Menighetsverv og ledelse

Ledelsen i en menighet består av flere eldste.

¹ Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! ² Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. ³ Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! ⁴ Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører. ⁵ Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen. ⁶ Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere. ⁷ Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. ⁸ Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! ⁹ Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. ¹⁰ Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. ¹¹ Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. ¹² Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen. ¹³ Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! ¹⁴ Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵ Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. ¹⁶ Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. ¹⁷ Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. ¹⁸ Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde. ¹⁹ Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, ²⁰ så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
Jakobs brev 5:1-20

¹ Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, ² i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av. ³ Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser. ⁴ Til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser! ⁵ Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. ⁶ En eldste må være ulastelig. Han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. ⁷ For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. ⁸ Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. ⁹ Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot. ¹⁰ For det finnes mange gjenstridige, særlig blant dem av omskjærelsen, som farer med tomt snakk og fører folk vill. ¹¹ Dem bør en stoppe munnen på, for de fører ulykke over hele familier, ved å lære det de ikke bør, for ussel vinnings skyld. ¹² En av dem, en profet av deres eget folk, har sagt: Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere. ¹³ Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette for at de kan bli sunne i troen, ¹⁴ og ikke gi seg av med jødiske eventyr og bud av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten. ¹⁵ Alt er rent for de rene. Men for dem som er urene og vantro, er ingenting rent, men både deres sinn og deres samvittighet er urene. ¹⁶ De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og udugelige til noen som helst god gjerning.
Paulus’ brev til Titus 1:1-16

¹ De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: ² Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, ³ heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. ⁴ Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. ⁵ Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁶ Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. ⁷ Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. ⁸ Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. ⁹ Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. ¹⁰ Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. ¹¹ Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
Peters første brev 5:1-11

¹ Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. ² Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ³ ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. ⁴ Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. ⁵ Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? ⁶ Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. ⁷ Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare. ⁸ Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. ⁹ Det må være slike som har troens mysterium* i en ren samvittighet. ¹⁰ Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige. ¹¹ Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting. ¹² En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte. ¹³ For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus. ¹⁴ Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. ¹⁵ Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. ¹⁶ Og det må alle bekjenne, – stort er gudsfryktens mysterium*: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Paulus’ første brev til Timoteus 3:1-16

¹ Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ² Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³ Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵ Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶ Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷ Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸ Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹ For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰ Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹ Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹² Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³ Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴ Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵ Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶ Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷ Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸ De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰ I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹ Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²² Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³ Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴ Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵ Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶ og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

¹ Da oppstyret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem. Så tok han farvel, og dro av sted for å reise til Makedonia. ² Etter at han hadde reist gjennom disse områdene, og hadde formant brødrene med mange ord, kom han til Hellas. ³ Der ble han i tre måneder. Da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia. ⁴ Han hadde da følge til Asia av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. ⁵ Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas. ⁶ Men vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager. ⁷ På den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulle fare derfra neste dag. Han dro ut sin tale like til midnatt. ⁸ Det var mange lamper i salen ovenpå hvor vi var samlet. ⁹ Men en ung mann ved navn Evtykus satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp. ¹⁰ Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham, og da han hadde omfavnet han, sa han: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham! ¹¹ Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted. ¹² De førte da gutten med seg i live og var meget trøstet. ¹³ Vi hadde i forveien gått om bord i skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord. Slik hadde han bestemt det, for han ville selv gå dit til fots. ¹⁴ Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene. ¹⁵ Derfra seilte vi så videre og kom neste dag rett ut for Kios. Dagen etter seilte vi innom Samos, og lå over i Trogillium. Den følgende dagen kom vi så til Milet. ¹⁶ For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham. ¹⁷ Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste. ¹⁸ Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia. ¹⁹ Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer. ²⁰ Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. ²¹ Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. ²² Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der. ²³ Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg. ²⁴ Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium. ²⁵ Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. ²⁶ Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. ²⁷ For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. ²⁸ Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod. ²⁹ Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. ³⁰ Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. ³¹ Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. ³² Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget. ³³ Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. ³⁴ Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for. ³⁵ På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot. ³⁶ Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle. ³⁷ Da brast de alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham gang etter gang. ³⁸ Mest sørget de over det han hadde sagt, at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
Apostlenes gjerninger 20:1-38

¹ I Ikonium gikk de sammen inn i jødenes synagoge. Og de talte slik at en stor mengde, både av jøder og av grekere, kom til troen. ² Men de jødene som ikke ville tro, egget opp hedningenes sinn til fiendskap mot brødrene. ³ Likevel ble de der en ganske lang tid. De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender. ⁴ Men folket i byen delte seg, noen holdt med jødene, andre holdt med apostlene. ⁵ Det ble et oppløp av både hedninger og jøder med deres ledere, som hadde planer om å mishandle og steine dem. ⁶ Da de forsto dette, flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og områdene omkring. ⁷ Der forkynte de evangeliet en tid. ⁸ I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. ⁹ Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, ¹⁰ ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring. ¹¹ Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss! ¹² De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet. ¹³ Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden. ¹⁴ Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte: ¹⁵ Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. ¹⁶ I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier. ¹⁷ Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede. ¹⁸ Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem. ¹⁹ Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død. ²⁰ Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas. ²¹ De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. ²² De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler. ²³ Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på. ²⁴ Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. ²⁵ De talte Ordet i Perge, og kom siden ned til Attalia. ²⁶ Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nå hadde fullført. ²⁷ Da de var kommet dit, samlet de menigheten og fortalte om alt det som Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene. ²⁸ Så ble de der en ikke så kort tid sammen med disiplene.
Apostlenes gjerninger 14:1-28

¹ Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. ² Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. ³ For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt. ⁴ For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. ⁵ Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. ⁶ Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. ⁷ La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, ⁸ den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede. ⁹ La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. ¹⁰ Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! ¹¹ Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! ¹² Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! ¹³ Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! ¹⁴ Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! ¹⁵ Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! ¹⁶ Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! ¹⁷ Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! ¹⁸ Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! ¹⁹ Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden*. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. ²⁰ Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode. ²¹ La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
Paulus’ brev til romerne 12:1-21

¹ Tenk om dere ville tåle litt dårskap av meg! Ja, det får dere tåle. ² For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. ³ Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. ⁴ For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. ⁵ Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis! ⁶ Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvert om, den er jo på alle måter og i alle ting lagt tydelig fram for dere. ⁷ Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg for intet forkynte Guds evangelium for dere? ⁸ Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. ⁹ Og da jeg var hos dere og ikke hadde det jeg trengte, ble jeg ikke til byrde for noen av dere. For det jeg manglet, det ga brødrene meg da de kom fra Makedonia. På alle vis holdt jeg meg fra å bli til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre. ¹⁰ Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne ros skal ikke bli tatt fra meg i Akaia-bygdene. ¹¹ Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? – Det vet Gud at jeg gjør! ¹² Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre. For ved det fratar jeg dem muligheten, som søker en anledning, til å vise seg som vår like i det de roser seg av. ¹³ For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. ¹⁴ Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! ¹⁵ Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger. ¹⁶ Igjen sier jeg: La ingen holde meg for en dåre! Men selv om dere nå gjør det, så ta likevel imot meg – om enn som en dåre – for at også jeg kan få rose meg litt! ¹⁷ Det jeg her sier, det taler jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, når jeg roser meg så tillitsfullt. ¹⁸ Siden så mange roser seg på kjødelig vis, vil også jeg rose meg. ¹⁹ For dere tåler jo gjerne dårene, dere som er så kloke! ²⁰ Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen utsuger dere, om noen fanger dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet! ²¹ Med skam sier jeg det, siden vi synes å ha vært så svake! Men det andre våger å rose seg av – nå taler jeg som en dåre – det våger vel også jeg å rose meg av! ²² Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. ²³ Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. ²⁴ Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. ²⁵ Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. ²⁶ Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, ²⁷ i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. ²⁸ I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. ²⁹ Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? ³⁰ Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til. ³¹ Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, han vet at jeg ikke lyver! ³² I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt omkring damaskenerbyen for å gripe meg. ³³ Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Paulus’ andre brev til korinterne 11:1-33

¹ Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰ men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹ For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵ Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰ For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²² Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³ For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴ han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

¹⁷ Men når jeg gir dere disse påbudene, kan jeg ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn. ¹⁸ For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og for en del tror jeg det. ¹⁹ For det må være partier blant dere, for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere. ²⁰ Når dere så kommer sammen på samme sted, da er det ikke Herrens nattverd dere eter. ²¹ For når dere eter, holder hver sitt eget måltid, én sitter sulten, og en annen er drukken. ²² Har dere da ikke hus til å ete og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og vanærer dem som ingenting har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke! ²³ For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød, ²⁴ takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! ²⁵ Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg! ²⁶ For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. ²⁷ Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. ²⁸ La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret. ²⁹ For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme. ³⁰ Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn. ³¹ Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. ³² Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden. ³³ Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å holde måltid, da vent på hverandre! ³⁴ Om noen er sulten, så får han spise hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom! – Det andre vil jeg gi forskrifter om når jeg kommer.
Paulus’ første brev til korinterne 11:17-34

¹ Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. ² Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudene. ³ Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd. ⁴ Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. ⁵ Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. ⁶ Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. ⁷ Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. ⁸ For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, ⁹ en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. ¹⁰ En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. ¹¹ Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil. ¹² For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. ¹³ For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. ¹⁴ Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. ¹⁵ Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. ¹⁶ Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. ¹⁷ Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? ¹⁸ Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. ¹⁹ Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? ²⁰ Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. ²¹ Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! ²² Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. ²³ De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. ²⁴ Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, ²⁵ for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. ²⁶ Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. ²⁷ Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. ²⁸ Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. ²⁹ Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? ³⁰ Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? ³¹ Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
Paulus’ første brev til korinterne 12:1-31

¹ Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. ² Melk ga jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det. ³ For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis? ⁴ Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! – og en annen: Jeg holder meg til Apollos! – er dere da ikke kjødelige? ⁵ Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren ga enhver. ⁶ Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. ⁷ Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. ⁸ Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. ⁹ For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. ¹⁰ Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. ¹¹ For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. ¹² Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare steiner, eller med tre, høy, strå, ¹³ da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. ¹⁴ Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. ¹⁵ Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. ¹⁶ Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? ¹⁷ Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere. ¹⁸ La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis! ¹⁹ For denne verdens visdom er dårskap for Gud. Det står jo skrevet: Han fanger de vise i deres list. ²⁰ Og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, og vet at de er tomme. ²¹ La derfor ingen rose seg av mennesker! For alt hører dere til, ²² enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nå er, eller det som komme skal – alt hører dere til, ²³ men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.
Paulus’ første brev til korinterne 3:1-23

¹ Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst. ² Det oppsto da strid, og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med dem. Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem, og legge dette spørsmålet fram for dem. ³ Menigheten fulgte dem da et stykke på vei. Så dro de gjennom Fønikia og Samaria. Her fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette vakte stor glede hos alle brødrene. ⁴ Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. ⁵ Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov. ⁶ Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne saken. ⁷ Da det nå oppsto et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. ⁸ Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem Den Hellige Ånd likesom oss. ⁹ Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter. ¹⁰ Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? ¹¹ Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de. ¹² Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem. ¹³ Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg! ¹⁴ Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. ¹⁵ Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: ¹⁶ Deretter vil jeg vende tilbake og igjen bygge opp Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen bygge opp, og jeg vil gjenreise den, ¹⁷ for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette ¹⁸ som han har visst fra evighet av. ¹⁹ Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som omvender seg til Gud. ²⁰ Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod. ²¹ For Moses har fra gammel tid av noen som forkynner ham i hver by, og han blir opplest i synagogene hver sabbat. ²² Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene, ²³ og ved deres hånd skrev de dette: Apostlene og eldstebrødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia: ²⁴ Da vi har fått høre at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sin tale og vakt uro i deres sjeler – vi har ikke gitt dem noe oppdrag – ²⁵ syntes det godt for oss, etter at vi er kommet til enighet i denne saken, å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus, ²⁶ menn som har våget sitt liv for Herren Jesu Kristi navns skyld. ²⁷ Vi sender da Judas og Silas, og de skal også muntlig gjøre det samme kjent for dere. ²⁸ For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: ²⁹ at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel! ³⁰ De som ble sendt av sted, kom da ned til Antiokia. De samlet hele menigheten og ga dem brevet. ³¹ Da de hadde lest det, gledet de seg alle over trøsten de fikk. ³² Judas og Silas, som selv var profeter, talte meget til oppmuntring og styrke for brødrene. ³³ Da de hadde vært der en tid, lot brødrene dem dra tilbake med ønske om fred til dem som hadde sendt dem. ³⁴ Men Silas fant det best å bli der. ³⁵ Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia. De lærte og forkynte Herrens ord og evangelium sammen med mange andre. ³⁶ Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det! ³⁷ Barnabas ville da også ha med Johannes med tilnavnet Markus. ³⁸ Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet. ³⁹ Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros. ⁴⁰ Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så dro han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. ⁴¹ Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Apostlenes gjerninger 15:1-41

¹ Han kom da til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og en gresk far. ² Han hadde godt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium. ³ Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker. ⁴ Som de nå dro fra by til by, påla de brødrene at de skulle holde seg etter de forskriftene som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. ⁵ Så ble da menighetene styrket i troen, og de vokste i tall for hver dag. ⁶ De dro så gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd fra å tale Ordet i Asia*. ⁷ Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov. ⁸ De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas. ⁹ Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! ¹⁰ Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. ¹¹ Vi seilte så ut fra Troas og styrte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis. ¹² Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni*. Der i byen ble vi da noen dager. ¹³ På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. ¹⁴ En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus. ¹⁵ Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, ba hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss. ¹⁶ Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå. ¹⁷ Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! ¹⁸ Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! – Og den for ut av henne i samme stund. ¹⁹ Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. ²⁰ De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder, ²¹ og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. ²² Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag. ²³ Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. ²⁴ Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. ²⁵ Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. ²⁶ Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. ²⁷ Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. ²⁸ Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. ²⁹ Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. ³⁰ Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? ³¹ De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! ³² De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. ³³ Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. ³⁴ Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud. ³⁵ Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri! ³⁶ Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred! ³⁷ Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut! ³⁸ Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere. ³⁹ Da kom de selv og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen. ⁴⁰ Etter at de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.
Apostlenes gjerninger 16:1-40

¹ Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt av sted, styrte vi rett fram og kom til Kos. Neste dag dro vi til Rodos, og derfra til Patara. ² Der fant vi et skip som skulle fare rett over til Fønikia. Vi gikk da om bord og seilte av sted. ³ Etter at vi hadde fått Kypros i sikte og lagt den bak oss på venstre side, seilte vi over til Syria og kom inn til Tyrus, for der skulle skipet losse lasten. ⁴ Vi oppsøkte da disiplene og ble der i sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. ⁵ Da vi hadde vært der disse dagene, brøt vi opp og dro videre. De fulgte oss alle ut av byen, også kvinner og barn. På stranden bøyde vi kne og ba. ⁶ Så tok vi farvel med hverandre. Vi gikk om bord i skipet, de vendte tilbake til sitt. ⁷ Fra Tyrus kom vi til Ptolemais, og her var sjøreisen slutt. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag. ⁸ Neste dag dro vi videre og kom til Cæsarea. Der tok vi inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju. Og vi ble hos ham. ⁹ Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. ¹⁰ Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. ¹¹ Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene. ¹² Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. ¹³ Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld. ¹⁴ Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje! ¹⁵ Da disse dagene var gått, gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem. ¹⁶ Sammen med oss reiste også noen av disiplene fra Cæsarea. De førte oss til en som hette Mnason, fra Kypros, en gammel disippel. Hos ham skulle vi bo. ¹⁷ Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. ¹⁸ Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. ¹⁹ Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre. ²⁰ Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven. ²¹ Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses blant de jøder som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikkene. ²² Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit. ²³ Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg. ²⁴ Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven. ²⁵ Men når det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. ²⁶ Paulus tok da mennene med seg, og neste dag lot han seg rense sammen med dem. Så gikk han inn i templet for å si fra når renselsesdagene var fullført og offeret kunne bæres fram for hver enkelt av dem. ²⁷ Men da de sju dagene snart var til ende, fikk noen jøder fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemassen og grep fatt i ham. ²⁸ Og de skrek: Israelittiske menn, kom til hjelp! Her er mannen som alle steder lærer alle mot folket og loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet. ²⁹ For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen sammen med ham, og nå tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet. ³⁰ Det ble da oppstyr i hele byen, og folket stimlet sammen. De grep Paulus og slepte ham utenfor templet. Og straks ble templets dører lukket. ³¹ Mens de nå var i ferd med å ville slå ham i hjel, gikk det melding opp til den øverste høvedsmannen for vakten om at hele Jerusalem var i et røre. ³² Han tok da straks med seg soldater og høvedsmenn, og skyndte seg ned til dem. Men da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. ³³ Den øverste høvedsmannen kom da bort til ham og lot ham gripe. Han ga ordre om at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort. ³⁴ Men i folkemengden ropte noen ett, andre noe annet. Og da han ikke kunne få skikkelig beskjed på grunn av oppstyret, bød han at Paulus skulle føres inn i festningen. ³⁵ Men da han kom til trappene, trengte hopen så voldsomt på at soldatene måtte bære ham, ³⁶ for hele folkemassen fulgte etter og skrek: Bort med ham! ³⁷ Da nå Paulus skulle føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmannen: Er det tillatt å si deg noe? Men han sa: Kan du gresk? ³⁸ Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden fikk i stand et opprør og førte de fire tusen snikmorderne ut i ørkenen? ³⁹ Da sa Paulus: Jeg er jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Men jeg ber deg: Gi meg lov til å tale til folket! ⁴⁰ Da han ga ham lov til det, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Det ble da helt stille, og han talte til dem på det hebraiske språk og sa:
Apostlenes gjerninger 21:1-40

¹ Den eldste – til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne, ² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid: ³ Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss, i sannhet og kjærlighet. ⁴ Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det budet vi har fra Faderen. ⁵ Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. ⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. ⁸ Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn! ⁹ Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. ¹⁰ Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! ¹¹ For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. ¹² Enda jeg har mye å skrive til dere, så vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper at jeg kan komme til dere og tale muntlig med dere, så vår glede kan være fullkommen. ¹³ Din utvalgte søsters barn hilser deg.
Johannes’ andre brev 1:1-13

¹ Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. ² Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. ³ For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet. ⁴ Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. ⁵ Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. ⁶ De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. ⁷ For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. ⁸ Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten. ⁹ Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. ¹⁰ Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. ¹¹ Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. ¹² Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. ¹³ Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk. ¹⁴ Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig. ¹⁵ Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.
Johannes’ tredje brev 1:1-15

¹⁴ Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. ¹⁵ Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. ¹⁶ For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. ¹⁷ Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! ¹⁸ For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. ¹⁹ Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! ²⁰ Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. ²¹ Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. ²² For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! ²³ Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. ²⁴ Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. ²⁵ Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. ²⁶ Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. ²⁷ For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. ²⁸ Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. ²⁹ Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, ³⁰ for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Lukas 22:14-30

¹ I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? ² Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: ³ Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. ⁴ Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. ⁵ Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. ⁶ Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. ⁷ Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved! ⁸ Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. ⁹ Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild. ¹⁰ Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. ¹¹ For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. ¹² Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? ¹³ Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. ¹⁴ Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt. ¹⁵ Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶ Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷ Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
Matteus 18:1-17

³⁰ Da de dro bort derfra, gikk de gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite det. ³¹ For han lærte disiplene sine og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og når han er ihjelslått, skal han stå opp tre dager etter. ³² Men de skjønte ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham. ³³ De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? ³⁴ Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. ³⁵ Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. ³⁶ Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det på armene og sa til dem: ³⁷ Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg. ³⁸ Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss. ³⁹ Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg. ⁴⁰ For den som ikke er imot oss, er for oss. ⁴¹ For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. ⁴² Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. ⁴³ Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild, ⁴⁴ hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁵ Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete, ⁴⁶ hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁷ Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete, ⁴⁸ hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁹ For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. ⁵⁰ Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!
Markus 9:30-50

³⁷ Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. ³⁸ Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! ³⁹ Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. ⁴⁰ Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. ⁴¹ Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. ⁴² Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far. ⁴³ Alle var ute av seg av undring over Guds storhet. Men mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine: ⁴⁴ Gjem disse ordene i deres ører: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender. ⁴⁵ Men de skjønte ikke dette ordet, det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de fryktet for å spørre ham om det han hadde sagt. ⁴⁶ Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. ⁴⁷ Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. ⁴⁸ Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! ⁴⁹ Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. ⁵⁰ Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. ⁵¹ Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. ⁵² Han sendte bud foran seg. De dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. ⁵³ Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. ⁵⁴ Da disiplene hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? ⁵⁵ Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. ⁵⁶ For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by.
Lukas 9:37-56

¹ I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. ² Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! ³ Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. ⁴ Da de slik var utsendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros. ⁵ Og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som hjelper. ⁶ Etter at de hadde reist over hele øya, like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet. Det var en jøde som hette Barjesus. ⁷ Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. ⁸ Men Elymas, trollmannen – for det betyr navnet hans – sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen. ⁹ Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd. ¹⁰ Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? ¹¹ Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden. ¹² Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til troen, og han var slått av undring over Herrens lære. ¹³ Paulus og de som fulgte ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem.
Apostlenes gjerninger 13:1-13

¹ Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord. ² Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham ³ og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem. ⁴ Da begynte Peter å forklare alt for dem i sammenheng, og han sa: ⁵ Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg var i bønn, kom jeg i henrykkelse og fikk se et syn: Det dalte ned noe, likesom en stor duk, som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene. Og den kom like bort til meg. ⁶ Jeg stirret på den og så nøye etter. Da fikk jeg se de firføtte dyrene som er på jorden, og villdyrene og krypdyrene – jordens dyr og himmelens fugler. ⁷ Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter! Slakt og et! ⁸ Men jeg sa: På ingen måte, Herre! Aldri er noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn. ⁹ En røst fra himmelen svarte meg da annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. ¹⁰ Dette skjedde tre ganger, og så ble alt dratt opp til himmelen igjen. ¹¹ Og se, straks sto tre menn utenfor huset hvor jeg bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. ¹² Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene dro også med meg, og vi kom inn i mannens hus. ¹³ Han fortalte oss hvordan han hadde sett engelen som sto i huset hans og sa: Send bud til Jaffa etter Simon med tilnavnet Peter! ¹⁴ Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. ¹⁵ Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. ¹⁶ Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd. ¹⁷ Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud? ¹⁸ Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet. ¹⁹ De som var spredt på grunn av den trengselen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke Ordet til andre enn jøder. ²⁰ Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus. ²¹ Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren. ²² Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. ²³ Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren. ²⁴ For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren. ²⁵ Han dro så til Tarsus for å oppsøke Saulus. ²⁶ Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. ²⁷ I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. ²⁸ En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius*. ²⁹ Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea. ³⁰ Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
Apostlenes gjerninger 11:1-30

¹ Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. ² Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. ³ Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. ⁴ For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, ⁵ for det blir helliget ved Guds ord og bønn. ⁶ Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt. ⁷ Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyrene! Øv deg heller i gudsfrykt. ⁸ For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer. ⁹ Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta. ¹⁰ Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. ¹¹ Minn om dette og lær det. ¹² La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! ¹³ Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. ¹⁴ Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. ¹⁵ Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! ¹⁶ Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-16

¹ Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom. ² Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. ³ Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. ⁴ Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. ⁵ Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! ⁶ Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. ⁷ For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. ⁸ Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. ⁹ Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. ¹⁰ Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! ¹¹ En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? ¹² Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann! ¹³ Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. ¹⁴ Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵ Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. ¹⁶ For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. ¹⁷ Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. ¹⁸ Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.
Jakobs brev 3:1-18

¹ Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. ² Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. ³ For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, ⁴ og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, ⁵ og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. ⁶ Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. ⁷ Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. ⁸ Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. ⁹ For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. ¹⁰ Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. ¹¹ Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.
Paulus’ første brev til korinterne 15:1-11

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. ⁴ Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede ⁵ på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. ⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. ⁷ Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. ⁸ For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. ⁹ Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, ¹⁰ slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. ¹² Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. ¹³ Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. ¹⁴ Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. ¹⁵ Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. ¹⁶ Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. ¹⁷ De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. ¹⁸ Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. ¹⁹ Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. ²⁰ Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. ²¹ For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. ²² Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. ²³ Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. ²⁵ Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, ²⁶ slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. ²⁷ Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, ²⁸ og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, ²⁹ idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. ³⁰ Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

¹³ Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? ¹⁴ De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. ¹⁵ Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? ¹⁶ Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. ¹⁷ Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. ¹⁸ Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. ¹⁹ Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. ²⁰ Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias. ²¹ Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. ²² Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! ²³ Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. ²⁴ Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. ²⁵ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ²⁶ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? ²⁷ For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning. ²⁸ Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Matteus 16:13-28

¹ På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. ² Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. ³ Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. ⁴ Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. ⁵ Det de sa, fikk tilslutning hos hele flokken. Og de valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro. ⁶ Disse mennene stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. ⁷ Og Guds ord hadde fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. ⁸ Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket.
Apostlenes gjerninger 6:1-8

¹ Du skal ikke tale hardt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, ² gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. ³ Du skal hedre dem som virkelig er enker. ⁴ Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. ⁵ Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. ⁶ Men den som lever etter sine lyster, er levende død. ⁷ Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. ⁸ Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. ⁹ En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns kone. ¹⁰ Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. ¹¹ Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, ¹² og får den dommen over seg at de har forlatt sin første tro. ¹³ Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. ¹⁴ Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. ¹⁵ For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. ¹⁶ Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker. ¹⁷ De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære. ¹⁸ For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd! ¹⁹ Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. ²⁰ Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. ²¹ Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. ²² Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! ²³ Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommeene du så ofte lider av. ²⁴ Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen. Hos andre følger de etter. ²⁵ På samme måte er også de gode gjerningene synlige. Og de som det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Paulus’ første brev til Timoteus 5:1-25

¹ Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. ² Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. ³ Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. ⁴ Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. ⁵ Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. ⁶ La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. ⁷ De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. ⁸ Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! ⁹ For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, ¹⁰ han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. ¹¹ Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. ¹² Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, ¹³ og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! ¹⁴ Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! ¹⁵ Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. ¹⁶ Vær alltid glade! ¹⁷ Be uten opphold! ¹⁸ Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. ¹⁹ Utslokk ikke Ånden! ²⁰ Forakt ikke profetisk tale, ²¹ men prøv alt, hold fast på det gode. ²² Hold dere borte fra all slags ondt. ²³ Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! ²⁴ Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. ²⁵ Brødre, be for oss! ²⁶ Hils alle brødrene med et hellig kyss! ²⁷ Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! ²⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28

 ¹ Men tal du slik det sømmer seg for den sunne lære: ² Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. ³ Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, ⁴ slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, ⁵ til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet. ⁶ Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige. ⁷ Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, ⁸ sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss. ⁹ Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si imot. ¹⁰ De må ikke stikke noe til seg, men vise all god troskap, så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. ¹¹ For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. ¹² Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, ¹³ mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, ¹⁴ han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. ¹⁵ Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
Paulus’ brev til Titus 2:1-15

²⁰ Så kom mor til Sebedeus-sønnene til ham med sønnene sine, og falt på kne for ham for å be ham om noe. ²¹ Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal sitte hos deg i ditt rike, en ved din høyre side og en ved din venstre. ²² Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg må drikke? De sier til ham: Det kan vi. ²³ Han sier til dem: Mitt beger skal dere nok drikke. Men å sitte ved min høyre og min venstre side, det står det ikke til meg å gi, men det er for dem som det er beredt for av min Far. ²⁴ Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene. ²⁵ Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over folkene sine, og stormennene deres har makt over dem. ²⁶ Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, ²⁷ og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, ²⁸ likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.
Matteus 20:20-28

³⁵ Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om! ³⁶ Han sa til dem: Hva vil dere så at jeg skal gjøre for dere? ³⁷ De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høyre og den andre ved din venstre side i din herlighet! ³⁸ Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke det begeret jeg drikker eller døpes med den dåpen jeg blir døpt med? ³⁹ De sa til ham: Det kan vi! Men Jesus sa til dem: Det begeret jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med. ⁴⁰ Men å sitte ved min høyre eller venstre side, det står ikke til meg å gi, men det gis til dem det er beredt for. ⁴¹ Da de ti hørte dette, ble de harme på Jakob og Johannes. ⁴² Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres stormenn bruker makt over dem. ⁴³ Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. ⁴⁴ Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. ⁴⁵ For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.
Markus 10:35-45

¹ Det skjedde at han på en sabbat var kommet inn i huset til en av de øverste fariseerne for å holde måltid. Og de voktet nøye på ham. ² Og se, en mann som hadde vattersott, sto foran ham. ³ Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke? ⁴ Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå. ⁵ Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen? ⁶ Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. ⁷ Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene: ⁸ Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du! ⁹ Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst. ¹⁰ Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg. ¹¹ For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 14:1-11

³⁰ Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt! ³¹ Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier! ³² For en falsk mann er avskyelig for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn. ³³ Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. ³⁴ Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. ³⁵ De vise arver ære, men dårene får bare skam.
Salomos ordspråk 3:30-35

¹⁶ Seks ting er det Herren hater, sju er avskyelig for hans sjel: ¹⁷ Stolte øyne, falsk tunge, og hender som utøser uskyldig blod, ¹⁸ et hjerte som legger onde planer, føtter som haster til det som er ondt, ¹⁹ et falskt vitne som taler løgn, og den som volder strid mellom brødre.
Salomos ordspråk 6:16-19

¹ Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! ² Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, ³ og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! ⁴ Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? ⁵ Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? ⁶ Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? ⁷ Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? ⁸ Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. ⁹ Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. ¹⁰ For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. ¹¹ For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. ¹² Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. ¹³ For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. ¹⁴ Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ¹⁵ Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, ¹⁶ og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? ¹⁷ Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. ¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! ¹⁹ Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. ²⁰ Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. ²¹ Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? ²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. ²³ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. ²⁴ Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. ²⁵ Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? ²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26

²² Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer i alle ting, ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. ²³ Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. ²⁴ For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! ²⁵ For den som gjør urett, skal få igjen for den uretten han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.
Paulus’ brev til kolosserne 3:22-25

¹ Da talte Jesus til folket og til disiplene sine ² og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. ³ Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. ⁴ De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. ⁵ Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. ⁶ De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, ⁷ få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. ⁸ Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. ⁹ Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. ¹⁰ La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. ¹¹ Men den største blant dere skal være tjener for de andre. ¹² Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. ¹³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. ¹⁴ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. ¹⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! ¹⁶ Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. ¹⁷ Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? ¹⁸ Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. ¹⁹ Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven? ²⁰ Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. ²¹ Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. ²² Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. ²³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. ²⁴ Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! ²⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. ²⁶ Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! ²⁷ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. ²⁸ Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. ²⁹ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, ³⁰ og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! ³¹ Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. ³² Så fyll da opp deres fedres mål! ³³ Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? ³⁴ Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. ³⁵ Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarjas, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. ³⁶ Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten! ³⁷ Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. ³⁸ Se, huset deres skal bli liggende øde! ³⁹ For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Matteus 23:1-39

³⁵ Mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? ³⁶ David har jo selv sagt i Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁷ David selv kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn? – Og den store folkemengden hørte ham gjerne. ³⁸ Mens han lærte dem, sa han: Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og bli hilst på torgene. ³⁹ De vil gjerne ha de fremste seter i synagogene og hedersplassene i gjestebudene. ⁴⁰ De eter opp enkers hus, og for syns skyld holder de lange bønner. De skal få dess hardere dom.
Markus 12:35-40

¹ For enhver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder. ² Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet, ³ og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv. ⁴ Og ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron. ⁵ Slik ga heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. ⁶ Likeså sier han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. ⁷ Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. ⁸ Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. ⁹ Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, ¹⁰ og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. ¹¹ Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. ¹² For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. ¹³ For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. ¹⁴ Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.
Brevet til hebreerne 5:1-14

¹ På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. ² Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. ³ Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. ⁴ Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. ⁵ Det de sa, fikk tilslutning hos hele flokken. Og de valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro. ⁶ Disse mennene stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. ⁷ Og Guds ord hadde fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. ⁸ Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket. ⁹ Da sto det fram noen av den synagogen som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og noen av dem som var fra Kilikia og Asia, og de ga seg i ordskifte med Stefanus. ¹⁰ Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som han talte med. ¹¹ De avtalte da i hemmelighet med noen menn at de skulle si: Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og mot Gud. ¹² Slik hisset de opp både folket og de eldste og de skriftlærde. De gikk fram og grep ham og førte ham for Rådet. ¹³ Der stilte de fram falske vitner som sa: Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige sted og mot loven. ¹⁴ Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses ga oss. ¹⁵ Alle som satt i Rådet, stirret på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Apostlenes gjerninger 6:1-15

¹ Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ. ² Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg. ³ Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. ⁴ De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem. ⁵ Hils også menigheten i deres hus. Hils min kjære Epenetus, han som er Asias førstegrøde for Kristus. ⁶ Hils Maria, som har arbeidet meget for dere. ⁷ Hils Andronikus og Junias, mine slektninger og mine medfanger. De har et godt navn blant apostlene, de er også før meg kommet til Kristus. ⁸ Hils Ampliatus, min kjære venn i Herren. ⁹ Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys. ¹⁰ Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem som hører til Aristobulus’ hus. ¹¹ Hils Herodion, min slektning. Hils dem av Narkissus’ hus som er i Herren. ¹² Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye i Herren. ¹³ Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor. ¹⁴ Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem. ¹⁵ Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem. ¹⁶ Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser dere. ¹⁷ Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem! ¹⁸ For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende. ¹⁹ For ordet om den lydighet dere viser, er kommet ut til alle. Derfor gleder jeg meg over dere. Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde. ²⁰ Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! ²¹ Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine slektninger, hilser dere. ²² Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. ²³ Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere. Erastus, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. ²⁴ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. ²⁵ Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av det mysteriet* som det har vært tiet om i evige tider, ²⁶ men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet – ²⁷ ham, den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet! Amen.
Paulus’ brev til romerne 16:1-27

¹ Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus. ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. ⁴ For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet ⁵ har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, ⁶ til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede. ⁷ I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. ⁸ Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, ⁹ da han kunngjorde oss sin viljes mysterium*, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, ¹⁰ om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. ¹¹ I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, ¹² for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. ¹³ I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, ¹⁴ han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet. ¹⁵ Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, ¹⁶ holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. ¹⁷ Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, ¹⁸ og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, ¹⁹ og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. ²⁰ Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, ²¹ over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. ²² Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, ²³ som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Paulus’ brev til efeserne 1:1-23

¹ Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ² med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³ og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵ Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. ⁷ Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸ Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. ⁹ Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? ¹⁰ Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. ¹¹ Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, ¹² for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, ¹³ inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ¹⁴ for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. ¹⁵ Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. ¹⁶ Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. ¹⁷ Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. ¹⁸ Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. ¹⁹ Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. ²⁰ Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, ²¹ så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: ²² Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. ²³ Men bli fornyet i deres ånd og sinn. ²⁴ Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. ²⁵ Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. ²⁶ Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. ²⁷ Og gi ikke djevelen rom. ²⁸ Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! ²⁹ La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. ³⁰ Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. ³¹ La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. ³² Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32

²¹ Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. ²² Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. ²³ For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. ²⁴ Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. ²⁵ Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, ²⁶ for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, ²⁷ slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. ²⁸ Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. ²⁹ Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. ³⁰ For vi er lemmer på hans legeme. ³¹ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. ³² Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. ³³ Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:21-33

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus – ² til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! ³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, ⁵ på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. ⁶ For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. ⁷ Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. ⁸ Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. ⁹ Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, ¹⁰ så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, ¹¹ og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. ¹² Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. ¹³ Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. ¹⁴ I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. ¹⁵ Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. ¹⁶ For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. ¹⁷ Han er før alle ting, og alt består ved ham. ¹⁸ Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. ¹⁹ For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, ²⁰ og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. ²¹ Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, ²² har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, ²³ om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. ²⁴ Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. ²⁵ For den er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. ²⁶ Dette mysteriet* har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. ²⁷ For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. ²⁸ Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. ²⁹ For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.
Paulus’ brev til kolosserne 1:1-29

¹ For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, ² at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium*, som er Kristus. ³ I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. ⁴ Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. ⁵ For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. ⁶ Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, ⁷ rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. ⁸ Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. ⁹ For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. ¹⁰ Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. ¹¹ I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, ¹² idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. ¹³ Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. ¹⁴ Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. ¹⁵ Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. ¹⁶ La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! ¹⁷ Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. ¹⁸ La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, ¹⁹ og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. ²⁰ Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: ²¹ Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! ²² Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. ²³ Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.
Paulus’ brev til kolosserne 2:1-23

¹ Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. ² De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. ³ Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. ⁴ Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. ⁵ Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. ⁶ Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter? ⁷ Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. ⁸ Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! ⁹ Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! ¹⁰ Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. ¹¹ For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene. ¹² Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? ¹³ Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. ¹⁴ Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. ¹⁵ For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. ¹⁶ Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. ¹⁷ Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det. ¹⁸ Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg. ¹⁹ Fra nå av sier jeg dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er. ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ²¹ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg. ²² Disiplene så på hverandre, de kunne ikke skjønne hvem det var han talte om. ²³ En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side. ²⁴ Til ham nikker da Simon Peter for at han skulle spørre hvem han mente. ²⁵ Han lener seg opp til Jesu bryst og sier til ham: Herre, hvem er det? ²⁶ Jesus svarer: Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. ²⁷ Og etter at han hadde fått stykket, for Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart! ²⁸ Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hva han mente med det han sa til ham. ²⁹ Siden Judas hadde pengepungen, tenkte noen at Jesus sa til ham: Kjøp inn det vi har bruk for til høytiden! Eller at han skulle gi noe til de fattige. ³⁰ Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt. ³¹ Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. ³² Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. ³³ Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til judeerne, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. ³⁴ Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. ³⁵ Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. ³⁶ Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere. ³⁷ Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. ³⁸ Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:1-38

⁹ Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: ¹⁰ To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. ¹¹ Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. ¹² Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. ¹³ Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! ¹⁴ Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 18:9-14

⁵ Hver hovmodig mann er avskyelig for Herren, en slik mann blir så visst ikke ustraffet. ⁶ Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde.
Salomos ordspråk 6:5-6

¹⁶ Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. ¹⁷ For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. ¹⁸ Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. ¹⁹ Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, ²⁰ avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, ²¹ misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. ²² Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ²³ ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. ²⁴ De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. ²⁵ Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! ²⁶ La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:16-26

¹² Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, ¹³ så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. ¹⁴ Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. ¹⁵ La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!
Kolosserne 3:12-15

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. ¹² Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. ¹³ For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. ¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil, ¹⁵ så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, ¹⁶ idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. ¹⁸ Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!
Paulus’ brev til filipperne 2:1-18

¹ Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? ² Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. ³ Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster. ⁴ Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. ⁵ Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? ⁶ Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁷ Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. ⁸ Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede! ⁹ Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse! ¹⁰ Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere. ¹¹ Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. ¹² Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste? ¹³ Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger! ¹⁴ Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte! ¹⁵ I stedet skulle dere si: Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint. ¹⁶ Men dere skryter og roser dere selv! All slik selvros er ond. ¹⁷ Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
Jakobs brev 4:1-17

¹ Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. ² La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. ³ Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. ⁴ Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. ⁵ Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. ⁶ På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. ⁷ Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. ⁸ Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. ⁹ Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, ¹⁰ og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. ¹¹ Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. ¹² Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, ¹³ så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. ¹⁴ Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. ¹⁵ La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! ¹⁶ La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. ¹⁷ Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-17

¹ Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ² Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³ Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵ Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶ Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷ De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸ Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹ vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰ Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹ både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹² Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³ Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴ Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵ For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶ Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷ Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹ Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰ Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²² Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³ Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴ Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵ For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶ Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷ For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸ Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹ Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰ Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹ så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³² Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³ Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴ For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵ til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶ Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

³¹ Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. ³² Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. ³³ Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. ³⁴ Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, ³⁵ og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. ³⁶ Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. ³⁷ Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apostlenes gjerninger 4:31-37

¹ Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, ² og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. ³ Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – ⁴ og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! ⁵ For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. ⁶ La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. ⁷ Gjør derfor ikke felles sak med dem! ⁸ Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! ⁹ For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. ¹⁰ Prøv da hva som er til behag for Herren! ¹¹ Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! ¹² For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. ¹³ Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. ¹⁴ For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. ¹⁵ Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, ¹⁶ så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. ¹⁷ Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! ¹⁸ Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, ¹⁹ så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, ²⁰ og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. ²¹ Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. ²² Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. ²³ For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. ²⁴ Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. ²⁵ Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, ²⁶ for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, ²⁷ slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. ²⁸ Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. ²⁹ Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. ³⁰ For vi er lemmer på hans legeme. ³¹ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. ³² Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. ³³ Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-33

¹⁷ På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? ¹⁸ Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. ¹⁹ Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. ²⁰ Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. ²¹ Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. ²² De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? ²³ Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. ²⁴ Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²⁵ Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. ²⁶ Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. ²⁷ Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. ²⁸ For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. ²⁹ Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. ³⁰ Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget.
Matteus 26:26-30

¹² På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? ¹³ Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. ¹⁴ Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? ¹⁵ Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. ¹⁶ Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. ¹⁷ Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. ¹⁸ Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg. ¹⁹ Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? ²⁰ Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. ²¹ Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²² Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. ²³ Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. ²⁴ Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. ²⁵ Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. ²⁶ Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Markus 14:12-26

¹⁵ Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶ Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷ Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! ¹⁸ Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. ¹⁹ Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. ²⁰ For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. ²¹ Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? ²² Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju! ²³ Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. ²⁴ Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. ²⁵ Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. ²⁶ Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! ²⁷ Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og etterga ham gjelden. ²⁸ Men da tjeneren kom ut, møtte han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! ²⁹ Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! ³⁰ Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. ³¹ Men da medtjenerne hans så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. ³² Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden din etterga jeg deg, fordi du ba meg. ³³ Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? ³⁴ Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. ³⁵ Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror.
Matteus 18:15-35

¹ Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som må skje i hast. Han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, ² som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så. ³ Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet. For tiden er nær. ⁴ Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone, ⁵ og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, ⁶ og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham være æren og makten i all evighet. Amen. ⁷ Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. ⁸ Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. ⁹ Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. ¹⁰ Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, ¹¹ som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. ¹² Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. ¹³ Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. ¹⁴ Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. ¹⁵ Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. ¹⁶ I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. ¹⁷ Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste ¹⁸ og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. ¹⁹ Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette, ²⁰ og hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestakene: De sju stjernene er engler for de sju menighetene, og de sju lysestakene er sju menighetene.
Johannes’ åpenbaring 1:1-20

¹ Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestakene av gull: ² Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. ³ Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. ⁴ Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. ⁵ Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. ⁶ Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. ⁷ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!
Johannes’ åpenbaring 2:1-7

⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende: ⁹ Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik – og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge. ¹⁰ Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. ¹¹ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død.
Johannes’ åpenbaring 2:8-11

¹² Og skriv til engelen for menigheten i Pergamum: Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd: ¹³ Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Og du holder fast ved mitt navn. Du fornektet ikke min tro, heller ikke i de dager da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble slått i hjel hos dere, der hvor Satan bor. ¹⁴ Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor. ¹⁵ Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. ¹⁶ Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. ¹⁷ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det.
Johannes’ åpenbaring 2:12-17

¹⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber: ¹⁹ Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. ²⁰ Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. ²¹ Jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. ²² Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som begår ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. ²³ Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. ²⁴ Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier – til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. ²⁵ Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer. ²⁶ Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. ²⁷ Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. ²⁸ Og jeg vil gi ham morgenstjernen. ²⁹ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 2:18-29

¹ Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. ² Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. ³ Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg. ⁴ Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. ⁵ Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. ⁶ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:1-6

⁷ Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: ⁸ Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. ⁹ Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. ¹⁰ Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. ¹¹ Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. ¹² Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye. ¹³ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:7-13

¹⁴ Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: ¹⁵ Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. ¹⁶ Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. ¹⁷ Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, ¹⁸ så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. ¹⁹ Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! ²⁰ Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. ²¹ Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone. ²² Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:14-22

---

– Hvordan behandle eldre