1 De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. 5 Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 6 Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. 7 Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. 8 Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. 10 Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. 11 Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
Peters første brev 5:1-11
1 Du skal ikke tale hardt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, 2 gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. 3 Du skal hedre dem som virkelig er enker. 4 Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. 5 Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. 6 Men den som lever etter sine lyster, er levende død. 7 Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. 8 Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. 9 En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns kone. 10 Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. 11 Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, 12 og får den dommen over seg at de har forlatt sin første tro. 13 Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. 14 Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. 15 For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. 16 Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker. 17 De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære. 18 For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd! 19 Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. 20 Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. 21 Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. 22 Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! 23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommeene du så ofte lider av. 24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen. Hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerningene synlige. Og de som det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Paulus’ første brev til Timoteus 5:1-25
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig. 21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og gode ord fremmer lærdom. 22 Klokskap er en livets kilde for dem som eier den, men dårskap er straffen for dårer. 23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mer og mer lærdom på hans lepper. 24 Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen. 25 Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier. 26 Arbeiderens sult arbeider for ham, for hans munn driver ham fram. 27 Et fordervet menneske graver en ulykkens grav, og på hans lepper er det som en fortærende ild. 28 En falsk mann volder trette, og den som baktaler, skiller venn fra venn. 29 En voldsmann lurer sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god. 30 Den som lukker øynene for å tenke på svik, og den som kniper leppene sammen, han setter det onde i verk. 31 Grå hår er en fager krone, den finnes på rettferdighets vei. 32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. 33 Loddet blir ristet i kappens fold, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Salomos ordspråk 16:20-33
For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.
Tredje mosebok 19:32
De unges pryd er deres kraft, de gamles ære er de grå hår.
Salomos ordspråk 20:29
1 De tre mennene svarte ikke Job mer, fordi han var rettferdig i sine egne øyne. 2 Da ble Elihu harm. Han stammet fra Bus* og var sønn av Barak’el, av Rams ætt. Han ble harm på Job, fordi han holdt seg selv for å være rettferdig for Gud. 3 Og han ble harm på Jobs tre venner, fordi de ikke fant noe svar og likevel dømte Job skyldig. 4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han. 5 Men da Elihu så at det ikke var noe svar i de tre menns munn, da ble han harm. 6 Og Elihu, sønn av Barak’el, busitten, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gråhåret. Derfor holdt jeg meg tilbake og torde ikke si dere hva jeg vet. 7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom! 8 Men det er menneskets ånd og Den Allmektiges åndepust som gjør forstandig. 9 De gamle er ikke alltid vise. Ikke alltid forstår oldinger hva som er rett. 10 Derfor sier jeg: Hør nå på meg! Også jeg vil få si hva jeg vet. 11 Jeg ventet på deres ord, jeg lyttet etter forstandig tale fra dere, mens dere grunnet på hva dere skulle si. 12 Jeg ga akt på dere, men det var ingen av dere som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord. 13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham! Bare Gud kan få bukt med ham, ikke noe menneske! 14 Han har jo ikke rettet sin tale mot meg, og med deres ord vil jeg ikke svare ham. 15 De er motløse og svarer ikke mer, ordene er blitt borte for dem. 16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mer? 17 Også jeg vil nå svare for min del. Også jeg vil uttale hva jeg vet. 18 For jeg er full av ord. Ånden i mitt indre driver meg. 19 Mitt indre er som innestengt vin, som nyfylte skinnsekker vil det revne. 20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft! Jeg vil åpne mine lepper og svare. 21 Jeg vil ikke ta parti for noen, og jeg vil ikke smigre for noe menneske. 22 For å smigre, det forstår jeg meg ikke på. Gjorde jeg det, da kunne min skaper lett rykke meg bort.
Job 32:1-22
– Du skal hedre din far og din mor
– Nestekjærlighet skal strekke seg lenger enn til familie og relasjoner
– Vis omtanke for de svake i samfunnet
– Elsk din neste
– Elsk dine fiender
– De to bud
– Egoisme
– Eldste: Menighetsverv og ledelse