹¹ Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt. ¹² Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. ¹³ Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? ¹⁴ Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! ¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! ¹⁶ Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. ¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. ¹⁸ De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. ¹⁹ Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. ²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. ²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. ²³ Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Salmenes bok 34:1-23

¹ Til sangmesteren. Av Herrens tjener, av David. ² Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham. ³ For en smigrer ham i hans øyne ved å finne hans synd, ved å hate ham. ⁴ Hans munns ord er urett og svik, han har sluttet å gå klokt fram, å gjøre godt. ⁵ På sitt leie tenker han ut urett, han stiller seg på en vei som ikke er god. Han hater ikke det onde. ⁶ Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. ⁷ Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre! ⁸ Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. ⁹ De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. ¹⁰ For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. ¹¹ La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet. ¹² La ikke de stoltes fot få trå meg ned, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort! ¹³ Der faller de som gjør urett! De blir støtt ned og kan ikke reise seg.
Salmenes bok 36:1-13

³⁰ Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier det som rett er. ³¹ Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke.
Salmenes bok 37:30-31

¹ Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! ² For av mye strev og kav kommer drømmer, og med mange ord følger dårlig tale. ³ Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! ⁴ Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. ⁵ La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! – Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? ⁶ For der det er mange drømmer, er det også stor tomhet, likeså der det er mange ord. Frykt heller Gud!
Forkynneren 5:1-6

Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noe til Gud og først etterpå overveier sine løfter.
Salomos ordspråk 20:25

Ikke engang i dine tanker må du forbanne kongen. Selv ikke i ditt sengekammer må du forbanne den rike. For himmelens fugler bærer lyden av sted, vingede skapninger melder dine ord.
Forkynneren 10:20

¹ Du hevnens Gud! Herre, du hevnens Gud, åpenbar deg i herlighet! ² Reis deg, du jordens dommer! La gjengjeldelse komme over de stolte! ³ Hvor lenge skal de onde, Herre, hvor lenge skal de onde fryde seg? ⁴ De spruter ut en strøm av ord, de fører frekk tale. Alle de som gjør urett, taler store ord. ⁵ Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de. ⁶ Enken og den fremmede slår de i hjel, farløse myrder de. ⁷ Og de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt. ⁸ Forstå da, dere uforstandige blant folket! Og dere dårer, når skal dere bli vise? ⁹ Han som plantet øret, skulle han ikke høre? Han som skapte øyet, skulle han ikke se? ¹⁰ Han som refser hedningene, skulle han ikke straffe – han som gir menneskene forstand? ¹¹ Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de bare er tomhet. ¹² Salig er den mannen som du tukter, Herre, den du gir lærdom av din lov, ¹³ for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige. ¹⁴ For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv. ¹⁵ For dommen skal vendes til rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal gi den medhold. ¹⁶ Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot dem som gjør urett? ¹⁷ Dersom ikke Herren var min hjelp, ville min sjel snart bo i stillhetens land. ¹⁸ Om jeg måtte si: Min fot vakler! – da holder din miskunnhet meg oppe, Herre! ¹⁹ Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da fryder din trøst min sjel. ²⁰ Har vel fordervelsens domstol noe samfunn med deg, der hvor de skaper urett under skinn av rett? ²¹ Skarevis slår de seg sammen mot den rettferdige sjel. Ved deres dom blir det utgytt uskyldig blod. ²² Da blir Herren meg en borg, min Gud er min tilfluktsklippe. ²³ Han lar deres urett komme tilbake over dem selv, han utrydder dem for deres ondskaps skyld. Ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
Salmenes bok 94:1-23

¹ Min sjel, lov Herren! Overmåte stor er du, Herre min Gud, høyhet og herlighet har du ikledd deg. ² Han hyller seg i lys som i en kappe, han spenner himmelen ut som et telt. ³ Han tømrer i vannene sine høye saler. Han gjør skyene til sin vogn, han farer fram på vindens vinger. ⁴ Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. ⁵ Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. ⁶ Du hadde dekket dem med dype vann som med en kappe, vannene sto over fjellene. ⁷ For din trussel flyktet de, for din tordenrøst for de hastig bort. ⁸ De steg opp til fjellene, de for ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem. ⁹ En grense satte du, som de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. ¹⁰ Han lar kilder velle fram i dalene, mellom fjellene flyter de fram. ¹¹ De gir alle markens dyr å drikke, villeslene slukker sin tørst. ¹² Over dem har himmelens fugler sine reder, de synger mellom greinene. ¹³ Han vanner fjellene fra sine høye saler, av dine gjerningers frukt blir jorden mettet. ¹⁴ Han lar gresset gro for feet, og vekster som mennesket kan dyrke så de får brød fram av jorden. ¹⁵ Vin gleder menneskets hjerte, den gjør ansiktet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. ¹⁶ Herrens trær blir rikelig vannet, Libanons sedrer som han har plantet. ¹⁷ I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. ¹⁸ De høye fjellene er for fjellgeitene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. ¹⁹ Han gjorde månen til å fastsette tidene. Solen kjenner sin nedgangstid. ²⁰ Du sender mørke, og det blir natt. Da kommer de fram, alle dyrene i skogen. ²¹ Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde av Gud. ²² Solen går opp, da lister de seg vekk og legger seg ned i sine huler. ²³ Mennesket går ut til sin gjerning, for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld. ²⁴ Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt. ²⁵ Der er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. ²⁶ Der går skipene. Der er Leviatan, som du skapte til å leke seg der. ²⁷ Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. ²⁸ Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode. ²⁹ Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv. ³⁰ Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen. ³¹ Må Herrens ære vare ved til evig tid! Herren glede seg i sine gjerninger! ³² Han ser på jorden, og den bever. Han rører ved fjellene, og de ryker. ³³ Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever, jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. ³⁴ Måtte min tale være til behag for ham! Jeg vil glede meg i Herren! ³⁵ Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Salmenes bok 104:1-35

¹ Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre. ² Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. ³ For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler fram svikefulle ord. ⁴ Det er ingen som spør etter rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis. De setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet. ⁵ Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de. Den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det fram en hoggorm. ⁶ Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke seg med deres gjerninger. Deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender. ⁷ Deres føtter haster til det onde og er raske til å utøse uskyldig blod. Deres tanker er ondskaps tanker. Det er ødeleggelse og undergang på deres veier. ⁸ Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. Sine stier gjør de krokete. Hver den som ferdes der, vet ikke av fred. ⁹ Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, og se, det er mørke. Vi venter på solskinn, og vi må ferdes i dypeste natt. ¹⁰ Vi famler som de blinde etter en vegg, vi famler lik folk som ingen øyne har. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen. Midt iblant friske er vi som døde. ¹¹ Vi brummer som bjørner alle sammen, og vi kurrer som duer. Vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, men den er langt borte fra oss. ¹² For du ser at våre overtredelser er mange, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser har vi for våre øyne, og våre misgjerninger kjenner vi: ¹³ Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall. Vi har unnfanget løgnens ord i våre hjerter og sagt dem ut. ¹⁴ Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte. Sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang. ¹⁵ Sannheten ble borte. Den som holdt seg fra det onde, ble plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett. ¹⁶ Han så at ingen trådte fram, og han undret seg over at ingen førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham. ¹⁷ Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som i en ytterkappe. ¹⁸ Etter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender. Fjerne kyster vil han gjengjelde det de har gjort. ¹⁹ I Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet. Når fienden kommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake. ²⁰ Det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender seg fra overtredelse i Jakob, sier Herren. ²¹ Og dette er den pakten som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.
Jesaja 59:1-21

¹ Men tal du slik det sømmer seg for den sunne lære: ² Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. ³ Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, ⁴ slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, ⁵ til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet. ⁶ Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige. ⁷ Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, ⁸ sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss. ⁹ Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si imot. ¹⁰ De må ikke stikke noe til seg, men vise all god troskap, så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. ¹¹ For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. ¹² Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, ¹³ mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, ¹⁴ han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. ¹⁵ Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
Paulus’ brev til Titus 2:1-15

¹ Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, ² ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ymykhet mot alle mennesker. ³ For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. ⁴ Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, ⁵ frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, ⁶ som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, ⁷ for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. ⁸ Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene. ⁹ Men tåpelige stridsspørsmål og ættetavler og stridigheter om spørsmål i loven skal du vise fra deg, for de er unyttige og meningsløse. ¹⁰ Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. ¹¹ For du vet at den som er slik, er villfaren og synder, dømt av seg selv. ¹² Når jeg sender Artemas eller Tykikus til deg, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å bli vinteren over. ¹³ Gjør alt du kan for å utruste Zenas, den lovkyndige, og Apollos til reisen, så de ikke skal mangle noe. ¹⁴ Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt. ¹⁵ Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle!
Paulus’ brev til Titus 3:1-15

¹ Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ² Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³ Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵ Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶ Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷ De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸ Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹ vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰ Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹ både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹² Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³ Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴ Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵ For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶ Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷ Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹ Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰ Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²² Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³ Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴ Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵ For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶ Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷ For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸ Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹ Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰ Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹ så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³² Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³ Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴ For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵ til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶ Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

¹ Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: ² Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid. ³ Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? ⁴ For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ⁵ Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet! ⁶ – så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter. ⁷ Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa: ⁸ Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁹ Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. ¹⁰ Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! ¹¹ Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. ¹² Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet? ¹³ Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. ¹⁴ La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. ¹⁵ Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! ¹⁶ Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? ¹⁷ Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? ¹⁸ Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. ¹⁹ For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. ²⁰ Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Matteus 15:1-20

¹ Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. ² De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. ³ Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. ⁴ Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. ⁵ Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? ⁶ Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁷ Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. ⁸ Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. ⁹ Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! ¹⁰ For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ¹¹ Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si en gave til templet, ¹² da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. ¹³ Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. ¹⁴ Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! ¹⁵ Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. ¹⁶ Om noen har ører å høre med, han høre! ¹⁷ Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. ¹⁸ Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, ¹⁹ fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. ²⁰ Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. ²¹ For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, ²² hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. ²³ Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Markus 7:1-23

¹ Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? ² Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. ³ Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? ⁴ Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. ⁵ Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. ⁶ Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? ⁷ Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? ⁸ Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dommen som rammer slike! ⁹ Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, ¹⁰ som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. ¹¹ Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. ¹² Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. ¹³ Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. ¹⁴ Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. ¹⁵ Raske er deres føtter til å utøse blod. ¹⁶ Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. ¹⁷ Freds vei kjenner de ikke. ¹⁸ Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. ¹⁹ Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. ²⁰ Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. ²¹ Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, ²² det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, ²³ alle har syndet og mangler Guds herlighet. ²⁴ Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. ²⁵ Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. ²⁶ Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. ²⁷ Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. ²⁸ For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. ²⁹ Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud, ³⁰ så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. ³¹ Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.
Paulus’ brev til romerne 3:1-31

¹ Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. ² Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ³ ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. ⁴ Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. ⁵ Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? ⁶ Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. ⁷ Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare. ⁸ Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. ⁹ Det må være slike som har troens mysterium* i en ren samvittighet. ¹⁰ Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige. ¹¹ Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting. ¹² En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte. ¹³ For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus. ¹⁴ Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. ¹⁵ Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. ¹⁶ Og det må alle bekjenne, – stort er gudsfryktens mysterium*: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Paulus’ første brev til Timoteus 3:1-16

¹ Du skal ikke tale hardt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, ² gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. ³ Du skal hedre dem som virkelig er enker. ⁴ Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. ⁵ Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. ⁶ Men den som lever etter sine lyster, er levende død. ⁷ Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. ⁸ Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. ⁹ En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns kone. ¹⁰ Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. ¹¹ Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, ¹² og får den dommen over seg at de har forlatt sin første tro. ¹³ Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. ¹⁴ Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. ¹⁵ For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. ¹⁶ Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker. ¹⁷ De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære. ¹⁸ For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd! ¹⁹ Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. ²⁰ Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. ²¹ Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. ²² Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! ²³ Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommeene du så ofte lider av. ²⁴ Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen. Hos andre følger de etter. ²⁵ På samme måte er også de gode gjerningene synlige. Og de som det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Paulus’ første brev til Timoteus 5:1-25

⁴¹ Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord! ⁴² Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord. ⁴³ Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer.
Salmenes bok 119:41-43

Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø.
Andre mosebok 21:17

¹¹ Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve. Ingen av dere skal gå svikefullt fram mot sin neste. ¹² Dere skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn. Jeg er Herren.
Tredje mosebok 19:11-12

Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke holde med noen fordi han er ringe, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Du skal dømme din neste med rettferdighet.
Tredje mosebok 19:15

Du skal ikke gå omkring og baktale folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.
Tredje mosebok 19:16

¹ Du skal ikke utbre falskt rykte. Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne. ² Du skal ikke følge mengden i det som er ondt. Og du skal ikke vitne slik i en rettssak at du bøyer deg etter mengden og gjør rett til urett. ³ Heller ikke fattig manns sak skal du pynte på. ⁴ Når du treffer din fiendes okse eller hans esel som har gått seg vill, da skal du føre dem tilbake til ham. ⁵ Når du ser din fiendes esel ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham. Du skal hjelpe ham med å lesse av. ⁶ Du skal ikke i noen sak bøye retten for den fattige som bor hos deg. ⁷ Du skal holde deg langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. ⁸ Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett. ⁹ En fremmed skal du ikke undertrykke. Dere vet jo hvordan den fremmede er til mote, dere var selv fremmede i landet Egypt.
Andre mosebok 23:1-9

⁵ Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. ⁶ Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner! ⁷ To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke, før jeg dør: ⁸ La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, ⁹ for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? – og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn. Baktal ikke en tjener for hans herre, for at han ikke skal forbanne deg, og du dra skyld over deg.
Salomos ordspråk 30:5-10

¹¹ Det finnes en ætt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor, ¹² en ætt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket av seg sin egen skitt, ¹³ en ætt – hvor stolte er ikke dens øyne, og dens øyelokk, hvor hever de seg ikke! – ¹⁴ en ætt som har sverd til tenner og kniver til jeksler, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall. ¹⁵ Blodiglen har to døtre: Gi! – og Gi! – Det er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok! ¹⁶ Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, det er jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! ¹⁷ Et øye som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Salomos ordspråk 30:11-17

³² Har du vært så uforstandig at du har opphøyet deg, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn! ³³ For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Salomos ordspråk 30:32-33

Den som har visdom i hjertet, tar imot budene. Men den som har dårens lepper, går til grunne.
Salomos ordspråk 10:8

¹⁸ Den som skjuler hat, har falske lepper. Den som farer med sladder, er en dåre. ¹⁹ Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok. ²⁰ Den rettferdiges tunge er som fineste sølv. De ugudeliges hjerte er ingen ting verd. ²¹ Den rettferdiges lepper gir næring til mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
Salomos ordspråk 10:18-21

³¹ Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt. Men den falske tunge skal skjæres av. ³² Den rettferdiges lepper forstår hva som er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
Salomos ordspråk 10:31-32

¹² Den som er uten omdømme, taler foraktelig om sin neste, men en forstandig mann tier. ¹³ Den som går omkring og baktaler, åpenbarer hemmeligheter. Men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
Salomos ordspråk 11:12-13

¹ Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. ² De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap. ³ Herrens øyne når alle steder, de ser både etter onde og etter gode. ⁴ En sindig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
Salomos ordspråk 15:1-4

De vises lepper strør ut kunnskap, men dårenes hjerte er ikke rett.
Salomos ordspråk 15:7

Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Salomos ordspråk 15:14

²² Planer blir til intet uten rådslagning, men der det er mange rådgivere, har de fremgang. ²³ En mann gleder seg når hans munn kan gi svar. Hvor godt er et ord i rette tid!
Salomos ordspråk 15:22-23

²⁸ Den rettferdiges hjerte tenker på hvordan en skal svare, men den ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. ²⁹ Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han. ³⁰ Øynenes lys gleder hjertet. Et godt budskap gir marg i ben. ³¹ Den som åpner sitt øre for tilrettevisning til livet, holder seg gjerne blant de vise. ³² Den som ikke vil vite av tukt, forakter sin egen sjel. Men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. ³³ Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Salomos ordspråk 15:28-33

Den onde gir akt på ondskaps leppe, løgneren lytter til ødeleggelsens tunge.
Salomos ordspråk 17:4

Det sømmer seg ikke for dåren å tale store ord, og enda mindre for den høybårne å tale løgn.
Salomos ordspråk 17:7

¹ Ros deg ikke av dagen i morgen, for du vet ikke hva dagen vil bringe! ² La en annen rose deg og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne lepper! ³ Steinen er tung, og sanden veier mye. Men dårens harme er tyngre enn begge. ⁴ Sinne er fælt, og harme er en flom. Men hvem kan stå seg mot misunnelse?
Salomos ordspråk 27:1-4

Smeltedigel for sølv og ovn for gull, og en mann prøves etter det han roser.
Salomos ordspråk 27:21

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mer velvilje enn den som smigrer med sin tunge.
Salomos ordspråk 28:23

¹⁸ Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁹ Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ²⁰ Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! ²¹ Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²² Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. ²³ Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. ²⁴ Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. ²⁵ For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁶ Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? ²⁷ Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

¹⁶ Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? ¹⁷ Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! ¹⁸ Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! ¹⁹ Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! ²⁰ Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? ²¹ Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²² Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. ²³ Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. ²⁴ Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁵ Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? ²⁶ Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

¹⁷ Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁸ Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ¹⁹ Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. ²⁰ Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²¹ Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²² Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. ²³ Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! ²⁴ Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! ²⁵ Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! ²⁶ Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? ²⁷ Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

¹ Da talte Gud alle disse ord og sa: ² Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. ³ Du skal ikke ha andre guder enn meg. ⁴ Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. ⁵ Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, ⁶ og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. ⁷ Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. ⁸ Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! ⁹ Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. ¹⁰ Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. ¹¹ For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. ¹² Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. ¹³ Du skal ikke slå i hjel. ¹⁴ Du skal ikke bryte ekteskapet. ¹⁵ Du skal ikke stjele. ¹⁶ Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. ¹⁷ Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til. ¹⁸ Hele folket så røstene og ildtungene og tonen fra horn og fjellet i røk. Og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt seg langt borte. ¹⁹ Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø! ²⁰ Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve dere, og for at frykt for ham skal være over dere, så dere ikke synder.
Andre Mosebok 20:1-20

¹ Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for deres ører i dag. Lær dem og ta vare på dem så dere holder dem! ² Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. ³ Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakten, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live i dag. ⁴ Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet midt ut av ilden. ⁵ Jeg sto den gang mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Og han sa: ⁶ Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. ⁷ Du skal ikke ha andre guder enn meg. ⁸ Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. ⁹ Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater meg, ¹⁰ og som gjør miskunn gjennom tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud. ¹¹ Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. ¹² Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg. ¹³ Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. ¹⁴ Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile, som du selv. ¹⁵ For du skal huske at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. ¹⁶ Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det må gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg. ¹⁷ Du skal ikke slå i hjel. ¹⁸ Du skal ikke bryte ekteskapet. ¹⁹ Du skal ikke stjele. ²⁰ Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. ²¹ Du skal ikke begjære din nestes hustru. Og du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til. ²² Disse ordene talte Herren på fjellet med høy røst til dere alle, hele menigheten, midt ut av ilden, skyen og mørket, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga meg dem.
Femte Mosebok 5:1-22

²⁷ Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den. ²⁸ Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen – så sant du kan gjøre det nå!
Salomos ordspråk 3:27 28

²¹ Når du gir Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det. For Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil ligge skyld på deg. ²² Men om du lar være å gjøre noe løfte, vil du ikke få skyld på deg. ²³ Hva dine lepper har talt, skal du holde og gjøre, for du har gitt Herren ditt løfte frivillig og med din egen munn.
Femte Mosebok 23:21-23

¹ Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ² Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³ – så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴ Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵ Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶ For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷ Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸ og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹ Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰ dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹ Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹² La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³ For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴ eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵ For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶ Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷ Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸ Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹ For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰ For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹ For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²² han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³ han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴ han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵ Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

⁸ Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹ så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰ For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹ Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹² For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³ Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴ Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵ men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶ Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷ For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸ For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹ I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰ de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹ det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²² han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

¹ Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, ² og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. ³ Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – ⁴ og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! ⁵ For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. ⁶ La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. ⁷ Gjør derfor ikke felles sak med dem! ⁸ Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! ⁹ For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. ¹⁰ Prøv da hva som er til behag for Herren! ¹¹ Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! ¹² For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. ¹³ Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. ¹⁴ For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. ¹⁵ Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, ¹⁶ så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. ¹⁷ Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! ¹⁸ Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, ¹⁹ så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, ²⁰ og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. ²¹ Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-21

¹ Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, ² det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, ³ om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, ⁴ og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. ⁵ Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. ⁶ Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. ⁷ – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ⁸ Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. ⁹ For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, ¹⁰ og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. ¹¹ For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. ¹² Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. ¹³ Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. ¹⁴ Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. ¹⁵ Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. ¹⁶ For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. ¹⁷ For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. ¹⁸ For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. ¹⁹ For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. ²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. ²¹ For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. ²² Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. ²³ Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. ²⁴ Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. ²⁵ De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. ²⁶ Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. ²⁷ På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. ²⁸ Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. ²⁹ De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, ³⁰ baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, ³¹ uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. ³² De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

¹ Da talte Jesus til folket og til disiplene sine ² og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. ³ Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. ⁴ De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. ⁵ Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. ⁶ De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, ⁷ få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. ⁸ Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. ⁹ Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. ¹⁰ La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. ¹¹ Men den største blant dere skal være tjener for de andre. ¹² Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. ¹³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. ¹⁴ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. ¹⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! ¹⁶ Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. ¹⁷ Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? ¹⁸ Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. ¹⁹ Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven? ²⁰ Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. ²¹ Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. ²² Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. ²³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. ²⁴ Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! ²⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. ²⁶ Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! ²⁷ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. ²⁸ Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. ²⁹ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, ³⁰ og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! ³¹ Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. ³² Så fyll da opp deres fedres mål! ³³ Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? ³⁴ Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. ³⁵ Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarjas, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. ³⁶ Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten! ³⁷ Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. ³⁸ Se, huset deres skal bli liggende øde! ³⁹ For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Matteus 23:1-39

I dårens munn er et ris for hans hovmod, men de vises lepper er deres vern.
Salomos ordspråk 14:3

⁵ Trofast vitne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vitne. ⁶ Spotteren søker visdom, men finner den ikke. Men for den forstandige er kunnskap lett å vinne. ⁷ Hold deg borte fra en dåraktig mann, for du vil ikke finne kunnskaps ord på hans lepper.
Salomos ordspråk 14:5-7

Ethvert strevsomt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Salomos ordspråk 14:23

Et sanndru vitne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Salomos ordspråk 14:25

¹ Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være sammen med dem. ² For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres lepper taler bare om ulykke. ³ Ved visdom blir huset bygd, og ved forstand blir det trygget.
Salomos ordspråk 24:1-3

¹¹ Frels dem som hentes til døden, og de som vakler hen for å drepes – måtte du kunne holde dem tilbake! ¹² Om du sier: Se, vi visste ikke noe om det! – skulle ikke han skjønne det, han som prøver hjertene? Og han som vokter din sjel, skulle ikke han vite det, og skulle ikke han gjengjelde et menneske etter dets gjerninger?
Salomos ordspråk 24:11-12

²⁴ Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig! – ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over. ²⁵ Men de som straffer den skyldige, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem. ²⁶ Å gi et ærlig svar er som et kyss på leppene.
Salomos ordspråk 24:24-26

Vær ikke vitne mot din neste uten grunn! Eller skulle du gjøre svik med dine lepper?
Salomos ordspråk 24:28

Si ikke: Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham, jeg vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger.
Salomos ordspråk 24:29

⁹ Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke en annen manns hemmelighet, ¹⁰ for at ikke den som hører det, skal skjelle deg ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
Salomos ordspråk 25:9-10

Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
Salomos ordspråk 25:11

Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
Salomos ordspråk 25:12

Med tålmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
Salomos ordspråk 25:15

Som en hammer og et sverd og en kvass pil er en mann som fører falskt vitnesbyrd mot sin neste.
Salomos ordspråk 25:18

Nordavind føder regn, og en tunge som hvisker i hemmelighet, volder sinte ansikter.
Salomos ordspråk 25:23

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Salomos ordspråk 25:24

Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham. 
Salomos ordspråk 18:13

²⁰ Med frukten av en manns munn blir hans mage mettet, med sine leppers grøde blir han mettet. ²¹ Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Salomos ordspråk 18:20-21

⁵ De rettferdige tenker bare på det som rett er, de ugudelige legger svikefulle planer. ⁶ Den ugudeliges ord er et bakhold til blodsutgytelse, men de oppriktiges munn frelser dem. ⁷ De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mer. Men de rettferdiges hus står fast.
Salomos ordspråk 12:5-7

¹³ I leppenes synd er en ondskapens snare. Men den rettferdige kommer ut av trengsel. ¹⁴ Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og det et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Salomos ordspråk 12:13

Falske lepper er avskyelig for Herren, men de som går ærlig fram, er ham til behag.
Salomos ordspråk 12:22

¹ Den som elsker tukt, elsker kunnskap. Men den som hater refselse, er dum. ² Den gode får nåde hos Herren, men den som farer med svik, blir fordømt. ³ Ugudelighet hjelper ikke noe menneske til å stå støtt. Men de rettferdiges rot blir ikke rokket. ⁴ En god kone er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben. ⁵ De rettferdige tenker bare på det som rett er, de ugudelige legger svikefulle planer. ⁶ Den ugudeliges ord er et bakhold til blodsutgytelse, men de oppriktiges munn frelser dem. ⁷ De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mer. Men de rettferdiges hus står fast. ⁸ En mann får ros for sin forstand, men den som har et forvillet hjerte, blir til forakt. ⁹ Bedre er en småkårsmann som arbeider for seg selv, enn en som vil være storkar, men ikke har brød. ¹⁰ Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hardt. ¹¹ Den som dyrker sin jord, skal ete seg mett på brød. Men den som jager etter tomme ting, er uten forstand. ¹² Den ugudelige begjærer det som er en snare for de onde. Men de rettferdige gir Gud fast rot. ¹³ I leppenes synd er en ondskapens snare. Men den rettferdige kommer ut av trengsel. ¹⁴ Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og det et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham. ¹⁵ Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis. ¹⁶ Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok. ¹⁷ Den som sier sannheten, taler det som er rett, men et falskt vitne taler svik. ¹⁸ Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder. ¹⁹ Den som taler sant, blir stående for alltid, men løgneren bare et øyeblikk. ²⁰ De som smir ondt, har svik i sitt hjerte. Men de som råder til fred, får glede. ²¹ Det rammer ikke den rettferdige noe ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål. ²² Falske lepper er avskyelig for Herren, men de som går ærlig fram, er ham til behag. ²³ Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårenes hjerte roper ut sin dårskap. ²⁴ Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir trell. ²⁵ Bekymring i en manns hjerte tynger ham, men et godt ord gleder ham. ²⁶ Den rettferdige veileder sin neste, men de ugudeliges vei fører dem vill. ²⁷ Den late steker ikke sin fangst. Men den flittige får en kostelig skatt. ²⁸ På rettferdighets sti er det liv, det er en ryddet vei som ikke fører til døden.
Salomos ordspråk 12:1-28

¹ Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske lepper, som er en dåre. ² Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er snar på foten, synder. ³ Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte raser mot Herren.
Salomos ordspråk 19:1-3

Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unna.
Salomos ordspråk 19:5

Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
Salomos ordspråk 19:9

¹² Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. ¹³ Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. ¹⁴ Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. ¹⁵ Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. ¹⁶ Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. ¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! ¹⁸ Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. ¹⁹ Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. ²⁰ Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! ²¹ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:12-21

¹⁶ Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. ¹⁷ For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. ¹⁸ Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. ¹⁹ Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, ²⁰ avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, ²¹ misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. ²² Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ²³ ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. ²⁴ De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. ²⁵ Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! ²⁶ La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:16-26

¹ Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror – til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus: ² Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del! ³ Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige. ⁴ For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dommen allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de omgjør vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. ⁵ Men etter som dere en gang for alle har fått vite alt, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela han likevel senere dem som ikke trodde. ⁶ Og de englene som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag, ⁷ likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. ⁸ Likevel gjør nå disse menneskene det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter. ⁹ Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg! ¹⁰ Disse menneskene derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyrene, med det ødelegger de seg selv. ¹¹ Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse, og er gått under ved Korahs gjenstridighet.* ¹² Disse menneskene er skamflekker ved deres kjærlighetsmåltider. Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv. De er vannløse skyer som drives av sted av vinden. De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot. ¹³ De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid. ¹⁴ Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige ¹⁵ for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige synderne. ¹⁶ De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld. ¹⁷ Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! ¹⁸ For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. ¹⁹ Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige* mennesker som ikke har Ånden. ²⁰ Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, ²¹ og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. ²² Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, ²³ andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. ²⁴ Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, ²⁵ den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.
Judas’ brev 1:1-25

¹ Det er altså nødvendig at jeg roser meg, enda det ikke er til gagn. Men jeg kommer nå til syner og åpenbaringer fra Herren. ² Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. ³ Jeg kjenner dette mennesket – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. ⁴ Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale. ⁵ Av denne mannen vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg – uten av min skrøpelighet. ⁶ For om jeg likevel skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke bli en dåre. For det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg. ⁷ Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. ⁸ Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. ⁹ Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. ¹⁰ Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! ¹¹ Jeg er blitt en dåre! Dere har tvunget meg til det. Jeg burde jo ha fått ros av dere, for jeg står ikke tilbake for noen av disse veldige apostlene, selv om jeg ingenting er. ¹² En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger. ¹³ For hva var det dere ble tilsidesatt i for de andre menighetene, uten i det at jeg ikke falt dere til byrde? Tilgi meg denne urett! ¹⁴ Se, for tredje gang er jeg nå rede til å komme til dere. Og jeg vil ikke falle dere til byrde. For jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. Det er jo ikke barna som har plikt til å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. ¹⁵ Jeg vil mer enn gjerne både ofre og bli ofret for deres sjeler. Skal jeg så bli elsket mindre, fordi jeg elsker dere så høyt? ¹⁶ La så være at jeg ikke var dere til byrde, men var jeg listig og fanget dere med svik? ¹⁷ Har jeg kanskje utnyttet dere ved noen av dem jeg har sendt til dere? ¹⁸ Jeg oppfordret Titus til å reise, og sendte en bror med ham. Har kanskje Titus utnyttet dere? Har vi ikke gått fram i samme ånd? Har vi ikke fulgt de samme spor? ¹⁹ Dere har vel nå lenge tenkt at det er dere vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler, i Kristus. Men, mine elskede, alt er til deres oppbyggelse. ²⁰ For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer – og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden. ²¹ Jeg frykter for at min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal måtte sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og skamløshet de har drevet på med.
Paulus’ andre brev til korinterne 12:1-21

¹ Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast. ² Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel. ³ For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere. ⁴ For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere. ⁵ Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. ⁶ Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven. ⁷ Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt – ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven. ⁸ For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. ⁹ For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne. ¹⁰ Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. ¹¹ For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. ¹² Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere. ¹³ Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!
Paulus’ andre brev til korinterne 13:1-13

¹ Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. ² Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. ³ Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting. ⁴ Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. ⁵ Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. ⁶ Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. ⁷ Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. ⁸ Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. ⁹ For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. ¹⁰ Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. ¹¹ Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. ¹² For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. ¹³ Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Paulus’ første brev til korinterne 13:1-13

---

– Pass på hva du tenker
– Gud ser til hjertet