Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Og Herren bønnhørte ham. Hans kone Rebekka ble med barn.
Første mosebok 25:21
1 Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, 2 slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, 3 så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, 4 for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i. 5 I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet. 6 Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene. 8 Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, 9 at det falt på ham ved loddtrekning – slik skikken var i prestetjenesten – å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. 10 Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. 12 Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, 16 og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren. 18 Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene. 19 Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet. 20 Se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen når dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid. 21 Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i templet. 22 Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte da at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men var og ble stum. 23 Da så dagene for hans prestetjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus. 24 Men en tid etter dette ble hans kone Elisabet med barn. Hun trakk seg tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 25 Slik har Herren gjort det for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.
Lukas 1:1-25
8 En dag gikk Elisja over til Sjunem. En velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos seg. Hver gang han siden dro der forbi, tok han inn der og fikk seg mat. 9 En gang sa hun til mannen sin: Hør her, jeg vet at han som stadig drar forbi oss, er en hellig Guds mann. 10 La oss mure opp et lite takkammers og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake. Når han så kommer til oss, kan han ta inn der. 11 Så kom han dit en dag og tok inn på takkammerset og la seg der. 12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: Kall på den sunamittiske kvinnen som bor her! Så hentet han henne, og hun sto fremfor ham. 13 Han hadde sagt til ham: Si til henne: Du har gjort deg stor umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg tale med kongen om noe for deg, eller med hærføreren? Hun svarte: Jeg bor jo her midt iblant mitt folk! 14 Så sa han: Hva kan jeg da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel. 15 Da sa Elisja: Kall på henne! Så kalte han på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. 16 Profeten sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Men hun svarte: Nei, min herre, du som er en Guds mann! Lyv ikke for din tjenestekvinne! 17 Og kvinnen ble med barn og fødte en sønn det følgende året, nettopp på den tiden som Elisja hadde sagt henne. 18 Da barnet ble større, hendte det en dag at han gikk ut til sin far, som var ute hos høstfolkene. 19 Og han sa til sin far: Hodet mitt! Hodet mitt! Da sa faren til tjenestegutten: Bær ham hjem til hans mor! 20 Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han. 21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket etter ham og gikk ut. 22 Så kalte hun på mannen sin og sa: Send en av tjenesteguttene til meg med et esel! Så vil jeg skynde meg av sted til Guds mann og så komme tilbake. 23 Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Men hun sa: La meg bare gå! 24 Så lot hun eselet sale og sa til tjenestegutten: Før eselet av sted og gå på! Stans meg ikke når jeg rir, uten at jeg sier fra om det. 25 Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne et stykke borte, sa han til sin tjener Gehasi: Se der kommer kvinnen fra Sjunem! 26 Spring fort og møt henne og si: Står det vel til med deg og mannen din og med barnet? Hun svarte: Ja, det står vel til. 27 Men da hun kom opp på fjellet til Elisja, Guds mann, slo hun armene om føttene hans. Da gikk Gehasi fram og ville dra henne bort. Men Guds mann sa: La henne være! For hun har en stor hjertesorg, men Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det. 28 Hun sa: Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre meg? 29 Da sa han til Gehasi: Bind opp om deg og ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke. Og legg staven på guttens ansikt. 30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg! Da sto han opp og fulgte med henne. 31 Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det hørtes ikke en lyd, og det viste seg ikke noe tegn til at han merket noe. Så vendte han tilbake og gikk Elisja i møte og fortalte ham det og sa: Gutten våknet ikke. 32 Da Elisja kom til huset, fikk han se at gutten lå død på hans seng. 33 Så gikk han inn og lukket døren og ba til Herren. 34 Så steg han opp i sengen og la seg over gutten med sin munn mot guttens munn og sine øyne mot hans øyne og sine hender på hans hender. Da han bøyde seg slik over gutten, ble kroppen hans varm. 35 Så sto han opp igjen og gikk én gang fram og tilbake i kammerset. Deretter steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp. 36 Han kalte på Gehasi og sa: Kall på den sunamittiske kvinnen! Han kalte på henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta sønnen din! 37 Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.
Andre kongebok 4:8-37
1 Det var en mann fra Ramata’im-Sofim i Efra’im-fjellene. Han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra’imitt. 2 Elkana hadde to koner, den ene hette Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke. 3 Denne mannen dro år etter år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren. 4 Når dagen kom da Elkana bar fram sitt offer, ga han sin kone Peninna og alle hennes sønner og hennes døtre hver sitt stykke av offerkjøttet. 5 Men Hanna ga han et dobbelt stykke. For han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv. 6 Hennes rivalinne krenket og plaget henne for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv. 7 Slik gjorde han år etter år, så ofte som hun dro opp til Herrens hus. Og slik krenket Peninna henne, og Hanna gråt og ville ikke spise. 8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner? 9 En gang hadde de spist og drukket* i Sjilo. Eli, presten, satt på stolen sin ved dørposten til Herrens tempel. Da sto Hanna opp, 10 og i sin hjertesorg ba hun til Herren og gråt sårt. 11 Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenestekvinne i hennes nød og komme meg i hu, og ikke glemme din tjenestekvinne, men la din tjenestekvinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv* på hodet hans. 12 Slik ba hun lenge for Herrens åsyn, og Eli la merke til munnen hennes. 13 For det var i sitt hjerte Hanna ba. Hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken. 14 Og han sa til henne: Hvor lenge vil du te deg som drukken? Se til å bli ferdig med vinen din! 15 Da svarte Hanna og sa: Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn. 16 Tenk ikke at din tjenestekvinne er en fordervet kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte. 17 Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om. 18 Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne! Så gikk kvinnen sin vei. Hun fikk seg mat, og så ikke mer så sorgfull ut. 19 Morgenen etter sto de tidlig opp og tilba for Herrens åsyn. Så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt seg til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu. 20 Innen året var omme, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel*, for jeg har bedt Herren om ham, sa hun.
Første Samuelsbok 1:1-20
1 Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, pris Herrens navn! 2 Herrens navn være lovet fra nå og til evig tid! 3 Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet. 4 Herren er opphøyet over alle folk, over himmelen er hans herlighet. 5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt, 6 han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden? 7 Han som reiser den ringe av støvet, og løfter den fattige fra søppelhaugen 8 for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster. 9 Han som lar den ufruktbare hustru bo i huset som lykkelig mor med sine barn! Halleluja!
Salmenes bok 113:1-9
1 En sang ved festreisene. Av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. 2 Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir han sin venn mens han sover. 3 Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn. 4 Som piler i en veldig krigers hånd er sønner en får i sin ungdom. 5 Lykkelig er den mann som har sitt kogger fullt av dem! De blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Salmenes bok 127:1-5
1 En sang ved festreisene. Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. 2 Frukten av dine henders arbeid får du nyte. Salig er du, og det går deg vel. 3 Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord. 4 Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren. 5 Herren skal velsigne deg fra Sion. Med glede skal du se Jerusalems lykke alle ditt livs dager. 6 Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!
Salmenes bok 128:1-6
Høy alder hos mann og kone er ingen hindring for Gud – for Gud er alt mulig
10 Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tid neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. 11 Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 12 Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst – og herren min er også gammel! 13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? 14 Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.
Første Mosebok 18:10-14
5 I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet. 6 Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene. 8 Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, 9 at det falt på ham ved loddtrekning – slik skikken var i prestetjenesten – å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. 10 Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. 12 Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, 16 og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren.
Lukas 1:5-17
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. 36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. 37 For ingenting er umulig for Gud. 38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne. 39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. 40 Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. 41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
Lukas 1:35-41
14 Så sa han: Hva kan jeg da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel. 15 Da sa Elisja: Kall på henne! Så kalte han på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. 16 Profeten sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Men hun svarte: Nei, min herre, du som er en Guds mann! Lyv ikke for din tjenestekvinne! 17 Og kvinnen ble med barn og fødte en sønn det følgende året, nettopp på den tiden som Elisja hadde sagt henne.
Andre kongebok 4:14-17
For ingenting er umulig for Gud.
Lukas 1:37
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:27
Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:26
Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:27
Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.
Johannes’ åpenbaring 1:8