1 Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet. 2 Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og dyrets bilde og over tallet for dyrets navn, så jeg stå ved glasshavet, med Guds harper i hånd. 3 De synger Guds tjener Moses’ sang og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
Johannes’ åpenbaring 15:1-4
1 Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk! 2 For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. 3 Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. 4 Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten. 5 Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger, men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, – hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det. 6 Men nå, brødre, om jeg kom til dere og talte med tunger – hva gagn ville jeg være til for dere, dersom jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring, eller med kunnskap, eller med profeti, eller med lære? 7 Slik er det også med livløse ting som gir lyd, enten det nå er fløyte eller harpe. Dersom det ikke er forskjell på tonene, hvordan kan en da skjønne hva som spilles på fløyten eller harpen? 8 Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? 9 Slik er det også med dere: Hvis dere ikke fremfører tydelig tale med tungen, hvordan kan en da skjønne det som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været! 10 Så mange slags språk er det nå visst i verden! Og ingen av dem er uten mening. 11 Dersom jeg ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og han som taler, blir en utlending for meg. 12 Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gavene, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget. 13 La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det. 14 For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det. 15 Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden. 16 For om du lovpriser Gud i ånden, hvordan kan den som ikke er kyndig i dette, si amen til din takkebønn? Han skjønner jo ikke hva du sier. 17 For du ber nok en vakker takkebønn! Men den andre blir ikke oppbygget av det. 18 Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle. 19 Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger. 20 Brødre, vær ikke barn i forstand! Vær småbarn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand! 21 I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. 22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro – profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende. 23 Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden? 24 Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, 25 og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere! 26 Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. 27 Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det. 28 Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud. 29 La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant. 32 Og profeters ånder er profeter lydige. 33 For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Som i alle de helliges menigheter 34 skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. 35 Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling. 36 Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det bare til dere det er nådd? 37 Hvis noen mener at han er en profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. 38 Men om noen er uvitende, så får han være uvitende!* 39 Derfor, mine brødre, søk med iver å tale profetisk, og hindre ikke noen i å tale med tunger. 40 Men la alt skje sømmelig og med orden!
Paulus’ første brev til korinterne 14:1-40
14 Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham. 15 Da sa Sauls tjenere til ham: Se, en ond ånd fra Gud forferder deg. 16 Herre, si bare fra til dine tjenere som står her for ditt ansikt, at de skal finne en mann som kan spille harpe. Når så en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille på harpen sin. Så vil det bli bedre med deg. 17 Da sa Saul til tjenerne sine: Ja, finn en mann som spiller godt, og før ham hit til meg! 18 En av de unge menn svarte og sa: Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem, som er kyndig i å spille. Han er en djerv mann og en stridsmann. Han er god til å tale for seg og er en vakker mann. Og Herren er med ham. 19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send til meg sønnen din David, han som gjeter småfeet! 20 Så tok Isai et esel, som han lesste brød på, en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul. 21 Slik kom David til Saul, og han ble i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham, og han ble hans våpensvein. 22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli i min tjeneste! For jeg har fått godvilje for ham. 23 Når da ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den. Da fikk Saul lindring. Det ble bedre med ham, og den onde ånden vek fra ham.
Første Samuelsbok 16:14-23
1 David samlet igjen alt utvalgt mannskap i Israel – tretti tusen mann. 2 Og David og alt folket som var hos ham, brøt opp og dro fra Ba’ale-Juda* for å føre Guds ark opp derfra, den som er kalt med Navnet, med Herrens, hærskarenes Guds navn, han som troner over kjerubene**. 3 De satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen. Og Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vognen. 4 Og de førte Guds ark bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen, og fulgte med den, og Ahjo gikk foran arken. 5 Og David og hele Israels hus lekte for Herrens åsyn til all slags strengelek av sypresstre, både sitarer og harper og tamburiner og bjeller og cymbler. 6 Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden sin ut og tok fatt i Guds ark, for oksene var blitt ustyrlige. 7 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa. Gud slo ham fordi han handlet overilet, så han døde der ved Guds ark. 8 Men David ble ille til mote, fordi Herren hadde slått Ussa ned. Derfor er dette stedet blitt kalt Peres-Ussa* like til denne dag. 9 Den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan skulle Herrens ark kunne komme inn til meg? 10 Og David ville ikke flytte Herrens ark opp til seg i Davids by, men lot den føre bort til gittitten Obed-Edoms hus. 11 Herrens ark ble stående i gittitten Obed-Edoms hus i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus. 12 Så ble det fortalt kong David at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt det han hadde, for Guds arks skyld. Da tok David av sted og førte Guds ark fra Obed-Edoms hus og til Davids by med stor glede. 13 Da de som bar Herrens ark, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14 Og David danset av all makt for Herrens åsyn – han hadde en efod* av lerret på seg. 15 Og David og hele Israels hus førte Herrens ark opp med fryderop og toner fra horn. 16 Da nå Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David hoppe og danse for Herrens åsyn, og hun foraktet ham i sitt hjerte. 17 Så førte de da Herrens ark inn og satte den på sitt sted midt i det teltet som David hadde reist for den. Og David ofret brennoffer for Herrens åsyn, og fredsoffer. 18 Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn. 19 Han delte ut til hele folket, til hver enkelt av hele Israels mengde, både mann og kvinne, et brød og en daddelkake og en rosinkake. Så dro alt folket hjem, hver til sitt hus. 20 Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag – han som i dag har blottet seg for øynene på tjenestejentene til tjenerne sine, slik som simple folk pleier å gjøre! 21 Da sa David til Mikal: For Herrens åsyn, han som utvalgte meg fremfor din far og fremfor hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel – for Herrens åsyn har jeg danset. 22 Og jeg vil gjøre meg enda ringere enn så og bli liten i mine egne øyne. Og de tjenestepikene du talte om, sammen med dem vil jeg æres. 23 Men Mikal, Sauls datter, ble barnløs til sin dødsdag.
Andre Samuelsbok 6:1-23
32 Og kong David sa: Kall hit til meg presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom da og trådte fram for kongen. 33 Kongen sa til dem: Ta deres herres tjenere med dere og la min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon*! 34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i hornet og rope: Leve kong Salomo! 35 Så skal dere følge ham hit opp. Og når han kommer, skal han sette seg på min trone, og han skal være konge i mitt sted. Det er ham jeg har bestemt til fyrste over Israel og Juda. 36 Da tok Benaja, Jojadas sønn, til orde og sa til kongen: Amen! Måtte også Herren, min herre kongens Gud, si dette! 37 Måtte Herren være med Salomo, som han har vært med min herre kongen, og gjøre hans trone enda større enn min herres, kong Davids trone! 38 Da dro presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, og livvakten dit ned. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon. 39 Og presten Sadok hentet oljehornet fra teltet og salvet Salomo. De blåste i hornet, og alt folket ropte: Leve kong Salomo! 40 Hele folket dro opp etter ham. De blåste på fløyter og jublet så høyt at jorden revnet ved lyden. 41 Dette hørte Adonja og alle de gjestene som var hos ham. De var da nettopp ferdige med å ete. Og da Joab hørte tonen fra hornet, sa han: Hvorfor er det slik larm og bulder i byen? 42 Mens han ennå talte, kom Jonatan, presten Abjatars sønn. Og Adonja sa: Kom hit! Du er en bra mann og kommer visst med gode meldinger. 43 Men Jonatan svarte og sa til Adonja: Nei! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge. 44 Kongen sendte med ham presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, og livvakten, og de lot ham ri på kongens muldyr. 45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge i Gihon, og så dro de opp derfra med jubelrop, og hele byen er i et røre. Det er den larmen dere hørte. 46 Salomo har alt satt seg på kongetronen, 47 og kongens tjenere er kommet og har ønsket vår herre, kong David, til lykke og sagt: Måtte din Gud la Salomos navn bli enda herligere enn ditt navn, og hans trone enda større enn din trone! Og kongen tilba på sitt leie. 48 Kongen har også sagt: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har gjort det slik at det sitter en på min trone, så jeg har fått se det med egne øyne!
Første Kongebok 1:32-48
1 Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. 2 Pris Herren til sitar, lovsyng ham til tistrenget harpe! 3 Syng for ham en ny sang, spill fagert med frydesang! 4 For Herrens ord er sant, all hans gjerning er trofast. 5 Han elsker rettferd og rett, jorden er full av hans miskunnhet. 6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust. 7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. 8 La all jorden frykte for Herren, og alle dem som bor i verden, beve for ham! 9 For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. 10 Herren omstyrter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. 11 Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! 13 Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. 14 Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. 15 Han er den som har skapt deres hjerter – alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. 16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. 17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. 18 Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, 19 for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. 20 Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 Din miskunnhet være over oss, Herre, slik som vi håper på deg!
Salmenes bok 33:1-9
1 Tilkjenn meg min rett, Gud! Før min sak mot et folk uten barmhjertighet, og frels meg fra falske og urettferdige menn! 2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær mens fienden undertrykker meg? 3 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger. 4 Så kan jeg komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud. Jeg kan prise deg til sitar, Gud, min Gud. 5 Hvorfor er du nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! Jeg skal ennå prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.
Salmenes bok 43:1-5
25 De ser dine seierstog, Gud – min Guds, min konges seierstog inn i helligdommen. 26 Foran går sangere, deretter harpespillere, midt blant jomfruer som slår på tromme. 27 Lovpris Gud i forsamlingene! Lovpris Herren, dere som er av Israels kilde.
Salmenes bok 68:25-27
22 Så vil jeg prise deg med harpespill – din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge deg til sitar, du Israels Hellige! 23 Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, – og min sjel, som du har forløst. 24 Hele dagen skal min tunge tale om din rettferdighet. For de som ønsker ulykke over meg, er blitt til spott, de er blitt til skamme.
Salmenes bok 71:22-24
1 Til sangmesteren. Etter Gittit*. Av Asaf.
2 Juble for vår Gud, vår styrke! Rop med glede for Jakobs Gud! 3 Stem i sang og la tamburinen lyde – vakker klang av sitar sammen med harpen! 4 Støt i horn på nymånedagen og ved fullmåne, på vår høytidsdag! 5 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud. 6 Han satte det til et vitnesbyrd i Josef da han dro ut gjennom landet Egypt. – Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente: 7 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven. 8 I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela. 9 Hør, mitt folk, jeg vil vitne for deg! Israel, å, om du ville høre på meg! 10 Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud. 11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den! 12 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel ville ikke lyde meg. 13 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet, for at de skulle vandre i sine egne onde råd. 14 Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier! 15 Snart skulle jeg da kue deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere. 16 De som hater Herren, skulle smigre for ham, og deres onde tid skulle vare for evig. 17 Men deg ville jeg fø med den beste hveten, og jeg skulle mette deg med honning fra klippen.
Salmenes bok 81:1-17
1 En salme. En sang for sabbatsdagen.
2 Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste, 3 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene, 4 til tistrenget sitar og harpe, til tankefullt spill på sitar. 5 For du har gledet meg, Herre, med ditt verk. Jeg jubler over det dine hender har gjort. 6 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker. 7 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette. 8 Når de ugudelige spirer som gresset, når alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid. 9 Men du, Herre, er høy til evig tid. 10 For se, dine fiender, Herre, ja se, dine fiender forgår! Alle de som gjør urett, blir spredt. 11 Men du opphøyer mitt horn som villoksens! Jeg er overøst med frisk olje. 12 Mitt øye ser med fryd på mine motstandere, mine ører hører med glede om de onde som står opp imot meg. 13 Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han. 14 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. 15 Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, 16 for at de skal forkynne at Herren er rettvis, han, min klippe. Det er ingen urett i ham.
Salmenes bok 92:1-16
1 En salme.
Syng for Herren en ny sang! For underfulle ting har han gjort. Hans høyre hånd og hans hellige arm har fullført frelse. 2 Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene. 3 Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse. 4 Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel og lovsang! 5 Lovsyng Herren til sitar, til sitar og med sangens røst, 6 til toner fra trompeter og horn! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn! 7 La havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der! 8 La elvene klappe i hendene, la fjellene juble alle sammen 9 for Herrens åsyn! For han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme jorderike med rettferd og folkene med rettvishet.
Salmenes bok 98:1-9
1 Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! 2 Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. 3 Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse. 4 Se, til et vitne for folkeslag har jeg satt ham, til en fyrste og en hersker over folkeslag. 5 Se, folk du ikke kjenner, skal du kalle. Hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges skyld. For han herliggjør deg. 6 Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! 7 Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt. 8 For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9 For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker. 10 Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, 11 slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til. 12 For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene. 13 I stedet for tornebusker skal det vokse opp sypresser, i stedet for nesler skal det vokse opp myrter. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal bli utslettet.
Jesaja 55:1-13
1 Halleluja! Syng en ny sang for Herren, syng hans pris i de frommes forsamling! 2 La Israel glede seg i sin skaper, og Sions barn fryde seg i sin konge! 3 De skal prise hans navn med dans, lovsynge ham til tamburin og sitar. 4 For Herren har behag i sitt folk, han pryder de nedbøyde med frelse. 5 De fromme skal fryde seg i herlighet. De skal juble på sitt leie. 6 Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, 7 for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene. 8 De skal binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd. 9 De skal fullbyrde over dem den dommen som er skrevet. Dette er til ære for alle hans fromme. Halleluja!
Salmenes bok 149:1-9
1 Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! 2 Lov ham for hans mektige verk, lov ham etter hans storhets velde. 3 Lov ham med tone fra horn, lov ham med harpe og sitar! 4 Lov ham med tamburin og dans, lov ham med strengelek og fløyte! 5 Lov ham med tonende cymbler, lov ham med høyt klingende cymbler. 6 Alt som har ånde, skal love Herren! Halleluja!
Salmenes bok 150:1-6
20 Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene gikk etter henne med tamburiner og dans. 21 Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høy og opphøyet, hest og rytter styrtet han i havet. 22 Så lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de dro ut i ørkenen Sur. I tre dager dro de fram gjennom ørkenen uten å finne vann.
Andre Mosebok 15:20-22
1 Siden bygde han seg flere hus i Davids by. Han gjorde også i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den. 2 Da sa David: Ingen må bære Guds ark uten levittene. For dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider. 3 Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet som han hadde gjort i stand for den. 4 Og David kalte sammen Arons barn og levittene: 5 Av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, ett hundre og tjue, 6 av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tjue, 7 av Gersjoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, ett hundre og tretti, 8 av Elisafans barn Sjemaja, den øverste, og hans brødre, to hundre, 9 av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti, 10 av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, ett hundre og tolv. 11 Så kalte David til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab. 12 Han sa til dem: Dere overhoder for levittene. Hellige dere, både dere og deres brødre, og før Herrens, Israels Guds ark opp til det stedet jeg har gjort i stand for den! 13 Det var fordi dere ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblant oss. For vi søkte ham ikke på den rette måten. 14 Da helliget prestene og levittene seg for å føre Herrens, Israels Guds ark opp. 15 Og levittene bar Guds ark på skuldrene sine ved hjelp av bærestengene, slik som Moses hadde påbudt etter Herrens ord. 16 Så bød David de øverste blant levittene at de skulle stille sine brødre sangerne fram med musikkinstrumenter, harper og sitarer og cymbler, som de skulle spille på når de lot gledessangen tone. 17 Da stilte levittene fram Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusjaja. 18 Sammen med dem stilte de deres brødre av annen rang: Sakarja, Ben og Ja’asiel og Sjemiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma’aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je’iel, dørvokterne. 19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle slå på kobbercymbler. 20 Sakarja og Asiel og Sjemiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma’aseja og Benaja skulle spille på harper etter Alamot*. 21 Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je’iel og Asasja skulle spille på sitarer etter Sjeminit* for å lede sangen. 22 Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen, for han var kyndig i det. 23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken. 24 Prestene Sjebaina og Josjafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken. 25 Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen av sted for å hente Herrens paktsark opp fra Obed-Edoms hus med jubel. 26 Da nå Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en ytterkappe av hvitt lin, like ens alle de levittene som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren som ledet sangen. Dessuten hadde David en efod* av lin på seg. 28 Og hele Israel førte Herrens paktsark opp med fryderop og med lyden av horn og trompeter og cymbler, mens de spilte høyt på harpe og sitar. 29 Men da Herrens paktsark kom inn i Davids by, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
Første Krønikebok 15:1-29
1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Guds åsyn. 2 Da David var ferdig med å ofre brennofrene og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Og han delte ut til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og en daddelkake og en rosinkake. 4 Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud: 5 Asaf var den øverste. Nest etter ham kom Sakarja, og så Je’iel og Sjemiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je’iel med harper og sitarer. Asaf skulle slå på cymblene. 6 Prestene Benaja og Jahasiel skulle hele tiden blåse i trompetene foran Guds paktsark. 7 Den dagen satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris: 8 Pris Herren! Påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger! 9 Syng for ham, lovsyng ham! Tal om alle hans undergjerninger! 10 Ros dere av hans hellige navn! De som søker Herren – la deres hjerte glede seg! 11 Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans åsyn! 12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og dommene av hans munn, 13 dere barn av Israel, hans tjener Jakobs barn, hans utvalgte! 14 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over hele jorden. 15 Husk hans pakt til evig tid, det ordet han fastsatte for tusen slekter, 16 den pakten han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak! 17 Han stadfestet pakten som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. 18 Og han sa: Deg vil jeg gi Kana’ans land til arvedel! 19 Da dere ennå var en liten flokk, få og fremmede i landet, 20 da vandret de fra folk til folk og fra et rike til et annet folk, 21 da tillot han ikke noen å gjøre vold mot dem, han straffet konger for deres skyld: 22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt! 23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! 24 Fortell blant hedningene hans ære, blant alle folkene hans undergjerninger! 25 For stor er Herren og høylovet, forferdelig er han over alle guder. 26 For alle folkenes guder er avguder, men Herren har gjort himmelen. 27 Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. 28 Gi Herren, dere folkeslekter, gi Herren ære og makt! 29 Gi Herren den ære som svarer til hans navn! Bær fram gaver og kom for hans åsyn! Tilbe Herren i hellig skrud! 30 Skjelv for hans åsyn, all jorden! Verden står fast, den rokkes ikke. 31 Himmelen glede seg, og jorden fryde seg! Og de skal si blant hedningene: Herren regjerer! 32 Må havet bruse og alt som fyller det! Må marken fryde seg og alt som er på den! 33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden. 34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer til evig tid. 35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og fri oss fra hedningene, så vi kan love ditt hellige navn, og ha vår ære i å prise deg. 36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa amen og priste Herren. 37 David lot så Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktsark, slik at de alltid kunne gjøre tjeneste foran arken – slik som det skulle gjøres dag for dag. 38 Likeens Obed-Edom og deres brødre, sekstiåtte; Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa som dørvoktere. 39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon, 40 for at de stadig skulle ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og kveld, og gjøre alt det som står skrevet i den lov som Herren hadde gitt Israel. 41 Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte som var nevnt ved navn, for at de skulle love Herren, for hans miskunnhet varer til evig tid. 42 Og hos dem, hos Heman og Jedutun, var det trompeter og cymbler til bruk for dem som skulle spille, og likeså andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner hadde plass ved dørene. 43 Deretter dro alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
Første Krønikebok 16:1-43
1 Da det nå var ferdig, alt det arbeidet Salomo hadde latt utføre for Herrens hus, lot han bære inn dit de ting som hans far David hadde helliget til Herren. Både sølvet og gullet og alle karene la han ned i skattkammeret i Guds hus. 2 Så kalte Salomo sammen til Jerusalem Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, for å føre Herrens paktsark opp fra Davids by, det er Sion. 3 Og alle Israels menn samlet seg hos kongen på festen i den sjuende måneden. 4 Da nå alle Israels eldste var kommet, løftet levittene arken opp. 5 Og de bar opp arken og sammenkomstens telt og alle de hellige kar som var i teltet. Det var de levittiske prestene som bar dem opp. 6 Og kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet seg hos ham, sto foran arken. Og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunne telles eller regnes. 7 Prestene bar Herrens paktsark inn på dens plass i husets innerste rom, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger. 8 For kjerubene bredte vingene ut over det stedet hvor arken sto, slik at kjerubene ovenfra dekket både over arken og bærestengene. 9 Stengene var så lange at en kunne se endene av dem fra Det hellige foran det innerste rommet, men ikke utenfra. Og der har arken vært til denne dag. 10 Det var ikke noe annet i arken enn de to tavlene som Moses hadde lagt ned i den ved Horeb, den gang Herren sluttet pakt med Israels barn da de dro ut av Egypt. 11 Så gikk prestene ut av helligdommen. Alle de prestene som var der, hadde helliget seg, uansett hvilket skift de tilhørte. 12 Og alle de levittiske sangerne, både Asaf og Heman og Jedutun og deres sønner og deres brødre, sto i klær av fint lin med cymbler og harper og sitarer på østsiden av alteret. Sammen med dem sto ett hundre og tjue prester som blåste i trompeter. 13 Og trompetblåserne og sangerne, alle som én og på én gang, stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumentene klinge, og lovet Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid. – Da ble huset, Herrens hus, fylt av en sky. 14 Og på grunn av skyen kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste. For Herrens herlighet fylte Guds hus.
Andre Krønikebok 5:1-14
1 Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel. Han regjerte tjueni år i Jerusalem. Hans mor hette Abia, Sakarjas datter. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. 3 I sin regjerings første år, i den første måneden, åpnet han igjen dørene til Herrens hus og satte dem i stand. 4 Så hentet han prestene og levittene og samlet dem på den åpne plassen mot øst. 5 Og han sa til dem: Hør på meg, levitter! Hellige nå dere selv, og hellige Herrens, deres fedres Guds hus og få urenheten ut av helligdommen! 6 For våre fedre har båret seg troløst at og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham. De har vendt sitt åsyn bort fra Herrens tabernakel og vendt ham ryggen. 7 De har også stengt dørene til forhallen og slokket lampene og ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud. 8 Derfor er Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Og han har overgitt dem til mishandling, til ødeleggelse og til spott, slik som dere kan se med egne øyne. 9 Derfor er våre fedre falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap. 10 Nå har jeg i sinne å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss. 11 Mine sønner, nå må dere ikke være dovne! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse for ham. 12 Så tok da levittene fatt på arbeidet. Av kahatittenes barn var det Mahat, Amasais sønn, og Joel, Asarjas sønn. Av Meraris barn var det Kis, Abdis sønn, og Asarja, Jehallelels sønn. Av gersjonittene var det Joah, Simmas sønn, og Eden, Joahs sønn. 13 Av Elisafans barn var det Simri og Je’uel, av Asafs barn var det Sakarja og Mattanja. 14 Av Hemans barn var det Jehuel og Sjime’i. Av Jedutuns barn var det Sjemaja og Ussiel. 15 De samlet brødrene sine og helliget seg. Så gikk de inn for å rense Herrens hus, slik som kongen hadde befalt etter Herrens ord. 16 Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. Og all den urenheten som de fant i Herrens tempel, førte de ut i forgården til Herrens hus. Der tok levittene imot det og bar det ut til Kedron-bekken. 17 Den første dagen i den første måneden begynte de å hellige seg. Og den åttende dagen i måneden gikk de inn i Herrens forhall og helliget Herrens hus i åtte dager. Og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige. 18 Deretter gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennofferalteret med alt som hører til det, og skuebrødsbordet med alt som hører til det. 19 Og alle de karene som kong Akas i sin troløshet hadde vanhelliget mens han var konge, dem har vi satt i stand og helliget. Nå står de foran Herrens alter. 20 Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus. 21 De kom med sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker til syndoffer for riket og for helligdommen og for Juda. Han befalte Arons barn, prestene, å ofre dem på Herrens alter. 22 De slaktet da oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret. Så slaktet de lammene og stenket blodet på alteret. 23 Deretter førte de syndofferbukkene fram foran kongen og menigheten, og de la hendene på dem. 24 Og prestene slaktet dem og stenket blodet av dem på alteret som syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel. 25 Og han lot levittene stille seg opp i Herrens hus med cymbler og harper og sitarer, slik som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet. For det var Herren som hadde gitt denne forskriften gjennom profetene sine. 26 Levittene sto med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene. 27 Så bød Hiskia at de skulle ofre brennofferet på alteret. På samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene å lyde, ledsaget av Davids, Israels konges instrumenter. 28 Hele menigheten kastet seg ned mens sangen lød og trompetene klang. Alt dette varte til ofringen var fullført. 29 Da de var ferdige med ofringen, falt de på kne, både kongen og alle de som var sammen med ham, og de tilba. 30 Så befalte kong Hiskia og høvdingene at levittene skulle love Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovet ham med fryd og bøyde seg ned og tilba. 31 Hiskia tok da til orde og sa: Nå har dere innviet dere selv til Herren. Kom nå hit og før fram slaktofferet og takkofferet til Herrens hus! Da kom menigheten med slaktoffer og takkoffer. Hver den som var drevet av sitt hjerte til det, kom også med brennoffer. 32 Og tallet på de brennofrene som menigheten førte fram, var sytti okser, ett hundre værer og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren. 33 De andre ofrene som ble båret fram, var seks hundre storfe og tre tusen småfe. 34 Det var ikke prester nok til å flå alle brennofrene, derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var ferdig, og til de andre prestene hadde helliget seg. For levittene hadde et mer villig hjerte til å hellige seg enn prestene. 35 Det var også en mengde brennoffer. Til det kom fettstykkene av fredsofrene og de drikkoffer som hørte til brennofrene. Slik kom tjenesten i Herrens hus i sin rette skikk. 36 Og Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket. For alt dette var skjedd med én gang.
Andre Krønikebok 29:1-36
27 Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og sitarer. 28 Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra Netofa-folkenes landsbyer 29 og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder, for sangerne hadde bygd seg landsbyer rundt omkring Jerusalem. 30 Og prestene og levittene renset seg, og de renset folket og portene og muren. 31 Da lot jeg Judas høvdinger stige opp på muren. Og jeg stilte opp to store lovsangskor og festtog, det ene gikk til høyre oppe på muren fram til Møkkporten, 32 og etter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger, 33 Asarja, Esra og Mesjullam, 34 Juda, Benjamin, Sjemaja og Jirmeja 35 og likeså noen av prestenes barn, som bar trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, 36 og hans brødre Sjemaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani med de musikkinstrumentene som Guds mann David hadde bestemt. Og Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. 37 De gikk over Kildeporten og rett fram, oppover trappene til Davids by, der hvor en stiger opp på muren ovenfor Davids hus, helt fram til Vannporten i øst. 38 Det andre lovsangskoret gikk til den motsatte siden, og jeg fulgte etter det med den andre halvdelen av folket, oppe på muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede muren, 39 og over Efra’im-porten, den gamle porten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt fram til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten. 40 Slik sto begge lovsangskorene ved Guds hus, likeså jeg og halvdelen av forstanderne med meg 41 og prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter, 42 og Ma’aseja, Sjemaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet dem, var Jisrahja. 43 De ofret den dagen store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei. 44 Samme dag ble det innsatt menn som skulle ha tilsyn med lagerrommene for de hellige gaver, førstegrøden og tienden. Der skulle de samle fra bymarkene det som etter loven tilkom prestene og levittene. For det var glede i Juda over at prestene og levittene nå utførte sin tjeneste. 45 Og de utførte tjenesten for sin Gud, og renselsestjenesten. Likeså utførte sangerne og dørvaktene sin tjeneste, slik som David og hans sønn Salomo hadde befalt. 46 For alt i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det lød lovsanger og takkesanger til Gud. 47 Og i Serubabels og Nehemjas dager ga hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag. Og de ga levittene hellige gaver. Og levittene ga Arons sønner hellige gaver.
Nehemja 12:27-47
1 Joram, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Juda-kongen Josjafats attende år, og han regjerte i tolv år. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men likevel ikke som sin far og mor, for han tok bort den Ba’al-støtten som hans far hadde laget. 3 Men han ble hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre. Dem holdt han ikke opp med. 4 Mesja, kongen i Moab, drev med saueavl. Han betalte i skatt til Israels konge: hundre tusen lam og ullen av hundre tusen værer. 5 Men da Akab var død, gjorde kongen i Moab opprør mot Israels konge. 6 Da dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel. 7 Så sendte han bud til Judas konge Josjafat og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg, vil du dra med meg og kjempe mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med. Som du, så jeg! Som ditt folk, så mitt folk! Som dine hester, så mine hester! 8 Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit opp? Han svarte: Gjennom Edoms ørken. 9 Så dro Israels konge og Judas konge og Edoms konge av sted. Da de hadde dratt sju dagsreiser fram, fantes det ikke vann, verken for hæren eller for buskapen som de hadde med seg. 10 Da sa Israels konge: Å, har Herren kalt disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd? 11 Men Josjafat sa: Er det ikke noen av Herrens profeter her, så vi kunne spørre Herren til råds gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisja, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias hender*. 12 Josjafat sa: Hos ham er Herrens ord! Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham. 13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Nei, det er Herren som har kalt disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd. 14 Da sa Elisja: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Var det ikke for Judas konge Josjafats skyld, så ville jeg ikke ense deg eller se på deg! 15 Men hent nå en harpespiller til meg! Da så harpespilleren spilte på harpen, kom Herrens Ånd over ham. 16 Og han sa: Så sier Herren: Grav grøft ved grøft i dalen her! 17 For så sier Herren: Dere skal ikke se vind og ikke se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann, så dere får drikke, både dere selv og buskapen og kløvdyrene. 18 Men dette er ikke nok i Herrens øyne. Han vil også gi Moab i deres hånd.
Andre kongebok 3:1-18
1 Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset. 2 Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus. 3 Alle Israels barn så hvordan ilden falt, og Herrens herlighet kom over huset. Da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden, og tilba og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid. 4 Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn. 5 Tjueto tusen stykker storfe og ett hundre og tjue tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar fram. Slik var det kongen og alt folket innviet Guds hus. 6 Prestene sto på sine poster, og levittene sto med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde laget til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer til evig tid. For David lot dem utføre lovsangen. Men prestene stilte seg midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel sto. 7 Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus. Der ofret han brennofrene og fettstykkene av fredsofrene, fordi kobberalteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme brennofferet og matofferet og fettstykkene. 8 I sju dager feiret Salomo den gang festen, og hele Israel med ham. En stor mengde folk var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egypter-bekken. 9 På den åttende dagen holdt de en festforsamling. For innvielsen av alteret feiret de i sju dager og festen i sju dager. 10 På den tjuetredje dagen i den sjuende måneden lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel. 11 Salomo var nå ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus. Alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han godt og vel fullført. 12 Da åpenbarte Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette stedet til et offersted for meg. 13 Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, 14 og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. 15 Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke på den bønn som stiger opp fra dette stedet. 16 Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager. 17 Hvis du nå vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine bud og mine lover, 18 så vil jeg trygge din kongetrone etter den pakten som jeg sluttet med din far David, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å råde over Israel. 19 Men hvis dere vender dere bort og forlater de lover og bud som jeg har gitt dere, og går bort for å tjene andre guder og tilbe dem, 20 så vil jeg rykke dem opp av mitt land, som jeg har gitt dem. Og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordspråk og til en spott blant alle folk. 21 Og hver den som går forbi dette huset, som har vært så opphøyet, skal bli forferdet. Og når noen da spør: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset? – 22 da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og dyrket dem. Derfor har han ført all denne ulykken over dem.
Andre Krønikebok 7:1-22
10 Men også Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre og edelsteiner med derfra. 11 Av sandeltreet lot kongen lage trapper til Herrens hus og til kongens hus, og sitarer og harper for sangerne. Aldri før hadde noe lignende vært å se i Juda land. 12 Og kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og ba om, i tillegg til det han ga til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. Så brøt hun opp og dro hjem til sitt land med tjenerne sine.
Andre Krønikebok 9:10-12
1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell – de gjeveste i det fremste av folkene, de som Israels hus pleier å vende seg til! 2 Dra over til Kalne og se, gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene, eller har dere et større land enn de? – 3 dere som jager den onde dag langt bort og flytter urettens herresete nær til dere! 4 Dere som ligger på elfenbensbenker og dovner dere på divaner, som spiser lam av buskapen og kalver fra fjøset, 5 som improviserer til harpens toner og finner opp nye instrumenter, likesom David, 6 som drikker vin av skåler og salver dere med den fineste olje, men ikke sørger over Josefs skade. 7 Derfor skal de nå vandre ut av landet fremst blant dem som føres bort, og det skal være slutt med skrålet fra dem som dovner seg. 8 Herren Herren har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser. Jeg vil overgi byen og alt det som er i den. 9 Om det er ti menn tilbake i et hus, da skal de dø. 10 En manns nærmeste slektning, som skal brenne ham*, skal ta ham og bære benene ut av huset. Han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennå noen hos deg? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! 11 For se, Herren befaler, og han slår det store huset så det synker i grus, og det lille huset så det revner. 12 Springer vel hestene oppetter fjellet, eller pløyer noen der med okser? – siden dere har gjort retten om til gift og rettferdighetens frukt til malurt. 13 Dere gleder dere over det som ingenting er, og dere sier: Har vi ikke vunnet makt ved vår egen styrke? 14 Se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra Hamat-veien og like til bekken i ødemarken.
Amos 6:1-14