Håndspåleggelse

– ved forbønn og velsignelse.

⁸ Nettopp da lå far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene på ham og helbredet ham. ⁹ Da dette var skjedd, kom også andre der på øya som var syke, og ble helbredet.
Apostlenes gjerninger 28:8-9

¹ I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. ² Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! ³ Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem.
Apostlenes gjerninger 13:1-3

¹ I Ikonium gikk de sammen inn i jødenes synagoge. Og de talte slik at en stor mengde, både av jøder og av grekere, kom til troen. ² Men de jødene som ikke ville tro, egget opp hedningenes sinn til fiendskap mot brødrene. ³ Likevel ble de der en ganske lang tid. De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
Apostlenes gjerninger 14:1-3

¹ På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. ² Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. ³ Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. ⁴ Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. ⁵ Det de sa, fikk tilslutning hos hele flokken. Og de valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro. ⁶ Disse mennene stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. ⁷ Og Guds ord hadde fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. ⁸ Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket.
Apostlenes gjerninger 6:1-8

⁴ De som nå var blitt spredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord. ⁵ Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. ⁶ De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. ⁷ For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. ⁸ Og det ble stor glede der i byen. ⁹ Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. ¹⁰ Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. ¹¹ De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. ¹² Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. ¹³ Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort. ¹⁴ Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. ¹⁵ De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. ¹⁶ For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. ¹⁷ Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. ¹⁸ Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger ¹⁹ og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd! ²⁰ Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! ²¹ Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. ²² Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! ²³ For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. ²⁴ Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! ²⁵ Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer.
Apostlenes gjerninger 8:4-25

¹ Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, ² og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. ³ Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. ⁴ Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. ⁵ Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. ⁶ Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. ⁷ Det var omkring tolv menn i alt. ⁸ Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til. ⁹ Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien* så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. ¹⁰ Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. ¹¹ Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, ¹² så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.
Apostlenes gjerninger 19:1-12

¹⁴ Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber. ¹⁵ Han rørte ved hennes hånd. Da forlot feberen henne, og hun stod opp og tjente ham.
Matteus 8:14-15

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus, ² – til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! ³ Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i bønnene mine, natt og dag. ⁴ Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede. ⁵ For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg. ⁶ Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. ⁷ For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. ⁸ Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! ⁹ Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av. ¹⁰ Nå er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, ¹¹ og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. ¹² Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til dagen kommer. ¹³ Ha som forbilde de sunne ordene du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. ¹⁴ Ta vare på den edle skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!
Paulus’ andre brev til Timoteus 1:1-14

¹ La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, ² med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. ³ Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det. ⁴ For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, ⁵ og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, ⁶ og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott. ⁷ For den jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som den dyrkes for, får velsignelse fra Gud. ⁸ Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes. ⁹ Men når det gjelder dere, våre kjære, så er vi overbevist om det som bedre er, og som hører til frelse, selv om vi taler slik. ¹⁰ For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verket dere har gjort, og den kjærligheten dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det. ¹¹ Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, ¹² så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene.
Brevet til hebreerne 6:1-12

¹ Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. ² Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. ³ Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. ⁴ For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, ⁵ for det blir helliget ved Guds ord og bønn. ⁶ Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt. ⁷ Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyrene! Øv deg heller i gudsfrykt. ⁸ For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer. ⁹ Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta. ¹⁰ Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. ¹¹ Minn om dette og lær det. ¹² La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! ¹³ Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. ¹⁴ Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. ¹⁵ Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! ¹⁶ Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-16

¹³ Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! ¹⁴ Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵ Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. ¹⁶ Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.
Jakobs brev 5:13-16

¹⁴ Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de holdt måltid. Han refset dem for deres vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp. ¹⁵ Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! ¹⁶ Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. ¹⁷ Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. ¹⁸ De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. ¹⁹ Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. ²⁰ Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.
Markus 16:14-20

⁴⁰ Men ved solnedgang kom alle med sine syke, som led av mange slags sykdommer, og de førte dem til ham. Og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. ⁴¹ Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.
Lukas 4:40-41

¹³ Så bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem. ¹⁴ Da sa Jesus: La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. ¹⁵ Og han la sine hender på dem, og dro så bort derfra.
Matteus 19:13-15

¹³ Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. ¹⁴ Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. ¹⁵ Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! ¹⁶ Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.
Markus 10:13-16

¹⁵ De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem. ¹⁶ Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! ¹⁷ Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!
Lukas 18:15-17

¹⁰ En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. ¹¹ Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ¹² Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. ¹³ Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. ¹⁴ Da tok synagogeforstanderen til orde – han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten – og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. ¹⁵ Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? ¹⁶ Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette båndet på sabbatsdagen? ¹⁷ Da han sa dette, ble alle motstanderne hans gjort til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som skjedde ved ham.
Lukas 13:10-17

¹ Det skjedde på den nestførste sabbaten at Jesus gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, gned dem ut med hendene og spiste. ² Noen av fariseerne sa da: Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten? ³ Jesus svarte dem og sa: Har dere virkelig ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, ⁴ hvordan han gikk inn i Guds hus og tok og åt skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å ete, og ga også til dem som var med ham? ⁵ Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten. ⁶ Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyrehånd. ⁷ De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for. ⁸ Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Og han reiste seg og kom fram. ⁹ Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det? ¹⁰ Han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk hånden ut! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk. ¹¹ Men de ble fra seg av raseri, og de samtalte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus. ¹² I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. ¹³ Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler: ¹⁴ Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og ¹⁵ Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten, ¹⁶ og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder. ¹⁷ Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon. ¹⁸ De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. ¹⁹ Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle.
Lukas 6:1-19

¹ Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. ² Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudene. ³ Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd. ⁴ Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. ⁵ Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. ⁶ Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. ⁷ Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. ⁸ For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, ⁹ en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. ¹⁰ En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. ¹¹ Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil. ¹² For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. ¹³ For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. ¹⁴ Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. ¹⁵ Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. ¹⁶ Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. ¹⁷ Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? ¹⁸ Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. ¹⁹ Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? ²⁰ Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. ²¹ Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! ²² Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. ²³ De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. ²⁴ Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, ²⁵ for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. ²⁶ Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. ²⁷ Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. ²⁸ Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. ²⁹ Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? ³⁰ Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? ³¹ Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
Paulus’ første brev til korinterne 12:1-31