Jesu gjenkomst

Jesu gjenkomst kalles i Bibelen også:
– Herrens dag
– Vår Herre Jesu Kristi dag
– Vår Herre Jesu Kristi komme
– Vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse
– Menneskesønnens komme

¹ Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: ² Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. ³ Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! ⁴ Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, ⁵ så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. ⁶ Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! ⁷ Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? ⁸ Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:1-8

¹ Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, ² så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. ³ Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster ⁴ og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. ⁵ Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. ⁶ Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. ⁷ Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. ⁸ Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. ⁹ Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰ Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. ¹¹ Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, ¹² mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. ¹³ Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴ Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, ¹⁵ og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. ¹⁶ Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. ¹⁷ Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. ¹⁸ Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18

⁴⁵ Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶ Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸ Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹ og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰ da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹ Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

³⁵ La hoftene være ombundet og lampene brennende! ³⁶ Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. ³⁷ Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. ³⁸ Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! ³⁹ Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁰ Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴¹ Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? ⁴² Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴³ Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. ⁴⁴ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁵ Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, ⁴⁶ da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. ⁴⁷ Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. ⁴⁸ Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.
Lukas 12:35-48

¹ Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ³ Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. ⁴ Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut. ⁵ Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. ⁶ For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, ⁷ men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. ⁸ Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. ⁹ Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet ¹⁰ – den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. ¹¹ Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, ¹² så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 1:1-12

¹² Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. ¹³ Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. ¹⁴ Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. ¹⁵ Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. ¹⁶ Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. ¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! ¹⁸ Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. ¹⁹ Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. ²⁰ Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! ²¹ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:12-21

¹ Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: ² La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. ³ La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske* åpenbares, fortapelsens sønn. ⁴ Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. ⁵ Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? ⁶ Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. ⁷ For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. ⁸ Da skal den lovløse* åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. ⁹ Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. ¹⁰ Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. ¹¹ Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, ¹² for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten. ¹³ Men for dere, brødre, som er elsket av Herren, – for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten. ¹⁴ Til dette kalte han dere ved vårt evangelium, for at dere skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. ¹⁵ Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. ¹⁶ Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og ga oss en evig trøst og et godt håp i nåde, ¹⁷ må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 2:1-17

¹ Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ² Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³ Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴ Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵ For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶ Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷ For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸ Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹ Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰ Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹ Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹² Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴ Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵ Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶ da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷ Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸ Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰ Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹ For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²² Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴ For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵ Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶ Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷ For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸ Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹ Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰ Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹ Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³² Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³ Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁶ Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷ Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸ For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹ og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰ Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴² Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³ Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴ Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵ Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶ Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸ Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹ og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰ da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹ Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

¹ Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. ² Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. ³ De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. ⁴ Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. ⁵ Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. ⁶ Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! ⁷ Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. ⁸ Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner! ⁹ Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. ¹⁰ Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. ¹¹ Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! ¹² Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! ¹³ Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen. ¹⁴ For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. ¹⁵ Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. ¹⁶ Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. ¹⁷ Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. ¹⁸ Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. ¹⁹ Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. ²⁰ Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! ²¹ Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! ²² Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! ²³ Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! ²⁴ Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. ²⁵ Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. ²⁶ Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. ²⁷ Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. ²⁸ Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. ²⁹ For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. ³⁰ Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. ³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³ Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵ For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸ Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹ Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴² For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴ Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:1-46

¹ Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: Mester! Se for noen steiner og for noen bygninger! ² Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned. ³ Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, og de var alene, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham: ⁴ Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? ⁵ Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill! ⁶ Mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og de skal føre mange vill. ⁷ Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå. ⁸ For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød og opprør. Dette er begynnelsen til fødselsveene. ⁹ Men ta dere i vare! De skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli hudstrøket i synagoger. Og dere skal bli fremstilt for landshøvdinger og konger for mitt navns skyld, til et vitnesbyrd for dem. ¹⁰ Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. ¹¹ Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. ¹² Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død. ¹³ Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ¹⁴ Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå – den som leser, han forstå det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁵ Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. ¹⁶ Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. ¹⁷ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! ¹⁸ Men be om at det ikke må skje om vinteren. ¹⁹ For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. ²⁰ Dersom Herren ikke forkortet de dagene, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. ²¹ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. ²² For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²³ Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. ²⁴ Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. ²⁵ Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. ²⁶ Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. ²⁷ Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. ²⁸ Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ²⁹ Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren. ³⁰ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³¹ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³² Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³ Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. ³⁴ Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵ Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶ for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷ Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:1-37

²⁰ Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. ²¹ Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere. ²² Men han sa til disiplene sine: De dager skal komme, da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, og dere skal ikke få se den. ²³ Og de skal si til dere: Se her! – eller: Se der er han! – Gå ikke dit og følg ikke etter! ²⁴ For likesom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag. ²⁵ Men først må han lide meget og bli forkastet av denne slekt. ²⁶ Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. ²⁷ De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte – like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle. ²⁸ På samme vis – slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. ²⁹ Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. ³⁰ Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares. ³¹ På den dagen må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. ³² Husk Lots kone! ³³ Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det. ³⁴ Jeg sier dere: Den natten skal to være i én seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake. ³⁵ To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake. ³⁶ To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ³⁷ De tar da til orde og sier til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal gribbene samles.
Lukas 17:20-37

¹ Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. ² Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. ³ Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. ⁴ For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av. ⁵ Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: ⁶ Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! ⁷ Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje? ⁸ Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! ⁹ Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. ¹⁰ Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. ¹¹ Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. ¹² Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. ¹³ Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd. ¹⁴ Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. ¹⁵ For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. ¹⁶ Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. ¹⁷ Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. ¹⁸ Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt. ¹⁹ Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. ²⁰ Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. ²¹ Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. ²² For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. ²³ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. ²⁴ De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. ²⁵ Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. ²⁶ Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. ²⁷ Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. ²⁸ Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. ²⁹ Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. ³⁰ Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. ³¹ Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. ³² Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. ³³ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁴ Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere ³⁵ som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. ³⁶ Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. ³⁷ Om dagene var han i templet og lærte, men om kveldene gikk han ut til det berget som blir kalt Oljeberget, og overnattet der. ³⁸ Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Lukas 21:1-38

¹ Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og i Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere! ² Vi takker alltid Gud for dere alle når vi minnes dere i bønnene våre. ³ Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn. ⁴ Vi vet jo at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud. ⁵ For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. ⁶ Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. ⁷ Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. ⁸ For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det. ⁹ For de forteller selv om den inngangen vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, ¹⁰ og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 1:1-10

¹ For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud – slik dere også vandrer – så må dere gjøre enda større fremgang i dette. ² Dere kjenner jo de påbudene vi ga dere ved Herren Jesus. ³ For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. ⁴ Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ⁵ ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. ⁶ Ingen må bedra eller utnytte sin bror i det han har med ham å gjøre. For Herren er hevner over alt slikt. Dette har vi også før sagt dere og vitnet for dere. ⁷ For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. ⁸ Derfor, den som forakter dette, han forakter ikke et menneske, men Gud, som gir sin Hellige Ånd i dere. ⁹ Men om broderkjærligheten er det ikke nødvendig å skrive til dere. Dere er jo selv lært av Gud til å elske hverandre. ¹⁰ Dere viser da også denne kjærligheten mot alle brødrene i hele Makedonia. Likevel formaner vi dere, brødre, til å bli enda mer rike i dette. ¹¹ Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere, ¹² så at dere kan omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge hjelp fra noen. ¹³ Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. ¹⁴ For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. ¹⁵ For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. ¹⁶ For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. ¹⁷ Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. ¹⁸ Trøst da hverandre med disse ordene.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 4:1-18

¹ Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. ² Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. ³ Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. ⁴ Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. ⁵ Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. ⁶ La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. ⁷ De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. ⁸ Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! ⁹ For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, ¹⁰ han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. ¹¹ Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. ¹² Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, ¹³ og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! ¹⁴ Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! ¹⁵ Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. ¹⁶ Vær alltid glade! ¹⁷ Be uten opphold! ¹⁸ Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. ¹⁹ Utslokk ikke Ånden! ²⁰ Forakt ikke profetisk tale, ²¹ men prøv alt, hold fast på det gode. ²² Hold dere borte fra all slags ondt. ²³ Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! ²⁴ Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. ²⁵ Brødre, be for oss! ²⁶ Hils alle brødrene med et hellig kyss! ²⁷ Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! ²⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28

¹ Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, ² inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. ³ For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. ⁴ Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. ⁵ For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. ⁶ De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? ⁷ Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. ⁸ Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. ⁹ Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. ¹⁰ Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, ¹¹ og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! ¹² De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
Apostlenes gjerninger 1:1-12

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. ⁴ Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede ⁵ på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. ⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. ⁷ Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. ⁸ For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. ⁹ Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, ¹⁰ slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. ¹² Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. ¹³ Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. ¹⁴ Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. ¹⁵ Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. ¹⁶ Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. ¹⁷ De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. ¹⁸ Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. ¹⁹ Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. ²⁰ Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. ²¹ For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. ²² Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. ²³ Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. ²⁵ Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, ²⁶ slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. ²⁷ Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, ²⁸ og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, ²⁹ idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. ³⁰ Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

¹ For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. ² Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne! ³ For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød. ⁴ Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: ⁵ Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, ⁶ i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven ulastelig. ⁷ Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. ⁸ Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus ⁹ og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, ¹⁰ så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – ¹¹ om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! ¹² Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. ¹³ Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, ¹⁴ og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. ¹⁵ La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. ¹⁶ Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor. ¹⁷ Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss. ¹⁸ For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. ¹⁹ De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. ²⁰ Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. ²¹ Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.
Paulus’ brev til filipperne 3:1-21

¹ Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. ² Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. ³ Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg. ⁴ Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. ⁵ Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. ⁶ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:1-6

⁷ Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: ⁸ Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. ⁹ Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. ¹⁰ Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. ¹¹ Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. ¹² Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye. ¹³ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:7-13

¹ Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, ² inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. ³ For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. ⁴ Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. ⁵ For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. ⁶ De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? ⁷ Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. ⁸ Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. ⁹ Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. ¹⁰ Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, ¹¹ og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! ¹² De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. ¹³ Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. ¹⁴ Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. ¹⁵ I de dagene sto Peter fram blant brødrene. Det var samlet en flokk på omkring hundre og tjue. Og han sa: ¹⁶ Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus. ¹⁷ Han var jo regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten. ¹⁸ Han kjøpte en åker for den lønnen han fikk for sin ugjerning. Så styrtet han hodestups ned og revnet, og alle innvollene hans veltet ut. ¹⁹ Dette ble kjent for alle som bor i Jerusalem, og de kaller åkeren på sitt eget språk Hakeldama, det betyr Blodåkeren. ²⁰ For det står skrevet i Salmenes Bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der! – og videre: La en annen overta hans tilsynsembete! ²¹ Derfor bør en av de mennene som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, ²² like fra han ble døpt av Johannes til den dagen han ble tatt opp fra oss – en av disse mennene bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse. ²³ Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. ²⁴ Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter! Vis oss hvem av disse to du har utvalgt ²⁵ til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas forlot for å gå til sitt eget sted. ²⁶ Så kastet de lodd mellom dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve.
Apostlenes gjerninger 1:1-26

¹ Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfanget som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte. ² For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. ³ For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens dag. ⁴ På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. ⁵ Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! ⁶ På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. ⁷ Det skal komme en dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. ⁸ På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. ⁹ Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett. ¹⁰ Hele landet, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem, skal bli til en slette. Og byen skal heve seg høyt og trone på sitt sted, like fra Benjamin-porten til det stedet hvor den tidligere port var, til Hjørneporten, og fra Hananels tårn til kongens vinpresser. ¹¹ Og folket skal bo der. Det skal aldri mer lyses bann over det. Jerusalem skal ligge der trygt. ¹² Men Herren skal la denne plagen ramme alle de folkene som har kjempet mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de står på sine føtter, og deres øyne skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn. ¹³ På den dagen skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre. ¹⁴ Også Juda skal stride i Jerusalem. Fra alle kanter skal hedningefolkenes gods sankes sammen, gull og sølv og klær i stor mengde. ¹⁵ Den samme plagen skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr i leirene. ¹⁶ Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten. ¹⁷ Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem. ¹⁸ Om egypterne ikke drar opp og ikke møter fram, da skal det ikke komme regn hos dem heller. Den samme plagen skal ramme dem, som Herren lar ramme de hedningefolkene som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten. ¹⁹ Slik skal den straffen være som rammer Egypt og alle de hedningefolkene som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten. ²⁰ På den dagen skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren! Og grytene i Herrens hus skal være som offerskåler foran alteret. ²¹ Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud. Alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i. På den dagen skal det ikke mer være noen som driver handel i Herrens, hærskarenes Guds hus.
Profeten Sakarja 14:1-21

³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³ Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵ For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸ Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹ Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴² For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴ Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46

For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Matteus 16:27

¹² For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. ¹³ Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.
Brevet til hebreerne 4:12-13

¹ Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. ² For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det hellige. ³ Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste, ⁴ som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. ⁵ Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. ⁶ Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste teltet når de utfører sin tjeneste. ⁷ Men i det andre teltet går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. ⁸ Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste teltet ennå står. ⁹ Dette er et bilde inntil den nåværende tid. I samsvar med dette blir det så båret fram både gaver og offer, som ikke makter å gjøre den som tjener Gud, fullkommen etter samvittigheten. ¹⁰ Sammen med bud om mat og drikke og forskjellige renselsesbad er dette kjødelige forskrifter som er pålagt inntil den tid da alt skulle settes i rette skikk. ¹¹ Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. ¹² Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. ¹³ For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, ¹⁴ hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! ¹⁵ Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. ¹⁶ For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. ¹⁷ For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live. ¹⁸ Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. ¹⁹ For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, ²⁰ og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere. ²¹ På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. ²² Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. ²³ Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. ²⁴ For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. ²⁵ Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. ²⁶ I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. ²⁷ Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, ²⁸ så skal òg Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
Brevet til hebreerne 9:1-28

¹ Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. ² Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. ³ Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. ⁴ Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ⁵ Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, ⁶ men gå heller til de tapte får av Israels hus! ⁷ Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! ⁸ Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. ⁹ Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. ¹⁰ Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. ¹¹ Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. ¹² Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. ¹³ Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. ¹⁴ Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! ¹⁵ Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! ¹⁶ Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. ¹⁷ Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. ¹⁸ Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. ¹⁹ Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. ²⁰ For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. ²¹ Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. ²² Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ²³ Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! ²⁴ En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. ²⁵ Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! ²⁶ Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. ²⁷ Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! ²⁸ Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! ²⁹ Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. ³⁰ Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. ³¹ Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. ³² Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. ³³ Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. ³⁴ Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. ³⁵ Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, ³⁶ og en manns husfolk skal bli hans fiender. ³⁷ Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. ³⁸ Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. ³⁹ Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ⁴⁰ Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ⁴¹ Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. ⁴² Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

¹ Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror – ² til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴ Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. ⁵ For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, ⁶ fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, ⁷ slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸ Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. ⁹ Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. ¹⁰ Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. ¹¹ For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere. ¹² Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. ¹³ Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt? ¹⁴ Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, ¹⁵ slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn. ¹⁶ Sant nok – jeg har også døpt Stefanas’ hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen. ¹⁷ For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. ¹⁸ For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. ¹⁹ For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. ²⁰ Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? ²¹ For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. ²² For jøder krever tegn og grekere søker visdom, ²³ men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. ²⁴ Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. ²⁵ For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. ²⁶ Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. ²⁷ Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸ Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – ²⁹ for at intet kjød skal rose seg for Gud. ³⁰ For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, ³¹ for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!
Paulus’ første brev til korinterne 1:1-31

¹ Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som husholdere over Guds mysterier*. ² Av husholdere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. ³ Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. ⁴ For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. ⁵ Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. ⁶ Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. ⁷ Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? ⁸ Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! ⁹ For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. ¹⁰ Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. ¹¹ Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. ¹² Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. ¹³ Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. ¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. ¹⁵ For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. ¹⁶ Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! ¹⁷ Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. ¹⁸ I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! ¹⁹ Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. ²⁰ For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. ²¹ Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Paulus’ første brev til korinterne 4:1-21

¹ For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. ² Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset. ³ Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. ⁴ For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. ⁵ Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. ⁶ Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. ⁷ Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. ⁸ Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. ⁹ Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. ¹⁰ Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. ¹¹ Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder. ¹² Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. ¹³ Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter. ¹⁴ For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. ¹⁵ Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt: ¹⁶ Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, ¹⁷ og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. ¹⁸ Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. ¹⁹ Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. ²⁰ Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. ²¹ Og vi har en stor prest over Guds hus. ²² Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. ²³ La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. ²⁴ Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, ²⁵ og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. ²⁶ For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, ²⁷ men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. ²⁸ Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. ²⁹ Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd? ³⁰ Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! – Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk. ³¹ Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! ³² Men tenk nå tilbake på den første tiden – den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse. ³³ Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette. ³⁴ For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved. ³⁵ Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! ³⁶ For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje. ³⁷ For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. ³⁸ Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. ³⁹ Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Brevet til hebreerne 10:1-39

⁴² Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. ⁴³ For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. ⁴⁴ Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. ⁴⁵ Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. ⁴⁶ Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. ⁴⁷ Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. ⁴⁸ Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. ⁴⁹ For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. ⁵⁰ Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.
Johannes 12:42-50

¹ La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! ² I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. ³ Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. ⁴ Og dit jeg går, vet dere veien. ⁵ Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? ⁶ Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. ⁷ Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. ⁸ Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! ⁹ Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? ¹⁰ Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. ¹¹ Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. ¹² Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. ¹³ Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. ¹⁴ Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! ¹⁵ Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud. ¹⁶ Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, ¹⁷ sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. ¹⁸ Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. ¹⁹ Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. ²⁰ På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere. ²¹ Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. ²² Judas, ikke Iskariot, sier til ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss, men ikke for verden? ²³ Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. ²⁴ Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. ²⁵ Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. ²⁶ Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. ²⁷ Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! ²⁸ Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg. ²⁹ Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. ³⁰ Heretter skal jeg ikke tale mye med dere. For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg. ³¹ Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen og gjør slik som Faderen har befalt meg – stå opp, la oss gå herfra!
Johannes 14:1-31

¹ Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. ² Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. ³ For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, ⁴ og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, ⁵ og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. ⁶ Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. ⁷ Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. ⁸ Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. ⁹ For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. ¹⁰ Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. ¹¹ Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen. ¹² Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? ¹³ Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. ¹⁴ Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. ¹⁵ Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. ¹⁶ For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. ¹⁷ Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. ¹⁸ Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. ¹⁹ Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. ²⁰ Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. ²¹ For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. ²² For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. ²³ Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. ²⁴ Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. ²⁵ For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. ²⁶ Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. ²⁷ For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. ²⁸ Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. ²⁹ De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke reises opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem? ³⁰ Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare? ³¹ Jeg dør hver dag – så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre! ³² Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! ³³ Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. ³⁴ Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det. ³⁵ Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med? ³⁶ Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. ³⁷ Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn – om det nå er av hvete eller av et annet slag. ³⁸ Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. ³⁹ Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. ⁴⁰ Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen. ⁴¹ Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. ⁴² Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. ⁴³ Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. ⁴⁴ Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. ⁴⁵ Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. ⁴⁶ Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. ⁴⁷ Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. ⁴⁸ Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. ⁴⁹ Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. ⁵⁰ Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. ⁵¹ Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, ⁵² brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. ⁵³ For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. ⁵⁴ Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. ⁵⁵ Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? ⁵⁶ Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. ⁵⁷ Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! ⁵⁸ Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
Paulus’ første brev til korinterne 15:1-58

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹² Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³ Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴ Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵ For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶ Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷ For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸ Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹ Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

¹ De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: ² Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, ³ heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. ⁴ Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. ⁵ Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁶ Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. ⁷ Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. ⁸ Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. ⁹ Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. ¹⁰ Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. ¹¹ Ham tilhører makten i all evighet! Amen. ¹² Med Silvanus, den trofaste bror – det holder jeg ham for – skriver jeg kort til dere for å formane og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i. ¹³ Menigheten i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, sender dere sin hilsen, likeså Markus, min sønn. ¹⁴ Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus.
Peters første brev 5:1-14

¹ Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel – til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: ² Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre. ³ Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, ⁴ og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, ⁵ så legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap, ⁶ og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt, ⁷ og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. ⁸ For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. ⁹ Men den som ikke har disse tingene, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder. ¹⁰ Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble, ¹¹ for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. ¹² Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. ¹³ Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse. ¹⁴ Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg. ¹⁵ Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette. ¹⁶ For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. ¹⁸ Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell. ¹⁹ Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. ²⁰ For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. ²¹ For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.
Peters andre brev 1:1-21

¹ Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, ² så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. ³ Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster ⁴ og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. ⁵ Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. ⁶ Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. ⁷ Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. ⁸ Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. ⁹ Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰ Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. ¹¹ Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, ¹² mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. ¹³ Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴ Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, ¹⁵ og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. ¹⁶ Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. ¹⁷ Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. ¹⁸ Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18

⁷ Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. ⁸ Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! ⁹ Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. ¹⁰ Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. ¹¹ Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. ¹² Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen.
Jakobs brev 5:7-12

³ Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴ da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵ og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶ Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷ For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸ Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹ Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹ Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹² Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³ Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴ Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶ han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. ¹⁷ Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. ¹⁸ De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. ¹⁹ Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. ²⁰ Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! ²¹ Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-21

¹ Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: ² Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. ³ For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. ⁴ De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. ⁵ Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. ⁶ For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. ⁷ Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. ⁸ Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-8

¹ Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror – til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus: ² Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del! ³ Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige. ⁴ For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dommen allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de omgjør vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. ⁵ Men etter som dere en gang for alle har fått vite alt, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela han likevel senere dem som ikke trodde. ⁶ Og de englene som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag, ⁷ likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. ⁸ Likevel gjør nå disse menneskene det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter. ⁹ Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg! ¹⁰ Disse menneskene derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyrene, med det ødelegger de seg selv. ¹¹ Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse, og er gått under ved Korahs gjenstridighet.* ¹² Disse menneskene er skamflekker ved deres kjærlighetsmåltider. Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv. De er vannløse skyer som drives av sted av vinden. De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot. ¹³ De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid. ¹⁴ Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige ¹⁵ for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige synderne. ¹⁶ De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld. ¹⁷ Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! ¹⁸ For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. ¹⁹ Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige* mennesker som ikke har Ånden. ²⁰ Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, ²¹ og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. ²² Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, ²³ andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. ²⁴ Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, ²⁵ den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.
Judas’ brev 1:1-25

¹ Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ² Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³ Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵ Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶ Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷ De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸ Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹ vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰ Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹ både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹² Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³ Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴ Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵ For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶ Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷ Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹ Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰ Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²² Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³ Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴ Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵ For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶ Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷ For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸ Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹ Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰ Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹ så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³² Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³ Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴ For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵ til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶ Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

¹ Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten. ² Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro, ³ så ingen skulle vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er satt til dette. ⁴ For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet. ⁵ Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves. ⁶ Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere. ⁷ Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, – ved deres tro. ⁸ For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren! ⁹ Hvordan skal vi få takket Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn? ¹⁰ Natt og dag ber vi inntrengende om at vi må få se deres ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. ¹¹ Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere! ¹² Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere, ¹³ slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 3:1-13

⁴ Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. ⁵ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller. ⁶ For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, ⁷ da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal*. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.
Joel 3:4-7

¹ Syng for Herren en ny sang! Syng for Herren, all jorden! ² Syng for Herren, pris hans navn! Forkynn fra dag til dag hans frelse! ³ Fortell blant hedningene hans herlighet, blant alle folk hans undergjerninger! ⁴ For stor er Herren og høylovet, forferdelig er han over alle guder. ⁵ For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen. ⁶ Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prakt i hans helligdom. ⁷ Gi Herren, dere folkeslekter – gi Herren ære og makt! ⁸ Gi Herren hans navns ære, bær fram gaver og kom til hans forgårder! ⁹ Tilbe Herren i hellig skrud! Bev for hans åsyn, all jorden! ¹⁰ Si blant hedningene: Herren regjerer, og jorden står fast, den rokkes ikke, han dømmer folkene med rettvishet. ¹¹ La himmelen glede seg og jorden fryde seg, la havet bruse og alt det som fyller det! ¹² La marken fryde seg og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen ¹³ for Herrens åsyn! For han kommer! Ja, han kommer for å dømme jorderike. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med trofasthet.
Salmenes bok 96:1-13

²² På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. ²³ En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: ²⁴ Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. ²⁵ Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. ²⁶ Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. ²⁷ Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. ²⁸ Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. ²⁹ Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. ³⁰ Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste! ³¹ I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg! ³² Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig. ³³ Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem! ³⁴ Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. ³⁵ Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Lukas 13:22-35

¹ Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som må skje i hast. Han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, ² som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så. ³ Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet. For tiden er nær. ⁴ Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone, ⁵ og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, ⁶ og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham være æren og makten i all evighet. Amen. ⁷ Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. ⁸ Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. ⁹ Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. ¹⁰ Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, ¹¹ som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. ¹² Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. ¹³ Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. ¹⁴ Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. ¹⁵ Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. ¹⁶ I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. ¹⁷ Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste ¹⁸ og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. ¹⁹ Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette, ²⁰ og hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestakene: De sju stjernene er engler for de sju menighetene, og de sju lysestakene er sju menighetene.
Johannes’ åpenbaring 1:1-20

For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.
Lukas 9:26

For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.
Markus 8:38