Menneskets alder

Menneskets alder etter floden.
Gud endret menneskets forventede levetid.

¹ Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, ² da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner, hvem de hadde lyst til. ³ Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år. ⁴ Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne. ⁵ Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. ⁶ Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. ⁷ Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem. ⁸ Men Noah fant nåde for Herrens øyne. ⁹ Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud. ¹⁰ Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. ¹¹ Men jorden var fordervet i Guds øyne, den ble full av vold. ¹² Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. ¹³ Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden. ¹⁴ Bygg deg en ark av gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med bek. ¹⁵ Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy. ¹⁶ Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. ¹⁷ Og se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme. ¹⁸ Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal gå inn i arken – du og dine sønner og din hustru og dine svigerdøtre med deg. ¹⁹ Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta ett par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med deg, de skal være hann og hunn. ²⁰ Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr på jorden skal par for par komme inn til deg for å holdes i live. ²¹ Og du skal ta med deg noe av allslags mat og samle det hos deg, så det kan være til føde for deg og for dem. ²² Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.
Første Mosebok 6:1-22

¹ En bønn av Moses, Guds mann. Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. ² Før fjellene ble født og du skapte jorden og jorderike – ja, fra evighet til evighet er du, Gud. ³ Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn! ⁴ For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den farer forbi, som en vakt om natten. ⁵ Du driver dem bort som en flod, de blir som en søvn. Om morgenen er de som groende gress, ⁶ om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt. ⁷ For vi har gått til grunne ved din vrede, ved din harme har forferdelse grepet oss. ⁸ Du har satt våre misgjerninger for ditt åsyn, vår skjulte synd i ditt åsyns lys. ⁹ For alle våre dager er flyktet bort under din vrede, vi har levd våre år til ende som et sukk. ¹⁰ Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. ¹¹ Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? ¹² Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! ¹³ Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! ¹⁴ Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi juble og være glade alle våre dager! ¹⁵ Gled oss like mange dager som du har plaget oss, og like mange år som vi har sett ulykke! ¹⁶ La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet for deres barn. ¹⁷ Må Herrens, vår Guds velbehag være over oss! Må du fremme våre henders gjerning for oss, ja, fremme våre henders gjerning!
Salmenes bok 90:1-17

Før floden ble menneskene enda eldre

¹ Dette er boken om Adams slektshistorie: På den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse, ² til mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og ga dem navnet menneske på den dagen de ble skapt. ³ Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set. ⁴ Og Adams dager etter at han hadde fått Set, var åtte hundre år, og han fikk sønner og døtre. ⁵ Alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år. Så døde han. ⁶ Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enosj. ⁷ Etter at Set hadde fått Enosj, levde han åtte hundre og sju år, og fikk sønner og døtre. ⁸ Alle Sets dager ble ni hundre og tolv år. Så døde han. ⁹ Da Enosj var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. ¹⁰ Etter at Enosj hadde fått Kenan, levde han åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. ¹¹ Alle Enosjs dager ble ni hundre og fem år. Så døde han. ¹² Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. ¹³ Etter at Kenan hadde fått Mahalalel, levde han åtte hundre og førti år og fikk sønner og døtre. ¹⁴ Alle Kenans dager ble ni hundre og ti år. Så døde han. ¹⁵ Da Mahalalel var sekstifem år gammel, fikk han sønnen Jared. ¹⁶ Etter at Mahalalel hadde fått Jared, levde han åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. ¹⁷ Alle Mahalalels dager ble åtte hundre og nittifem år. Så døde han. ¹⁸ Da Jared var hundre og sekstito år gammel, fikk han sønnen Enok. ¹⁹ Etter at Jared hadde fått Enok, levde han åtte hundre år og fikk sønner og døtre. ²⁰ Alle Jareds dager ble ni hundre og sekstito år. Så døde han. ²¹ Da Enok var sekstifem år gammel, fikk han sønnen Metusjalah. ²² Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. ²³ Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. ²⁴ Og Enok vandret med Gud, så ble han borte, for Gud tok ham til seg. ²⁵ Da Metusjalah var hundre og åttisju år gammel, fikk han sønnen Lamek. ²⁶ Etter at Metusjalah hadde fått Lamek, levde han sju hundre og åttito år og fikk sønner og døtre. ²⁷ Alle Metusjalahs dager ble ni hundre og sekstini år. Så døde han. ²⁸ Da Lamek var hundre og åttito år gammel, fikk han en sønn. ²⁹ Han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste* oss under vårt arbeid og våre henders møye på den jorden som Herren har forbannet. ³⁰ Etter at Lamek hadde fått Noah, levde han fem hundre og nittifem år og fikk sønner og døtre. ³¹ Alle Lameks dager ble sju hundre og syttisju år. Så døde han. ³² Og da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.
Første Mosebok 5:1-32