Løvhyttefesten er en jødisk høytid til minne om jødenes utgang av Egypt.
Den er i det gamle testamentet også kalt løvhyttenes fest.
1 Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster. 3 I seks dager skal dere arbeide, men på den sjuende dagen er det høyhellig sabbat, en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre noe arbeid, det er sabbat for Herren hjemme hos dere alle. 4 Dette er Herrens høytider, de hellige sammenkomster, som dere skal lyse ut til deres fastsatte tider: 5 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstundene, er det påske for Herren. 6 Den femtende dagen i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød. 7 Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 8 I sju dager skal dere ofre ildoffer for Herren. Den sjuende dagen skal det være en hellig sammenkomst, dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 9 Og Herren talte til Moses og sa: 10 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til presten med det første kornbåndet av deres høst, 11 han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge det. 12 Samme dag som dere svinger kornbåndet, skal dere ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren, 13 og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin. 14 Dere skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før denne dagen, før dere har båret fram offeret for deres Gud. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt hjemme hos dere alle. 15 Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker. 16 Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden. 17 Dere skal komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren. 18 Sammen med brødet skal dere føre fram sju årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer – de skal være til brennoffer for Herren – og matofferet og drikkofrene som hører til. Det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 19 Og dere skal ofre en geitebukk til syndoffer og to årsgamle lam til fredsoffer. 20 Presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn. De skal være viet til Herren og tilhøre presten. 21 Samme dag skal dere lyse ut en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor. 22 Når dere høster grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til ytterste kant av åkeren. Og de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp. Du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud. 23 Og Herren talte til Moses og sa: 24 Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere holde hviledag og blåse i trompet til påminnelse og en hellig sammenkomst. 25 Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren. 26 Og Herren talte til Moses og sa: 27 Men den tiende dagen i den samme sjuende måneden er det soningsdag. Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre ildoffer til Herren. 28 Den dagen skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er en soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens, deres Guds åsyn. 29 Hver den som ikke faster den dagen, skal utryddes av sitt folk. 30 Og hver den som gjør noe arbeid den dagen, han skal utryddes av sitt folk. 31 Det må ikke gjøres noe arbeid den dagen, det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor. 32 En høyhellig sabbat skal den dagen være for dere, og dere skal faste. Den niende dagen i måneden om kvelden, fra den ene kvelden til den neste, skal dere holde deres sabbatshvile. 33 Og Herren talte til Moses og sa: 34 Tal til Israels barn og si: Fra den femtende dagen i denne samme sjuende måneden, skal løvhyttefesten holdes for Herren. Og den skal vare i sju dager. 35 På den første dagen skal det være en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 36 I sju dager skal dere ofre ildoffer til Herren. Den åttende dagen skal dere holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren. Det er en festsammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 37 Dette er Herrens høytider. Dere skal lyse dem ut som hellige sammenkomster. Og på dem skal dere ofre til Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til. 38 Til dette kommer Herrens sabbater, og dertil de gaver, løfteoffer og frivillige offer som dere gir Herren. 39 Den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere samler inn landets grøde, skal dere holde Herrens fest. Den skal vare i sju dager. Den første dagen skal være hviledag, og den åttende dagen skal være hviledag. 40 Den første dagen skal dere ta frukter av vakre trær, palmegreiner og kvister av løvrike trær og vidjer som vokser ved bekkene, og dere skal være glade for Herrens, deres Guds åsyn i sju dager. 41 Denne høytiden skal dere holde som en fest for Herren sju dager om året. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. I den sjuende måneden skal dere holde denne høytiden. 42 Dere skal bo i løvhytter i sju dager. Alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter, 43 for at deres etterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud. 44 Og Moses kunngjorde Herrens høytider for Israels barn.
Tredje Mosebok 23:1-44
1 Da nå de tjue år var gått som Salomo hadde brukt for å bygge Herrens hus og sitt eget hus, 2 bygde han opp de byene som Hiram hadde gitt Salomo, og lot Israels barn bosette seg i dem. 3 Deretter dro Salomo til Hamat-Soba og la det under seg. 4 Han bygde også opp Tadmor i ørkenen og alle de forrådsbyene han bygde i Hamat. 5 Likeså bygde han opp Øvre Bet-Horon og Nedre Bet-Horon og gjorde dem til befestede byer med murer, doble porter og bommer. 6 Han bygde også Ba’alat og alle de forrådsbyene han hadde, og alle byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt det andre som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det landet han rådde over. 7 Alle som var blitt tilbake av hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke hørte til Israel – 8 alle de etterkommere av disse folk som var blitt igjen i landet, fordi Israels barn ikke hadde utryddet dem – dem tok Salomo til å gjøre pliktarbeid. Og slik har det vært til denne dag. 9 Men Salomo tok ikke noen av Israels barn til å være arbeidstrell. De var krigsmenn og høvdinger og våpensveiner og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. 10 Kong Salomos arbeidsformenn var to hundre og femti i tallet. De hadde tilsyn med folkene. 11 Salomo førte faraos datter fra Davids by inn i det huset han hadde bygd for henne. Han sa: Det skal ikke bo noen kvinne i Davids, Israels konges hus. Det er hellig, fordi Herrens ark er kommet dit. 12 Den gang ofret Salomo brennoffer for Herren på Herrens alter, det som han hadde bygd foran forhallen. 13 Han ofret hver dag de offer som var foreskrevet av Moses for den dagen, på sabbatene og nymånedagene og høytidene tre ganger om året – på de usyrede brøds fest og på ukenes fest og på løvhyttenes fest. 14 Etter den forskrift hans far David hadde gitt, satte han prestenes skift til deres tjeneste og levittene til deres gjøremål, til å synge Herrens lov og gå prestene til hånde, etter som det krevdes for hver dag. Likeså ga han dørvokterne deres skift ved de forskjellige porter, for så hadde Guds mann David befalt. 15 Verken når det gjaldt skattkamrene eller i noen annen sak, vek de av fra det som kongen hadde befalt prestene og levittene. 16 Så var da hele Salomos verk utført, fra den dagen grunnvollen ble lagt til Herrens hus, til det var fullendt. Herrens hus sto ferdig. 17 Ved den tid dro Salomo til Esjon-Geber og til Eilat ved kysten av Edoms land. 18 Og Hiram sendte folk til ham med skip og sjøvant mannskap. De for sammen med Salomos folk til Ofir og hentet derfra fire hundre og femti talenter gull og førte det hjem til kong Salomo. Andre Krønikebok 8:1-18
1 Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfanget som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte. 2 For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. 3 For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens dag. 4 På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. 5 Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! 6 På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. 7 Det skal komme en dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. 8 På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. 9 Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett. 10 Hele landet, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem, skal bli til en slette. Og byen skal heve seg høyt og trone på sitt sted, like fra Benjamin-porten til det stedet hvor den tidligere port var, til Hjørneporten, og fra Hananels tårn til kongens vinpresser. 11 Og folket skal bo der. Det skal aldri mer lyses bann over det. Jerusalem skal ligge der trygt. 12 Men Herren skal la denne plagen ramme alle de folkene som har kjempet mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de står på sine føtter, og deres øyne skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn. 13 På den dagen skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 Også Juda skal stride i Jerusalem. Fra alle kanter skal hedningefolkenes gods sankes sammen, gull og sølv og klær i stor mengde. 15 Den samme plagen skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr i leirene. 16 Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten. 17 Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem. 18 Om egypterne ikke drar opp og ikke møter fram, da skal det ikke komme regn hos dem heller. Den samme plagen skal ramme dem, som Herren lar ramme de hedningefolkene som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten. 19 Slik skal den straffen være som rammer Egypt og alle de hedningefolkene som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten. 20 På den dagen skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren! Og grytene i Herrens hus skal være som offerskåler foran alteret. 21 Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud. Alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i. På den dagen skal det ikke mer være noen som driver handel i Herrens, hærskarenes Guds hus.
Profeten Sakarias 14:1-21
1 Etter dette gikk Jesus omkring i Galilea. For han ville ikke gå omkring i Judea, fordi judeerne sto ham etter livet. 2 Men jødenes høytid, løvhyttefesten, var nær. 3 Brødrene hans sa da til ham: Dra herfra og gå til Judea, for at også disiplene dine kan få se de gjerningene som du gjør! 4 For ingen gjør noe i det skjulte når han selv søker å være alminnelig kjent. Gjør du slike ting, da vis deg for verden. 5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6 Jesus sier da til dem: Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid! 7 Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde. 8 Dra selv opp til høytiden! Jeg går ennå ikke opp til denne høytiden, for min tid er ennå ikke fullendt. 9 Dette sa han til dem, og han ble værende i Galilea. 10 Men etter at brødrene hans var gått opp til høytiden, da dro også han opp – ikke åpenlyst, men i det skjulte. 11 Jødene lette da etter ham under høytiden og sa: Hvor er han? 12 Og det ble mumlet mye om ham blant folket. Noen sa: Han er en god mann! Men andre sa: Nei, han villeder folket! 13 Men ingen talte fritt ut om ham av frykt for judeerne. 14 Men da det alt var midt i høytiden, gikk Jesus opp i templet og lærte. 15 Judeerne undret seg og sa: Hvor har han skriftkunnskapen sin fra, han som ikke er opplært? 16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg. 17 Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. 18 Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham. 19 Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven! Hvorfor søker dere å drepe meg? 20 Folket svarte: Du er besatt av en ond ånd! Hvem søker å drepe deg? 21 Jesus svarte og sa til dem: Én gjerning gjorde jeg, og dere undrer dere alle over den. 22 Moses har gitt dere omskjærelsen – ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene – og dere omskjærer et menneske på sabbaten. 23 Hvis nå et menneske blir omskåret på en sabbat for at Mose lov ikke skal brytes, blir dere da harme på meg fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på en sabbat? 24 Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom! 25 Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: Er ikke dette han som de står etter livet? 26 Og se, her taler han fritt ut, og de sier ikke noe imot ham! Våre rådsherrer kan vel ikke ha erkjent at han virkelig skulle være Messias? 27 Men vi vet hvor denne mannen er fra. Når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. 28 Mens nå Jesus lærte i templet, ropte han ut: Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg er fra. Men av meg selv er jeg ikke kommet. Han som har sendt meg, er sannferdig – han som dere ikke kjenner. 29 Jeg kjenner ham, for fra ham er jeg, og han har sendt meg. 30 De søkte da å få grepet ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet. 31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? 32 Fariseerne hørte at folket mumlet slik om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte noen tjenere for å gripe ham. 33 Jesus sa da: Ennå en kort tid er jeg hos dere, så går jeg bort til ham som har sendt meg. 34 Dere skal søke meg og ikke finne meg. Og der hvor jeg er, kan dere ikke komme. 35 Judeerne sa da til hverandre: Hvor vil han dra hen, siden vi ikke skal finne ham? Han vil vel ikke dra bort til dem som er spredt omkring blant grekerne, og lære grekerne? 36 Hva betyr dette ordet som han sa: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan dere ikke komme? 37 Men på den siste, den store dagen i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. 39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort. 40 Noen i folkemengden sa da de hørte disse ordene: Han er i sannhet profeten! 41 Andre sa: Han er Messias! Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? 42 Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var? 43 Det ble da splittelse i folket på grunn av ham. 44 Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham. 45 Tjenerne kom så tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit? 46 Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen! 47 Da svarte fariseerne dem: Er også dere ført vill? 48 Har vel noen av rådsherrene trodd på ham, eller noen av fariseerne? 49 Men denne hopen som ikke kjenner loven, er forbannet. 50 Nikodemus, han som før en gang var kommet til Jesus, og som var en av rådsherrene, sier til dem: 51 Vår lov dømmer da vel ikke en mann uten at en først har hørt på ham og fått vite hva han har gjort? 52 De svarte og sa til ham: Kanskje du også er fra Galilea? Gransk, så skal du se at det ikke står fram noen profet fra Galilea! 53 Og de gikk hjem, hver til sitt.
Johannes 7:1-53
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. 2 Han står under formyndere og forvaltere til den tiden som hans far før har fastsatt. 3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. 4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! 7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. 8 Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de gudene som i virkeligheten ikke er guder. 9 Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, – hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? 10 Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. 11 Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte. 12 Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg. 13 Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere. 14 Og enda mitt kjød* kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv. 15 Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrdet at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem. 16 Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten? 17 Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem. 18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! 20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere. 21 Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven? 22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen. 23 Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. 24 I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. 25 Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. 27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. 28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. 29 Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. 30 Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.
Paulus’ brev til Galaterne 4:1-31
1 For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, 2 at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium*, som er Kristus. 3 I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. 4 Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. 5 For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. 6 Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, 7 rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. 8 Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. 9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. 10 Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. 11 I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, 12 idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. 16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! 17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. 18 La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, 19 og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. 20 Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: 21 Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. 23 Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.
Paulus’ brev til Kolosserne 2:1-23
– Den nye pakt: Frihet ved ånden – Den gamle pakt: Moseloven
– Påske
– Pinse