1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da dro han bort fra Galilea og kom til de trakter av Judea som ligger på andre siden av Jordan. 2 Og mye folk fulgte ham, og han helbredet dem der. 3 Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? 4 Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, 5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? 6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. 7 De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne? 8 Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. 9 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd.
Matteus 19:1-9
1 Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? 2 Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet! 4 Når dere så har saker som angår dette livet, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! 5 Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? 6 Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! 7 Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? 8 Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. 9 Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, 10 eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 11 Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. 12 Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! 13 Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. 14 Gud reiste Herren opp, og han skal også reise oss opp ved sin kraft. 15 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! 16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Paulus’ første brev til korinterne 6:1-20
1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. 7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. 14 For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. 22 Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. 23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. 24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. 25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. 28 Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. 33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-33
1 Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. 2 Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. 3 Mannen skal gjøre mot ektefellen det han skylder henne, og det samme skal kvinnen gjøre mot mannen. 4 Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen. På samme vis rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. 5 Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende. 6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som et påbud. 7 Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik. 8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. 9 Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. 10 Til dem som er gift, har jeg dette budet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. 12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. 13 Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. 14 For den vantro mannen er helliget ved sin hustru, og den vantro hustruen er helliget ved den kristne broren. Ellers ville jo også deres* barn være urene, men nå er de hellige. 15 Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred. 16 For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru? 17 Likevel må enhver vandre slik som Herren har gitt ham, som han var da Herren kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. 18 Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. 19 Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. 20 Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt. 21 Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. 22 For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell. 23 Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller! 24 Brødre, bli hos Gud i den standen enhver var da han ble kalt. 25 Om jomfruene har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, som en som Herren har gitt miskunn til å være troverdig. 26 Jeg mener da dette: På grunn av den nødstiden vi lever i, er det godt for et menneske å leve ugift. 27 Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. 28 Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om jomfruen gifter seg, så synder hun ikke. Men de som gifter seg, vil få trengsel for sitt kjød, og dette vil jeg gjerne spare dere for. 29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort! Heretter skal de som har hustru, være som de som ikke har, 30 de gråtende som de som ikke gråter, de glade som de som ikke gleder seg, de som kjøper, som de som ingenting eier, 31 de som bruker verden, som de som ikke bruker den. For denne verdens skikkelse forgår. 32 Jeg vil gjerne at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. 33 Men den som er gift, bekymrer seg for verdens ting, hvordan han skal være til behag for sin hustru. 34 Det er forskjell på hustruen og jomfruen: Den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, så hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men den gifte kvinne har omsorg for verdens ting, hvordan hun kan være mannen sin til behag. 35 Dette sier jeg fordi det er til gagn for dere, ikke for at jeg skulle sette en snare for dere, men for at dere må leve sømmelig og henge urokkelig fast ved Herren. 36 Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen – og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! 37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. 38 Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort. 39 En hustru er bundet så lenge mannen hennes lever. Men om mannen hennes er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. 40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, etter min mening. Men jeg tror også å ha Guds Ånd.
Paulus’ første brev til korinterne 7:1-40
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
Første mosebok 2:24
1 Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. 2 Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. 3 Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre. 4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. På den dagen da Gud Herren* gjorde jord og himmel, 5 fantes det ennå ingen av markens vekster på jorden, og ingen av markens planter var ennå grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke et menneske til å dyrke landjorden. 6 Men en tåke steg opp av jorden slik at hele landjordens overflate ble vannet. 7 Og Gud Herren formet mennesket* av landjordens** støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. 8 Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet. 9 Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av landjorden, prektige å se på og gode å ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. 10 Og en elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstrømmer. 11 Navnet på den ene er Pisjon. Det er den som renner omkring hele landet Havila, der det er gull. 12 Og gullet i dette landet er godt. Der er bdellium og onyks-stein. 13 Og navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som renner omkring hele landet Kusj*. 14 Og navnet på den tredje elven er Hiddekel*. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Frat**. 15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den. 16 Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø. 18 Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 19 Og Gud Herren hadde formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Og han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende sjel, det ble dens navn. 20 Så ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. 21 Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen. 23 Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt. 24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. 25 De var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.
Første mosebok 2:1-25
– Ære og renhet i ekteskapet
– Ekteskap, ekteskapsbrudd, skilsmisse, hor og utukt
– Bryllup – brudgom og brud
– Man kan be om en ektefelle
– Synder utenfor legemet og synder mot sitt eget legeme
– Er alle synder like store?