Jesu død og oppstandelse

¹ Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. ² Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. ³ Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. ⁴ Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! ⁵ Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. ⁶ Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå! ⁷ Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, ⁸ og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. ⁹ Og hele folket så ham gå omkring og love Gud. ¹⁰ De kjente ham igjen, at det var han som pleide å sitte ved Den fagre tempeldør for å få almisse. Og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham. ¹¹ Mannen holdt seg nå nær til Peter og Johannes, og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang. ¹² Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå? ¹³ Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates. ¹⁴ Men dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og ba om at en morder måtte bli gitt dere. ¹⁵ Men livets høvding drepte dere – ham som Gud reiste opp fra de døde. Det er ham vi vitner om. ¹⁶ Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se. ¹⁷ Og nå, brødre: Jeg vet at dere har handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer. ¹⁸ Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. ¹⁹ Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet ²⁰ og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ²¹ ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. ²² Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. ²³ Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal utryddes av folket. ²⁴ Alle profetene fra Samuel av og senere, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. ²⁵ Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. ²⁶ Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger.
Apostlenes gjerninger 3:1-26

³⁰ Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg. ³¹ For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde.
Apostlenes gjerninger 7:30-31

¹ Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i. ² Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk. ³ Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. ⁴ Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den. ⁵ Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. ⁶ Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var. ⁷ Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea. ⁸ Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig prøvde judeerne å steine deg, og du drar dit igjen? ⁹ Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. ¹⁰ Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham. ¹¹ Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham. ¹² Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen. ¹³ Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn. ¹⁴ Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død! ¹⁵ Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham! ¹⁶ Tomas, han som ble kalt tvilling, sa da til sine med-disipler: La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham! ¹⁷ Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. ¹⁸ Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte. ¹⁹ Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. ²⁰ Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. ²¹ Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! ²² Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. ²³ Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp! ²⁴ Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag. ²⁵ Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. ²⁶ Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? ²⁷ Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. ²⁸ Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg. ²⁹ Da hun hørte det, sto hun fort opp og gikk til ham. ³⁰ Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham. ³¹ Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der. ³² Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! ³³ Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet. ³⁴ Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se! ³⁵ Jesus gråt. ³⁶ Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! ³⁷ Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død? ³⁸ Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. ³⁹ Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. ⁴⁰ Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? ⁴¹ De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. ⁴² Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. ⁴³ Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! ⁴⁴ Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! ⁴⁵ Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. ⁴⁶ Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort. ⁴⁷ Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn. ⁴⁸ Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk. ⁴⁹ Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting! ⁵⁰ Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. ⁵¹ Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, ⁵² og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. ⁵³ Fra den dagen la de planer om å drepe ham. ⁵⁴ Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant judeerne. Han dro bort derfra til et sted nær ørkenen, til en by som heter Efra’im. Der holdt han til med disiplene sine. ⁵⁵ Men jødenes påske var nå nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg. ⁵⁶ De lette da etter Jesus, og talte seg imellom mens de sto i templet: Hva mener dere? Kommer han ikke til høytiden? ⁵⁷ Men yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor han var, da skulle han melde fra om det, så de kunne gripe ham.
Johannes 11:1-57

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære.
Paulus’ brev til filipperne 2:1-11

¹ Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. ² Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. ³ Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. ⁴ Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. ⁵ Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. ⁶ La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. ⁷ De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. ⁸ Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! ⁹ For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, ¹⁰ han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. ¹¹ Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. ¹² Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, ¹³ og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! ¹⁴ Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! ¹⁵ Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. ¹⁶ Vær alltid glade! ¹⁷ Be uten opphold! ¹⁸ Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. ¹⁹ Utslokk ikke Ånden! ²⁰ Forakt ikke profetisk tale, ²¹ men prøv alt, hold fast på det gode. ²² Hold dere borte fra all slags ondt. ²³ Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! ²⁴ Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. ²⁵ Brødre, be for oss! ²⁶ Hils alle brødrene med et hellig kyss! ²⁷ Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! ²⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28

²⁸ Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. ²⁹ Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. ³⁰ Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. ³¹ De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. ³² Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. ³³ Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. – Han visste ikke hva han sa. ³⁴ Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. ³⁵ Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! ³⁶ Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. – De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett. ³⁷ Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte.
Lukas 9:28-37

¹ Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden. ² Og de bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus. ³ Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, ⁴ og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. ⁵ Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. ⁶ Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. ⁷ De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. ⁸ Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag. ⁹ Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette, ¹⁰ og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg. ¹¹ Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det! ¹² Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting. ¹³ Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? ¹⁴ Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret. ¹⁵ Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. ¹⁶ På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. ¹⁷ Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? ¹⁸ For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. ¹⁹ Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld. ²⁰ Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept. ²¹ Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas. ²² Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham! ²³ Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham! ²⁴ Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for. ²⁵ Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! ²⁶ Da ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes. ²⁷ Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. ²⁸ De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. ²⁹ Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! ³⁰ Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. ³¹ Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham. ³² Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. ³³ Og de kom til et sted som kalles Golgata – det betyr Hodeskalle-stedet. ³⁴ De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke. ³⁵ Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. ³⁶ Og de satt der og holdt vakt over ham. ³⁷ Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge. ³⁸ Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre. ³⁹ De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet ⁴⁰ og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! ⁴¹ På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: ⁴² Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! ⁴³ Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn. ⁴⁴ Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. ⁴⁵ Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time. ⁴⁶ Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? ⁴⁷ Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia! ⁴⁸ Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke. ⁴⁹ Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham! ⁵⁰ Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. ⁵¹ Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. ⁵² Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp. ⁵³ Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange. ⁵⁴ Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn! ⁵⁵ Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på. ⁵⁶ Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene. ⁵⁷ Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus. ⁵⁸ Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. ⁵⁹ Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, ⁶⁰ og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort. ⁶¹ Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven. ⁶² Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. ⁶³ De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp! ⁶⁴ Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er reist opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. ⁶⁵ Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! ⁶⁶ De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.
Matteus 27:1-66

¹ Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. ² Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. ³ Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø. ⁴ De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. ⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. ⁶ Han er ikke her, han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! ⁷ Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette! ⁸ De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til disiplene hans. ⁹ Og se, Jesus kom i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. ¹⁰ Da sier Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg. ¹¹ Mens de ennå var på veien, se, da kom noen av vaktstyrken inn til byen og meldte fra til yppersteprestene om alt som var skjedd. ¹² Da kom disse sammen med de eldste til rådslagning, og de ga soldatene rikelig med penger ¹³ og sa: Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov. ¹⁴ Og skulle det komme landshøvdingen for øre, skal vi tale vel med ham så dere kan være trygge. ¹⁵ De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet ble spredt blant jødene og har holdt seg til denne dag. ¹⁶ Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. ¹⁷ Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. ¹⁸ Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! ¹⁹ Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, ²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Matteus 28:1-20

¹ Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. ² Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. ³ Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham. ⁴ Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg. ⁵ Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg. ⁶ Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de ba om. ⁷ Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden. ⁸ Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide. ⁹ Men Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri? ¹⁰ For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham. ¹¹ Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri. ¹² Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge? ¹³ De ropte igjen: Korsfest ham! ¹⁴ Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? – Men de ropte enda høyere: Korsfest ham! ¹⁵ Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, ga han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes. ¹⁶ Soldatene førte ham da bort, inn i gården – det er borgen – og kalte sammen hele vaktstyrken. ¹⁷ Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham. ¹⁸ Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! ¹⁹ De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham. ²⁰ Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. ²¹ En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors. ²² Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. ²³ De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. ²⁴ Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få. ²⁵ Det var den tredje time da de korsfestet ham. ²⁶ Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. ²⁷ Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. ²⁸ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. ²⁹ De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! ³⁰ Frels deg selv og stig ned fra korset! ³¹ På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. ³² La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. ³³ Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. ³⁴ Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? ³⁵ Noen av dem som sto der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elia! ³⁶ En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned! ³⁷ Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. ³⁸ Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. ³⁹ Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!
Markus 15:1-39

¹ Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. ² Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen gikk opp. ³ De sa til hverandre: Hvem skal rulle steinen bort fra gravåpningen for oss? ⁴ Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort. Den var nemlig meget stor. ⁵ Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte der på høyre side, kledd i en hvit, lang kappe, og de ble forferdet. ⁶ Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham. ⁷ Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere. ⁸ De gikk da ut og flyktet i hast bort fra graven, skjelvende og grepet av forferdelse. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. ⁹ Etter at Jesus var stått opp, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. ¹⁰ Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. ¹¹ Og da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke. ¹² Deretter åpenbarte han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet. ¹³ Også disse kom og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de. ¹⁴ Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de holdt måltid. Han refset dem for deres vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp. ¹⁵ Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! ¹⁶ Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. ¹⁷ Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. ¹⁸ De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. ¹⁹ Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. ²⁰ Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.
Markus 16:1-20

¹ Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus. ² Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. ³ Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. ⁴ Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. ⁵ Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit. ⁶ Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. ⁷ Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. ⁸ Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. ⁹ Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. ¹⁰ Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. ¹¹ Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. ¹² Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem. ¹³ Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket. ¹⁴ Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mannen som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for. ¹⁵ Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden. ¹⁶ Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. ¹⁷ Men i høytiden måtte han gi dem én fri. ¹⁸ Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! ¹⁹ Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. ²⁰ Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. ²¹ Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham! ²² For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. ²³ Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og skrikene deres fikk overtaket. ²⁴ Pilatus felte da den dommen at det skulle skje som de krevde. ²⁵ Han ga den fri som de ba om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje. ²⁶ Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. ²⁷ En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham. ²⁸ Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. ²⁹ For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. ³⁰ Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! ³¹ For gjør de slik med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre? ³² Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. ³³ Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. ³⁴ Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. ³⁵ Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. ³⁶ Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. ³⁷ Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! ³⁸ Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. ³⁹ En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! ⁴⁰ Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? ⁴¹ Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. ⁴² Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. ⁴³ Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! ⁴⁴ Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. ⁴⁵ Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. ⁴⁶ Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. ⁴⁷ Men da høvedsmannen så det som skjedde, ga han Gud ære og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig! ⁴⁸ Og folkemengden, alle som var kommet sammen for å se dette syn, slo seg for sitt bryst og vendte tilbake da de så det som skjedde. ⁴⁹ Men alle hans kjenninger og de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så dette. ⁵⁰ Og se, det var en mann som hette Josef, som var rådsherre og en god og rettferdig mann. ⁵¹ Han hadde ikke gitt sin tilslutning til det de hadde planlagt og gjort. Han var fra den jødiske byen Arimatea, og han ventet på Guds rike. ⁵² Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. ⁵³ Og han tok det ned og svøpte det i fint linklede. Så la han det i en grav som var hogd ut i klippen, hvor ennå ingen var blitt lagt. ⁵⁴ Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten tok til. ⁵⁵ Men de kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan hans legeme ble lagt. ⁵⁶ Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud.
Lukas 23:1-56

¹ Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. ² Men de fant steinen rullet fra graven. ³ Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. ⁴ Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær. ⁵ Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? ⁶ Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, ⁷ da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen. ⁸ Da mintes de hans ord. ⁹ Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. ¹⁰ Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. ¹¹ Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. ¹² Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. ¹³ Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. ¹⁴ Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. ¹⁵ Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem. ¹⁶ Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. ¹⁷ Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp. ¹⁸ Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? ¹⁹ Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – ²⁰ og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. ²¹ Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. ²² Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, ²³ men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. ²⁴ Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke. ²⁵ Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! ²⁶ Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? ²⁷ Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. ²⁸ Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. ²⁹ Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem. ³⁰ Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem. ³¹ Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. ³² Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! ³³ Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. ³⁴ Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! ³⁵ De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. ³⁶ Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ³⁷ Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. ³⁸ Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? ³⁹ Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. ⁴⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. ⁴¹ Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? ⁴² De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. ⁴³ Og han tok det og spiste det mens de så på. ⁴⁴ Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. ⁴⁵ Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ Dere er vitner om dette. ⁴⁹ Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ⁵⁰ Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. ⁵¹ Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:1-53

¹ Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke. ² Og soldatene flettet en krone av torner som de satte på hodet hans, og de hengte en purpurkappe om ham. ³ Så trådte de fram for ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet. ⁴ Pilatus gikk da ut igjen og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til dere, for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham. ⁵ Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det mennesket! ⁶ Da nå yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest! Korsfest! Pilatus sier til dem: Ta dere ham og korsfest ham! For jeg finner ingen skyld hos ham. ⁷ Judeerne svarte ham: Vi har en lov, og etter den loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn. ⁸ Da Pilatus hørte dette ordet, ble han enda mer redd. ⁹ Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus ga ham ikke noe svar. ¹⁰ Pilatus sier da til ham: Svarer du meg ikke? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg? ¹¹ Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga meg til deg, større synd. ¹² På grunn av dette prøvde Pilatus ennå å gi ham fri. Men judeerne skrek opp og sa: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn! Hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren. ¹³ Da nå Pilatus hørte de ordene, førte han Jesus ut, og satte seg på dommersetet på et sted som blir kalt Steinlagt, på hebraisk Gabbata. ¹⁴ Men det var forberedelsesdagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til judeerne: Se deres konge! ¹⁵ Men de ropte: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren. ¹⁶ Da overga han ham til dem, for at han skulle korsfestes. De førte så Jesus bort. ¹⁷ Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. ¹⁸ Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom. ¹⁹ Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. ²⁰ Denne innskriften leste da mange av jødene. For stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. ²¹ Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at han sa: Jeg er jødenes konge! ²² Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg. ²³ Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kappen. Men kappen var uten søm, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. ²⁴ De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! – for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kappe. Soldatene gjorde da dette. ²⁵ Men ved Jesu kors sto hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ kone, og Maria Magdalena. ²⁶ Da nå Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! ²⁷ Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. ²⁸ Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster! ²⁹ Det sto et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. ³⁰ Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd. ³¹ Det var forberedelsesdagen. For at ikke de døde legemene skulle bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbaten var stor – ba judeerne Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned. ³² Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham. ³³ Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. ³⁴ Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. ³⁵ Og den som har sett det, har vitnet om det, og vitnesbyrdet hans er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro. ³⁶ For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. ³⁷ Og igjen sier et annet skriftord: De skal se hen til ham som de har gjennomstunget. ³⁸ Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler – men hemmelig, av frykt for judeerne – spurte deretter Pilatus om å få ta ned Jesu legeme. Pilatus ga ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. ³⁹ Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. ⁴⁰ De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves. ⁴¹ På det stedet hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i. ⁴² Der la de da Jesus, fordi det var jødenes forberedelsesdag, for graven var nær ved.
Johannes 19:1-42

¹ Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. ² Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. ³ Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. ⁴ De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. ⁵ Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. ⁶ Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, ⁷ og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. ⁸ Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. ⁹ For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. ¹⁰ Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen. ¹¹ Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven. ¹² Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. ¹³ De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! ¹⁴ Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus. ¹⁵ Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! ¹⁶ Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. ¹⁷ Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud. ¹⁸ Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne. ¹⁹ Da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for judeerne. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ²⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren. ²¹ Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. ²² Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! ²³ Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt. ²⁴ Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. ²⁵ De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! ²⁶ Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! ²⁷ Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! ²⁸ Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! ²⁹ Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. ³⁰ Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. ³¹ Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Johannes 20:1-31

¹ Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, ² utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, ⁴ til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – ⁵ dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. ⁶ Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. ⁷ Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸ Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, ⁹ når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. ¹⁰ Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, ¹¹ idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. ¹² Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i. ¹³ Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. ¹⁴ Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. ¹⁵ Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. ¹⁶ For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. ¹⁷ Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. ¹⁸ For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, ¹⁹ men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. ²⁰ Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. ²¹ Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. ²² Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! ²³ For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. ²⁴ For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. ²⁵ Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt dere ved evangeliet.
Peters første brev 1:1-25

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹² Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³ Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴ Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵ For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶ Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷ For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸ Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹ Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

¹ Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ² Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³ Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵ Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶ Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷ De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸ Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹ vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰ Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹ både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹² Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³ Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴ Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵ For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶ Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷ Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹ Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰ Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²² Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³ Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴ Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵ For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶ Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷ For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸ Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹ Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰ Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹ så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³² Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³ Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴ For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵ til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶ Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

¹ Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene. ² Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er – når en tyder navnet – for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge. ³ Han er uten far og uten mor – uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds Sønn, og han er prest for alltid. ⁴ Se hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, ga tiende av krigsbyttet. ⁵ De av Levis sønner som får tjeneste som prester, har etter loven påbud om å ta tiende av folket, det vil si av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham. ⁶ Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene. ⁷ Nå kan ingen nekte at det er den ringere som blir velsignet av den høyere. ⁸ Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der er det en som får det vitnesbyrdet at han lever. ⁹ Og så å si: Gjennom Abraham er også Levi, han som ellers selv mottar tiende, blitt ilagt tiende! ¹⁰ For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham. ¹¹ Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet – som folket jo var lovbundet til – hvorfor var det da behov for at det skulle fremstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis? ¹² For dersom prestedømmet blir omskiftet, da skjer det jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven. ¹³ For han som dette blir sagt om, tilhørte en annen stamme, og ingen fra den stammen har hatt noe med altertjenesten å gjøre. ¹⁴ For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme. ¹⁵ Og alt dette blir enda mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek. ¹⁶ Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft. ¹⁷ Han får jo det vitnesbyrdet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. ¹⁸ Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. ¹⁹ Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud. ²⁰ Og dette skjedde ikke uten ed. For de andre er blitt prester uten ed, ²¹ men han er blitt det ved ed fra ham som sier til ham: Herren sverget, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. ²² Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt garantist for. ²³ Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette. ²⁴ Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. ²⁵ Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. ²⁶ For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, ²⁷ en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv. ²⁸ For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
Brevet til hebreerne 7:1-28

Jesus profeterte om sin død og oppstandelse i lignelser

³⁵ Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶ Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷ For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt. ³⁸ Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. ³⁹ Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. ⁴⁰ For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. ⁴¹ Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte – og se, her er mer enn Jona! ⁴² Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom – og se, her er mer enn Salomo!
Matteus 12:35-42

¹³ Jødenes påske var nå nær, og Jesus dro opp til Jerusalem. ¹⁴ I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. ¹⁵ Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han. ¹⁶ Til dem som solgte duer, sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! ¹⁷ Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg. ¹⁸ Jødene tok da til orde og sa til ham: Hva for tegn viser du oss, siden du gjør dette? ¹⁹ Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. ²⁰ Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? ²¹ Men han talte om sitt legemes tempel. ²² Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt. ²³ Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegnene han gjorde. ²⁴ Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle, ²⁵ og fordi han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste han hva som bodde i mennesket.
Johannes 2:13-25

¹ Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? ² Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. ³ Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. ⁴ Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. ⁵ Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. ⁶ Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. ⁷ Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. ⁸ Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? ⁹ De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. ¹⁰ Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. ¹¹ Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. ¹² Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han ba for overtredere.
Jesaja 53:1-12

Jesus profeterte om sin død og oppstandelse til sine disipler

¹³ Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? ¹⁴ De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. ¹⁵ Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? ¹⁶ Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. ¹⁷ Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. ¹⁸ Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. ¹⁹ Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. ²⁰ Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias. ²¹ Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. ²² Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! ²³ Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. ²⁴ Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. ²⁵ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ²⁶ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? ²⁷ For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning. ²⁸ Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Matteus 16:13-28

²² Mens de gikk omkring i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, ²³ og de skal slå ham i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. Da ble de dypt bedrøvet.
Matteus 17:22-23

¹⁷ På veien opp til Jerusalem tok Jesus de tolv disiplene til side, så de ble for seg selv, og sa til dem: ¹⁸ Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden. ¹⁹ De skal overgi ham til hedningene, til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Og på den tredje dagen skal han reises opp.
Matteus 20:17-19

⁵⁷ Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus. ⁵⁸ Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. ⁵⁹ Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, ⁶⁰ og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort. ⁶¹ Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven. ⁶² Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. ⁶³ De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp! ⁶⁴ Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er reist opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. ⁶⁵ Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! ⁶⁶ De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.
Matteus 27:57-66

²² De kommer så til Betsaida. Og de fører til ham en blind mann og ber ham røre ved ham. ²³ Han tok da den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han spyttet i øynene hans og la hendene på ham. Så spurte han: Ser du noe? ²⁴ Han så opp og sa: Jeg ser mennesker, for jeg ser noe likesom trær gå omkring. ²⁵ Så la Jesus hendene på øynene hans igjen. Da så mannen klart og var helbredet, han kunne se alt tydelig. ²⁶ Og han sendte ham hjem og sa: Du skal ikke gå inn i landsbyen eller fortelle det til noen i landsbyen. ²⁷ Så dro Jesus og disiplene ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er? ²⁸ De svarte ham og sa: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen en av profetene. ²⁹ Og han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias. ³⁰ Han bød dem da strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen. ³¹ Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet av de eldste, av yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp etter tre dager. ³² Han talte åpent om dette. Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham. ³³ Men han vendte seg til disiplene og så på dem, og han irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. ³⁴ Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. ³⁵ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. ³⁶ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? ³⁷ For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? ³⁸ For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.
Markus 8:22-38

³⁰ Da de dro bort derfra, gikk de gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite det. ³¹ For han lærte disiplene sine og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og når han er ihjelslått, skal han stå opp tre dager etter. ³² Men de skjønte ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.
Markus 9:30-32

³² De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som fulgte med, var redde. Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til dem om det som skulle hende ham: ³³ Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene, ³⁴ og de skal håne ham og spytte på ham, hudstryke ham og slå ham i hjel. Og etter tre dager skal han stå opp.
Markus 10:32-34

¹⁸ Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? ¹⁹ De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. ²⁰ Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. ²¹ Men han forbød dem strengt å si dette til noen. ²² Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. ²³ Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. ²⁴ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. ²⁵ For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? ²⁶ For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. ²⁷ Jeg sier dere for sant: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike! ²⁸ Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. ²⁹ Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. ³⁰ Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. ³¹ De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. ³² Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. ³³ Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. – Han visste ikke hva han sa. ³⁴ Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. ³⁵ Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! ³⁶ Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. – De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett. ³⁷ Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte.
Lukas 9:18-37

³¹ Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles. ³² For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på. ³³ De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dagen skal han stå opp. ³⁴ Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
Lukas 18:31-34

¹ Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. ² Men de fant steinen rullet fra graven. ³ Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. ⁴ Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær. ⁵ Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? ⁶ Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, ⁷ da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen. ⁸ Da mintes de hans ord. ⁹ Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. ¹⁰ Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. ¹¹ Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. ¹² Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. ¹³ Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. ¹⁴ Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. ¹⁵ Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem. ¹⁶ Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. ¹⁷ Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp. ¹⁸ Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? ¹⁹ Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – ²⁰ og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. ²¹ Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. ²² Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, ²³ men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. ²⁴ Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke. ²⁵ Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! ²⁶ Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? ²⁷ Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. ²⁸ Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. ²⁹ Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem. ³⁰ Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem. ³¹ Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. ³² Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! ³³ Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. ³⁴ Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! ³⁵ De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. ³⁶ Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ³⁷ Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. ³⁸ Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? ³⁹ Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. ⁴⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. ⁴¹ Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? ⁴² De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. ⁴³ Og han tok det og spiste det mens de så på. ⁴⁴ Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. ⁴⁵ Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ Dere er vitner om dette. ⁴⁹ Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ⁵⁰ Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. ⁵¹ Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:1-53

²⁰ Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. ²¹ Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. ²² Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus. ²³ Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! ²⁴ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. ²⁵ Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. ²⁶ Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære. ²⁷ Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. ²⁸ Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! ²⁹ Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham. ³⁰ Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. ³¹ Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. ³² Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. ³³ Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø. ³⁴ Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen? ³⁵ Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. ³⁶ Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.
Johannes 12:20-36

¹ Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. ² De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. ³ Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. ⁴ Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. ⁵ Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. ⁶ Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter? ⁷ Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. ⁸ Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! ⁹ Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! ¹⁰ Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. ¹¹ For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene. ¹² Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? ¹³ Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. ¹⁴ Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. ¹⁵ For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. ¹⁶ Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. ¹⁷ Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det. ¹⁸ Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg. ¹⁹ Fra nå av sier jeg dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er. ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ²¹ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg. ²² Disiplene så på hverandre, de kunne ikke skjønne hvem det var han talte om. ²³ En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side. ²⁴ Til ham nikker da Simon Peter for at han skulle spørre hvem han mente. ²⁵ Han lener seg opp til Jesu bryst og sier til ham: Herre, hvem er det? ²⁶ Jesus svarer: Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. ²⁷ Og etter at han hadde fått stykket, for Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart! ²⁸ Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hva han mente med det han sa til ham. ²⁹ Siden Judas hadde pengepungen, tenkte noen at Jesus sa til ham: Kjøp inn det vi har bruk for til høytiden! Eller at han skulle gi noe til de fattige. ³⁰ Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt. ³¹ Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. ³² Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. ³³ Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til judeerne, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. ³⁴ Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. ³⁵ Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. ³⁶ Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere. ³⁷ Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. ³⁸ Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:1-38

¹ Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, ² likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. ³ Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. ⁴ Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. ⁵ Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! ⁶ Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. ⁷ Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. ⁸ For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. ⁹ Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. ¹⁰ Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. ¹¹ Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. ¹² Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn – for at Skriften skulle bli oppfylt. ¹³ Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. ¹⁴ Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁵ Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. ¹⁶ De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁷ Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. ¹⁸ Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. ¹⁹ Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. ²⁰ Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, ²¹ at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. ²² Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, ²³ jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. ²⁴ Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. ²⁵ Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. ²⁶ Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.
Johannes 17:1-26

---

– Det Nye Testamentet om Jesus i Det Gamle Testamentet
– Korset
– Jesu blod
– Frelse er Guds gave
– Se til at ikke noen forspiller Guds nåde
– Tro på Jesus
– Øyenvitner
– Jesu fødsel og barndom
– Jesus er
– Jesus er gitt all makt i himmel og på jord
– Jesus lever
– Faderen og Sønnen