Økumenikk? Bibelen oppfordrer til enhet blant kristne, men ikke til enhet med dem som ikke vil vende seg bort fra vranglære

Er økumenikk bibelsk?
– Bibelen oppfordrer til enhet blant kristne: De skal alle følge Jesus og ikke opphøye seg selv
– Bibelen oppfordrer til å ta avstand fra dem som ikke vil vende seg bort fra vranglære
– Jesus og hans lære er den samme i dag som den alltid har vært
– Guds ord er fasiten

Bibelen oppfordrer til enhet blant kristne

¹ Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, ² likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. ³ Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. ⁴ Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. ⁵ Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! ⁶ Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. ⁷ Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. ⁸ For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. ⁹ Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. ¹⁰ Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. ¹¹ Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. ¹² Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn – for at Skriften skulle bli oppfylt. ¹³ Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. ¹⁴ Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁵ Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. ¹⁶ De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁷ Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. ¹⁸ Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. ¹⁹ Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. ²⁰ Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, ²¹ at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. ²² Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, ²³ jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. ²⁴ Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. ²⁵ Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. ²⁶ Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.
Johannes 17:1-26

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. ⁴ Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede ⁵ på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. ⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. ⁷ Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. ⁸ For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. ⁹ Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, ¹⁰ slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. ¹² Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. ¹³ Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. ¹⁴ Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. ¹⁵ Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. ¹⁶ Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. ¹⁷ De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. ¹⁸ Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. ¹⁹ Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. ²⁰ Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. ²¹ For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. ²² Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. ²³ Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. ²⁵ Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, ²⁶ slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. ²⁷ Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, ²⁸ og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, ²⁹ idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. ³⁰ Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. ¹² Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. ¹³ For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. ¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil, ¹⁵ så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, ¹⁶ idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. ¹⁸ Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg! ¹⁹ Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere. ²⁰ Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, ²¹ for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. ²² Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet. ²³ Ham håper jeg da å kunne sende så snart jeg får vite hvordan det går med min sak. ²⁴ Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme. ²⁵ Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte. ²⁶ Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. ²⁷ Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. ²⁸ Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen – og jeg selv være fri for bekymring. ²⁹ Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære. ³⁰ For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.
Paulus’ brev til filipperne 2:1-30

¹ For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. ² Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne! ³ For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød. ⁴ Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: ⁵ Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, ⁶ i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven ulastelig. ⁷ Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. ⁸ Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus ⁹ og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, ¹⁰ så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – ¹¹ om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! ¹² Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. ¹³ Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, ¹⁴ og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. ¹⁵ La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. ¹⁶ Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor. ¹⁷ Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss. ¹⁸ For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. ¹⁹ De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. ²⁰ Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. ²¹ Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.
Paulus’ brev til filipperne 3:1-21

¹ Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære! ² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren. ³ Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus*: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok. ⁴ Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! ⁵ La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! ⁶ Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. ⁷ Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. ⁸ For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! ⁹ Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere. ¹⁰ Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. ¹¹ Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. ¹² Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. ¹³ Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. ¹⁴ Like fullt gjorde dere vel i å stå sammen med meg i min trengsel. ¹⁵ Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. ¹⁶ Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte. ¹⁷ Ikke så at jeg trakter etter gaven. Men det jeg trakter etter, er frukten av den, som rikelig skal komme dere til gode. ¹⁸ Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham. ¹⁹ Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. ²⁰ Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. ²¹ Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene som er hos meg, hilser dere. ²² Alle de hellige hilser dere, særlig de som hører til keiserens hus. ²³ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Paulus’ brev til filipperne 4:1-23

¹ Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. ² Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. ³ For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt. ⁴ For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. ⁵ Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. ⁶ Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. ⁷ La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, ⁸ den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede. ⁹ La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. ¹⁰ Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! ¹¹ Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! ¹² Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! ¹³ Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! ¹⁴ Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! ¹⁵ Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! ¹⁶ Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! ¹⁷ Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! ¹⁸ Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! ¹⁹ Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden*. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. ²⁰ Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode. ²¹ La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
Paulus’ brev til romerne 12:1-21

¹ Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag. ² Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. ³ For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg. ⁴ Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmodet og den trøsten som Skriftene gir. ⁵ Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, ⁶ for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. ⁷ Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære. ⁸ For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene. ⁹ Men hedningene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn! ¹⁰ Og igjen sier han: Gled dere, hedninger, sammen med hans folk! ¹¹ Og igjen: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk! ¹² Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, han som skal stå fram og herske over hedningefolkene. Til ham skal hedningene sette sitt håp. ¹³ Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft. ¹⁴ Mine brødre, for min del er jeg overbevist om at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre. ¹⁵ Likevel har jeg til dels skrevet noe djervt til dere, for å påminne dere ved den nåde som er gitt meg av Gud, ¹⁶ at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd. ¹⁷ Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud. ¹⁸ For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ¹⁹ ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria. ²⁰ Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, ²¹ men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. ²² På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. ²³ Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, ²⁴ håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. ²⁵ Men nå drar jeg til Jerusalem i tjeneste for de hellige. ²⁶ For Makedonia og Akaia har villet samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. ²⁷ De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. ²⁸ Når jeg har fullført dette og lagt denne frukt trygt i deres hender, vil jeg dra veien om dere til Spania. ²⁹ Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. ³⁰ Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud, ³¹ for at jeg må bli fridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige. ³² Da vil jeg kunne komme til dere med glede, om Gud vil, og få hvile ut hos dere. ³³ Fredens Gud være med dere alle! Amen.
Paulus’ brev til romerne 15:1-33

³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:37-47

³¹ Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. ³² Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. ³³ Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. ³⁴ Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, ³⁵ og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. ³⁶ Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. ³⁷ Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apostlenes gjerninger 4:31-37

¹ Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ² med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³ og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵ Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. ⁷ Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸ Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. ⁹ Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? ¹⁰ Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. ¹¹ Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, ¹² for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, ¹³ inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ¹⁴ for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. ¹⁵ Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. ¹⁶ Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. ¹⁷ Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. ¹⁸ Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. ¹⁹ Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. ²⁰ Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, ²¹ så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: ²² Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. ²³ Men bli fornyet i deres ånd og sinn. ²⁴ Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. ²⁵ Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. ²⁶ Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. ²⁷ Og gi ikke djevelen rom. ²⁸ Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! ²⁹ La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. ³⁰ Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. ³¹ La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. ³² Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32

¹ Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror – ² til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴ Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. ⁵ For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, ⁶ fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, ⁷ slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸ Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. ⁹ Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. ¹⁰ Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. ¹¹ For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere. ¹² Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. ¹³ Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt? ¹⁴ Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, ¹⁵ slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn. ¹⁶ Sant nok – jeg har også døpt Stefanas’ hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen. ¹⁷ For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. ¹⁸ For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. ¹⁹ For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. ²⁰ Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? ²¹ For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. ²² For jøder krever tegn og grekere søker visdom, ²³ men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. ²⁴ Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. ²⁵ For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. ²⁶ Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. ²⁷ Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸ Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – ²⁹ for at intet kjød skal rose seg for Gud. ³⁰ For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, ³¹ for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!
Paulus’ første brev til korinterne 1:1-31

¹ Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast. ² Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel. ³ For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere. ⁴ For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere. ⁵ Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. ⁶ Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven. ⁷ Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt – ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven. ⁸ For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. ⁹ For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne. ¹⁰ Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. ¹¹ For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. ¹² Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere. ¹³ Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!
Paulus’ andre brev til korinterne 13:1-13

⁸ Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹ så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰ For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹ Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹² For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³ Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴ Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵ men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶ Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷ For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸ For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹ I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰ de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹ det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²² han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

¹ Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. ² Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. ³ For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. ⁴ La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er! ⁵ For hver skal bære sin egen bør. ⁶ Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. ⁷ Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. ⁸ Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. ⁹ Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. ¹⁰ La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk. ¹¹ Se hvor store bokstaver jeg bruker, når jeg skriver til dere med egen hånd: ¹² Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. ¹³ For de som lar seg omskjære, holder heller ikke selv loven. Men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de skal kunne rose seg av deres kjød*. ¹⁴ Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. ¹⁵ For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. ¹⁶ Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel! ¹⁷ La så ingen heretter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme. ¹⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, brødre! Amen.
Paulus’ brev til galaterne 6:1-18

¹ Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. ² Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. ³ For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet. ⁴ Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. ⁵ Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. ⁶ De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. ⁷ For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. ⁸ Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten. ⁹ Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. ¹⁰ Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. ¹¹ Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. ¹² Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. ¹³ Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk. ¹⁴ Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig. ¹⁵ Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.
Johannes’ tredje brev 1:1-15

Bibelen oppfordrer til å ta avstand fra dem som ikke vil vende seg bort fra vranglære

¹ Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, ² ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ymykhet mot alle mennesker. ³ For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. ⁴ Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, ⁵ frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, ⁶ som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, ⁷ for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. ⁸ Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene. ⁹ Men tåpelige stridsspørsmål og ættetavler og stridigheter om spørsmål i loven skal du vise fra deg, for de er unyttige og meningsløse. ¹⁰ Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. ¹¹ For du vet at den som er slik, er villfaren og synder, dømt av seg selv. ¹² Når jeg sender Artemas eller Tykikus til deg, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å bli vinteren over. ¹³ Gjør alt du kan for å utruste Zenas, den lovkyndige, og Apollos til reisen, så de ikke skal mangle noe. ¹⁴ Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt. ¹⁵ Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle!
Paulus’ brev til Titus 3:1-15

¹ Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde, ² og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, ⁴ han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje. ⁵ Ham være ære i all evighet! Amen. ⁶ Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, ⁷ skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. ⁸ Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! ⁹ Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! ¹⁰ Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. ¹¹ Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. ¹² Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. ¹³ Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hardt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. ¹⁴ Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. ¹⁵ Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet ¹⁶ å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjøtt og blod. ¹⁷ Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. ¹⁸ Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager. ¹⁹ Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. ²⁰ Det jeg her skriver til dere – se, det vet Gud at jeg ikke lyver! ²¹ Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia. ²² Personlig var jeg ukjent for de judeiske menighetene i Kristus. ²³ De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde. ²⁴ Og de priste Gud for meg.
Paulus’ brev til galaterne 1:1-24

¹ Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. ² Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. ³ Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. ⁴ Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. ⁵ For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. ⁶ For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. ⁷ Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? ⁸ Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. ⁹ En liten surdeig syrer hele deigen. ¹⁰ Men jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene noe annet. Men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er. ¹¹ Men jeg, brødre – hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da ennå forfulgt? Da er jo korsets anstøt gjort til intet. ¹² Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere! ¹³ For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. ¹⁴ For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv! ¹⁵ Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre! ¹⁶ Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. ¹⁷ For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. ¹⁸ Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. ¹⁹ Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, ²⁰ avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, ²¹ misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. ²² Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ²³ ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. ²⁴ De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. ²⁵ Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! ²⁶ La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:1-26

¹ Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. ² Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. ³ Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. ⁴ Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. ⁵ Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. ⁶ Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. ⁷ Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere har hørt. ⁸ Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere. For mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. ⁹ Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. ¹⁰ Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. ¹¹ Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne. ¹² Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. ¹³ Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. ¹⁴ Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. ¹⁵ Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. ¹⁶ For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. ¹⁷ Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. ¹⁸ Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. ¹⁹ De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. ²⁰ Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt. ²¹ Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. ²² Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. ²³ Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. ²⁴ La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. ²⁵ Og dette er løftet han ga oss: det evige liv. ²⁶ Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. ²⁷ Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere. ²⁸ Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer. ²⁹ Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:1-29

¹ Den eldste – til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne, ² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid: ³ Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss, i sannhet og kjærlighet. ⁴ Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det budet vi har fra Faderen. ⁵ Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. ⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. ⁸ Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn! ⁹ Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. ¹⁰ Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! ¹¹ For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. ¹² Enda jeg har mye å skrive til dere, så vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper at jeg kan komme til dere og tale muntlig med dere, så vår glede kan være fullkommen. ¹³ Din utvalgte søsters barn hilser deg.
Johannes’ andre brev 1:1-13

¹ Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: ² Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. ³ For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. ⁴ De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. ⁵ Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. ⁶ For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. ⁷ Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. ⁸ Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-8

²⁰ Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! ²¹ Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!
Jesaja 5:20-21

⁵ Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! ⁶ Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Salomos ordspråk 3:5-6

¹ Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra! ² Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små. ³ Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! ⁴ Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham.
Lukas 17:1-4

¹⁵ Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶ Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷ Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! ¹⁸ Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. ¹⁹ Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. ²⁰ For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. ²¹ Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? ²² Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju! ²³ Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. ²⁴ Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. ²⁵ Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. ²⁶ Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! ²⁷ Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og etterga ham gjelden. ²⁸ Men da tjeneren kom ut, møtte han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! ²⁹ Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! ³⁰ Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. ³¹ Men da medtjenerne hans så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. ³² Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden din etterga jeg deg, fordi du ba meg. ³³ Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? ³⁴ Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. ³⁵ Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror.
Matteus 18:15-35

¹ Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. ² Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, ³ og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke. ⁴ For Gud sparte ikke de englene som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen. ⁵ Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah – selv den åttende – den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. ⁶ Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden. ⁷ Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, ⁸ – for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerningene han så og hørte. ⁹ Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, ¹⁰ særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalsene! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter, ¹¹ mens engler, som er større i makt og styrke, ikke feller noen spottende dom mot dem overfor Herren. ¹² Men disse menneskene ligner ufornuftige dyr, som av naturen er født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke kjenner, og skal forgå i sitt forfall. ¹³ De får urettferdighets lønn, som de fortjener. De ødsler bort dagen i nytelser, disse skjenslene og skamflekkene. De fråtser i sine onde lyster når de fester sammen med dere. ¹⁴ Øynene deres er oppslukt av hor og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn! ¹⁵ De har forlatt den rette veien, og er fart vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn, ¹⁶ og ble irettesatt for sin overtredelse: Et umælende trelldyr talte med et menneskes røst og hindret profetens dårskap. ¹⁷ De er vannløse brønner, skyer som drives av sted av stormvind. Mørkets natt er rede for dem. ¹⁸ For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen, ¹⁹ og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av. ²⁰ For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir fanget inn av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første. ²¹ Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem. ²² Det er gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen.
Peters andre brev 2:1-22

¹ I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone. ² Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere? ³ Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette. ⁴ I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, ⁵ for at han som har syndet, skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. ⁶ Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? ⁷ Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. ⁸ Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! ⁹ Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer. ¹⁰ Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere – da måtte dere jo gå ut av verden. ¹¹ Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. ¹² Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? ¹³ Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!
Paulus’ første brev til korinterne 5:1-13

¹ Jeg hadde satt meg fore at jeg ikke enda en gang ville komme til dere med sorg. ² For dersom jeg bedrøver dere, hvem kan da gjøre meg glad, uten den jeg volder sorg? ³ Så skrev jeg dette til dere for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. For jeg har den tilliten til dere alle at min glede også er deres. ⁴ Det var med stor nød og hjerteangst jeg skrev til dere under mange tårer. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle få kjenne hvor stor kjærlighet jeg har til dere. ⁵ Men er det noen som har vært årsak til sorg, så er det ikke meg han har voldt sorg, men delvis – for at jeg ikke skal si for mye – dere alle. ⁶ For ham det gjelder, er det nok med den straffen han har fått av de fleste. ⁷ Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg. ⁸ Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet. ⁹ I den hensikt var det også jeg skrev, for å finne ut om dere holder prøve, om dere er lydige i alt. ¹⁰ Og den som dere tilgir noe, ham tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – om jeg har hatt noe å tilgi – det har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi åsyn, ¹¹ for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om. ¹² Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, var det åpnet en dør for meg i Herren. ¹³ Men jeg hadde ingen ro i min ånd, siden jeg ikke fant min bror Titus der. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. ¹⁴ Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. ¹⁵ For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. ¹⁶ For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette? ¹⁷ For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Paulus’ andre brev til korinterne 2:1-17

¹ Til slutt, brødre, be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere, ² og at vi må bli fridd fra vrange og onde mennesker. For det er ikke alle som har troen. ³ Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde. ⁴ Vi har den tillit til dere i Herren, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi pålegger dere. ⁵ Må Herren styre deres hjerter til å elske Gud og vente på Kristus med tålmodighet. ⁶ Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den overleveringen som dere mottok fra oss. ⁷ Selv vet dere jo hvordan dere bør følge vårt eksempel. For vi levde ikke utilbørlig blant dere. ⁸ Vi spiste ikke hos noen uten å betale for det, men med slit og strev arbeidet vi natt og dag, så vi ikke skulle bli til byrde for noen av dere. ⁹ Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men vi ville at dere skulle ha et forbilde i oss, så dere kunne etterfølge oss. ¹⁰ For alt mens vi var hos dere, ga vi dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete. ¹¹ Men nå hører vi at noen blant dere ikke skikker seg vel. De arbeider ikke, men er opptatt med unyttige ting. ¹² Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. ¹³ Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det gode. ¹⁴ Men dersom noen ikke vil adlyde vårt ord her i brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke samkvem med ham, for at han må gå i seg selv. ¹⁵ Hold ham ikke for en fiende, men tal ham til rette som en bror. ¹⁶ Må han selv, fredens Herre, gi dere fred, alltid og på alle måter! Herren være med dere alle! ¹⁷ Hilsen med min, Paulus’ hånd. Dette er et tegn i hvert brev. Slik skriver jeg: ¹⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle!
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 3:1-18

¹ Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestakene av gull: ² Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. ³ Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. ⁴ Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. ⁵ Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. ⁶ Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. ⁷ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!
Johannes’ åpenbaring 2:1-7

¹⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber: ¹⁹ Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. ²⁰ Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. ²¹ Jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. ²² Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som begår ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. ²³ Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. ²⁴ Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier – til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. ²⁵ Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer. ²⁶ Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. ²⁷ Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. ²⁸ Og jeg vil gi ham morgenstjernen. ²⁹ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 2:18-29

¹ Tenk om dere ville tåle litt dårskap av meg! Ja, det får dere tåle. ² For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. ³ Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. ⁴ For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. ⁵ Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis! ⁶ Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvert om, den er jo på alle måter og i alle ting lagt tydelig fram for dere. ⁷ Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg for intet forkynte Guds evangelium for dere? ⁸ Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. ⁹ Og da jeg var hos dere og ikke hadde det jeg trengte, ble jeg ikke til byrde for noen av dere. For det jeg manglet, det ga brødrene meg da de kom fra Makedonia. På alle vis holdt jeg meg fra å bli til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre. ¹⁰ Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne ros skal ikke bli tatt fra meg i Akaia-bygdene. ¹¹ Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? – Det vet Gud at jeg gjør! ¹² Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre. For ved det fratar jeg dem muligheten, som søker en anledning, til å vise seg som vår like i det de roser seg av. ¹³ For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. ¹⁴ Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! ¹⁵ Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger. ¹⁶ Igjen sier jeg: La ingen holde meg for en dåre! Men selv om dere nå gjør det, så ta likevel imot meg – om enn som en dåre – for at også jeg kan få rose meg litt! ¹⁷ Det jeg her sier, det taler jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, når jeg roser meg så tillitsfullt. ¹⁸ Siden så mange roser seg på kjødelig vis, vil også jeg rose meg. ¹⁹ For dere tåler jo gjerne dårene, dere som er så kloke! ²⁰ Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen utsuger dere, om noen fanger dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet! ²¹ Med skam sier jeg det, siden vi synes å ha vært så svake! Men det andre våger å rose seg av – nå taler jeg som en dåre – det våger vel også jeg å rose meg av! ²² Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. ²³ Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. ²⁴ Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. ²⁵ Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. ²⁶ Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, ²⁷ i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. ²⁸ I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. ²⁹ Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? ³⁰ Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til. ³¹ Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, han vet at jeg ikke lyver! ³² I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt omkring damaskenerbyen for å gripe meg. ³³ Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Paulus’ andre brev til korinterne 11:1-33

¹ Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, ² så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. ³ Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster ⁴ og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. ⁵ Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. ⁶ Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. ⁷ Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. ⁸ Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. ⁹ Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰ Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. ¹¹ Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, ¹² mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. ¹³ Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴ Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, ¹⁵ og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. ¹⁶ Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. ¹⁷ Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. ¹⁸ Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18

¹ Da oppstyret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem. Så tok han farvel, og dro av sted for å reise til Makedonia. ² Etter at han hadde reist gjennom disse områdene, og hadde formant brødrene med mange ord, kom han til Hellas. ³ Der ble han i tre måneder. Da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia. ⁴ Han hadde da følge til Asia av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. ⁵ Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas. ⁶ Men vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager. ⁷ På den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulle fare derfra neste dag. Han dro ut sin tale like til midnatt. ⁸ Det var mange lamper i salen ovenpå hvor vi var samlet. ⁹ Men en ung mann ved navn Evtykus satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp. ¹⁰ Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham, og da han hadde omfavnet han, sa han: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham! ¹¹ Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted. ¹² De førte da gutten med seg i live og var meget trøstet. ¹³ Vi hadde i forveien gått om bord i skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord. Slik hadde han bestemt det, for han ville selv gå dit til fots. ¹⁴ Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene. ¹⁵ Derfra seilte vi så videre og kom neste dag rett ut for Kios. Dagen etter seilte vi innom Samos, og lå over i Trogillium. Den følgende dagen kom vi så til Milet. ¹⁶ For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham. ¹⁷ Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste. ¹⁸ Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia. ¹⁹ Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer. ²⁰ Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. ²¹ Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. ²² Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der. ²³ Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg. ²⁴ Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium. ²⁵ Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. ²⁶ Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. ²⁷ For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. ²⁸ Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod. ²⁹ Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. ³⁰ Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. ³¹ Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. ³² Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget. ³³ Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. ³⁴ Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for. ³⁵ På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot. ³⁶ Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle. ³⁷ Da brast de alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham gang etter gang. ³⁸ Mest sørget de over det han hadde sagt, at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
Apostlenes gjerninger 20:1-38

¹ Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ² Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³ Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴ Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵ For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶ Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷ For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸ Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹ Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰ Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹ Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹² Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴ Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵ Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶ da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷ Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸ Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰ Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹ For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²² Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴ For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵ Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶ Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷ For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸ Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹ Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰ Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹ Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³² Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³ Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁶ Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷ Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸ For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹ og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰ Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴² Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³ Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴ Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵ Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶ Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸ Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹ og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰ da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹ Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

¹ Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror – til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus: ² Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del! ³ Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige. ⁴ For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dommen allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de omgjør vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. ⁵ Men etter som dere en gang for alle har fått vite alt, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela han likevel senere dem som ikke trodde. ⁶ Og de englene som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag, ⁷ likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. ⁸ Likevel gjør nå disse menneskene det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter. ⁹ Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg! ¹⁰ Disse menneskene derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyrene, med det ødelegger de seg selv. ¹¹ Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse, og er gått under ved Korahs gjenstridighet.* ¹² Disse menneskene er skamflekker ved deres kjærlighetsmåltider. Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv. De er vannløse skyer som drives av sted av vinden. De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot. ¹³ De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid. ¹⁴ Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige ¹⁵ for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige synderne. ¹⁶ De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld. ¹⁷ Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! ¹⁸ For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. ¹⁹ Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige* mennesker som ikke har Ånden. ²⁰ Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, ²¹ og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. ²² Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, ²³ andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. ²⁴ Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, ²⁵ den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.
Judas’ brev 1:1-25

¹ Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ² Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³ Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴ Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵ Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶ Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹ Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰ På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹ For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹² Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³ Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴ Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵ Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶ På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷ Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸ Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹ På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰ For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹ Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²² og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³ Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴ Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

¹² Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. ¹³ Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. ¹⁴ For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. ¹⁵ Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. ¹⁶ På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? ¹⁷ Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸ Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. ¹⁹ Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ²⁰ Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. ²¹ Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. ²² Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? ²³ Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! ²⁴ Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. ²⁵ Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. ²⁶ Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. ²⁷ Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. ²⁸ Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. ²⁹ For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Matteus 7:12-29

³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³ Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵ For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸ Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹ Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴² For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴ Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46

⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:46-49

¹ Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! ² For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. ³ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴ Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? ⁵ Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye. ⁶ Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin. De vil bare tråkke dem ned med føttene sine, og snu seg mot dere og rive dere i stykker.
Matteus 7:1-6

¹ Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. ² Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. ³ Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. ⁴ Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ⁵ Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, ⁶ men gå heller til de tapte får av Israels hus! ⁷ Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! ⁸ Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. ⁹ Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. ¹⁰ Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. ¹¹ Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. ¹² Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. ¹³ Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. ¹⁴ Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! ¹⁵ Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! ¹⁶ Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. ¹⁷ Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. ¹⁸ Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. ¹⁹ Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. ²⁰ For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. ²¹ Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. ²² Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ²³ Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! ²⁴ En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. ²⁵ Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! ²⁶ Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. ²⁷ Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! ²⁸ Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! ²⁹ Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. ³⁰ Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. ³¹ Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. ³² Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. ³³ Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. ³⁴ Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. ³⁵ Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, ³⁶ og en manns husfolk skal bli hans fiender. ³⁷ Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. ³⁸ Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. ³⁹ Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ⁴⁰ Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ⁴¹ Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. ⁴² Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

¹ Han kalte sammen de tolv og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. ² Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. ³ Han sa til dem: Ta ikke noe med på veien, verken stav eller sekk eller brød eller penger! Heller ikke skal dere ha to kapper hver. ⁴ I det huset hvor dere tar inn, skal dere bli, og derfra skal dere dra videre. ⁵ Men er det noen som ikke vil ta imot dere, så gå ut fra den byen. Og dere skal riste støvet av føttene til et vitnesbyrd mot dem. ⁶ De gikk så ut og dro fra by til by, og de forkynte evangeliet og helbredet folk overalt. ⁷ Fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde. Han ble meget usikker, fordi det ble sagt av noen at Johannes var reist opp fra de døde. ⁸ Men andre sa at Elia hadde vist seg, andre igjen at en av profetene, en av de gamle, var stått opp. ⁹ Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshogge, men hvem er så han som jeg hører slike ting om? Og han søkte å få se ham. ¹⁰ Apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort. Han tok dem da med seg og dro seg tilbake for å være for seg selv ved en by som heter Betsaida. ¹¹ Men folket fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok vel imot dem og talte til dem om Guds rike. Og han helbredet dem som trengte legedom.
Lukas 9:1-11

¹ Deretter dro han fra Aten og kom til Korint. ² Der traff han en jøde som hette Akvilas og var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Dem ga han seg i lag med. ³ Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. ⁴ Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere. ⁵ Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias. ⁶ Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene. ⁷ Så gikk han bort derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en mann som fryktet Gud. Huset hans lå like inntil synagogen. ⁸ Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe. ⁹ Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! ¹⁰ For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen. ¹¹ Så ga han seg til der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem.
Apostlenes gjerninger 18:1-11

¹ I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. ² Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! ³ Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. ⁴ Da de slik var utsendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros. ⁵ Og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som hjelper. ⁶ Etter at de hadde reist over hele øya, like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet. Det var en jøde som hette Barjesus. ⁷ Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. ⁸ Men Elymas, trollmannen – for det betyr navnet hans – sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen. ⁹ Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd. ¹⁰ Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? ¹¹ Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden. ¹² Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til troen, og han var slått av undring over Herrens lære. ¹³ Paulus og de som fulgte ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem. ¹⁴ De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. De gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg der. ¹⁵ Etter opplesningen fra loven og profetene, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et formaningsord til folket, så tal! ¹⁶ Paulus sto da opp og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud! Hør: ¹⁷ Israels Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han lot folket vokse seg stort under utlendigheten i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm. ¹⁸ I en tid på omkring førti år bar han dem på faderarm i ørkenen. ¹⁹ Han utryddet sju folkeslag i Kana’ans land, og skiftet deres land ut til arv for dem. ²⁰ Og etter dette ga han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel. ²¹ Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. ²² Etter at han hadde avsatt ham, reiste han opp David til konge for dem. Han ga ham dette vitnesbyrdet: Jeg fant David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte. Han skal gjøre all min vilje. ²³ Etter sitt løfte førte Gud av hans ætt fram en frelser for Israel, Jesus, ²⁴ etter at Johannes, før han sto fram, hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk. ²⁵ Men da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: Den som dere holder meg for å være, er jeg ikke. Men se, han kommer etter meg. Og jeg er ikke engang verdig til å løse skoene av føttene hans! ²⁶ Brødre, barn av Abrahams ætt og de blant dere som frykter Gud: Det var til oss ordet om denne frelsen ble sendt. ²⁷ For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer, kjente ham ikke. Og da de dømte ham, oppfylte de profetenes ord, som blir opplest hver eneste sabbat. ²⁸ Og enda de ikke fant noen dødsskyld hos ham, ba de Pilatus at han måtte bli slått i hjel. ²⁹ Da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. ³⁰ Men Gud reiste ham opp fra de døde! ³¹ I flere dager viste han seg for dem som var dratt opp med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nå er hans vitner for folket. ³² Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. ³³ Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han reiste Jesus opp. Slik står det jo skrevet i den andre salme: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. ³⁴ Men at han har reist ham opp fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige løfter til David, de trofaste. ³⁵ Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ³⁶ For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd. Han ble samlet til sine fedre og så tilintetgjørelse. ³⁷ Men han som Gud reiste opp, han så ikke tilintetgjørelse. ³⁸ Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, ³⁹ rettferdiggjøres i ham enhver som tror. ⁴⁰ Se derfor til at ikke det kommer over dere som er sagt hos profetene: ⁴¹ Se, dere foraktere! Undre dere og bli til intet! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning som dere ikke vil tro om noen forteller dere det. ⁴² Da de gikk ut, ba folk dem om at disse ordene måtte bli talt til dem også neste sabbat. ⁴³ Da møtet i synagogen var oppløst, var det mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, som fulgte etter Paulus og Barnabas. Disse talte da igjen til dem, og formante dem innstendig til å holde fast ved Guds nåde. ⁴⁴ På den neste sabbatten samlet da nesten hele byen seg for å høre Herrens ord. ⁴⁵ Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av nidkjærhet, og motsa det som ble sagt av Paulus, ja, de sa imot og spottet. ⁴⁶ Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene. ⁴⁷ For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender. ⁴⁸ Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var bestemt til evig liv. ⁴⁹ Og Herrens ord utbredte seg over hele landet. ⁵⁰ Men jødene fikk hisset opp de fornemme kvinnene som holdt seg til jødenes tro, og de fremste menn i byen, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine områder. ⁵¹ De ristet da støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium. ⁵² Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
Apostlenes gjerninger 13:1-52

Jesus og hans lære er den samme i dag som den alltid har vært

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
Brevet til hebreerne 13:8

¹ La broderkjærligheten vare ved! ² Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. ³ Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet! ⁴ La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet. ⁵ La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. ⁶ Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? ⁷ Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. ⁸ Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. ⁹ La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. ¹⁰ Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. ¹¹ For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. ¹² Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. ¹³ La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! ¹⁴ For vi har ikke her en by som forblir, men søker den som kommer. ¹⁵ La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. ¹⁶ Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. ¹⁷ Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere. ¹⁸ Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting. ¹⁹ Jeg ber dere på en særlig måte om å gjøre dette, for at jeg så meget snarere må bli gitt tilbake til dere. ²⁰ Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, ²¹ må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen. ²² Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet. ²³ Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham. ²⁴ Hils deres veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser dere. ²⁵ Nåden være med dere alle!
Brevet til hebreerne 13:1-25

Guds ord er fasiten

Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.
Matteus 22:29

¹⁶ Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, ¹⁷ for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:16-17

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
Salme 119:105

²³ Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. ²⁴ Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.
Johannes 14:23-24

²⁰ Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! ²¹ Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!
Jesaja 5:20-21

⁵ Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! ⁶ Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Salomos ordspråk 3:5-6

⁵ Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. ⁶ Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner! ⁷ To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke, før jeg dør: ⁸ La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, ⁹ for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? – og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn.
Salomos ordspråk 30:5-9

¹⁵⁹ Se, hvor jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold meg i live etter din miskunnhet! ¹⁶⁰ Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.
Salmenes bok 119:159-160

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹² Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³ Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴ Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵ For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶ Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷ For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸ Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹ Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19