Jesu lignelser

Lignelser og språklige bilder

– Den barmhjertige samaritan
– Den bortkomne sønnen
– Enken og dommeren
– Fariseeren og tolleren
– Den ubarmhjertige tjeneren
– Vennen som ba om brød midt på natten
– Inviterte gjester
– Et rike som kommer i strid med seg selv
– Treets frukt
– Såmannen
– Såkornet
– Ugresset og hveten
– Sennepsfrøet
– Pengeutlåneren og de to skyldnerne
– Surdeigen
– En skjult skatt
– En meget verdifull perle
– Fiskenoten
– En husbond som bærer fram av sitt forråd
– Menneskehjertet
– Fikentreet som ikke bar frukt
– Lapping av tøy
– Ny vin i nye skinnsekker
– Den trange døren
– Den trange porten og den smale veien
– I fåreham
– Huset bygd på fjell
– Den rike bonden
– Den bortkomne sauen
– Sølvpengen
– De fem kloke og de fem uforstandige jomfruene
– Kongesønnens bryllup
– Arbeiderne i vingården
– De to sønnene
– Vingårdsmennene, tjenerne og arvingen
– Forvalteren
– Tjeneren
– Den rike mannen og Lasarus
– Lyset
– Den blinde veileder
– Flisen og bjelken
– Kamelen og nåløyet
– Legemets lys
– Å tjene to herrer
– Å bære sitt kors
– Å bygge et tårn
– To konger
– Jordens salt
– Begeret og fatet
– Kalkede graver
– Hønen og kyllingene
– Barn på torgene
– Lær av fikentreet
– Den tro og kloke tjener og den onde tjener
– Som en tyv om natten
– Tjenerne og talentene
– Fødselsveene
– Veien og sannheten og livet
– Hvetekornet
– Døren
– Den gode hyrde
– Som lam midt iblant ulver
– Sauene og geitene
– Oppstandelsen og livet
– Verdens lys
– Sovnet inn
– Guds brød, Livets brød, Det levende brødet
– Det sanne vintre, vingårdsmannen og greinene
– Det grønne og det tørre treet
– Fødsel, smerte og glede
– Levende vann
– Det banker på døren
– Menneskefiskere

Den barmhjertige samaritan

²⁵Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ²⁶Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? ²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! ²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! ²⁹Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? ³⁰Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. ³¹Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. ³²Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. ³³Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. ³⁴Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. ³⁵Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake. ³⁶Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? ³⁷Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Lukas 10:25-37

Den bortkomne sønnen

¹Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. ²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! ³Da fortalte han denne lignelsen til dem: ⁴Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? ⁵Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. ⁶Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. ⁷Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. ⁸Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? ⁹Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! ¹⁰På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. ¹¹Og han sa: En mann hadde to sønner. ¹²Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. ¹³Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. ¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. ¹⁵Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. ¹⁶Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe. ¹⁷Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. ¹⁸Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. ¹⁹Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.²⁰Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. ²¹Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. ²²Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. ²³Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! ²⁴For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. ²⁵Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. ²⁶Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. ²⁷Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. ²⁸Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. ²⁹Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. ³⁰Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! ³¹Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! ³²Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Lukas 15:1-32

Enken og dommeren

¹Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: ²Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. ³Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! ⁴Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, ⁵så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. ⁶Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! ⁷Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? ⁸Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:1-8

Fariseeren og tolleren

⁹Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: ¹⁰To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. ¹¹Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. ¹²Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. ¹³Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! ¹⁴Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 18:9-14

Den ubarmhjertige tjeneren

¹⁵Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! ¹⁸Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. ¹⁹Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. ²⁰For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. ²¹Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? ²²Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju! ²³Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. ²⁴Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. ²⁵Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. ²⁶Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! ²⁷Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og etterga ham gjelden. ²⁸Men da tjeneren kom ut, møtte han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! ²⁹Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! ³⁰Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. ³¹Men da medtjenerne hans så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. ³²Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden din etterga jeg deg, fordi du ba meg. ³³Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? ³⁴Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. ³⁵Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror.
Matteus 18:15-35

Vennen som ba om brød midt på natten

¹Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine. ²Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. ³Gi oss hver dag vårt daglige brød. ⁴Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. ⁵Og han sa til dem: Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Venn, lån meg tre brød! ⁶For en venn av meg er kommet til meg fra reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. ⁷Skulle da han der inne svare: Bry meg ikke! Døren er alt stengt, og småbarna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det. ⁸Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående, og gi ham alt det han trenger. ⁹Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. ¹⁰For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.¹¹Hvem av dere som er far, vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? ¹²Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? ¹³Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.
Lukas 11:1-13

Inviterte gjester

Et rike som kommer i strid med seg selv

²²Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³²Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:22-37

¹Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd. ²De voktet nå på Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. ³Han sier til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom hit fram! ⁴Så sa han til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå i hjel? Men de tidde. ⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres forherdede hjerter. Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen. ⁶Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å holde rådslagning om hvordan de skulle få ryddet ham av veien. ⁷Jesus dro så ned til sjøen sammen med disiplene sine, og en stor folkemengde fra hele Galilea fulgte ham. ⁸Også fra Judea og Jerusalem, og fra Idumea, fra landet på den andre siden av Jordan og fra traktene omkring Tyrus og Sidon kom en stor mengde til ham, fordi de hadde hørt om alt det han gjorde. ⁹Han sa til disiplene sine at en båt skulle holdes klar for ham på grunn av folket, for at de ikke skulle trenge seg inn på ham. ¹⁰For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram mot ham for å få røre ved ham. ¹¹Og når de urene åndene så ham, falt de ned for ham, ropte og sa: Du er Guds Sønn! ¹²Men han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent. ¹³Han gikk så opp i fjellet. Der kalte han til seg dem han selv ville, og de kom til ham. ¹⁴Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne ¹⁵og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: ¹⁶Simon, som han ga navnet Peter, ¹⁷Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – disse ga han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner – ¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeus ¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ²⁰De kom så hjem, og det samlet seg på nytt en mengde folk, så de ikke engang kunne få seg mat. ²¹Da hans nærmeste hørte dette, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: Han er helt fra seg! ²²Men de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be’elsebul! Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde åndene ut. ²³Han kalte dem da til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive Satan ut? ²⁴Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående. ²⁵Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående. ²⁶Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, så kan han ikke bli stående. Da er det forbi med ham. ²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre hans hus. ²⁸Sannelig sier jeg dere: Alle synder og all spott skal menneskenes barn få forlatelse for, hvor meget de så spotter. ²⁹Men den som spotter Den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men han er skyldig i en evig synd. ³⁰For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd!
Markus 3:1-30

¹⁴Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånden var fart ut, da talte den stumme. Og folket undret seg. ¹⁵Men noen av dem sa: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde åndene ut. ¹⁶Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. ¹⁷Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. ¹⁸Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut! ¹⁹Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere! ²⁰Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere. ²¹Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får eiendommen hans være i fred. ²²Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut. ²³Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
Lukas 11:14-23

Treets frukt

²²Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³²Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.³⁶Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:22-37

³⁷Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴²Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49

¹²Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. ¹³Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. ¹⁴For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. ¹⁵Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. ¹⁶På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? ¹⁷Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. ¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ²⁰Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. ²¹Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. ²²Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? ²³Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! ²⁴Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. ²⁵Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. ²⁶Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. ²⁷Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort.²⁸Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. ²⁹For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Matteus 7:12-29

Såmannen

¹Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ²Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹²for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴Såmannen sår ordet. ¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²²Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ²⁶Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. ³⁰Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³²Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

¹Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, ²og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, ³Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. ⁴Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: ⁵En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. ⁶Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. ⁸Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! ⁹Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. ¹⁰Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. ¹¹Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. ¹²De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. ¹³De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. ¹⁵Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.¹⁶Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. ¹⁷For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. ¹⁸Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18

Såkornet

¹Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ²Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹²for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴Såmannen sår ordet. ¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²²Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ²⁶Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.³⁰Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³²Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

Ugresset og hveten

¹Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. ²Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. ³Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. ⁸Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. ⁹Den som har ører, han høre! ¹⁰Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? ¹¹Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. ¹²For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ¹³Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. ¹⁴På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. ¹⁵For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. ¹⁶Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. ¹⁷Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. ¹⁸Så hør da dere lignelsen om såmannen: ¹⁹Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. ²⁰Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, ²¹men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. ²²Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. ²³Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll. ²⁴En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. ²⁵Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. ²⁶Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. ²⁷Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? ²⁸Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? ²⁹Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. ³⁰La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.³¹Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. ³²Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i greinene. ³³En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre kar mel, til alt var blitt gjennomsyret. ³⁴Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, ³⁵for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁶Deretter lot han folket dra bort, og gikk inn i huset. Og disiplene hans gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren. ³⁷Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. ³⁸Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. ³⁹Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler. ⁴⁰Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder. ⁴¹Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. ⁴²Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. ⁴³Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre! ⁴⁴Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. ⁴⁵Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. ⁴⁶Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. ⁴⁷Igjen er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag. ⁴⁸Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden. De setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de dårlige. ⁴⁹Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige, ⁵⁰og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. ⁵¹Har dere forstått alt dette? De sier til ham: Ja! ⁵²Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer fram av sitt forråd, nytt og gammelt. ⁵³Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelsene, da dro han bort derfra. ⁵⁴Han kom til hjemstedet* sitt og lærte dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: Hvor har han slik visdom fra og slike kraftige gjerninger? ⁵⁵Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? ⁵⁶Og søstrene hans, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra? ⁵⁷Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted og i sitt hus. ⁵⁸Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.
Matteus 13:1-58

Sennepsfrøet

³¹Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. ³²Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i greinene.
Matteus 13:31-32

³⁰Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³²Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:30-34

¹⁸Så sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med? ¹⁹Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene.
Lukas 13:18-19

Pengeutlåneren og de to skyldnerne

²⁴Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? ²⁵Eller hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene. ²⁶Eller hvorfor var det at dere dro dit ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet. ²⁷Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg. Han skal rydde din vei for deg. ²⁸Jeg sier dere: Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han. ²⁹Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp. ³⁰Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham. ³¹Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med? Hva er de lik? ³²De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte! ³³For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd! ³⁴Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! ³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. ³⁶En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. ³⁷Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. ³⁸Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven. ³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. ⁴⁰Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! ⁴¹En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. ⁴²Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? ⁴³Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett! ⁴⁴Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. ⁴⁵Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. ⁴⁶Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve. ⁴⁷Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. ⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. ⁴⁹Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? ⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
Lukas 7:36-50

Surdeigen

³³En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre kar mel, til alt var blitt gjennomsyret. ³⁴Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, ³⁵for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
Matteus 13:33-35

²⁰Og igjen sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med? ²¹Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre kar mel, til alt var gjennomsyret.
Lukas 13:20-21

En skjult skatt

Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
Matteus 13:44

En meget verdifull perle

⁴⁵Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. ⁴⁶Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Matteus 13:45-46

Fiskenoten

⁴⁷Igjen er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag. ⁴⁸Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden. De setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de dårlige. ⁴⁹Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige, ⁵⁰og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 13:47-50

En husbond som bærer fram av sitt forråd

⁵¹Har dere forstått alt dette? De sier til ham: Ja! ⁵²Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer fram av sitt forråd, nytt og gammelt. ⁵³Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelsene, da dro han bort derfra.
Matteus 13:51-53

Menneskehjertet

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: ²Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid. ³Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? ⁴For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ⁵Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet! ⁶– så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter. ⁷Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa: ⁸Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁹Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. ¹⁰Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! ¹¹Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. ¹²Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet? ¹³Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. ¹⁴La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. ¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! ¹⁶Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? ¹⁷Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? ¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. ¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. ²⁰Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Matteus 15:1-20

¹Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. ²De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. ³Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. ⁴Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. ⁵Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? ⁶Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁷Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. ⁸Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. ⁹Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! ¹⁰For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ¹¹Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si en gave til templet, ¹²da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. ¹³Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. ¹⁴Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! ¹⁵Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. ¹⁶Om noen har ører å høre med, han høre! ¹⁷Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. ¹⁸Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, ¹⁹fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. ²⁰Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. ²¹For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, ²²hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. ²³Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Markus 7:1-23

Fikentreet som ikke bar frukt

¹På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. ²Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? ³Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten. ⁴Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte – mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? ⁵Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis. ⁶Han sa denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen. ⁷Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? ⁸Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. ⁹Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.
Lukas 13:1-9

Lapping av tøy
Ny vin i nye skinnsekker

¹⁴Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke? ¹⁵Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. ¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. ¹⁷Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.
Matteus 9:14-17

⁸Johannes’ disipler og fariseerne holdt faste, og noen kom og sa til ham: Hvorfor faster både Johannes’ disipler og fariseernes disipler, men disiplene dine faster ikke? ¹⁹Jesus sa til dem: Brudesvennene kan vel ikke faste når brudgommen er iblant dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. ²⁰Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dagen. ²¹Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da river den nye lappen med seg mer av det gamle, og riften blir verre. ²²Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, vinen vil spilles og sekkene ødelegges. Nei, ny vin i nye skinnsekker.
Markus 2:18-22

³³De sa til ham: Johannes’ disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler. Men disiplene dine eter og drikker. ³⁴Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? ³⁵Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dagene. ³⁶Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers river han også det nye i stykker, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. ³⁷Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, for da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut og sekkene blir ødelagt. ³⁸Men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. ³⁹Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han sier: Den gamle er god.
Lukas 5:33-39

Den trange døren

²²På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. ²³En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: ²⁴Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. ²⁵Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. ²⁶Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. ²⁷Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. ²⁸Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. ²⁹Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. ³⁰Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste! ³¹I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg! ³²Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig. ³³Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem! ³⁴Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. ³⁵Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Lukas 13:22-35

Den trange porten og den smale veien

¹²Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. ¹³Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. ¹⁴For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.¹⁵Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. ¹⁶På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? ¹⁷Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. ¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ²⁰Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. ²¹Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. ²²Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? ²³Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!²⁴Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. ²⁵Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. ²⁶Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. ²⁷Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort.²⁸Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. ²⁹For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Matteus 7:12-29

I fåreham

Huset bygd på fjell

⁴⁶Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:46-49

Den rike bonden

¹³En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! ¹⁴Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? ¹⁵Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. ¹⁶Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. ¹⁷Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. ¹⁸Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. ¹⁹Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! ²⁰Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? ²¹Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.²²Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! ²³For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. ²⁴Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! ²⁵Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁶Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? ²⁷Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! ²⁸Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! ²⁹Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. ³⁰For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. ³¹Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! ³²Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. ³³Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. ³⁴For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. ³⁵La hoftene være ombundet og lampene brennende! ³⁶Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. ³⁷Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. ³⁸Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! ³⁹Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁰Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.
Lukas 12:13-40

Den bortkomne sauen

¹I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? ²Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: ³Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. ⁴Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. ⁵Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. ⁶Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. ⁷Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved! ⁸Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. ⁹Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild. ¹⁰Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. ¹¹For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. ¹²Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? ¹³Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. ¹⁴Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.¹⁵Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
Matteus 18:1-17

Sølvpengen

De fem kloke og de fem uforstandige jomfruene

Kongesønnens bryllup

¹Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa: ²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin. ³Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. ⁴Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! ⁵Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel. ⁶Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel. ⁷Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres. ⁸Så sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. ⁹Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. ¹⁰Så gikk da disse tjenerne ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester. ¹¹Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. ¹²Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. ¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. ¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.
Matteus 22:1-14

¹Det skjedde at han på en sabbat var kommet inn i huset til en av de øverste fariseerne for å holde måltid. Og de voktet nøye på ham. ²Og se, en mann som hadde vattersott, sto foran ham. ³Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke? ⁴Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå. ⁵Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen? ⁶Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. ⁷Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene: ⁸Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du! ⁹Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst. ¹⁰Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg. ¹¹For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. ¹²Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. ¹³Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. ¹⁴Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse. ¹⁵Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike! ¹⁶Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. ¹⁷Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. ¹⁸Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! ¹⁹En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! ²⁰Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme. ²¹Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. ²²Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. ²³Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. ²⁴For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.
Lukas 14:1-24

Arbeiderne i vingården

¹For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin. ²Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården. ³Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget. ⁴Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. ⁵Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan. ⁶Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? ⁷De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården. ⁸Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første. ⁹De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver. ¹⁰Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver. ¹¹Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden ¹²og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete! ¹³Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? ¹⁴Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. ¹⁵Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? ¹⁶Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.
Matteus 20:1-16

De to sønnene

²³Da han var kommet inn i templet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg en slik fullmakt? ²⁴Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. ²⁵Johannes’ dåp, hvor var den fra? fra himmelen eller fra mennesker? Men da tenkte de med seg selv og sa til hverandre: Sier vi: fra himmelen! – da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke? ²⁶Men svarer vi: Fra mennesker! – da frykter vi for folket, siden alle holder Johannes for en profet. ²⁷De svarte da Jesus og sa: Vi vet ikke! Og han sa til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. ²⁸Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården! ²⁹Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk. ³⁰Faren gikk til den andre og sa det samme. Denne svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke. ³¹Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike. ³²For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham.
Matteus 21:23-32

Vingårdsmennene, tjenerne og arvingen

³³Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og dro utenlands. ³⁴Da det led mot frukttiden, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha. ³⁵Men vingårdsmennene grep tjenerne hans – en slo de, en drepte de, en steinet de. ³⁶Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem. ³⁷Til slutt sendte han sønnen sin til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for sønnen min! ³⁸Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi overta arven hans! ³⁹Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. ⁴⁰Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmennene? ⁴¹De sier til ham: Han skal brått ødelegge disse onde mennene, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid. ⁴²Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. ⁴³Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. ⁴⁴Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv. ⁴⁵Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om. ⁴⁶Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket, for det holdt ham for en profet.
Matteus 21:33-46

¹Han begynte så å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands. ²Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å få sin del av vingårdens frukt hos dem. ³Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort. ⁴På nytt sendte han dem en annen tjener. Ham slo de i hodet og vanæret ham. ⁵Han sendte også en annen, og ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen slo de og noen drepte de. ⁶Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket. Ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil nok vise aktelse for min sønn! ⁷Men disse vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår. ⁸Så grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården. ⁹Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vingårdsmennene og overlate vingården til andre. ¹⁰Har dere ikke lest dette i Skriften: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein, ¹¹av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne? ¹²De søkte å gripe ham, men fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem han hadde talt om i lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
Markus 12:1-12

¹Det skjedde en av dagene, mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da sto yppersteprestene og de skriftlærde fram, sammen med de eldste, ²og de sa til ham: Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt? ³Men han svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Si meg: ⁴Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? ⁵Da samrådde de seg med hverandre og sa: Dersom vi nå sier: Fra himmelen! – da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke? ⁶Men dersom vi sier: Fra mennesker! – da kommer hele folket til å steine oss. For de tror fullt og fast at Johannes var en profet. ⁷Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra. ⁸Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. ⁹Han begynte da å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård. Han leide den bort til noen vingårdsmenn og dro så utenlands for lange tider. ¹⁰Da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham tomhendt bort. ¹¹Han fortsatte med å sende en annen tjener. Men også ham slo de og hånet, og sendte ham tomhendt bort. ¹²Han fortsatte og sendte en tredje, ham slo de til blods og kastet ham ut. ¹³Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende sønnen min, som jeg elsker. De vil sikkert vise aktelse for ham! ¹⁴Men da vingårdsmennene fikk se ham, samrådde de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen. La oss slå ham i hjel, så arven kan bli vår. ¹⁵Og de kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Hva skal nå vingårdens herre gjøre med dem? ¹⁶Han skal komme og drepe disse vingårdsmennene, og vingården skal han overlate til andre. Men da sa de som hørte på: Det må ikke skje! ¹⁷Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein? ¹⁸Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men hver den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv. ¹⁹De skriftlærde og yppersteprestene søkte nå med det samme å få lagt hånd på ham. Men de fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem han hadde talt om i denne lignelsen.
Lukas 20:1-19

Forvalteren

¹Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble angitt for ham, det ble sagt at han sløste bort eiendommen hans. ²Mannen kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Gjør regnskap for hvordan du har forvaltet eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger! ³Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Grave orker jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg for. ⁴Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg er blitt avsatt. ⁵Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre? ⁶Han sa: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Her har du gjeldsbrevet ditt. Sett deg nå ned, skynd deg og skriv femti! ⁷Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti! ⁸Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. ⁹Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger! ¹⁰Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. ¹¹Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter? ¹²Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? ¹³Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.¹⁴Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham. ¹⁵Og han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne. ¹⁶Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt. ¹⁷Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort. ¹⁸Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.
Lukas 16:1-18

Tjeneren

¹Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra! ²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små. ³Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! ⁴Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham. ⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro! ⁶Men Herren sa til dem: Om dere hadde tro som et sennepskorn, da kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med rot og plant deg i havet! – Og det skulle adlyde dere. ⁷Om en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han så si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett deg til bords? ⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand kveldsmat for meg, bind opp om deg og vær min oppvarter mens jeg eter og drikker – og så kan du selv ete og drikke? ⁹Takker han så tjeneren fordi han gjorde det som var ham pålagt? Det tror jeg ikke. ¹⁰Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
Lukas 17:1-10

Den rike mannen og Lasarus

¹⁹Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. ²⁰Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. ²¹Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. ²²Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. ²³Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. ²⁴Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. ²⁵Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. ²⁶Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. ²⁷Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus – ²⁸for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. ²⁹Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! ³⁰Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. ³¹Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.
Lukas 16:19-31

Lyset

¹Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. ²Han tok til orde, lærte dem og sa: ³Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. ⁴Salige er de som sørger, for de skal trøstes. ⁵Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. ⁶Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. ⁷Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. ⁸Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. ⁹Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. ¹⁰Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. ¹¹Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. ¹²Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. ¹³Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Matteus 5:1-16

¹Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ²Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹²for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴Såmannen sår ordet. ¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²²Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.²⁶Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. ³⁰Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³²Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

¹Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, ²og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, ³Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. ⁴Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: ⁵En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. ⁶Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. ⁸Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! ⁹Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. ¹⁰Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. ¹¹Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. ¹²De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. ¹³De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. ¹⁵Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. ¹⁶Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. ¹⁷For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. ¹⁸Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18

Den blinde veileder

Flisen og bjelken

¹Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! ²For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. ³Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? ⁵Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.
Matteus 7:1-5

²⁷Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³²Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴²Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49

Kamelen og nåløyet

¹⁶Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? ¹⁷Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! ¹⁸Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! ¹⁹Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! ²⁰Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? ²¹Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²²Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. ²³Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. ²⁴Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁵Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? ²⁶Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

¹⁷Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁸Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ¹⁹Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. ²⁰Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²¹Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! ²²Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. ²³Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! ²⁴Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! ²⁵Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! ²⁶Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? ²⁷Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

¹⁸Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ¹⁹Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. ²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! ²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. ²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. ²³Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. ²⁴Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. ²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. ²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? ²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

Legemets lys
Å tjene to herrer

¹⁹Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. ²⁰Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. ²¹For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. ²²Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. ²³Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! ²⁴Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*. ²⁵Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? ²⁶Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? ²⁷Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? ²⁸Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! ²⁹Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. ³⁰Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? ³¹Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? ³²For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. ³³Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! ³⁴Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:19-34

Å bære sitt kors

¹Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. ²Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. ³Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. ⁴Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ⁵Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, ⁶men gå heller til de tapte får av Israels hus! ⁷Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! ⁸Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. ⁹Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. ¹⁰Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. ¹¹Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. ¹²Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. ¹³Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. ¹⁴Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! ¹⁵Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! ¹⁶Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. ¹⁷Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. ¹⁸Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. ¹⁹Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. ²⁰For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. ²¹Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. ²²Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ²³Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! ²⁴En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. ²⁵Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! ²⁶Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. ²⁷Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! ²⁸Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! ²⁹Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. ³⁰Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. ³¹Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. ³²Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. ³³Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. ³⁴Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. ³⁵Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, ³⁶og en manns husfolk skal bli hans fiender. ³⁷Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. ³⁸Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.³⁹Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ⁴⁰Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ⁴¹Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. ⁴²Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

¹³Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? ¹⁴De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. ¹⁵Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? ¹⁶Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. ¹⁷Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. ¹⁸Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. ¹⁹Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. ²⁰Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias. ²¹Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. ²²Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! ²³Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. ²⁴Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.²⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ²⁶For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? ²⁷For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Matteus 16:13-27

²⁷Så dro Jesus og disiplene ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er? ²⁸De svarte ham og sa: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen en av profetene. ²⁹Og han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias. ³⁰Han bød dem da strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen. ³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet av de eldste, av yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp etter tre dager. ³²Han talte åpent om dette. Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham. ³³Men han vendte seg til disiplene og så på dem, og han irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. ³⁴Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. ³⁶For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? ³⁷For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? ³⁸For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.
Markus 8:27-38

¹⁸Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? ¹⁹De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. ²⁰Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. ²¹Men han forbød dem strengt å si dette til noen. ²²Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. ²³Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. ²⁴For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. ²⁵For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? ²⁶For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.
Lukas 9:18-26

²⁷Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. ²⁸For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? ²⁹Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham ³⁰og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre! ³¹Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen? ³²Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte. ³³Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.³⁴Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? ³⁵Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
Lukas 14:27-35

Å bygge et tårn
To konger

Jordens salt

¹Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. ²Han tok til orde, lærte dem og sa: ³Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. ⁴Salige er de som sørger, for de skal trøstes. ⁵Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. ⁶Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. ⁷Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. ⁸Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. ⁹Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. ¹⁰Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. ¹¹Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. ¹²Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. ¹³Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Matteus 5:1-16

³³De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? ³⁴Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. ³⁵Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. ³⁶Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det på armene og sa til dem: ³⁷Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg. ³⁸Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss. ³⁹Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg. ⁴⁰For den som ikke er imot oss, er for oss. ⁴¹For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. ⁴²Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. ⁴³Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild, ⁴⁴hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁵Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete, ⁴⁶hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁷Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete, ⁴⁸hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. ⁴⁹For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. ⁵⁰Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!
Markus 9:33-50

²⁷Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. ²⁸For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? ²⁹Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham ³⁰og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre! ³¹Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen? ³²Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte. ³³Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier. ³⁴Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? ³⁵Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
Lukas 14:27-35

Begeret og fatet

²³Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. ²⁴Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! ²⁵Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. ²⁶Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! ²⁷Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. ²⁸Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.
Matteus 23:23-28

³⁷Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. ³⁸Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. ³⁹Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. ⁴⁰Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? ⁴¹Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! ⁴²Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. ⁴³Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. ⁴⁴Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. ⁴⁵Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. ⁴⁶Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! ⁴⁷Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! ⁴⁸Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! ⁴⁹Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, ⁵⁰for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, ⁵¹fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. ⁵²Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. ⁵³Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. ⁵⁴For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.
Lukas 11:37-54

Kalkede graver

Hønen og kyllingene

¹Da talte Jesus til folket og til disiplene sine ²og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. ³Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. ⁴De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. ⁵Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. ⁶De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, ⁷få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. ⁸Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. ⁹Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. ¹⁰La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. ¹¹Men den største blant dere skal være tjener for de andre. ¹²Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. ¹³Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. ¹⁴Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. ¹⁵Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! ¹⁶Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. ¹⁷Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? ¹⁸Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. ¹⁹Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven? ²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. ²¹Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. ²²Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. ²³Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. ²⁴Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! ²⁵Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. ²⁶Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! ²⁷Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. ²⁸Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. ²⁹Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, ³⁰og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! ³¹Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. ³²Så fyll da opp deres fedres mål! ³³Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? ³⁴Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. ³⁵Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarjas, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. ³⁶Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten! ³⁷Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.³⁸Se, huset deres skal bli liggende øde! ³⁹For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Matteus 23:1-39

Barn på torgene

¹⁶Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: ¹⁷Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte! ¹⁸For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd! ¹⁹Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.²⁰Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. ²¹Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske. ²²Det sier jeg dere: Tyrus og Sidon skal få det tåleligere enn dere på dommens dag! ²³Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den blitt stående til denne dag. ²⁴Det sier jeg dere: Sodomas land skal få det tåleligere enn du på dommens dag.
Matteus 11:16-24

³¹Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med? Hva er de lik? ³²De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte! ³³For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd! ³⁴Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! ³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
Lukas 7:31-35

Lær av fikentreet

¹Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ²Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹²Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²²Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³²Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.³⁶Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴²Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

¹Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger! ²Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned. ³Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham: ⁴Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? ⁵Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill! ⁶Mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og de skal føre mange vill. ⁷Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå. ⁸For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene. ⁹Men ta dere i vare! De skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli hudstrøket i synagoger. Og dere skal bli fremstilt for landshøvdinger og konger for mitt navns skyld, til et vitnesbyrd for dem. ¹⁰Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. ¹²Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død. ¹³Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ¹⁴Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå – den som leser, han forstå det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁵Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. ¹⁶Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. ¹⁷Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! ¹⁸Men be om at det ikke må skje om vinteren. ¹⁹For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. ²⁰Dersom Herren ikke forkortet de dagene, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. ²¹Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. ²²For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²³Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. ²⁴Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. ²⁵Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. ²⁶Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. ²⁷Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. ²⁸Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ²⁹Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren. ³⁰Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³¹Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³²Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der.³⁴Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:1-37

¹Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. ²Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. ³Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. ⁴For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av. ⁵Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: ⁶Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! ⁷Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje? ⁸Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! ⁹Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. ¹⁰Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. ¹¹Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. ¹²Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. ¹³Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd. ¹⁴Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. ¹⁵For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. ¹⁶Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. ¹⁷Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. ¹⁸Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt. ¹⁹Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. ²⁰Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. ²¹Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. ²²For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. ²³Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. ²⁴De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. ²⁵Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. ²⁶Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. ²⁷Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. ²⁸Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. ²⁹Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. ³⁰Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. ³¹Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. ³²Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. ³³Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁴Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere ³⁵som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. ³⁶Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. ³⁷Om dagene var han i templet og lærte, men om kveldene gikk han ut til det berget som blir kalt Oljeberget, og overnattet der. ³⁸Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Lukas 21:1-38

Den tro og kloke tjener og den onde tjener

³⁶Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴²Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:36-51

¹Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger! ²Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned. ³Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham: ⁴Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? ⁵Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill! ⁶Mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og de skal føre mange vill. ⁷Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå. ⁸For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene. ⁹Men ta dere i vare! De skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli hudstrøket i synagoger. Og dere skal bli fremstilt for landshøvdinger og konger for mitt navns skyld, til et vitnesbyrd for dem. ¹⁰Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. ¹²Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død. ¹³Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ¹⁴Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå – den som leser, han forstå det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁵Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. ¹⁶Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. ¹⁷Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! ¹⁸Men be om at det ikke må skje om vinteren. ¹⁹For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. ²⁰Dersom Herren ikke forkortet de dagene, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. ²¹Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. ²²For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²³Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. ²⁴Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. ²⁵Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. ²⁶Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. ²⁷Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. ²⁸Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ²⁹Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren. ³⁰Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³¹Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³²Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. ³⁴Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:1-37

²²Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! ²³For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. ²⁴Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! ²⁵Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁶Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? ²⁷Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! ²⁸Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! ²⁹Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. ³⁰For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. ³¹Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! ³²Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. ³³Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. ³⁴For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. ³⁵La hoftene være ombundet og lampene brennende! ³⁶Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. ³⁷Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. ³⁸Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! ³⁹Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁰Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴¹Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? ⁴²Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴³Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. ⁴⁴Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁵Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, ⁴⁶da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. ⁴⁷Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. ⁴⁸Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.
Lukas 12:22-48

Som en tyv om natten

²²Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! ²³For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. ²⁴Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! ²⁵Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁶Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? ²⁷Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! ²⁸Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! ²⁹Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. ³⁰For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. ³¹Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! ³²Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. ³³Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. ³⁴For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. ³⁵La hoftene være ombundet og lampene brennende! ³⁶Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. ³⁷Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. ³⁸Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! ³⁹Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁰Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴¹Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre?⁴²Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴³Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. ⁴⁴Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁵Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, ⁴⁶da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. ⁴⁷Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. ⁴⁸Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.
Lukas 12:22-48

¹Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. ²Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. ³Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg. ⁴Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. ⁵Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. ⁶Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:1-6

¹Og jeg hørte en høy røst fra templet, og den sa til de sju englene: Gå av sted og tøm de sju Guds vredesskålene ut på jorden. ²Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden. Da kom en ond og farlig byll på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dets bilde. ³Den andre engelen tømte sin skål ut i havet. Det ble til blod som av en død mann, og alt liv i havet døde. ⁴Den tredje engelen tømte sin skål ut i elvene og vannkildene, og de ble til blod. ⁵Og jeg hørte vannenes engel si: Rettferdig er du fordi du har dømt slik, du som er og som var, du hellige. ⁶For blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod ga du dem å drikke. De er det verd. ⁷Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du Allmektige. Sanne og rettferdige er dine dommer. ⁸Den fjerde engelen tømte sin skål ut på solen, og det ble den gitt å brenne menneskene med ild. ⁹Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære. ¹⁰Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Og dets rike ble formørket, og de tygget sine tunger i pine. ¹¹De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. ¹²Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen. ¹³Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profetens munn kom ut tre urene ånder som lignet padder. ¹⁴Det er djevleånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. ¹⁵Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam.¹⁶Og han samlet dem på det stedet som på hebraisk heter Harmageddon. ¹⁷Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Og en veldig røst kom fra tronen i templet i himmelen, og sa: Det er skjedd! ¹⁸Det kom lyn og røster og tordendrønn. Og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tiden menneskene ble til på jorden – et slikt jordskjelv, så stort. ¹⁹Den store byen ble delt i tre deler, og folkenes byer falt i grus og Babylon den store, ble husket for Guds åsyn, så han skulle gi den begeret med hans strenge vredes vin. ²⁰Hver en øy vek bort, og fjell ble ikke funnet. ²¹Og fra himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet Gud for haglets plage, for plagen var meget stor.
Johannes’ åpenbaring 16:1-21

Paulus og Peter viser til denne lignelsen i sine brev:

¹Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. ²Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. ³Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. ⁴Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. ⁵Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. ⁶La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. ⁷De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. ⁸Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! ⁹For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, ¹⁰han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. ¹¹Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. ¹²Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, ¹³og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! ¹⁴Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! ¹⁵Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. ¹⁶Vær alltid glade! ¹⁷Be uten opphold! ¹⁸Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. ¹⁹Utslokk ikke Ånden! ²⁰Forakt ikke profetisk tale, ²¹men prøv alt, hold fast på det gode. ²²Hold dere borte fra all slags ondt. ²³Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! ²⁴Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. ²⁵Brødre, be for oss! ²⁶Hils alle brødrene med et hellig kyss! ²⁷Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! ²⁸Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28

¹Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, ²så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. ³Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster ⁴og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. ⁵Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. ⁶Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. ⁷Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. ⁸Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. ⁹Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. ¹¹Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, ¹²mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. ¹³Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, ¹⁵og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. ¹⁶Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. ¹⁷Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. ¹⁸Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18

Tjenerne og talentene

¹Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. ²Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. ³De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. ⁴Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. ⁵Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. ⁶Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! ⁷Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. ⁸Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner! ⁹Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. ¹⁰Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. ¹¹Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! ¹²Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! ¹³Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen. ¹⁴For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. ¹⁵Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. ¹⁶Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. ¹⁷Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. ¹⁸Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. ¹⁹Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. ²⁰Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! ²¹Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! ²²Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! ²³Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! ²⁴Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. ²⁵Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. ²⁶Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. ²⁷Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. ²⁸Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. ²⁹For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. ³⁰Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 25:14-30

¹Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. ²Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. ³Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. ⁴Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. ⁵Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. ⁶Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. ⁷Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! ⁸Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. ⁹Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. ¹⁰For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. ¹¹Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til. For han var nær Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne. ¹²Han sa da: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake. ¹³Han kalte da til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med dem til jeg kommer igjen. ¹⁴Men hans landsmenn hatet ham. De skikket sendemenn etter ham for å si: Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss! ¹⁵Og det skjedde da han hadde fått kongedømmet og kom tilbake, da lot han kalle fram for seg de tjenerne som han hadde gitt pengene til, så han kunne få vite hva de hadde tjent. ¹⁶Den første kom da fram og sa: Herre, ditt pund har kastet av seg ti pund. ¹⁷Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du herske over ti byer. ¹⁸Den andre kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund i utbytte. ¹⁹Og til denne sa han: Du skal bli satt over fem byer. ²⁰Så kom det en annen og sa: Herre, her har du pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle. ²¹For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. ²²Han sier til ham: Etter din egen munn dømmer jeg deg, du dårlige tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke sådde. ²³Hvorfor overlot du så ikke pengene mine til utlånerne? Da kunne jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom! ²⁴Og han sa til dem som sto omkring: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har de ti pund. ²⁵De sa til ham: Herre, han har jo ti pund! ²⁶Jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. ²⁷Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, – før dem hit og hogg dem ned for mine øyne.²⁸Da han hadde sagt dette, dro han videre fram på sin vandring opp til Jerusalem.
Lukas 19:1-48

Fødselsveene

¹Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ²Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹²Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²²Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³²Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁶Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴²Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

¹Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger! ²Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned. ³Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham: ⁴Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? ⁵Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill! ⁶Mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og de skal føre mange vill. ⁷Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå. ⁸For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene. ⁹Men ta dere i vare! De skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli hudstrøket i synagoger. Og dere skal bli fremstilt for landshøvdinger og konger for mitt navns skyld, til et vitnesbyrd for dem. ¹⁰Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. ¹²Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død. ¹³Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ¹⁴Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå – den som leser, han forstå det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁵Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. ¹⁶Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. ¹⁷Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! ¹⁸Men be om at det ikke må skje om vinteren. ¹⁹For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. ²⁰Dersom Herren ikke forkortet de dagene, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. ²¹Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. ²²For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²³Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. ²⁴Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. ²⁵Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. ²⁶Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. ²⁷Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. ²⁸Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ²⁹Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren. ³⁰Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³¹Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³²Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. ³⁴Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:1-37

Veien og sannheten og livet

¹La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! ²I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. ³Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. ⁴Og dit jeg går, vet dere veien. ⁵Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? ⁶Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Johannes 14:1-6

Hvetekornet

Døren

¹Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. ²Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. ³For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. ⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. ⁵Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. ⁶Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem. ⁷Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. ⁸Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. ⁹Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. ¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
Johannes 10:1-10

Den gode hyrde

¹¹Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. ¹²Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. ¹³For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. ¹⁴Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, ¹⁵likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. ¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. ¹⁷Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. ¹⁸Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.¹⁹Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene. ²⁰Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham? ²¹Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde? ²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. ²³Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang. ²⁴Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut! ²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. ²⁶Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. ²⁷Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. ²⁸Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. ²⁹Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. ³⁰Jeg og Faderen er ett. ³¹Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham. ³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for? ³³Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. ³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? ³⁵Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – ³⁶hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? ³⁷Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! ³⁸Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen. ³⁹Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. ⁴⁰Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. ⁴¹Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. ⁴²Og mange trodde på ham der.
Johannes 10:11-42

Som lam midt iblant ulver

¹Senere utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. ²Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! ³Gå av sted. Se, jeg sender dere som lam midt iblant ulver. ⁴Bær ikke pung, ikke sekk, ikke sko. Gi dere ikke i snakk med folk langs veien. ⁵Når dere kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus! ⁶Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham, men hvis ikke skal den vende tilbake til dere. ⁷Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus. ⁸Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så kan dere ete det som blir satt fram for dere. ⁹Helbred de syke i byen, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere! ¹⁰Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si: ¹¹Til og med støvet fra byen deres, som er blitt hengende ved føttene våre, børster vi av mot dere. Men det skal dere vite, at Guds rike er kommet nær. ¹²Jeg sier dere: Det skal gå Sodoma tåleligere på den dagen enn den byen! ¹³Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, da ville de forlengst ha omvendt seg og sittet i sekk og aske! ¹⁴Men Tyrus og Sidon skal få det tåleligere i dommen enn dere! ¹⁵Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet til himmelen! Til dødsriket skal du bli nedstøtt. ¹⁶Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg. ¹⁷De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn! ¹⁸Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. ¹⁹Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. ²⁰Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen! ²¹I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg. ²²Alle ting er overgitt til meg av min Far. Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. ²³Da han var alene med disiplene, vendte han seg til dem og sa: Salige er de øynene som ser det dere ser! ²⁴For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!
Lukas 10:1-24

Sauene og geitene

³¹Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³²Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴²For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46

Oppstandelsen og livet

²⁵Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. ²⁶Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? ²⁷Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Johannes 11:25-27

Verdens lys

¹Men Jesus gikk ut til Oljeberget. ²Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. ³De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. ⁴Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. ⁵I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? ⁶Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. ⁷Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! ⁸Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. ⁹Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. ¹⁰Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? ¹¹Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! ¹²Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.¹³Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv! Ditt vitnesbyrd er ikke sant. ¹⁴Jesus svarte og sa til dem: Om jeg så vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra, eller hvor jeg går hen. ¹⁵Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen. ¹⁶Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg. ¹⁷Men også i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant. ¹⁸Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg. ¹⁹De sa da til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, da kjente dere også min Far. ²⁰Disse ordene talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet. Og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Johannes 8:1-20

¹Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. ²Disiplene hans spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller foreldrene hans, siden han ble født blind? ³Jesus svarte: Verken han eller foreldrene hans har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. ⁴Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide. ⁵Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.⁶Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene hans. ⁷Og han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! – det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende. ⁸Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? ⁹Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa: Det er meg. ¹⁰De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet? ¹¹Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se. ¹²De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke. ¹³De førte da ham som hadde vært blind til fariseerne. ¹⁴Det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans. ¹⁵Også fariseerne spurte ham da igjen om hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg. ¹⁶Noen av fariseerne sa da: Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike tegn? Og det var uenighet blant dem. ¹⁷Da sier de igjen til den blinde: Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet? Han sa: Han er en profet! ¹⁸Judeerne trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for seg foreldrene til ham som hadde fått synet. ¹⁹De spurte dem: Er dette sønnen deres, som dere sier er født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser? ²⁰Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er sønnen vår, og at han ble født blind. ²¹Men hvordan det har seg at han nå ser, det vet vi ikke. Og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg. ²²Dette sa foreldrene hans fordi de var redde for judeerne. For judeerne var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen. ²³Derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok! Spør ham selv. ²⁴De kalte da for andre gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder. ²⁵Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke. Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser! ²⁶De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine? ²⁷Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans? ²⁸Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. ²⁹Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. ³⁰Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! ³¹Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. ³²Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. ³³Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre. ³⁴De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut. ³⁵Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? ³⁶Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham? ³⁷Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det. ³⁸Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse. ³⁹Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. ⁴⁰Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde? ⁴¹Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.
Johannes 9:1-41

²³Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! ²⁴Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. ²⁵Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. ²⁶Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære. ²⁷Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. ²⁸Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! ²⁹Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham. ³⁰Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. ³¹Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. ³²Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. ³³Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø. ³⁴Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen? ³⁵Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. ³⁶Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem. ³⁷Men enda han hadde gjort så mange tegn for øynene deres, trodde de ikke på ham. ³⁸Det var for at dette ordet hos profeten Jesaja skulle bli oppfylt – som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskapet vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for? ³⁹Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: – ⁴⁰Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem. ⁴¹Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet, og talte om ham. ⁴²Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. ⁴³For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. ⁴⁴Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. ⁴⁵Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. ⁴⁶Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. ⁴⁷Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. ⁴⁸Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. ⁴⁹For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. ⁵⁰Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.
Johannes 12:23-50

Sovnet inn

¹Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i. ²Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk. ³Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. ⁴Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den. ⁵Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. ⁶Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var. ⁷Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea. ⁸Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig prøvde judeerne å steine deg, og du drar dit igjen? ⁹Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. ¹⁰Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham. ¹¹Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham. ¹²Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen. ¹³Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn. ¹⁴Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død! ¹⁵Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham! ¹⁶Tomas, han som ble kalt tvilling, sa da til sine med-disipler: La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham! ¹⁷Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. ¹⁸Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte. ¹⁹Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. ²⁰Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. ²¹Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! ²²Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. ²³Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp! ²⁴Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag. ²⁵Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. ²⁶Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? ²⁷Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. ²⁸Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg. ²⁹Da hun hørte det, sto hun fort opp og gikk til ham. ³⁰Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham. ³¹Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der. ³²Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! ³³Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet. ³⁴Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se! ³⁵Jesus gråt. ³⁶Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! ³⁷Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død? ³⁸Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. ³⁹Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. ⁴⁰Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? ⁴¹De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. ⁴²Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. ⁴³Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! ⁴⁴Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! ⁴⁵Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. ⁴⁶Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort. ⁴⁷Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn. ⁴⁸Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk. ⁴⁹Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting! ⁵⁰Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. ⁵¹Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, ⁵²og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. ⁵³Fra den dagen la de planer om å drepe ham. ⁵⁴Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant judeerne. Han dro bort derfra til et sted nær ørkenen, til en by som heter Efra’im. Der holdt han til med disiplene sine. ⁵⁵Men jødenes påske var nå nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg. ⁵⁶De lette da etter Jesus, og talte seg imellom mens de sto i templet: Hva mener dere? Kommer han ikke til høytiden? ⁵⁷Men yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor han var, da skulle han melde fra om det, så de kunne gripe ham.
Johannes 11:1-57

¹Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by*. ²Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! ³Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud! ⁴Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? ⁵Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt – eller å si: Stå opp og gå? ⁶Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus. ⁷Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus. ⁸Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt. ⁹Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. ¹⁰Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. ¹¹Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? ¹²Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. ¹³Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. ¹⁴Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke? ¹⁵Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. ¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. ¹⁷Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart. ¹⁸Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. ¹⁹Jesus sto opp og fulgte ham, og disiplene gikk med. ²⁰Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. ²¹For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet. ²²Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund. ²³Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han: ²⁴Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham. ²⁵Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp. ²⁶Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring. ²⁷Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Miskunn deg over oss, du Davids sønn! ²⁸Etter at han var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham. Og han spurte dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De svarer: Ja, Herre! ²⁹Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skje dere etter deres tro! ³⁰Og øynene deres ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette. ³¹Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele landet der omkring. ³²Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt. ³³Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. ³⁴Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. ³⁵Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. ³⁶Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. ³⁷Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. ³⁸Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Matteus 9:1-38

Guds brød, Livets brød, Det levende brødet

²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. ²⁸De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? ²⁹Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. ³⁰De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? ³¹Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete. ³²Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. ³³For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.³⁴De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet! ³⁵Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. ³⁶Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. ³⁷Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. ³⁸For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. ³⁹Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. ⁴⁰For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴¹Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. ⁴²Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? ⁴³Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom! ⁴⁴Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴⁵Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg. ⁴⁶Ikke så at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. ⁴⁷Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv! ⁴⁸Jeg er livets brød. ⁴⁹Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. ⁵⁰Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵²Jødene trettet nå seg imellom og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere! ⁵⁴Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁵⁵For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. ⁵⁷Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. ⁵⁸Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet. ⁵⁹Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. ⁶⁰Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem? ⁶¹Men da Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette? ⁶²Hva så når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? ⁶³Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv. ⁶⁴Men det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham. ⁶⁵Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen. ⁶⁶Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. ⁶⁷Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? ⁶⁸Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, ⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds Hellige! ⁷⁰Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel. ⁷¹Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.
Johannes 6:27-71

Det sanne vintre, vingårdsmannen og greinene

¹Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. ²Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. ³Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. ⁴Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ⁵Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ⁶Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. ⁷Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. ⁸I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. ⁹Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. ¹⁰Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. ¹¹Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. ¹²Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. ¹³Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. ¹⁴Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. ¹⁵Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. ¹⁶Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. ¹⁷Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. ¹⁸Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. ¹⁹Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. ²⁰Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres. ²¹Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. ²²Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. ²³Den som hater meg, han hater også min Far. ²⁴Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far. ²⁵Men dette er skjedd for at det ordet skal bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn. ²⁶Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. ²⁷Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
Johannes 15:1-27

Det grønne og det tørre treet

²⁷En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham. ²⁸Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. ²⁹For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. ³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! ³¹For gjør de slik med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre? ³²Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. ³³Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. ³⁴Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
Lukas 23:27-34

Fødsel, smerte og glede

¹Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. ²De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. ³Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. ⁴Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere. ⁵Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? ⁶Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. ⁷Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. ⁸Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: ⁹Om synd, fordi de ikke tror på meg. ¹⁰Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. ¹¹Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. ¹²Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. ¹³Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. ¹⁴Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. ¹⁵Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. ¹⁶Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. ¹⁷Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? ¹⁸De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. ¹⁹Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? ²⁰Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! ²¹Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. ²²Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. ²³Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. ²⁴Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. ²⁵Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. ²⁶På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. ²⁷For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. ²⁸Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. ²⁹Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse! ³⁰Nå vet vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen spør deg. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud. ³¹Jesus svarte dem: Nå tror dere? ³²Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. ³³Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Johannes 16:1-33

Levende vann

¹Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes ²– enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans – ³da forlot han Judea og dro igjen til Galilea. ⁴Han måtte da reise gjennom Samaria. ⁵Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. ⁶Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. ⁷Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! ⁸Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat. ⁹Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. ¹⁰Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! ¹¹Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? ¹²Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? ¹³Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. ¹⁴Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.¹⁵Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! ¹⁶Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. ¹⁷Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! ¹⁸For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. ¹⁹Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! ²⁰Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe. ²¹Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. ²²Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. ²³Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. ²⁴Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. ²⁵Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt. ²⁶Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.
Johannes 4:1-26

Det banker på døren

¹⁴Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: ¹⁵Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. ¹⁶Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. ¹⁷Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, ¹⁸så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. ¹⁹Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! ²⁰Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.²¹Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone. ²²Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:14-22

Menneskefiskere

¹⁷Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! ¹⁸Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. ¹⁹Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.²⁰De forlot da straks garna sine og fulgte ham. ²¹På veien videre derfra fikk han se to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror, Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem. ²²Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. ²³Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
Matteus 4:17-23

¹⁴Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. ¹⁵Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet! ¹⁶Da han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. ¹⁷Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.¹⁸Og straks forlot de garna sine og fulgte ham. ¹⁹Da han var kommet litt lengre fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn. ²⁰Straks kalte han dem. Og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte ham. ²¹De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk han straks inn i synagogen og lærte. ²²De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
Markus 1:14-22