Jesus om Det Gamle Testamentet

¹ Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. ² Men de fant steinen rullet fra graven. ³ Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. ⁴ Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær. ⁵ Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? ⁶ Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, ⁷ da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen. ⁸ Da mintes de hans ord. ⁹ Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. ¹⁰ Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. ¹¹ Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. ¹² Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. ¹³ Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. ¹⁴ Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. ¹⁵ Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem. ¹⁶ Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. ¹⁷ Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp. ¹⁸ Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? ¹⁹ Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – ²⁰ og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. ²¹ Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. ²² Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, ²³ men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. ²⁴ Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke. ²⁵ Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! ²⁶ Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? ²⁷ Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. ²⁸ Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. ²⁹ Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem. ³⁰ Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem. ³¹ Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. ³² Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! ³³ Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. ³⁴ Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! ³⁵ De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. ³⁶ Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ³⁷ Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. ³⁸ Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? ³⁹ Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. ⁴⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. ⁴¹ Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? ⁴² De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. ⁴³ Og han tok det og spiste det mens de så på. ⁴⁴ Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. ⁴⁵ Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ Dere er vitner om dette. ⁴⁹ Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ⁵⁰ Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. ⁵¹ Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:33-53

¹⁴ I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. ¹⁵ Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. ¹⁶ Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. ¹⁷ De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: ¹⁸ Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, ¹⁹ for å forkynne et nådens år fra Herren. ²⁰ Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. ²¹ Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. ²² Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? ²³ Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt! ²⁴ Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. ²⁵ Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. ²⁶ Men ikke til noen av dem ble Elia sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. ²⁷ Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman. ²⁸ Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. ²⁹ De reiste seg og drev ham ut av byen, og førte ham ut mot pynten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet. ³⁰ Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. ³¹ Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på sabbaten. ³² De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet.
Lukas 4:14-32

³⁸ Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. ³⁹ Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. ⁴⁰ For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. ⁴¹ Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte – og se, her er mer enn Jona! ⁴² Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom – og se, her er mer enn Salomo!
Matteus 12:38-42

¹ Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. ² Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. ³ Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. ⁹ Den som har ører, han høre! ¹⁰ Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? ¹¹ Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. ¹² For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ¹³ Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. ¹⁴ På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. ¹⁵ For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. ¹⁶ Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. ¹⁷ Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. ¹⁸ Så hør da dere lignelsen om såmannen: ¹⁹ Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. ²⁰ Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, ²¹ men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. ²² Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. ²³ Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.
Matteus 13:1-23

²⁷ Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! ²⁸ Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det! ²⁹ Da nå folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jona-tegnet. ³⁰ For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. ³¹ Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom – og se, her er mer enn Salomo! ³² Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona! ³³ Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar, men i lysestaken, for at de som kommer inn, kan se skinnet av det. ³⁴ Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. ³⁵ Se da til at lyset i deg ikke er mørke! ³⁶ Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn.
Lukas 11:27-36

¹⁷ På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? ¹⁸ Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. ¹⁹ Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. ²⁰ Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. ²¹ Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. ²² De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? ²³ Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. ²⁴ Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²⁵ Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. ²⁶ Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. ²⁷ Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. ²⁸ For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. ²⁹ Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. ³⁰ Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. ³¹ Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. ³² Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. ³³ Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! ³⁴ Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. ³⁵ Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. ³⁶ Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! ³⁷ Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. ³⁸ Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. ³⁹ Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. ⁴⁰ Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! ⁴¹ Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. ⁴² Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! ⁴³ Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. ⁴⁴ Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. ⁴⁵ Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. ⁴⁶ Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg. ⁴⁷ Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. ⁴⁸ Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! ⁴⁹ Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham flere ganger. ⁵⁰ Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. ⁵¹ Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. ⁵² Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. ⁵³ Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? ⁵⁴ Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje? ⁵⁵ I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. ⁵⁶ Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet. ⁵⁷ De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. ⁵⁸ Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. ⁵⁹ Men yppersteprestene og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. ⁶⁰ Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: ⁶¹ Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! ⁶² Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg? ⁶³ Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! ⁶⁴ Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. ⁶⁵ Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. ⁶⁶ Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. ⁶⁷ Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, ⁶⁸ og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? ⁶⁹ Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. ⁷⁰ Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! ⁷¹ Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. ⁷² Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det mennesket! ⁷³ Men litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Målet ditt røper deg. ⁷⁴ Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket! Og straks gol hanen. ⁷⁵ Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
Matteus 26:26-75

¹² På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? ¹³ Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. ¹⁴ Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? ¹⁵ Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. ¹⁶ Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. ¹⁷ Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. ¹⁸ Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg. ¹⁹ Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? ²⁰ Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. ²¹ Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²² Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. ²³ Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. ²⁴ Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. ²⁵ Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. ²⁶ Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. ²⁷ Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres. ²⁸ Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. ²⁹ Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! ³⁰ Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. ³¹ Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle.
Markus 14:12-31

¹ Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. ² Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. ³ Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! ⁴ Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. ⁵ Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. ⁶ Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. ⁷ Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. ⁸ Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. ⁹ Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. ¹⁰ Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. ¹¹ Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Matteus 4:1-11

¹ Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. ² I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten. ³ Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød! ⁴ Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. ⁵ Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. ⁶ Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. ⁷ Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. ⁸ Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. ⁹ Så førte han ham til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! ¹⁰ For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, ¹¹ og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. ¹² Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud! ¹³ Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid. ¹⁴ I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring.
Lukas 4:1-14

¹ Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: ² Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid. ³ Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? ⁴ For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ⁵ Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet! ⁶ – så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter. ⁷ Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa: ⁸ Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁹ Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. ¹⁰ Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! ¹¹ Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. ¹² Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet? ¹³ Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. ¹⁴ La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. ¹⁵ Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! ¹⁶ Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? ¹⁷ Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? ¹⁸ Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. ¹⁹ For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. ²⁰ Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Matteus 15:1-20

¹ Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. ² De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. ³ Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. ⁴ Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. ⁵ Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? ⁶ Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁷ Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. ⁸ Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. ⁹ Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! ¹⁰ For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ¹¹ Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si en gave til templet, ¹² da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. ¹³ Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. ¹⁴ Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! ¹⁵ Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. ¹⁶ Om noen har ører å høre med, han høre! ¹⁷ Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. ¹⁸ Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, ¹⁹ fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. ²⁰ Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. ²¹ For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, ²² hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. ²³ Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Markus 7:1-23

¹ Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. ² De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. ³ Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. ⁴ Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. ⁵ Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. ⁶ Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter? ⁷ Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. ⁸ Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! ⁹ Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! ¹⁰ Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. ¹¹ For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene. ¹² Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? ¹³ Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. ¹⁴ Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. ¹⁵ For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. ¹⁶ Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. ¹⁷ Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det. ¹⁸ Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg. ¹⁹ Fra nå av sier jeg dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er. ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ²¹ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg. ²² Disiplene så på hverandre, de kunne ikke skjønne hvem det var han talte om. ²³ En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side. ²⁴ Til ham nikker da Simon Peter for at han skulle spørre hvem han mente. ²⁵ Han lener seg opp til Jesu bryst og sier til ham: Herre, hvem er det? ²⁶ Jesus svarer: Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. ²⁷ Og etter at han hadde fått stykket, for Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart! ²⁸ Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hva han mente med det han sa til ham. ²⁹ Siden Judas hadde pengepungen, tenkte noen at Jesus sa til ham: Kjøp inn det vi har bruk for til høytiden! Eller at han skulle gi noe til de fattige. ³⁰ Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt. ³¹ Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. ³² Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. ³³ Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til judeerne, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. ³⁴ Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. ³⁵ Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. ³⁶ Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere. ³⁷ Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. ³⁸ Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:1-38

¹ Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. ² Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. ³ Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. ⁴ Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ⁵ Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ⁶ Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. ⁷ Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. ⁸ I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. ⁹ Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. ¹⁰ Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. ¹¹ Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. ¹² Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. ¹³ Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. ¹⁴ Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. ¹⁵ Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. ¹⁶ Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. ¹⁷ Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. ¹⁸ Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. ¹⁹ Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. ²⁰ Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres. ²¹ Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. ²² Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. ²³ Den som hater meg, han hater også min Far. ²⁴ Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far. ²⁵ Men dette er skjedd for at det ordet skal bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn. ²⁶ Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. ²⁷ Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
Johannes 15:1-27

²⁰ Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. ²¹ Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere. ²² Men han sa til disiplene sine: De dager skal komme, da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, og dere skal ikke få se den. ²³ Og de skal si til dere: Se her! – eller: Se der er han! – Gå ikke dit og følg ikke etter! ²⁴ For likesom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag. ²⁵ Men først må han lide meget og bli forkastet av denne slekt. ²⁶ Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. ²⁷ De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte – like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle. ²⁸ På samme vis – slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. ²⁹ Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. ³⁰ Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares. ³¹ På den dagen må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. ³² Husk Lots kone! ³³ Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det. ³⁴ Jeg sier dere: Den natten skal to være i én seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake. ³⁵ To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake. ³⁶ To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ³⁷ De tar da til orde og sier til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal gribbene samles.
Lukas 17:20-37

¹ Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ² Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³ Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴ Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵ For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶ Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷ For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸ Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹ Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰ Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹ Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹² Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴ Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵ Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶ da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷ Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸ Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰ Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹ For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²² Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴ For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵ Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶ Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷ For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸ Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹ Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰ Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹ Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³² Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³ Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁶ Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷ Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸ For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹ og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰ Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴² Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³ Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴ Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵ Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶ Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸ Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹ og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰ da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹ Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

¹ Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger! ² Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned. ³ Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham: ⁴ Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? ⁵ Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill! ⁶ Mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og de skal føre mange vill. ⁷ Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå. ⁸ For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene. ⁹ Men ta dere i vare! De skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli hudstrøket i synagoger. Og dere skal bli fremstilt for landshøvdinger og konger for mitt navns skyld, til et vitnesbyrd for dem. ¹⁰ Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹ Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. ¹² Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død. ¹³ Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ¹⁴ Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå – den som leser, han forstå det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁵ Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. ¹⁶ Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. ¹⁷ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! ¹⁸ Men be om at det ikke må skje om vinteren. ¹⁹ For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. ²⁰ Dersom Herren ikke forkortet de dagene, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. ²¹ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. ²² For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²³ Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. ²⁴ Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. ²⁵ Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. ²⁶ Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. ²⁷ Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. ²⁸ Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ²⁹ Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren. ³⁰ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³¹ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³² Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³ Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. ³⁴ Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵ Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶ for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷ Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:1-37

¹ Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble angitt for ham, det ble sagt at han sløste bort eiendommen hans. ² Mannen kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Gjør regnskap for hvordan du har forvaltet eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger! ³ Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Grave orker jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg for. ⁴ Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg er blitt avsatt. ⁵ Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre? ⁶ Han sa: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Her har du gjeldsbrevet ditt. Sett deg nå ned, skynd deg og skriv femti! ⁷ Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti! ⁸ Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. ⁹ Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger! ¹⁰ Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. ¹¹ Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter? ¹² Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? ¹³ Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. ¹⁴ Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham. ¹⁵ Og han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne. ¹⁶ Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt. ¹⁷ Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort. ¹⁸ Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.
Lukas 16:1-18

¹⁹ Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. ²⁰ Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. ²¹ Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. ²² Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. ²³ Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. ²⁴ Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. ²⁵ Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. ²⁶ Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. ²⁷ Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus – ²⁸ for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. ²⁹ Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! ³⁰ Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. ³¹ Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.
Lukas 16:19-31

³⁷ Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. ³⁸ Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. ³⁹ Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. ⁴⁰ Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? ⁴¹ Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! ⁴² Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. ⁴³ Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. ⁴⁴ Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. ⁴⁵ Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. ⁴⁶ Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! ⁴⁷ Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! ⁴⁸ Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! ⁴⁹ Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, ⁵⁰ for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, ⁵¹ fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. ⁵² Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. ⁵³ Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. ⁵⁴ For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.
Lukas 11:37-54

¹ Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da dro han bort fra Galilea og kom til de trakter av Judea som ligger på andre siden av Jordan. ² Og mye folk fulgte ham, og han helbredet dem der. ³ Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? ⁴ Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, ⁵ og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? ⁶ Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. ⁷ De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne? ⁸ Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. ⁹ Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd.
Matteus 19:1-9

¹⁸ Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁹ Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ²⁰ Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! ²¹ Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²² Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. ²³ Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. ²⁴ Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. ²⁵ For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁶ Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? ²⁷ Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

¹⁶ Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? ¹⁷ Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! ¹⁸ Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! ¹⁹ Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! ²⁰ Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? ²¹ Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²² Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. ²³ Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. ²⁴ Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁵ Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? ²⁶ Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

¹⁷ Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁸ Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ¹⁹ Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. ²⁰ Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²¹ Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²² Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. ²³ Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! ²⁴ Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! ²⁵ Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! ²⁶ Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? ²⁷ Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

⁵ Da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham, ba ham ⁶ og sa: Herre, tjeneren min ligger verkbrudden hjemme og har store smerter. ⁷ Jesus sier til ham: Jeg skal komme og helbrede ham. ⁸ Men høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir gutten frisk. ⁹ For jeg er selv en mann som står under overordnede, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. ¹⁰ Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro! ¹¹ Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, ¹² men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. ¹³ Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.
Matteus 8:5-13

¹ Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskriftene, da dro han derfra for å lære og forkynne i byene deres. ² Da nå Johannes i fengselet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte ham: ³ Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ⁴ Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: ⁵ Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. ⁶ Og salig er den som ikke tar anstøt av meg. ⁷ Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? ⁸ Eller hva gikk dere ut for å se? – en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus. ⁹ Men hva gikk dere da ut for å se? – en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet. ¹⁰ Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg. ¹¹ Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han. ¹² Men fra døperen Johannes’ dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg. ¹³ For alle profetene og loven, like til Johannes, profeterte. ¹⁴ Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skal komme. ¹⁵ Den som har ører, han høre! ¹⁶ Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: ¹⁷ Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte! ¹⁸ For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd! ¹⁹ Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn. ²⁰ Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. ²¹ Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske. ²² Det sier jeg dere: Tyrus og Sidon skal få det tåleligere enn dere på dommens dag! ²³ Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den blitt stående til denne dag. ²⁴ Det sier jeg dere: Sodomas land skal få det tåleligere enn du på dommens dag.
Matteus 11:1-24

¹ Da han hadde avsluttet hele sin tale i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum. ² En høvedsmann hadde en tjener som var syk og døden nær. Han satte denne tjeneren meget høyt. ³ Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans. ⁴ Da de nå kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham. ⁵ For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss. ⁶ Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. ⁷ Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet. ⁸ For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! – så går han, og til en annen: Kom! – så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! – så gjør han det. ⁹ Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. ¹⁰ Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk. ¹¹ Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham. ¹² Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. ¹³ Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! ¹⁴ Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! ¹⁵ Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor. ¹⁶ Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk. ¹⁷ Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring. ¹⁸ Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg, ¹⁹ og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ²⁰ Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ²¹ Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet. ²² Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige, ²³ og salig er den som ikke tar anstøt av meg. ²⁴ Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? ²⁵ Eller hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene. ²⁶ Eller hvorfor var det at dere dro dit ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet. ²⁷ Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg. Han skal rydde din vei for deg. ²⁸ Jeg sier dere: Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han. ²⁹ Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp. ³⁰ Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham. ³¹ Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med? Hva er de lik? ³² De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte! ³³ For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd! ³⁴ Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! ³⁵ Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. ³⁶ En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. ³⁷ Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. ³⁸ Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven. ³⁹ Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. ⁴⁰ Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! ⁴¹ En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. ⁴² Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? ⁴³ Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett! ⁴⁴ Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. ⁴⁵ Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. ⁴⁶ Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve. ⁴⁷ Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. ⁴⁸ Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. ⁴⁹ Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? ⁵⁰ Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
Lukas 7:1-50

¹ Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. ² Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. ³ Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. ⁴ Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ⁵ Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, ⁶ men gå heller til de tapte får av Israels hus! ⁷ Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! ⁸ Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. ⁹ Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. ¹⁰ Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. ¹¹ Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. ¹² Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. ¹³ Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. ¹⁴ Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! ¹⁵ Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen!
Matteus 10:1-15

¹ Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. ² Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. ³ Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham. ⁴ Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elia. ⁵ Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! ⁶ Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. ⁷ Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke! ⁸ Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene. ⁹ Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde. ¹⁰ Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme? ¹¹ Han svarte: Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand. ¹² Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. ¹³ Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Matteus 17:1-13

² Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forvandlet for øynene deres. ³ Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite. ⁴ Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. ⁵ Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia! ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt. ⁷ Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham! ⁸ Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. ⁹ Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. ¹⁰ De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å stå opp fra de døde. ¹¹ De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først? ¹² Han svarte dem: Elia kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. ¹³ Men jeg sier dere: Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham.
Markus 9:2-13

²⁸ Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. ²⁹ Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. ³⁰ Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. ³¹ De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. ³² Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. ³³ Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. – Han visste ikke hva han sa. ³⁴ Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. ³⁵ Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! ³⁶ Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. – De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett. ³⁷ Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte.
Lukas 9:28-37

¹ Senere utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. ² Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! ³ Gå av sted. Se, jeg sender dere som lam midt iblant ulver. ⁴ Bær ikke pung, ikke sekk, ikke sko. Gi dere ikke i snakk med folk langs veien. ⁵ Når dere kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus! ⁶ Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham, men hvis ikke skal den vende tilbake til dere. ⁷ Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus. ⁸ Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så kan dere ete det som blir satt fram for dere. ⁹ Helbred de syke i byen, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere! ¹⁰ Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si: ¹¹ Til og med støvet fra byen deres, som er blitt hengende ved føttene våre, børster vi av mot dere. Men det skal dere vite, at Guds rike er kommet nær. ¹² Jeg sier dere: Det skal gå Sodoma tåleligere på den dagen enn den byen! ¹³ Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, da ville de forlengst ha omvendt seg og sittet i sekk og aske! ¹⁴ Men Tyrus og Sidon skal få det tåleligere i dommen enn dere! ¹⁵ Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet til himmelen! Til dødsriket skal du bli nedstøtt. ¹⁶ Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg. ¹⁷ De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn! ¹⁸ Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. ¹⁹ Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. ²⁰ Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen! ²¹ I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg. ²² Alle ting er overgitt til meg av min Far. Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. ²³ Da han var alene med disiplene, vendte han seg til dem og sa: Salige er de øynene som ser det dere ser! ²⁴ For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!
Lukas 10:1-24

²² På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. ²³ En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: ²⁴ Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. ²⁵ Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. ²⁶ Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. ²⁷ Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. ²⁸ Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. ²⁹ Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. ³⁰ Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste! ³¹ I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg! ³² Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig. ³³ Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem! ³⁴ Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. ³⁵ Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Lukas 13:22-35

¹ Han begynte så å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands. ² Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å få sin del av vingårdens frukt hos dem. ³ Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort. ⁴ På nytt sendte han dem en annen tjener. Ham slo de i hodet og vanæret ham. ⁵ Han sendte også en annen, og ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen slo de og noen drepte de. ⁶ Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket. Ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil nok vise aktelse for min sønn! ⁷ Men disse vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår. ⁸ Så grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården. ⁹ Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vingårdsmennene og overlate vingården til andre. ¹⁰ Har dere ikke lest dette i Skriften: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein, ¹¹ av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne? ¹² De søkte å gripe ham, men fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem han hadde talt om i lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort. ¹³ Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord. ¹⁴ De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale? ¹⁵ Men han skjønte deres hykleri og sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den! ¹⁶ De ga ham da en. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sa til ham: Keiseren. ¹⁷ Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! – Og de undret seg meget over ham. ¹⁸ Noen saddukeere kom så til ham – de som sier at det ikke er noen oppstandelse. De spurte ham og sa: ¹⁹ Mester! Moses har foreskrevet oss at dersom en mann dør og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror. ²⁰ Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn. ²¹ Den andre tok henne da, men døde uten å etterlate seg barn, den tredje likeså. ²² Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av alle døde også kvinnen. ²³ Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem skal da ha henne til kone? Alle de sju har jo hatt henne til kone? ²⁴ Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft? ²⁵ For når de står opp fra de døde, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen. ²⁶ Men når det gjelder de døde, at de reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, i fortellingen om tornebusken, at Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! ²⁷ Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer ganske vill.
Markus 12:1-27

²⁷ Så kom det noen saddukeere til ham, de som nekter at det er en oppstandelse. De spurte ham: ²⁸ Mester, Moses har foreskrevet oss: Når en gift mann dør og han er barnløs, da skal mannens bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror. ²⁹ Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde barnløs. ³⁰ Den andre tok henne så til kone. Også han døde barnløs. ³¹ Også den tredje tok henne, og slik med alle sju. De døde uten å etterlate seg barn. ³² Til sist døde også kvinnen. ³³ Hvem av dem skal så ha kvinnen til kone i oppstandelsen? De har jo alle sju hatt henne til kone! ³⁴ Jesus svarte og sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte. ³⁵ Men de som aktes verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte. ³⁶ For de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. ³⁷ Men at de døde reises opp, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der kaller han Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. ³⁸ Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for ham. ³⁹ Da tok noen av de skriftlærde til orde og sa: Mester, du svarte godt! ⁴⁰ For de våget ikke å spørre ham mer om noe.
Lukas 20:27-40

²³ Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham ²⁴ og sa: Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og holde oppe slekten for sin bror. ²⁵ Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde. Og da han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. ²⁶ På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju. ²⁷ Men sist av alle døde også kvinnen. ²⁸ Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? Alle har jo hatt henne. ²⁹ Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. ³⁰ For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. ³¹ Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere da ikke lest det som er talt til dere av Gud, som sier: ³² Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. ³³ Folket som hørte dette, ble slått av undring over hans lære. ³⁴ Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham. ³⁵ Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa: ³⁶ Mester! Hvilket bud er det største i loven? ³⁷ Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. ³⁸ Dette er det største og første budet. ³⁹ Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. ⁴⁰ På disse to budene hviler hele loven og profetene. ⁴¹ Men mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem: ⁴² Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David. ⁴³ Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo: ⁴⁴ Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ⁴⁵ Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn? ⁴⁶ Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen.
Matteus 22:23-46

²³ Det skjedde at han på en sabbat gikk gjennom kornåkrene. Disiplene begynte da å plukke aks mens de gikk der. ²⁴ Fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten? ²⁵ Og han sa til dem: Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, ²⁶ hvordan han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og ga også dem som var med ham? ²⁷ Og han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. ²⁸ Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.
Markus 2:23-28

¹ På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete. ² Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. ³ Men han svarte: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han var sulten, både han og de som var med ham, ⁴ hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som verken han selv eller de som var med ham, hadde lov til å ete, men bare prestene? ⁵ Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er de uten skyld? ⁶ Jeg sier dere: Her er det som er større enn templet! ⁷ Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige. ⁸ For Menneskesønnen er herre over sabbaten. ⁹ Så gikk han videre og kom til synagogen deres. ¹⁰ Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for. ¹¹ Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat? ¹² Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten. ¹³ Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre. ¹⁴ Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien. ¹⁵ Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. ¹⁶ Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent, ¹⁷ for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: ¹⁸ Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene. ¹⁹ Han skal ikke trette og ikke rope. Heller ikke skal noen høre hans røst på gatene. ²⁰ Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. ²¹ Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp. ²² Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³ Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴ Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵ Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶ Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷ Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸ Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹ Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰ Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹ Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³² Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³ La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴ Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵ Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶ Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷ For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:1-37

³¹ Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. ³² Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. ³³ De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? ³⁴ Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. ³⁵ Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. ³⁶ Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. ³⁷ Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. ³⁸ Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. ³⁹ De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. ⁴⁰ Men nå søker dere å drepe meg – et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. ⁴¹ Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. ⁴² Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg. ⁴³ Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! ⁴⁴ Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. ⁴⁵ Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke. ⁴⁶ Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke? ⁴⁷ Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud. ⁴⁸ Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt? ⁴⁹ Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far og dere vanærer meg. ⁵⁰ Jeg søker ikke min egen ære. Det er en som søker den, og han dømmer. ⁵¹ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. ⁵² Da sa judeerne til ham: Nå skjønner vi at du er besatt. Abraham døde, og profetene likeså, men du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden! ⁵³ Du er da vel ikke større enn vår far Abraham som døde? Også profetene døde. Hvem gjør du deg selv til? ⁵⁴ Jesus svarte: Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud. ⁵⁵ Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. ⁵⁶ Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. ⁵⁷ Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? ⁵⁸ Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til. ⁵⁹ De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.
Johannes 8:31-59

¹ Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. ² Han tok til orde, lærte dem og sa: ³ Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. ⁴ Salige er de som sørger, for de skal trøstes. ⁵ Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. ⁶ Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. ⁷ Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. ⁸ Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. ⁹ Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. ¹⁰ Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. ¹¹ Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. ¹² Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. ¹³ Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴ Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵ Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶ Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen. ¹⁷ Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. ¹⁸ For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. ¹⁹ Den som da bryter et eneste av disse minste budene, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. ²⁰ For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. ²¹ Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. ²² Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. ²³ Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer til å tenke på at din bror har grunn til å klage på deg, ²⁴ da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! ²⁵ Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. ²⁶ Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! ²⁷ Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! ²⁸ Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte. ²⁹ Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. ³⁰ Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. ³¹ Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. ³² Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. ³³ Likeså har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men holde for Herren dine eder. ³⁴ Men jeg sier dere: Dere skal i det hele ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, ³⁵ eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem – for det er den store konges by. ³⁶ Heller ikke skal du sverge ved hodet ditt, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller sort. ³⁷ La deres tale være ja, ja – nei, nei! Det som er mer enn dette, er av det onde. ³⁸ Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! ³⁹ Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør det onde mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. ⁴⁰ Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget! ⁴¹ Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! ⁴² Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. ⁴³ Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! ⁴⁴ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, ⁴⁵ for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. ⁴⁶ Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? ⁴⁷ Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? ⁴⁸ Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
Matteus 5:1-48

¹ Da talte Jesus til folket og til disiplene sine ² og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. ³ Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. ⁴ De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. ⁵ Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. ⁶ De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, ⁷ få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. ⁸ Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. ⁹ Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. ¹⁰ La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. ¹¹ Men den største blant dere skal være tjener for de andre. ¹² Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. ¹³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. ¹⁴ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. ¹⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! ¹⁶ Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. ¹⁷ Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? ¹⁸ Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. ¹⁹ Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven? ²⁰ Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. ²¹ Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. ²² Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. ²³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. ²⁴ Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! ²⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. ²⁶ Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! ²⁷ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. ²⁸ Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. ²⁹ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, ³⁰ og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! ³¹ Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. ³² Så fyll da opp deres fedres mål! ³³ Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? ³⁴ Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. ³⁵ Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarjas, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. ³⁶ Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten! ³⁷ Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. ³⁸ Se, huset deres skal bli liggende øde! ³⁹ For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Matteus 23:1-39

¹⁰ Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? ¹¹ Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. ¹² Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker, ¹³ og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule! ¹⁴ I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. ¹⁵ Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! – da ble de harme. ¹⁶ Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? ¹⁷ Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.
Matteus 21:10-17

¹⁵ De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker. ¹⁶ Og han tillot ikke noen å bære redskap gjennom templet. ¹⁷ Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule! ¹⁸ Dette fikk yppersteprestene og de skriftlærde høre, og de prøvde å finne råd til å få ryddet ham av veien. For de fryktet for ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære. ¹⁹ Da det ble kveld, dro han ut av byen.
Markus 11:15-19

⁴¹ Da han kom nær og så byen, gråt han over den, ⁴² og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. ⁴³ For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. ⁴⁴ Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. ⁴⁵ Han gikk så inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte der. ⁴⁶ Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule. ⁴⁷ Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de fremste blant folket prøvde å få ryddet ham av veien. ⁴⁸ Men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det. For hele folket hang ved ham og hørte på ham.
Lukas 19:41-48

²⁷ Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. ²⁸ De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? ²⁹ Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. ³⁰ De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? ³¹ Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete. ³² Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. ³³ For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. ³⁴ De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet! ³⁵ Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. ³⁶ Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. ³⁷ Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. ³⁸ For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. ³⁹ Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. ⁴⁰ For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴¹ Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. ⁴² Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? ⁴³ Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom! ⁴⁴ Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴⁵ Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg. ⁴⁶ Ikke så at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. ⁴⁷ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv! ⁴⁸ Jeg er livets brød. ⁴⁹ Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. ⁵⁰ Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹ Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵² Jødene trettet nå seg imellom og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³ Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere! ⁵⁴ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁵⁵ For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. ⁵⁷ Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. ⁵⁸ Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet. ⁵⁹ Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. ⁶⁰ Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem? ⁶¹ Men da Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette? ⁶² Hva så når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? ⁶³ Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv. ⁶⁴ Men det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham. ⁶⁵ Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen. ⁶⁶ Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. ⁶⁷ Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? ⁶⁸ Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, ⁶⁹ og vi tror og vet at du er Guds Hellige! ⁷⁰ Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel. ⁷¹ Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.
Johannes 6:27-71

¹ Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. ² Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. ³ Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. ⁴ Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? ⁵ Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. ⁶ Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. ⁷ Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! ⁸ Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. ⁹ Nikodemus svarte og sa til ham: Hvordan kan dette skje? ¹⁰ Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? ¹¹ Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. ¹² Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? ¹³ Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. ¹⁴ Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, ¹⁵ for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. ¹⁶ For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. ¹⁷ For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. ¹⁸ Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. ¹⁹ Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. ²⁰ For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. ²¹ Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud. ²² Etter dette gikk Jesus og disiplene hans til Judea-landet. Der ble han en tid sammen med dem og døpte. ²³ Men også Johannes døpte, i Ainon nær Salim, for det var mye vann der. Og folk kom dit for å bli døpt. ²⁴ For Johannes var ennå ikke kastet i fengsel. ²⁵ Det ble nå en trette mellom Johannes’ disipler og en jøde om renselsen. ²⁶ Og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham. ²⁷ Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. ²⁸ Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. ²⁹ Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. ³⁰ Han skal vokse, jeg skal avta. ³¹ Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. ³² Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. ³³ Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. ³⁴ For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. ³⁵ Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. ³⁶ Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:1-36

¹ Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. ² Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger. ³ I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse. ⁴ For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av. ⁵ Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. ⁶ Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? ⁷ Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. ⁸ Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! ⁹ Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. ¹⁰ Judeerne sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren. ¹¹ Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå! ¹² De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? ¹³ Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. ¹⁴ Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. ¹⁵ Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. ¹⁶ Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. ¹⁷ Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. ¹⁸ Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud. ¹⁹ Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. ²⁰ For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. ²¹ For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. ²² For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, ²³ for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. ²⁴ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. ²⁵ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. ²⁶ For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. ²⁷ Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. ²⁸ Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. ²⁹ Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. ³⁰ Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg. ³¹ Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant. ³² Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant. ³³ Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. ³⁴ Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst. ³⁵ Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys. ³⁶ Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg. ³⁷ Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Verken har dere noen gang hørt hans røst eller sett hans skikkelse. ³⁸ Og hans ord har dere ikke værende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke. ³⁹ Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. ⁴⁰ Men dere vil ikke komme til meg for å få liv. ⁴¹ Jeg tar ikke imot ære fra mennesker. ⁴² Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. ⁴³ Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot! ⁴⁴ Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke. ⁴⁵ Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses – han som dere har satt deres håp til. ⁴⁶ For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. ⁴⁷ Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?
Johannes 5:1-47