Påske

Påske er i Det gamle testamentet og Det nye testamentet også kalt «de usyrede brøds høytid».
I det gamle testamentet er det også kalt «de usyrede brøds fest».
I det nye testamentet er det også kalt «de usyrede brøds dager»

– Påsken innstiftes i det gamle testamentet
– Påske i det nye testamentet: Før Jesu siste måltid
– Påske i det nye testamentet: Jesu siste måltid og innstiftelsen av nattverd
– Påske i det nye testamentet: Etter Jesu siste måltid
– Påske i det nye testamentet: Kristen påske til minne om Jesu død og oppstandelse

Påsken innstiftes i det gamle testamentet

¹ Herren talte til Moses og Aron mens de var i landet Egypt, og sa: ² Denne måneden* skal være deres nyttårsmåned. Den skal være den første av årets måneder hos dere. ³ Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. ⁴ Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam. ⁵ Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. ⁶ Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstundene*. ⁷ Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. ⁸ De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. ⁹ Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller. ¹⁰ Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden. ¹¹ På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske* for Herren. ¹² For samme natt vil jeg gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. ¹³ Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. ¹⁴ Denne dagen skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren. Det skal være en evig forskrift for dere å holde den, slekt etter slekt. ¹⁵ I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra huset deres. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. ¹⁶ På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. ¹⁷ Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. ¹⁸ I den første måneden, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. ¹⁹ I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. ²⁰ Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød. ²¹ Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe for deres familier og slakt påskelammet! ²² Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke noe av blodet i skålen på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene. Og ingen av dere skal gå ut gjennom sin husdør før om morgenen. ²³ For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, skal han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i deres hus og slå dere. ²⁴ Adlyd nå dette påbudet! Det skal være en forskrift for deg og for dine barn til evig tid. ²⁵ Når dere kommer inn i det landet Herren skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare på denne tjenesten. ²⁶ Og når deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? ²⁷ – da skal dere si: Det er påskeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da han slo egypterne. Og folket bøyde seg og tilba. ²⁸ Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de. ²⁹ Så skjedde det ved midnattstid at Herren slo i hjel alle førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte sønn av farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen i fengselet, likeså alt førstefødt blant buskapen. ³⁰ Da sto farao opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var en død. ³¹ Han sendte da bud på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp! Dra ut fra mitt folk, både dere og Israels barn! Far bort og tjen Herren, som dere har sagt! ³² Ta med dere både deres småfe og deres storfe, som dere har sagt. Gå, og be om velsignelse over meg også! ³³ Egypterne trengte hardt på folket for å få dem til å skynde seg ut av landet. For de sa: Vi er dødsens alle sammen! ³⁴ Folket tok da sin deig, før den var syret, og svøpte klærne sine om sine deigtrau og bar dem på skuldrene. ³⁵ Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, de ba egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. ³⁶ Og Herren ga folket godvilje hos egypterne, så de gjerne ga dem det de ba om. Det var det byttet de tok av egypterne. ³⁷ Så brøt da Israels barn opp fra Ra’amses og dro til Sukkot*. De var omkring seks hundre tusen mann til fots utenom barna. ³⁸ Det dro også med dem en stor, blandet folkemengde. Og de hadde med seg småfe og storfe, en meget stor buskap. ³⁹ Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker. Deigen var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt og ikke torde dryge der lenger. Heller ikke hadde de laget i stand reisekost. ⁴⁰ Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år. ⁴¹ På den dagen da de fire hundre og tretti år var til ende, dro alle Herrens hærer ut av Egypt. ⁴² Denne natten våket Herren for å føre dem ut av landet Egypt. Den samme natten hører Herren til som en våkenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt. ⁴³ Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. ⁴⁴ Men hver trell som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære, da kan han ete av det. ⁴⁵ Ingen fremmed eller dagarbeider skal ete av det. ⁴⁶ I ett hus skal det etes, du skal ikke la noe av kjøttet komme utenfor huset. Dere skal ikke bryte noe ben på det. ⁴⁷ Slik skal hele Israels menighet gjøre. ⁴⁸ Når en fremmed oppholder seg hos deg og vil holde påske for Herren, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han få være med og holde høytid, han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal ete av det. ⁴⁹ Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som oppholder seg hos dere. ⁵⁰ Alle Israels barn gjorde slik. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de. ⁵¹ På denne samme dagen var det Herren førte Israels barn ut av landet Egypt, hær etter hær.
Andre Mosebok 12:1-51

¹ Du skal ikke utbre falskt rykte. Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne. ² Du skal ikke følge mengden i det som er ondt. Og du skal ikke vitne slik i en rettssak at du bøyer deg etter mengden og gjør rett til urett. ³ Heller ikke fattig manns sak skal du pynte på. ⁴ Når du treffer din fiendes okse eller hans esel som har gått seg vill, da skal du føre dem tilbake til ham. ⁵ Når du ser din fiendes esel ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham. Du skal hjelpe ham med å lesse av. ⁶ Du skal ikke i noen sak bøye retten for den fattige som bor hos deg. ⁷ Du skal holde deg langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. ⁸ Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett. ⁹ En fremmed skal du ikke undertrykke. Dere vet jo hvordan den fremmede er til mote, dere var selv fremmede i landet Egypt. ¹⁰ Seks år skal du tilså ditt land og høste grøden, ¹¹ men i det sjuende året skal du la det hvile og ligge, så de fattige blant ditt folk kan ete av det. Og det de lar ligge, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær. ¹² Seks dager skal du gjøre din gjerning, men på den sjuende dagen skal du hvile, slik at din okse og ditt esel kan ha ro, og din trellkvinnes sønn og den fremmede får hvile seg ut. ¹³ I alt det jeg har sagt dere, skal dere ta dere i vare. Andre guders navn skal dere ikke nevne, slikt skal ikke høres av din munn. ¹⁴ Tre ganger om året skal du holde høytid for meg. ¹⁵ De usyrede brøds høytid skal du holde: Sju dager skal du ete usyret brød, slik som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib, for i den dro du ut av Egypt. Og ingen skal vise seg tomhendt for mitt åsyn. ¹⁶ Likeså kornhøstens høytid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken. Og frukthøstens høytid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken. ¹⁷ Tre ganger om året skal alle menn blant dere møte fram for Herren Herrens åsyn. ¹⁸ Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høytidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. ¹⁹ Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk*. ²⁰ Se, jeg sender en engel foran deg, for å vokte deg på veien og for å føre deg til det stedet jeg har gjort i stand. ²¹ Ta deg i vare for ham og hør på hans røst. Vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med deres overtredelser, for mitt navn er i ham. ²² Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere. ²³ For min engel skal gå foran deg og føre deg fram til det landet hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana’aneerne og hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem. ²⁴ Du skal ikke tilbe deres guder eller tjene dem. Du skal ikke gjøre det som de gjør. Men du skal rive deres avgudsbilder ned og slå deres steinstøtter i stykker. ²⁵ Dere skal tjene Herren deres Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra deg. ²⁶ Det skal ikke være noen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar. Dine dagers tall vil jeg gjøre fullt. ²⁷ Redsel for meg vil jeg sende foran deg og forvirre alle de folkene du kommer til. Og jeg vil la alle dine fiender flykte for deg. ²⁸ Jeg vil sende vepser foran deg. De skal jage hevittene, kana’aneerne og hetittene bort fra deg. ²⁹ Jeg vil ikke jage dem bort fra deg på ett år, for at ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for deg. ³⁰ Litt etter litt vil jeg jage dem bort fra deg, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie. ³¹ Jeg vil la ditt lands grenser gå fra Rødehavet til filistrenes hav*, og fra ørkenen til elven**. For landets innbyggere vil jeg gi i deres hånd, du skal jage dem bort fra deg. ³² Du skal ikke gjøre noen pakt med dem eller med deres guder. ³³ De skal ikke bo i ditt land, for at de ikke skal forføre deg til å synde mot meg. For da ville du tjene deres guder, og det ville bli en snare for deg.
Andre Mosebok 23:1-33

¹ Herren talte til Moses og sa: ² Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster. ³ I seks dager skal dere arbeide, men på den sjuende dagen er det høyhellig sabbat, en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre noe arbeid, det er sabbat for Herren hjemme hos dere alle. ⁴ Dette er Herrens høytider, de hellige sammenkomster, som dere skal lyse ut til deres fastsatte tider: ⁵ I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstundene, er det påske for Herren. ⁶ Den femtende dagen i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød. ⁷ Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. ⁸ I sju dager skal dere ofre ildoffer for Herren. Den sjuende dagen skal det være en hellig sammenkomst, dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. ⁹ Og Herren talte til Moses og sa: ¹⁰ Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til presten med det første kornbåndet av deres høst, ¹¹ han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge det. ¹² Samme dag som dere svinger kornbåndet, skal dere ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren, ¹³ og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin. ¹⁴ Dere skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før denne dagen, før dere har båret fram offeret for deres Gud. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt hjemme hos dere alle. ¹⁵ Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker. ¹⁶ Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden. ¹⁷ Dere skal komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren. ¹⁸ Sammen med brødet skal dere føre fram sju årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer – de skal være til brennoffer for Herren – og matofferet og drikkofrene som hører til. Det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. ¹⁹ Og dere skal ofre en geitebukk til syndoffer og to årsgamle lam til fredsoffer. ²⁰ Presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn. De skal være viet til Herren og tilhøre presten. ²¹ Samme dag skal dere lyse ut en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor. ²² Når dere høster grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til ytterste kant av åkeren. Og de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp. Du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud. ²³ Og Herren talte til Moses og sa: ²⁴ Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere holde hviledag og blåse i trompet til påminnelse og en hellig sammenkomst. ²⁵ Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren. ²⁶ Og Herren talte til Moses og sa: ²⁷ Men den tiende dagen i den samme sjuende måneden er det soningsdag. Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre ildoffer til Herren. ²⁸ Den dagen skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er en soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens, deres Guds åsyn. ²⁹ Hver den som ikke faster den dagen, skal utryddes av sitt folk. ³⁰ Og hver den som gjør noe arbeid den dagen, han skal utryddes av sitt folk. ³¹ Det må ikke gjøres noe arbeid den dagen, det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor. ³² En høyhellig sabbat skal den dagen være for dere, og dere skal faste. Den niende dagen i måneden om kvelden, fra den ene kvelden til den neste, skal dere holde deres sabbatshvile. ³³ Og Herren talte til Moses og sa: ³⁴ Tal til Israels barn og si: Fra den femtende dagen i denne samme sjuende måneden, skal løvhyttefesten holdes for Herren. Og den skal vare i sju dager. ³⁵ På den første dagen skal det være en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. ³⁶ I sju dager skal dere ofre ildoffer til Herren. Den åttende dagen skal dere holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren. Det er en festsammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. ³⁷ Dette er Herrens høytider. Dere skal lyse dem ut som hellige sammenkomster. Og på dem skal dere ofre til Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til. ³⁸ Til dette kommer Herrens sabbater, og dertil de gaver, løfteoffer og frivillige offer som dere gir Herren. ³⁹ Den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere samler inn landets grøde, skal dere holde Herrens fest. Den skal vare i sju dager. Den første dagen skal være hviledag, og den åttende dagen skal være hviledag. ⁴⁰ Den første dagen skal dere ta frukter av vakre trær, palmegreiner og kvister av løvrike trær og vidjer som vokser ved bekkene, og dere skal være glade for Herrens, deres Guds åsyn i sju dager. ⁴¹ Denne høytiden skal dere holde som en fest for Herren sju dager om året. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. I den sjuende måneden skal dere holde denne høytiden. ⁴² Dere skal bo i løvhytter i sju dager. Alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter, ⁴³ for at deres etterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud. ⁴⁴ Og Moses kunngjorde Herrens høytider for Israels barn.
Tredje Mosebok 23:1-44

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det andre året etter at de var gått ut av landet Egypt, i den første måneden. Og han sa: ² Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid. ³ Den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to aftenstundene, skal dere holde påske på den fastsatte tid. Dere skal holde den etter alle lover og forskrifter som gjelder om den. ⁴ Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulle holde påske. ⁵ Og de holdt påske i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstundene, i Sinai ørken. Nøyaktig som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn. ⁶ Men det var noen menn som var blitt urene ved et lik, så de ikke kunne holde påske den dagen. Disse mennene trådte samme dagen fram for Moses og Aron, ⁷ og de sa til ham: Vi er blitt urene ved et lik. Hvorfor skal vi bli nektet å bære fram Herrens offer til fastsatt tid sammen med de andre Israels barn? ⁸ Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hva Herren befaler om dere. ⁹ Og Herren talte til Moses og sa: ¹⁰ Tal til Israels barn og si: Om noen blant dere eller blant deres etterkommere er blitt uren ved et lik eller er på lang reise, skal han likevel holde påske for Herren. ¹¹ I den andre måneden, på den fjortende dagen, mellom de to aftenstundene, skal de holde påske. Med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet. ¹² De skal ikke levne noe av det til om morgenen og ikke bryte noe ben på det. De skal i ett og alt holde påske etter loven som gjelder for den. ¹³ Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar fram Herrens offer til fastsatt tid. Den mannen skal lide for sin synd. ¹⁴ Og når en fremmed oppholder seg hos dere og vil holde påske for Herren, så skal han holde den etter loven om påsken og etter forskriftene om den. Det skal gjelde én lov for dere, både for den fremmede og for den innfødte i landet. ¹⁵ Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen. ¹⁶ Slik var det alltid: Skyen dekket det*, og om natten var det som et ildskjær. ¹⁷ Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn straks opp. På det stedet hvor skyen senket seg ned, der slo Israels barn leir. ¹⁸ Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. ¹⁹ Når skyen ble over tabernaklet i mange dager, rettet Israels barn seg etter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke opp. ²⁰ Stundom hendte det at skyen bare var noen få dager over tabernaklet. Etter Herrens befaling lå de da i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. ²¹ Men stundom hendte det at skyen var der bare fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Eller den var der en dag og en natt, når skyen løftet seg, brøt de opp. ²² Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger. Når skyen drøyde så lenge og ble liggende over tabernaklet, lå Israels barn i leir og brøt ikke opp. Men når skyen løftet seg, brøt de opp. ²³ Etter Herrens befaling leiret de seg, og etter Herrens befaling brøt de opp. De rettet seg etter det som Herren hadde sagt – etter det som Herren hadde befalt ved Moses.
Fjerde Mosebok 9:1-23

¹ Akt vel på måneden abib, så du holder påske for Herren din Gud! For i måneden abib førte Herren din Gud deg ut fra Egypt ved nattetid. ² Du skal slakte påskeoffer for Herren din Gud, småfe og storfe, på det stedet Herren utvelger for å la sitt navn bo der. ³ Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast dro du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt. ⁴ I sju dager skal det ikke finnes surdeig hos deg i hele ditt land. Og av det kjøttet du slakter om kvelden den første dagen, skal ikke noe ligge natten over til om morgenen. ⁵ Du må ikke slakte påskeofferet i noen av de byene som Herren din Gud gir deg, ⁶ men på det stedet hvor Herren din Gud velger å la sitt navn bo. Der skal du slakte påskeofferet om kvelden, ved solnedgang, på den samme tiden som da du dro ut fra Egypt. ⁷ Du skal steke og ete det på det stedet Herren din Gud utvelger. Og om morgenen kan du vende tilbake og gå til dine telt. ⁸ Seks dager skal du ete usyret brød. Men den sjuende dagen skal det være festsammenkomst for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid. ⁹ Så skal du telle sju uker: Fra den tiden du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle sju uker fram. ¹⁰ Og så skal du holde ukenes høytid for Herren din Gud og bære fram dine frivillige gaver, alt etter som Herren din Gud velsigner deg. ¹¹ Du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det stedet hvor Herren din Gud velger å la sitt navn bo, både du og din sønn og din datter og din trell og din trellkvinne og levitten som bor hos deg, og den fremmede og den farløse og enken som bor hos deg. ¹² Husk at du selv var trell i Egypt, og du skal passe nøye på at du holder disse forskriftene. ¹³ Løvhyttefesten skal du holde i sju dager, når du har samlet inn fra din låve og fra din vinpresse. ¹⁴ Du skal være glad på din høytid, du og din sønn og din datter og din trell og din trellkvinne og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer. ¹⁵ Sju dager skal du holde høytid for Herren din Gud på det stedet Herren utvelger. For Herren din Gud skal velsigne deg i all din avling og i alt det du tar deg fore, så du kan være full av glede. ¹⁶ Tre ganger om året skal alle menn blant dere vise seg for Herrens, din Guds åsyn på det stedet han utvelger: på de usyrede brøds høytid og på ukenes høytid og på løvhyttefesten. Ingen skal vise seg for Herrens åsyn tomhendt. ¹⁷ Hver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelse som Herren din Gud har gitt deg. ¹⁸ Dommere og tilsynsmenn skal du innsette i alle de byene som Herren din Gud gir deg, for hver av dine stammer. De skal dømme folket etter lov og rett. ¹⁹ Du skal ikke bøye retten. Du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver. For gaver blinder vismenns øyne og ødelegger saken for dem som har rett. ²⁰ Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe etter, så skal du få leve og eie det landet Herren din Gud gir deg. ²¹ Du skal ikke sette opp et Astarte-bilde av noe slags tre ved siden av Herrens, din Guds alter, det som du skal bygge deg. ²² Du skal ikke reise noen billedstøtte, for det hater Herren din Gud.
Femte Mosebok 16:1-22

¹ Da nå de tjue år var gått som Salomo hadde brukt for å bygge Herrens hus og sitt eget hus, ² bygde han opp de byene som Hiram hadde gitt Salomo, og lot Israels barn bosette seg i dem. ³ Deretter dro Salomo til Hamat-Soba og la det under seg. ⁴ Han bygde også opp Tadmor i ørkenen og alle de forrådsbyene han bygde i Hamat. ⁵ Likeså bygde han opp Øvre Bet-Horon og Nedre Bet-Horon og gjorde dem til befestede byer med murer, doble porter og bommer. ⁶ Han bygde også Ba’alat og alle de forrådsbyene han hadde, og alle byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt det andre som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det landet han rådde over. ⁷ Alle som var blitt tilbake av hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke hørte til Israel – ⁸ alle de etterkommere av disse folk som var blitt igjen i landet, fordi Israels barn ikke hadde utryddet dem – dem tok Salomo til å gjøre pliktarbeid. Og slik har det vært til denne dag. ⁹ Men Salomo tok ikke noen av Israels barn til å være arbeidstrell. De var krigsmenn og høvdinger og våpensveiner og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. ¹⁰ Kong Salomos arbeidsformenn var to hundre og femti i tallet. De hadde tilsyn med folkene. ¹¹ Salomo førte faraos datter fra Davids by inn i det huset han hadde bygd for henne. Han sa: Det skal ikke bo noen kvinne i Davids, Israels konges hus. Det er hellig, fordi Herrens ark er kommet dit. ¹² Den gang ofret Salomo brennoffer for Herren på Herrens alter, det som han hadde bygd foran forhallen. ¹³ Han ofret hver dag de offer som var foreskrevet av Moses for den dagen, på sabbatene og nymånedagene og høytidene tre ganger om året – på de usyrede brøds fest og på ukenes fest og på løvhyttenes fest. ¹⁴ Etter den forskrift hans far David hadde gitt, satte han prestenes skift til deres tjeneste og levittene til deres gjøremål, til å synge Herrens lov og gå prestene til hånde, etter som det krevdes for hver dag. Likeså ga han dørvokterne deres skift ved de forskjellige porter, for så hadde Guds mann David befalt. ¹⁵ Verken når det gjaldt skattkamrene eller i noen annen sak, vek de av fra det som kongen hadde befalt prestene og levittene. ¹⁶ Så var da hele Salomos verk utført, fra den dagen grunnvollen ble lagt til Herrens hus, til det var fullendt. Herrens hus sto ferdig. ¹⁷ Ved den tid dro Salomo til Esjon-Geber og til Eilat ved kysten av Edoms land. ¹⁸ Og Hiram sendte folk til ham med skip og sjøvant mannskap. De for sammen med Salomos folk til Ofir og hentet derfra fire hundre og femti talenter gull og førte det hjem til kong Salomo. Andre Krønikebok 8:1-18

Påske i det nye testamentet: Før Jesu siste måltid

¹ Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. ² Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. ³ Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. ⁴ Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, ⁵ for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. ⁶ Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. ⁷ Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. ⁸ Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. ⁹ Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. ¹⁰ Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. ¹¹ I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. ¹² Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. ¹³ Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: ¹⁴ Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. ¹⁵ Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. ¹⁶ De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. ¹⁷ Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. ¹⁸ Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne. ¹⁹ Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. ²⁰ Gjeterne vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem. ²¹ Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. ²² Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, ²³ slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren. ²⁴ Og de skulle gi det offeret som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger. ²⁵ Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham. ²⁶ Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. ²⁷ Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, ²⁸ tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa: ²⁹ Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, ³⁰ for mine øyne har sett din frelse, ³¹ som du har beredt for alle folks åsyn, ³² et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. ³³ Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham. ³⁴ Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, ³⁵ men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart. ³⁶ Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann. ³⁷ Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt. ³⁸ I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. ³⁹ Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. ⁴⁰ Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham. ⁴¹ Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. ⁴² Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden. ⁴³ Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de dro hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. ⁴⁴ Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. ⁴⁵ Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. ⁴⁶ Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. ⁴⁷ Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svarene han ga. ⁴⁸ Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. ⁴⁹ Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? ⁵⁰ Men de forsto ikke det ordet han talte til dem. ⁵¹ Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte. ⁵² Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
Lukas 2:1-52

¹ Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. ² Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet. ³ Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. ⁴ Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. ⁵ Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. ⁶ Nå sto der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker. ⁷ Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. ⁸ Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. ⁹ Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: ¹⁰ Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå! ¹¹ Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham. ¹² Etter dette dro han ned til Kapernaum, han selv, hans mor, hans brødre og hans disipler. Der ble de noen få dager. ¹³ Jødenes påske var nå nær, og Jesus dro opp til Jerusalem. ¹⁴ I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. ¹⁵ Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han. ¹⁶ Til dem som solgte duer, sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! ¹⁷ Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg. ¹⁸ Jødene tok da til orde og sa til ham: Hva for tegn viser du oss, siden du gjør dette? ¹⁹ Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. ²⁰ Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? ²¹ Men han talte om sitt legemes tempel. ²² Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt. ²³ Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegnene han gjorde. ²⁴ Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle, ²⁵ og fordi han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste han hva som bodde i mennesket.
Johannes 2:1-25

¹ Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes ² – enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans – ³ da forlot han Judea og dro igjen til Galilea. ⁴ Han måtte da reise gjennom Samaria. ⁵ Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. ⁶ Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. ⁷ Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! ⁸ Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat. ⁹ Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. ¹⁰ Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! ¹¹ Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? ¹² Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? ¹³ Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. ¹⁴ Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. ¹⁵ Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! ¹⁶ Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. ¹⁷ Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! ¹⁸ For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. ¹⁹ Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! ²⁰ Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe. ²¹ Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. ²² Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. ²³ Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. ²⁴ Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. ²⁵ Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt. ²⁶ Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg. ²⁷ I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne? ²⁸ Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der: ²⁹ Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias? ³⁰ De dro da ut fra byen og kom til ham. ³¹ I mellomtiden sa disiplene til ham: Rabbi, et! ³² Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om! ³³ Disiplene sa da seg imellom: Kan noen ha brakt mat til ham? ³⁴ Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. ³⁵ Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst! ³⁶ Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. ³⁷ For her er det et sant ord at én sår og en annen høster. ³⁸ Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid. ³⁹ Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort. ⁴⁰ Da nå samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Og han ble der to dager. ⁴¹ Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord. ⁴² Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser. ⁴³ Men etter de to dagene dro han derfra til Galilea. ⁴⁴ For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. ⁴⁵ Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden. For også de var kommet til høytiden. ⁴⁶ Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk. ⁴⁷ Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær. ⁴⁸ Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro. ⁴⁹ Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør! ⁵⁰ Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk. ⁵¹ Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde. ⁵² Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende timen forlot feberen ham. ⁵³ Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus. ⁵⁴ Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.
Johannes 4:1-54

¹ Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, også kalt Tiberias-sjøen. ² En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så de tegnene som han gjorde på de syke. ³ Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine. ⁴ Og påsken, jødenes høytid, var nær. ⁵ Da nå Jesus løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete? ⁶ Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. ⁷ Filip svarte ham: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke! ⁸ En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham: ⁹ Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange? ¹⁰ Jesus sa: La folket sette seg ned! Det var mye gress på stedet, og mennene satte seg da ned. Tallet på dem var omkring fem tusen. ¹¹ Jesus tok brødene og takket, og han delte ut til dem som satt der. Likeså delte han ut av småfiskene, så mye de ville ha. ¹² Da de var blitt mette, sier han til disiplene sine: Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille! ¹³ De sanket da sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist. ¹⁴ Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. ¹⁵ Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene.
Johannes 6:1-15

¹ Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i. ² Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk. ³ Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. ⁴ Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den. ⁵ Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. ⁶ Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var. ⁷ Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea. ⁸ Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig prøvde judeerne å steine deg, og du drar dit igjen? ⁹ Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. ¹⁰ Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham. ¹¹ Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham. ¹² Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen. ¹³ Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn. ¹⁴ Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død! ¹⁵ Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham! ¹⁶ Tomas, han som ble kalt tvilling, sa da til sine med-disipler: La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham! ¹⁷ Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. ¹⁸ Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte. ¹⁹ Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. ²⁰ Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. ²¹ Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! ²² Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. ²³ Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp! ²⁴ Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag. ²⁵ Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. ²⁶ Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? ²⁷ Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. ²⁸ Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg. ²⁹ Da hun hørte det, sto hun fort opp og gikk til ham. ³⁰ Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham. ³¹ Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der. ³² Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! ³³ Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet. ³⁴ Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se! ³⁵ Jesus gråt. ³⁶ Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! ³⁷ Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død? ³⁸ Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. ³⁹ Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. ⁴⁰ Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? ⁴¹ De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. ⁴² Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. ⁴³ Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! ⁴⁴ Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! ⁴⁵ Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. ⁴⁶ Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort. ⁴⁷ Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn. ⁴⁸ Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk. ⁴⁹ Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting! ⁵⁰ Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. ⁵¹ Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, ⁵² og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. ⁵³ Fra den dagen la de planer om å drepe ham. ⁵⁴ Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant judeerne. Han dro bort derfra til et sted nær ørkenen, til en by som heter Efra’im. Der holdt han til med disiplene sine. ⁵⁵ Men jødenes påske var nå nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg. ⁵⁶ De lette da etter Jesus, og talte seg imellom mens de sto i templet: Hva mener dere? Kommer han ikke til høytiden? ⁵⁷ Men yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor han var, da skulle han melde fra om det, så de kunne gripe ham.
Johannes 11:1-57

¹ Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde. ² Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham. ³ Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft. ⁴ Da sier Judas Iskariot, en av disiplene hans, han som skulle komme til å forråde ham: ⁵ Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? ⁶ Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjertet, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den. ⁷ Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for gravferden min! ⁸ For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. ⁹ En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde. ¹⁰ Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus, ¹¹ fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus. ¹² Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. ¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ¹⁴ Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: ¹⁵ Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole. ¹⁶ Dette skjønte ikke disiplene hans fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham. ¹⁷ Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det. ¹⁸ Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. ¹⁹ Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham! ²⁰ Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. ²¹ Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. ²² Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus. ²³ Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! ²⁴ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. ²⁵ Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. ²⁶ Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære. ²⁷ Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. ²⁸ Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! ²⁹ Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham. ³⁰ Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. ³¹ Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. ³² Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. ³³ Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø. ³⁴ Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen? ³⁵ Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. ³⁶ Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem. ³⁷ Men enda han hadde gjort så mange tegn for øynene deres, trodde de ikke på ham. ³⁸ Det var for at dette ordet hos profeten Jesaja skulle bli oppfylt – som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskapet vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for? ³⁹ Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: – ⁴⁰ Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem. ⁴¹ Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet, og talte om ham. ⁴² Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. ⁴³ For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. ⁴⁴ Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. ⁴⁵ Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. ⁴⁶ Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. ⁴⁷ Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. ⁴⁸ Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. ⁴⁹ For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. ⁵⁰ Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.
Johannes 12:1-50

Påske i det nye testamentet: Jesu siste måltid og innstiftelsen av nattverd

¹ Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: ² Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. ³ Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. ⁴ De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. ⁵ Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. ⁶ Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, ⁷ da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords. ⁸ Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? ⁹ Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. ¹⁰ Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! ¹¹ De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. ¹² For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. ¹³ Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. ¹⁴ Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. ¹⁵ Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. ¹⁶ Fra da av søkte han anledning til å forråde ham. ¹⁷ På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? ¹⁸ Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. ¹⁹ Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. ²⁰ Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. ²¹ Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. ²² De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? ²³ Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. ²⁴ Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²⁵ Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. ²⁶ Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. ²⁷ Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. ²⁸ For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. ²⁹ Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. ³⁰ Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. ³¹ Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. ³² Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. ³³ Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! ³⁴ Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. ³⁵ Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. ³⁶ Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! ³⁷ Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. ³⁸ Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. ³⁹ Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. ⁴⁰ Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! ⁴¹ Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. ⁴² Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! ⁴³ Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. ⁴⁴ Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. ⁴⁵ Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. ⁴⁶ Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg. ⁴⁷ Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. ⁴⁸ Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! ⁴⁹ Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham flere ganger. ⁵⁰ Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. ⁵¹ Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. ⁵² Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. ⁵³ Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? ⁵⁴ Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje? ⁵⁵ I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. ⁵⁶ Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet. ⁵⁷ De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. ⁵⁸ Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. ⁵⁹ Men yppersteprestene og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. ⁶⁰ Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: ⁶¹ Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! ⁶² Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg? ⁶³ Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! ⁶⁴ Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. ⁶⁵ Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. ⁶⁶ Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. ⁶⁷ Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, ⁶⁸ og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? ⁶⁹ Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. ⁷⁰ Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! ⁷¹ Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. ⁷² Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det mennesket! ⁷³ Men litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Målet ditt røper deg. ⁷⁴ Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket! Og straks gol hanen. ⁷⁵ Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
Matteus 26:1-75

¹ Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske. ² Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket. ³ Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv. ⁴ Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem. ⁵ Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger. ⁶ Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede. ⁷ Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. ⁸ Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet. ⁹ De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand? ¹⁰ Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn. ¹¹ Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? ¹² Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand. ¹³ De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet. ¹⁴ Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. ¹⁵ Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. ¹⁶ For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. ¹⁷ Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! ¹⁸ For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. ¹⁹ Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! ²⁰ Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. ²¹ Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. ²² For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! ²³ Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. ²⁴ Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. ²⁵ Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. ²⁶ Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. ²⁷ For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. ²⁸ Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. ²⁹ Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, ³⁰ for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. ³¹ Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. ³² Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. ³³ Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! ³⁴ Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. ³⁵ Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. ³⁶ Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. ³⁷ For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende. ³⁸ Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok! ³⁹ Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham.
Lukas 22:1-39

¹ Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus. ² Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. ³ Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. ⁴ Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. ⁵ Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit. ⁶ Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. ⁷ Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. ⁸ Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. ⁹ Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. ¹⁰ Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. ¹¹ Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. ¹² Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem. ¹³ Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket. ¹⁴ Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mannen som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for. ¹⁵ Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden. ¹⁶ Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. ¹⁷ Men i høytiden måtte han gi dem én fri. ¹⁸ Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! ¹⁹ Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. ²⁰ Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. ²¹ Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham! ²² For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. ²³ Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og skrikene deres fikk overtaket. ²⁴ Pilatus felte da den dommen at det skulle skje som de krevde. ²⁵ Han ga den fri som de ba om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje. ²⁶ Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. ²⁷ En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham. ²⁸ Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. ²⁹ For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. ³⁰ Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! ³¹ For gjør de slik med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre? ³² Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. ³³ Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. ³⁴ Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. ³⁵ Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. ³⁶ Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. ³⁷ Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! ³⁸ Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. ³⁹ En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! ⁴⁰ Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? ⁴¹ Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. ⁴² Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. ⁴³ Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! ⁴⁴ Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. ⁴⁵ Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. ⁴⁶ Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. ⁴⁷ Men da høvedsmannen så det som skjedde, ga han Gud ære og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig! ⁴⁸ Og folkemengden, alle som var kommet sammen for å se dette syn, slo seg for sitt bryst og vendte tilbake da de så det som skjedde. ⁴⁹ Men alle hans kjenninger og de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så dette. ⁵⁰ Og se, det var en mann som hette Josef, som var rådsherre og en god og rettferdig mann. ⁵¹ Han hadde ikke gitt sin tilslutning til det de hadde planlagt og gjort. Han var fra den jødiske byen Arimatea, og han ventet på Guds rike. ⁵² Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. ⁵³ Og han tok det ned og svøpte det i fint linklede. Så la han det i en grav som var hogd ut i klippen, hvor ennå ingen var blitt lagt. ⁵⁴ Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten tok til. ⁵⁵ Men de kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan hans legeme ble lagt. ⁵⁶ Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud.
Lukas 23:1-56

¹ Det var nå to dager til påsken og de usyrede brøds høytid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å finne råd for hvordan de kunne gripe ham med list og slå ham i hjel. ² For de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. ³ Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han lå til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hodet hans. ⁴ Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik? ⁵ Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne. ⁶ Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. ⁷ De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid. ⁸ Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden. ⁹ Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. ¹⁰ Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. ¹¹ Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham. ¹² På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? ¹³ Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. ¹⁴ Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? ¹⁵ Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. ¹⁶ Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. ¹⁷ Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. ¹⁸ Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg. ¹⁹ Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? ²⁰ Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. ²¹ Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²² Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. ²³ Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. ²⁴ Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. ²⁵ Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. ²⁶ Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Markus 14:1-26

¹ Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. ² De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. ³ Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. ⁴ Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. ⁵ Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. ⁶ Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter? ⁷ Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. ⁸ Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! ⁹ Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! ¹⁰ Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. ¹¹ For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene. ¹² Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? ¹³ Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. ¹⁴ Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. ¹⁵ For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. ¹⁶ Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. ¹⁷ Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det. ¹⁸ Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg. ¹⁹ Fra nå av sier jeg dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er. ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ²¹ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg. ²² Disiplene så på hverandre, de kunne ikke skjønne hvem det var han talte om. ²³ En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side. ²⁴ Til ham nikker da Simon Peter for at han skulle spørre hvem han mente. ²⁵ Han lener seg opp til Jesu bryst og sier til ham: Herre, hvem er det? ²⁶ Jesus svarer: Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. ²⁷ Og etter at han hadde fått stykket, for Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart! ²⁸ Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hva han mente med det han sa til ham. ²⁹ Siden Judas hadde pengepungen, tenkte noen at Jesus sa til ham: Kjøp inn det vi har bruk for til høytiden! Eller at han skulle gi noe til de fattige. ³⁰ Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt. ³¹ Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. ³² Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. ³³ Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til judeerne, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. ³⁴ Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. ³⁵ Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. ³⁶ Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere. ³⁷ Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. ³⁸ Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:1-38

Påske i det nye testamentet: Etter Jesu siste måltid

¹ Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden. ² Og de bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus. ³ Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, ⁴ og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. ⁵ Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. ⁶ Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. ⁷ De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. ⁸ Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag. ⁹ Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette, ¹⁰ og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg. ¹¹ Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det! ¹² Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting. ¹³ Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? ¹⁴ Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret. ¹⁵ Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. ¹⁶ På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. ¹⁷ Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? ¹⁸ For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. ¹⁹ Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld. ²⁰ Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept. ²¹ Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas. ²² Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham! ²³ Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham! ²⁴ Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for. ²⁵ Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! ²⁶ Da ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes. ²⁷ Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. ²⁸ De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. ²⁹ Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! ³⁰ Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. ³¹ Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham. ³² Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. ³³ Og de kom til et sted som kalles Golgata – det betyr Hodeskalle-stedet. ³⁴ De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke. ³⁵ Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. ³⁶ Og de satt der og holdt vakt over ham. ³⁷ Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge. ³⁸ Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre. ³⁹ De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet ⁴⁰ og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! ⁴¹ På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: ⁴² Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! ⁴³ Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn. ⁴⁴ Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. ⁴⁵ Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time. ⁴⁶ Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? ⁴⁷ Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia! ⁴⁸ Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke. ⁴⁹ Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham! ⁵⁰ Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. ⁵¹ Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. ⁵² Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp. ⁵³ Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange. ⁵⁴ Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn! ⁵⁵ Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på. ⁵⁶ Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene. ⁵⁷ Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus. ⁵⁸ Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. ⁵⁹ Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, ⁶⁰ og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort. ⁶¹ Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven. ⁶² Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. ⁶³ De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp! ⁶⁴ Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er reist opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. ⁶⁵ Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! ⁶⁶ De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.
Matteus 27:1-66

¹ Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og disiplene hans inn. ² Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med disiplene sine der. ³ Judas hadde nå fått med seg vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våpen. ⁴ Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter? ⁵ De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er jeg*! Men også Judas, som forrådte ham, sto der sammen med dem. ⁶ Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden. ⁷ Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret. ⁸ Jesus svarte: Jeg sa dere at det er meg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå! ⁹ – for at det ordet som han hadde sagt, skulle bli oppfylt: Jeg mistet ikke noen av dem som du har gitt meg. ¹⁰ Simon Peter hadde et sverd, og han trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. ¹¹ Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg? ¹² Vakten og høvedsmannen og judeernes tjenere grep da Jesus og bandt ham. ¹³ De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året. ¹⁴ Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til gagn at ett menneske døde for folket. ¹⁵ Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. ¹⁶ Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn. ¹⁷ Piken som var dørvakt, sier da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen? Han svarer: Det er jeg ikke! ¹⁸ Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de sto og varmet seg. Men også Peter sto der sammen med dem og varmet seg. ¹⁹ Ypperstepresten spurte nå Jesus om hans disipler og om hans lære. ²⁰ Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut til all verden. Jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke talt. ²¹ Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt. ²² Men da han hadde sagt dette, ga en av vaktene som sto der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Er det slik du svarer ypperstepresten? ²³ Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg da? ²⁴ Annas sendte ham så bundet til Kaifas, ypperstepresten. ²⁵ Men Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke du også en av disiplene hans? Han nektet og sa: Det er jeg ikke. ²⁶ En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham? ²⁷ Da nektet Peter igjen. Og straks gol hanen. ²⁸ De førte så Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske. ²⁹ Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hva slags anklage fører dere mot denne mann? ³⁰ De svarte og sa til ham: Var han ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til deg. ³¹ Pilatus sa da til dem: Ta ham dere, og døm ham etter deres lov! Judeerne sa til ham: Vi har ikke rett til å ta livet av noen. ³² Det var for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle dø. ³³ Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge? ³⁴ Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg? ³⁵ Pilatus svarte: Jeg er vel ikke en jøde! Det er ditt eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva har du gjort? ³⁶ Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. ³⁷ Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. ³⁸ Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til judeerne og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. ³⁹ Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri? ⁴⁰ Da ropte de igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.
Johannes 18:1-40

¹ Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke. ² Og soldatene flettet en krone av torner som de satte på hodet hans, og de hengte en purpurkappe om ham. ³ Så trådte de fram for ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet. ⁴ Pilatus gikk da ut igjen og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til dere, for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham. ⁵ Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det mennesket! ⁶ Da nå yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest! Korsfest! Pilatus sier til dem: Ta dere ham og korsfest ham! For jeg finner ingen skyld hos ham. ⁷ Judeerne svarte ham: Vi har en lov, og etter den loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn. ⁸ Da Pilatus hørte dette ordet, ble han enda mer redd. ⁹ Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus ga ham ikke noe svar. ¹⁰ Pilatus sier da til ham: Svarer du meg ikke? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg? ¹¹ Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga meg til deg, større synd. ¹² På grunn av dette prøvde Pilatus ennå å gi ham fri. Men judeerne skrek opp og sa: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn! Hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren. ¹³ Da nå Pilatus hørte de ordene, førte han Jesus ut, og satte seg på dommersetet på et sted som blir kalt Steinlagt, på hebraisk Gabbata. ¹⁴ Men det var forberedelsesdagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til judeerne: Se deres konge! ¹⁵ Men de ropte: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren. ¹⁶ Da overga han ham til dem, for at han skulle korsfestes. De førte så Jesus bort. ¹⁷ Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. ¹⁸ Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom. ¹⁹ Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. ²⁰ Denne innskriften leste da mange av jødene. For stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. ²¹ Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at han sa: Jeg er jødenes konge! ²² Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg. ²³ Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kappen. Men kappen var uten søm, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. ²⁴ De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! – for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kappe. Soldatene gjorde da dette. ²⁵ Men ved Jesu kors sto hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ kone, og Maria Magdalena. ²⁶ Da nå Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! ²⁷ Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. ²⁸ Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster! ²⁹ Det sto et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. ³⁰ Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd. ³¹ Det var forberedelsesdagen. For at ikke de døde legemene skulle bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbaten var stor – ba judeerne Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned. ³² Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham. ³³ Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. ³⁴ Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. ³⁵ Og den som har sett det, har vitnet om det, og vitnesbyrdet hans er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro. ³⁶ For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. ³⁷ Og igjen sier et annet skriftord: De skal se hen til ham som de har gjennomstunget. ³⁸ Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler – men hemmelig, av frykt for judeerne – spurte deretter Pilatus om å få ta ned Jesu legeme. Pilatus ga ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. ³⁹ Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. ⁴⁰ De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves. ⁴¹ På det stedet hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i. ⁴² Der la de da Jesus, fordi det var jødenes forberedelsesdag, for graven var nær ved.
Johannes 19:1-42

¹ Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. ² Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. ³ Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham. ⁴ Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg. ⁵ Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg. ⁶ Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de ba om. ⁷ Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden. ⁸ Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide. ⁹ Men Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri? ¹⁰ For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham. ¹¹ Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri. ¹² Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge? ¹³ De ropte igjen: Korsfest ham! ¹⁴ Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? – Men de ropte enda høyere: Korsfest ham! ¹⁵ Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, ga han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes. ¹⁶ Soldatene førte ham da bort, inn i gården – det er borgen – og kalte sammen hele vaktstyrken. ¹⁷ Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham. ¹⁸ Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! ¹⁹ De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham. ²⁰ Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. ²¹ En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors. ²² Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. ²³ De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. ²⁴ Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få. ²⁵ Det var den tredje time da de korsfestet ham. ²⁶ Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. ²⁷ Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. ²⁸ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. ²⁹ De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! ³⁰ Frels deg selv og stig ned fra korset! ³¹ På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. ³² La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. ³³ Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. ³⁴ Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? ³⁵ Noen av dem som sto der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elia! ³⁶ En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned! ³⁷ Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. ³⁸ Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. ³⁹ Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn! ⁴⁰ Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. ⁴¹ De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Der var også mange andre kvinner som hadde gått med ham opp til Jerusalem. ⁴² Det var alt blitt kveld. Og da det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten, ⁴³ kom Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu legeme. ⁴⁴ Men Pilatus undret seg over at han alt skulle være død. Han kalte til seg høvedsmannen og spurte om det var lenge siden han døde. ⁴⁵ Da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, ga han legemet til Josef. ⁴⁶ Så kjøpte Josef linklede, tok Jesus ned og svøpte ham i linkledet. Han la ham i en grav som var hogd ut i berget, og rullet en stein for inngangen til graven. ⁴⁷ Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Markus 15:1-47

¹ På denne tiden la kong Herodes* hånd på noen av menigheten, og mishandlet dem. ² Jakob, Johannes’ bror, drepte han med sverd. ³ Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager. ⁴ Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket. ⁵ I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. ⁶ Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. ⁷ Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. ⁸ Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! ⁹ Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. ¹⁰ De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham. ¹¹ Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på. ¹² Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba. ¹³ Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. ¹⁴ Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. ¹⁵ De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel! ¹⁶ Imens fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet og fikk se ham, ble de ute av seg selv av undring. ¹⁷ Han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob* og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted. ¹⁸ Om morgenen ble det ikke lite oppstyr blant soldatene. De undret seg over hvor Peter var blitt av. ¹⁹ Herodes lot lete etter ham, men fant ham ikke. Han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulle føres bort. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea og ble værende der. ²⁰ Han var meget forbitret på folket i Tyrus og Sidon. Men de ble enige om å tre fram for ham. Da de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, ba de om fred fordi landet deres fikk sine forsyninger fra kongens land. ²¹ På en fastsatt dag kledde så Herodes seg i kongelig skrud. Han satte seg på sin trone og holdt en tale til dem. ²² Folkemengden ropte: Dette er Guds røst, ikke et menneskes! ²³ Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren. Han ble fortært av ormer og døde. ²⁴ Men Guds ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut. ²⁵ Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullført sin tjeneste. De tok med seg Johannes med tilnavnet Markus.
Apostlenes gjerninger 12:1-25

¹ Da oppstyret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem. Så tok han farvel, og dro av sted for å reise til Makedonia. ² Etter at han hadde reist gjennom disse områdene, og hadde formant brødrene med mange ord, kom han til Hellas. ³ Der ble han i tre måneder. Da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia. ⁴ Han hadde da følge til Asia av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. ⁵ Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas. ⁶ Men vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager. ⁷ På den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulle fare derfra neste dag. Han dro ut sin tale like til midnatt. ⁸ Det var mange lamper i salen ovenpå hvor vi var samlet. ⁹ Men en ung mann ved navn Evtykus satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp. ¹⁰ Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham, og da han hadde omfavnet han, sa han: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham! ¹¹ Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted. ¹² De førte da gutten med seg i live og var meget trøstet. ¹³ Vi hadde i forveien gått om bord i skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord. Slik hadde han bestemt det, for han ville selv gå dit til fots. ¹⁴ Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene. ¹⁵ Derfra seilte vi så videre og kom neste dag rett ut for Kios. Dagen etter seilte vi innom Samos, og lå over i Trogillium. Den følgende dagen kom vi så til Milet. ¹⁶ For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham. ¹⁷ Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste. ¹⁸ Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia. ¹⁹ Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer. ²⁰ Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. ²¹ Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. ²² Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der. ²³ Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg. ²⁴ Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium. ²⁵ Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. ²⁶ Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. ²⁷ For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. ²⁸ Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod. ²⁹ Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. ³⁰ Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. ³¹ Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. ³² Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget. ³³ Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. ³⁴ Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for. ³⁵ På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot. ³⁶ Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle. ³⁷ Da brast de alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham gang etter gang. ³⁸ Mest sørget de over det han hadde sagt, at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
Apostlenes gjerninger 20:1-38

¹ Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. ² For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. ³ Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. ⁴ Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død. ⁵ Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham. ⁶ Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. ⁷ Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro. ⁸ Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det stedet han skulle få til arv. Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme. ⁹ Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. ¹⁰ For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. ¹¹ Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet. ¹² Derfor kom det også fra én – og det fra en utlevd – en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles. ¹³ I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. ¹⁴ For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. ¹⁵ Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. ¹⁶ Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem. ¹⁷ Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, ¹⁸ enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. ¹⁹ Han tenkte at Gud også er mektig til å reise opp fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde. ²⁰ Ved tro var det også Isak velsignet Jakob og Esau, med syn på det som skulle komme. ²¹ Ved tro velsignet den døende Jakob hver av Josefs sønner. Og han tilba, bøyd over knappen på sin stav. ²² Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han ga forskrifter om hva de skulle gjøre med hans ben. ²³ Ved tro holdt Moses’ foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud. ²⁴ Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. ²⁵ Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. ²⁶ Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. ²⁷ Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige. ²⁸ Ved tro holdt han påsken med blodstrykningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte. ²⁹ Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det, druknet de. ³⁰ Ved tro falt Jerikos murer, da israelittene hadde gått omkring dem i sju dager. ³¹ Ved tro unngikk horkvinnen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred. ³² Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene. ³³ Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, ³⁴ slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike. ³⁵ Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. ³⁶ Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. ³⁷ De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hard medfart. ³⁸ Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. ³⁹ Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. ⁴⁰ For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
Brevet til hebreerne 11:1-40

Kristen påske til minne om Jesu død og oppstandelse

¹ I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone. ² Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere? ³ Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette. ⁴ I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, ⁵ for at han som har syndet, skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. ⁶ Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? ⁷ Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. ⁸ Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! ⁹ Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer. ¹⁰ Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere – da måtte dere jo gå ut av verden. ¹¹ Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. ¹² Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? ¹³ Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!
Paulus’ første brev til korinterne 5:1-13

¹ Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, ² utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, ⁴ til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – ⁵ dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. ⁶ Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. ⁷ Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸ Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, ⁹ når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. ¹⁰ Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, ¹¹ idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. ¹² Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i. ¹³ Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. ¹⁴ Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. ¹⁵ Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. ¹⁶ For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. ¹⁷ Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. ¹⁸ For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, ¹⁹ men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. ²⁰ Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. ²¹ Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. ²² Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! ²³ For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. ²⁴ For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. ²⁵ Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt dere ved evangeliet.
Peters første brev 1:1-25

---

– Påskelam
– Påskemåltid

– Nattverd
– Jesu blod
– Vegetarianisme
– Mat

– Jesu død og oppstandelse
– Korset
– Golgata
– Jesus lever

– Frelse er Guds gave
– Ingen kommer til faderen uten ved Jesus
– Tro på Jesus

– Det Nye Testamentet om Jesus i Det Gamle Testamentet
– Det Gamle Testamentet må ses i lys av Det Nye Testamentet