Gudsfrykt

⁷ Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. ⁸ Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. ⁹ Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, ¹⁰ og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.
Brevet til hebreerne 5:7-10

³⁴ Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵ men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet.
Apostlenes gjerninger 10:34-35

Herren vil oppfylle de gudfryktiges lengsel, han hører deres rop og frelser dem.
Salmenes bok 145:19

Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunn.
Salmenes bok 147:11

Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg.
Salomos ordspråk 8:13

Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde.
Salomos ordspråk 16:6

Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes. 
Salomos ordspråk 10:27

Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt av ulykke.
Salomos ordspråk 19:23

¹ Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten. ² Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. ³ Høyhet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid. ⁴ Han har sørget for at hans undergjerninger minnes. Herren er nådig og barmhjertig. ⁵ Han har gitt mat til dem som frykter ham. Til evig tid kommer han sin pakt i hu. ⁶ Han har vist sitt folk sine gjerningers kraft ved å gi dem hedningers arv. ⁷ Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste, ⁸ de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet. ⁹ Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig. Hans navn er hellig og forferdelig. ¹⁰ Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.
Salmenes bok 111:1-10

⁴ Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. ⁵ Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. ⁶ Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. ⁷ Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver. ⁸ Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. ⁹ Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler.
Lukas 12:4-9

²⁸ Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! ²⁹ Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. ³⁰ Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. ³¹ Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. ³² Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. ³³ Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
Matteus 10:28-33

²⁶ De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine? ²⁷ Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans? ²⁸ Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. ²⁹ Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. ³⁰ Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! ³¹ Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. ³² Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. ³³ Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.
Johannes 9:26-33

Han velsigner dem som frykter Herren, de små med de store.
Salmenes bok 115:13

Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut.
Salmenes bok 34:8

¹ Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek*, som jaget ham fra seg, og han dro bort. ² Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. ³ Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. ⁴ Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! ⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. ⁶ De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. ⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. ⁸ Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. ⁹ Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. ¹⁰ Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting. ¹¹ Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt. ¹² Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. ¹³ Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? ¹⁴ Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! ¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! ¹⁶ Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. ¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. ¹⁸ De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. ¹⁹ Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. ²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. ²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. ²³ Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
Salmenes bok 34:1-23

¹ Da nå muren var bygd, satte jeg inn dørene. Og dørvaktene og sangerne og levittene ble satt til sin gjerning. ² Jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem, og sammen med ham Hananja, høvedsmann over borgen, for han var en pålitelig mann og mer gudfryktig enn de fleste. ³ Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens portvakten står der, skal dørene lukkes og låses, og noen av Jerusalems innbyggere skal settes som vaktmenn, hver på sin post og hver utenfor sitt hus. ⁴ Byen var vid og stor, men folket i den fåtallig, og ingen nye hus var bygd. ⁵ Da ga Gud meg i sinne å samle de fornemste og forstanderne og folket for å føres inn i ættelister. Og jeg fant boken med ættelistene over dem som først hadde dratt hjem, og der fant jeg skrevet: ⁶ Dette er de menn fra landskapet Juda som dro hjem fra fangenskapet i det fremmede landet – de som kongen i Babel, Nebukadnesar, hadde bortført, og som nå vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by, ⁷ de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Ra’amja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Ba’ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk:
Nehemja 7:1-7

¹ Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! ² Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! ³ Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. ⁴ Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. ⁵ Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. ⁶ Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte. ⁷ Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. ⁸ Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. ⁹ Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. ¹⁰ Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. ¹¹ For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. ¹² Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. ¹³ Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. ¹⁴ For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. ¹⁵ Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han. ¹⁶ Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger. ¹⁷ Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn, ¹⁸ for dem som holder hans pakt og dem som husker hans bud, så de gjør etter dem. ¹⁹ Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt. ²⁰ Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst! ²¹ Lov Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere som gjør det han vil! ²² Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Salmenes bok 103:1-22

¹ Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets og din trofasthets skyld! ² Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud? ³ Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil. ⁴ Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. ⁵ De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. ⁶ De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke. ⁷ Deres hender føler ikke, føttene deres går ikke, de har ingen røst i sin strupe. ⁸ Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem. ⁹ Israel, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. ¹⁰ Arons hus, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. ¹¹ Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. ¹² Herren kommer oss i hu og velsigner oss. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. ¹³ Han velsigner dem som frykter Herren, de små med de store. ¹⁴ Må Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn! ¹⁵ Velsignet være dere av Herren, himmelens og jordens skaper! ¹⁶ Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn. ¹⁷ De døde priser ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet. ¹⁸ Men vi skal love Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!
Salmenes bok 115:1-18

¹ En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? ² Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte. ³ Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær. ⁴ Den som ser med forakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord. ⁵ Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. – Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.
Salmenes bok 15:1-5

¹ For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller grein. ² Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset. ³ Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dagen jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.
Malaki 4:1-3

¹ Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? ² Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en nedbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.
Jesaja 66:1-2

¹ En bønn av David. Vend øret til, Herre, og svar meg, for jeg er elendig og fattig. ² Bevar min sjel, for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, han som setter sin lit til deg! ³ Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen. ⁴ Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel. ⁵ For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg. ⁶ Vend øret, Herre, til min bønn! Gi akt på mine inderlige bønners røst! ⁷ På den dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du svarer meg. ⁸ Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger. ⁹ Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. ¹⁰ For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud. ¹¹ Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn! ¹² Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig. ¹³ For din miskunnhet er stor mot meg, og du har fridd min sjel av dødsrikets dyp. ¹⁴ Gud! Overmodige har reist seg imot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye. ¹⁵ Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. ¹⁶ Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener din styrke, og frels din tjenestekvinnes sønn! ¹⁷ Gjør et tegn med meg til det gode, for at de som hater meg, kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.
Salmenes bok 86:1-17

Hør Herrens ord, dere som er forferdet over hans ord! Deres brødre som hater dere, som støter dere fra seg for mitt navns skyld, de sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se at dere blir glade! – Men de skal bli til skamme.
Jesaja 66:5

⁴⁶ Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, ⁴⁷ og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, ⁴⁸ fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, ⁴⁹ fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. ⁵⁰ Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. ⁵¹ Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. ⁵² Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. ⁵³ Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. ⁵⁴ Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, ⁵⁵ – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
Lukas 1:46-55

²² Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer i alle ting, ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. ²³ Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. ²⁴ For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! ²⁵ For den som gjør urett, skal få igjen for den uretten han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.
Paulus’ brev til kolosserne 3:22-25

Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer.
Salomos ordspråk 1:7

Salig er det menneske som alltid frykter. Men den som forherder sitt hjerte, kommer i ulykke.
Salomos ordspråk 28:14

Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses.
Salomos ordspråk 31:30

²⁶ Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt. ²⁷ Å frykte Herren er en livets kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Salomos ordspråk 14:26-27

Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro. 
Salomos ordspråk 15:16

³¹ Den som åpner sitt øre for tilrettevisning til livet, holder seg gjerne blant de vise. ³² Den som ikke vil vite av tukt, forakter sin egen sjel. Men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. ³³ Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Salomos ordspråk 15:31-33

¹⁰ Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand. ¹¹ For ved meg skal dine dager bli mange, og leveår skal bli gitt deg i rikt mål. ¹² Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn. Er du en spotter, skal du alene lide for det.
Salomos ordspråk 9:10-12

Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde.
Salomos ordspråk 6:6

⁵ Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! ⁶ Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. ⁷ Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! ⁸ Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
Salomos ordspråk 3:5-8

Den som vandrer i oppriktighet, frykter Herren. Men den som går krokveier, forakter ham.
Salomos ordspråk 14:2

Den vise frykter og holder seg borte fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Salomos ordspråk 14:16

¹ Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! ² For av mye strev og kav kommer drømmer, og med mange ord følger dårlig tale. ³ Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! ⁴ Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. ⁵ La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! – Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? ⁶ For der det er mange drømmer, er det også stor tomhet, likeså der det er mange ord. Frykt heller Gud!
Forkynneren 5:1-6

³⁴ Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵ men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶ Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷ det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸ og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹ Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰ Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴² Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³ Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.
Apostlenes gjerninger 10:34-43

³ Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴ da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵ og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶ Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷ For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸ Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹ Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹ Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹² Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³ Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴ Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶ han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-16

¹ Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, ² i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av. ³ Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser. ⁴ Til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser! ⁵ Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. ⁶ En eldste må være ulastelig. Han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. ⁷ For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. ⁸ Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. ⁹ Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot. ¹⁰ For det finnes mange gjenstridige, særlig blant dem av omskjærelsen, som farer med tomt snakk og fører folk vill. ¹¹ Dem bør en stoppe munnen på, for de fører ulykke over hele familier, ved å lære det de ikke bør, for ussel vinnings skyld. ¹² En av dem, en profet av deres eget folk, har sagt: Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere. ¹³ Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette for at de kan bli sunne i troen, ¹⁴ og ikke gi seg av med jødiske eventyr og bud av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten. ¹⁵ Alt er rent for de rene. Men for dem som er urene og vantro, er ingenting rent, men både deres sinn og deres samvittighet er urene. ¹⁶ De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og udugelige til noen som helst god gjerning.
Paulus’ brev til Titus 1:1-16

¹ Men tal du slik det sømmer seg for den sunne lære: ² Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. ³ Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, ⁴ slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, ⁵ til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet. ⁶ Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige. ⁷ Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, ⁸ sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss. ⁹ Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si imot. ¹⁰ De må ikke stikke noe til seg, men vise all god troskap, så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. ¹¹ For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. ¹² Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, ¹³ mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, ¹⁴ han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. ¹⁵ Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
Paulus’ brev til Titus 2:1-15

¹ Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel – til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: ² Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre. ³ Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, ⁴ og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, ⁵ så legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap, ⁶ og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt, ⁷ og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. ⁸ For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. ⁹ Men den som ikke har disse tingene, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder. ¹⁰ Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble, ¹¹ for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. ¹² Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. ¹³ Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse. ¹⁴ Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg. ¹⁵ Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette.
Peters andre brev 1:1-15

¹ Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. ² Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, ³ og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke. ⁴ For Gud sparte ikke de englene som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen. ⁵ Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah – selv den åttende – den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. ⁶ Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden. ⁷ Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, ⁸ – for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerningene han så og hørte. ⁹ Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, ¹⁰ særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalsene! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter, ¹¹ mens engler, som er større i makt og styrke, ikke feller noen spottende dom mot dem overfor Herren. ¹² Men disse menneskene ligner ufornuftige dyr, som av naturen er født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke kjenner, og skal forgå i sitt forfall. ¹³ De får urettferdighets lønn, som de fortjener. De ødsler bort dagen i nytelser, disse skjenslene og skamflekkene. De fråtser i sine onde lyster når de fester sammen med dere. ¹⁴ Øynene deres er oppslukt av hor og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn! ¹⁵ De har forlatt den rette veien, og er fart vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn, ¹⁶ og ble irettesatt for sin overtredelse: Et umælende trelldyr talte med et menneskes røst og hindret profetens dårskap. ¹⁷ De er vannløse brønner, skyer som drives av sted av stormvind. Mørkets natt er rede for dem. ¹⁸ For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen, ¹⁹ og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller. For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av. ²⁰ For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir fanget inn av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første. ²¹ Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem. ²² Det er gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen.
Peters andre brev 2:1-22

¹ Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, ² så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. ³ Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster ⁴ og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. ⁵ Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. ⁶ Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. ⁷ Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. ⁸ Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. ⁹ Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰ Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. ¹¹ Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, ¹² mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. ¹³ Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴ Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, ¹⁵ og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. ¹⁶ Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. ¹⁷ Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. ¹⁸ Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18

²¹ Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. ²² Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. ²³ For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. ²⁴ Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. ²⁵ Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, ²⁶ for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, ²⁷ slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. ²⁸ Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. ²⁹ Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. ³⁰ For vi er lemmer på hans legeme. ³¹ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. ³² Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. ³³ Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:21-33

¹ Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. ² For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, ³ uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, ⁴ svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. ⁵ De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. ⁶ Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, ⁷ som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. ⁸ Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. ⁹ Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. ¹⁰ Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, ¹¹ i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. ¹² Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. ¹³ Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. ¹⁴ Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, ¹⁵ og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶ Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, ¹⁷ for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

¹ Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde, ² og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, ⁴ han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje. ⁵ Ham være ære i all evighet! Amen. ⁶ Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, ⁷ skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. ⁸ Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! ⁹ Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! ¹⁰ Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. ¹¹ Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. ¹² Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. ¹³ Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hardt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. ¹⁴ Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. ¹⁵ Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet ¹⁶ å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjøtt og blod. ¹⁷ Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. ¹⁸ Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager. ¹⁹ Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. ²⁰ Det jeg her skriver til dere – se, det vet Gud at jeg ikke lyver! ²¹ Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia. ²² Personlig var jeg ukjent for de judeiske menighetene i Kristus. ²³ De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde. ²⁴ Og de priste Gud for meg.
Paulus’ brev til galaterne 1:1-24

¹ Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. ² Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. ³ For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. ⁴ Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. ⁵ Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. ⁶ Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. ⁷ For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. ⁸ Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. ⁹ Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. ¹⁰ For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. ¹¹ Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. ¹² Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. ¹³ For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere. ¹⁴ For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. ¹⁵ Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. ¹⁶ Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. ¹⁷ Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. ¹⁸ Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. ¹⁹ Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. ²⁰ Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! ²¹ Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Paulus’ andre brev til korinterne 5:1-21

¹³ Min sønn, et honning, for den er god, og fin honning er søt for din gane. ¹⁴ Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet. ¹⁵ Ligg ikke på lur som en ugudelig, på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem! ¹⁶ For sju ganger faller den rettferdige og står opp igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer. ¹⁷ Når din fiende faller, må du ikke glede deg, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde seg, ¹⁸ for at ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. ¹⁹ La ikke din vrede bli opptent over de onde, bli ikke misunnelig på de ugudelige! ²⁰ For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slokner. ²¹ Frykt Herren, min sønn, og kongen! Folk som setter seg opp mot dem, må du ikke ha noe å gjøre med. ²² For ulykken kommer brått over dem, ødeleggelsen fra dem begge – hvem kjenner den?
Salomos ordspråk 24:13-22

¹⁰ En god kone – hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd. ¹¹ Hennes manns hjerte stoler på henne, og på vinning skorter det ikke. ¹² Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. ¹³ Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. ¹⁴ Hun er som en kjøpmanns skip, hun henter sitt brød langveis fra. ¹⁵ Hun står opp mens det ennå er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. ¹⁶ Hun tenker på en mark og får tak i den! For det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. ¹⁷ Hun binder opp om seg med kraft og gjør sine armer sterke. ¹⁸ Hun merker at det går godt med hennes arbeid, hennes lampe slokkes ikke om natten. ¹⁹ Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på teinen. ²⁰ Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. ²¹ Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenfarget ull. ²² Hun gjør seg tepper, fint lin og purpur er hennes kledning. ²³ Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. ²⁴ Hun lager skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøpmannen. ²⁵ Kraft og verdighet er hennes klær, og hun ler av den kommende tid. ²⁶ Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. ²⁷ Hun holder øye med hvordan det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. ²⁸ Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig. Hennes mann står opp og roser henne: ²⁹ Mange dyktige kvinner finnes, men du overgår dem alle! ³⁰ Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses. ³¹ Gi henne av hennes arbeids frukt, hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Salomos ordspråk 31:10-31

¹ En bønn av David. Vend øret til, Herre, og svar meg, for jeg er elendig og fattig. ² Bevar min sjel, for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, han som setter sin lit til deg! ³ Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen. ⁴ Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel. ⁵ For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg. ⁶ Vend øret, Herre, til min bønn! Gi akt på mine inderlige bønners røst! ⁷ På den dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du svarer meg. ⁸ Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger. ⁹ Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. ¹⁰ For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud. ¹¹ Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn! ¹² Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig. ¹³ For din miskunnhet er stor mot meg, og du har fridd min sjel av dødsrikets dyp. ¹⁴ Gud! Overmodige har reist seg imot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye. ¹⁵ Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. ¹⁶ Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener din styrke, og frels din tjenestekvinnes sønn! ¹⁷ Gjør et tegn med meg til det gode, for at de som hater meg, kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.
Salmenes bok 86:1-17

¹ Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. ² Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. ³ Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, ⁴ men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de nedbøyde på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper. ⁵ Rettferdighet skal være beltet han har om livet, og trofasthet beltet om hans hofter. ⁶ Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. ⁷ Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. ⁸ Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvente barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. ⁹ Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. ¹⁰ På den tiden skal hedningefolkene søke til Isais rot*, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. ¹¹ På den tiden skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. ¹² Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner. ¹³ Da skal Efra’ims misunnelse vike, og de som overfaller Juda, skal bli utryddet. Efra’im skal ikke misunne Juda og Juda ikke overfalle Efra’im. ¹⁴ De skal slå ned på filistrenes skulder mot vest. Sammen skal de plyndre Østens barn. På Edom og Moab skal de legge hånd, og Ammons barn skal lyde dem. ¹⁵ Herren skal slå havbukten ved Egypt med bann og svinge sin hånd over elven med sin sterke storm. Han skal kløve den til sju bekker, så en kan gå over den med sko. ¹⁶ Det skal være en ryddet vei for resten av hans folk, de som blir reddet fra Assyria, likesom det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
Jesaja 11:1-16

¹ Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. ² Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? – hvordan han står fram for Gud og anklager Israel: ³ Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. ⁴ Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba’al. ⁵ På samme vis er det også i den tiden som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse. ⁶ Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. ⁷ Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet, ⁸ som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag. ⁹ Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem! ¹⁰ La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg. ¹¹ Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet. ¹² Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulltallighet! ¹³ Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste – ¹⁴ kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem. ¹⁵ For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse*, hva annet vil da deres antakelse* bli enn liv av døde? ¹⁶ Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også. ¹⁷ Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, ¹⁸ så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg! ¹⁹ Du vil da si: Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. ²⁰ Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt! ²¹ For sparte ikke Gud de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg. ²² Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av. ²³ Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen. ²⁴ Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! ²⁵ For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet* – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. ²⁶ Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. ²⁷ Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. ²⁸ Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. ²⁹ For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. ³⁰ Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. ³¹ På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. ³² For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle. ³³ Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. ³⁴ For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? ³⁵ Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag? ³⁶ For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Paulus’ brev til romerne 11:1-36

¹ Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? ² Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: ³ La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! ⁴ Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. ⁵ Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: ⁶ Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. ⁷ Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! ⁸ Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. ⁹ Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. ¹⁰ Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! ¹¹ Tjen Herren med frykt, og juble med beven! ¹² Kyss* Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.
Salmenes bok 2:1-12

¹ Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. ² Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. ³ Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. ⁴ Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! ⁵ Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. ⁶ Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. ⁷ Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! ⁸ Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. ⁹ Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. ¹⁰ Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. ¹¹ For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. ¹² Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. ¹³ Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. ¹⁴ Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. ¹⁵ Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. ¹⁶ Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. ¹⁷ Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler! ¹⁸ Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder! ¹⁹ Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat. ²⁰ Bevar min sjel og fri meg ut! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. ²¹ La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. ²² Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!
Salmenes bok 25:1-22

¹⁴ Det annet ve er over. Se, det tredje ve kommer snart. ¹⁵ Og den sjuende engelen blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet. ¹⁶ Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt ansikt og tilba Gud ¹⁷ og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt i bruk din store makt og regjerer som konge. ¹⁸ Hedningefolkene raste, men nå er din vrede kommet – tiden da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. ¹⁹ Guds tempel i himmelen ble åpnet og hans paktsark ble sett i hans tempel. Og det kom lyn og røster, tordendrønn og jordskjelv og store hagl.
Johannes’ åpenbaring 11:14-19

⁶ Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. ⁷ Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!
Johannes’ åpenbaring 14:6-7

³² Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. ³³ Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. ³⁴ Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. ³⁵ Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. ³⁶ Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. ³⁷ Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! ³⁸ Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. ³⁹ En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! ⁴⁰ Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? ⁴¹ Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. ⁴² Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. ⁴³ Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
Lukas 23:32-43

¹ Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, ² med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. ³ Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. ⁴ Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. ⁵ Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. ⁶ For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. ⁷ Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? ⁸ Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner. ⁹ Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? ¹⁰ For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. ¹¹ All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt. ¹² Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær! ¹³ La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet. ¹⁴ Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. ¹⁵ Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. ¹⁶ Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat. ¹⁷ Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse. ¹⁸ For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, ¹⁹ til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem. ²⁰ For de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines! ²¹ Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. ²² Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren ²³ og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, ²⁴ til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod. ²⁵ Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. ²⁶ Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. ²⁷ Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. ²⁸ Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. ²⁹ For vår Gud er en fortærende ild.
Brevet til hebreerne 12:1-29

¹ Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, ² for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. ³ Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, ⁴ han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. ⁵ For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, ⁶ han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid. ⁷ For dette ble jeg satt til forkynner og apostel – jeg sier sannhet, jeg lyver ikke – en lærer for hedningene i tro og sannhet. ⁸ Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender, uten vrede og trette. ⁹ Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, ¹⁰ men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige. ¹¹ En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. ¹² Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. ¹³ For Adam ble skapt først, deretter Eva. ¹⁴ Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse. ¹⁵ Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet.
Paulus’ første brev til Timoteus 2:1-15

¹ Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. ² Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ³ ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. ⁴ Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. ⁵ Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? ⁶ Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. ⁷ Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare. ⁸ Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. ⁹ Det må være slike som har troens mysterium* i en ren samvittighet. ¹⁰ Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige. ¹¹ Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting. ¹² En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte. ¹³ For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus. ¹⁴ Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. ¹⁵ Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. ¹⁶ Og det må alle bekjenne, – stort er gudsfryktens mysterium*: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Paulus’ første brev til Timoteus 3:1-16

¹ Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Hans ansikt var som solen, og føttene hans som ildsøyler. ² I hånden hadde han en liten, åpnet bok. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. ³ Og han ropte med veldig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt ut, talte de sju tordnene med sine røster. ⁴ Og da de sju tordnene hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordnene talte, og skriv det ikke! ⁵ Og engelen som jeg så, som sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen, ⁶ og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: Nå er tiden omme! ⁷ Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds mysterium* bli fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene. ⁸ Og den røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte nå igjen til meg: Gå og ta den lille åpne boken av engelens hånd, han som står på havet og på jorden. ⁹ Jeg gikk da bort til engelen og sa til ham at han skulle gi meg den lille boken. Han sier til meg: Ta boken og sluk den! Og den skal være bitter i din buk, men i din munn skal den være søt som honning. ¹⁰ Og jeg tok den lille boken av engelens hånd og slukte den. I min munn var den søt som honning. Men da jeg hadde ett den, sved den i min buk. ¹¹ Og det ble sagt til meg: Igjen skal du profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.
Johannes’ åpenbaring 10:1-11

¹ Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. ² Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. ³ Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. ⁴ For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, ⁵ for det blir helliget ved Guds ord og bønn. ⁶ Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt. ⁷ Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyrene! Øv deg heller i gudsfrykt. ⁸ For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer. ⁹ Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta. ¹⁰ Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. ¹¹ Minn om dette og lær det. ¹² La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! ¹³ Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. ¹⁴ Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. ¹⁵ Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! ¹⁶ Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-16

¹ Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. ² Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. ³ Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. ⁴ Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, ⁵ for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. ⁶ Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. ⁷ Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. ⁸ Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. ⁹ Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. ¹⁰ Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. ¹¹ I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. ¹² Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. ¹³ Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: ¹⁴ Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. ¹⁵ Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. ¹⁶ De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. ¹⁷ Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. ¹⁸ Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne. ¹⁹ Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. ²⁰ Gjeterne vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem. ²¹ Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. ²² Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, ²³ slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren. ²⁴ Og de skulle gi det offeret som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger. ²⁵ Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham. ²⁶ Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. ²⁷ Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, ²⁸ tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa: ²⁹ Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, ³⁰ for mine øyne har sett din frelse, ³¹ som du har beredt for alle folks åsyn, ³² et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. ³³ Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham. ³⁴ Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, ³⁵ men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart. ³⁶ Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann. ³⁷ Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt. ³⁸ I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. ³⁹ Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. ⁴⁰ Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
Lukas 2:1-40

¹ Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ² Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³ – så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴ Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵ Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶ For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷ Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸ og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹ Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰ dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹ Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹² La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³ For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴ eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵ For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶ Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷ Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸ Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹ For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰ For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹ For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²² han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³ han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴ han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵ Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

¹ Til sangmesteren. Av Herrens tjener, av David. ² Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham. ³ For en smigrer ham i hans øyne ved å finne hans synd, ved å hate ham. ⁴ Hans munns ord er urett og svik, han har sluttet å gå klokt fram, å gjøre godt. ⁵ På sitt leie tenker han ut urett, han stiller seg på en vei som ikke er god. Han hater ikke det onde. ⁶ Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. ⁷ Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre! ⁸ Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. ⁹ De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. ¹⁰ For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. ¹¹ La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet. ¹² La ikke de stoltes fot få trå meg ned, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort! ¹³ Der faller de som gjør urett! De blir støtt ned og kan ikke reise seg.
Salmenes bok 36:1-13

¹ Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid. ² Israel skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. ³ Arons hus skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. ⁴ De som frykter Herren, skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. ⁵ Ut av trengselen kalte jeg på Herren. Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom. ⁶ Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? ⁷ Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg. ⁸ Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. ⁹ Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
Salmenes bok 118:1-9

¹ Til sangmesteren. En salme. Av David. ² Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri i evighet bli til skamme. Frels meg ved din rettferdighet. ³ Vend ditt øre til meg! Skynd deg og fri meg ut! Vær du mitt klippevern, en borg til min frelse. ⁴ For du er min klippe og min borg. For ditt navns skyld vil du føre og lede meg. ⁵ Du vil ta meg ut av garnet som de hemmelig har lagt for meg, for du er mitt vern. ⁶ I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud. ⁷ Jeg hater dem som akter på tomme avguder. Men jeg – jeg setter min lit til Herren. ⁸ Jeg vil fryde og glede meg over din miskunnhet, for du har sett min nød, du kjenner min sjels trengsler. ⁹ Du overga meg ikke i fiendens hånd. Du satte mine føtter på et rommelig sted. ¹⁰ Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og mitt legeme. ¹¹ For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk. Min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttært. ¹² På grunn av mine fiender er jeg blitt til spott for mine naboer og til skrekk for mine kjenninger. De som ser meg på gaten, flykter for meg. ¹³ Jeg er glemt og ute av hjertet som en død. Jeg er blitt som et knust kar. ¹⁴ Jeg hører mange som baktaler – redsel på alle kanter! De samrår seg mot meg og lurer på å ta mitt liv. ¹⁵ Men jeg – jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud! ¹⁶ I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere! ¹⁷ La ditt åsyn lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet. ¹⁸ Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller på deg. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket. ¹⁹ La løgnaktige lepper bli stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den rettferdige. ²⁰ Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn. ²¹ Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger. ²² Lovet være Herren! For han har på underfull måte vist sin miskunnhet mot meg i en beleiret by. ²³ Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er støtt bort fra dine øyne! – Men du hørte mine inderlige bønners røst da jeg ropte til deg. ²⁴ Elsk Herren, alle dere hans fromme! Herren bevarer de trofaste. Men den som farer overmodig fram, gjengjelder han i fullt mål. ²⁵ Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!
Salmenes bok 31:1-25

¹ Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. ² Pris Herren til sitar, lovsyng ham til tistrenget harpe! ³ Syng for ham en ny sang, spill fagert med frydesang! ⁴ For Herrens ord er sant, all hans gjerning er trofast. ⁵ Han elsker rettferd og rett, jorden er full av hans miskunnhet. ⁶ Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust. ⁷ Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. ⁸ La all jorden frykte for Herren, og alle dem som bor i verden, beve for ham! ⁹ For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. ¹⁰ Herren omstyrter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. ¹¹ Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. ¹² Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! ¹³ Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. ¹⁴ Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. ¹⁵ Han er den som har skapt deres hjerter – alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. ¹⁶ En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. ¹⁷ Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. ¹⁸ Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, ¹⁹ for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. ²⁰ Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. ²¹ Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. ²² Din miskunnhet være over oss, Herre, slik som vi håper på deg!
Salmenes bok 33:1-9

¹ Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store glede i hans bud. ² Hans slekt skal bli mektig på jorden, de oppriktiges ætt blir velsignet. ³ Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast til evig tid. ⁴ Et lys går opp i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. ⁵ Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut, han fører sine saker med rettferdighet. ⁶ For han skal ikke rokkes til evig tid. Den rettferdige skal være i evig minne. ⁷ Han skal ikke frykte for onde nyheter, hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. ⁸ Hans hjerte er trygt, han frykter ikke. Til sist skal han se med lyst på sine fiender. ⁹ Han har strødd ut, han har gitt de fattige. Hans rettferdighet står fast til evig tid, hans horn skal løftes høyt med ære. ¹⁰ Den ugudelige skal se det med harme, han skjærer tenner og tæres bort. Det de ugudelige ønsker, blir det ingenting av.
Salmenes bok 112:1-10

¹ Halleluja! Pris Herrens navn! Syng lovsang, dere Herrens tjenere, ² dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus! ³ Pris Herren, for Herren er god. Lovsyng hans navn, for det er herlig. ⁴ For Herren har utvalgt Jakob, han har gjort Israel til sin eiendom. ⁵ Jeg vet at Herren er stor, vår Herre er større enn alle guder. ⁶ Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havet og i alle dyp. ⁷ Han lar regnskyer stige opp fra jordens ende, han sender lyn med regnet, han fører vind ut av sine forrådshus. ⁸ Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og fe. ⁹ Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere. ¹⁰ Han slo mange hedningefolk og drepte mektige konger, ¹¹ Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana’ans kongeriker, ¹² og han ga landet deres til arv, han ga det som arv til Israel, sitt folk. ¹³ Herre, ditt navn blir til evig tid. Herre, ditt minne blir fra slekt til slekt. ¹⁴ For Herren skal dømme sitt folk, han skal miskunne seg over sine tjenere. ¹⁵ Hedningenes gudebilder er sølv og gull, et verk av menneskers hender. ¹⁶ De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. ¹⁷ De har ører, men hører ikke, og det er ikke ånde i deres munn. ¹⁸ Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem. ¹⁹ Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren! ²⁰ Levis hus, lov Herren! Dere som frykter Herren, lov Herren! ²¹ Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
Salmenes bok 135:1-21

¹³ Har jeg krenket min trells eller min trellkvinnes rett, når de hadde noen trette med meg? ¹⁴ Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp imot meg, og hva skal jeg svare ham når han gransker saken? ¹⁵ Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? ¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øye tæres bort? ¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? ¹⁸ Nei, fra min ungdom av har jeg fostret ham som en far ville gjøre, og fra jeg var barn har jeg tatt meg av enken. ¹⁹ Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på seg? ²⁰ Har ikke hans hofter velsignet meg, fordi han fikk varme seg med ull av mine sauer? ²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten? ²² Måtte skulderbladet mitt falle fra skulderen, og armen min brytes løs fra sitt feste! ²³ For jeg fryktet Guds straff, og mot hans velde maktet jeg ikke noe.
Job 31:13-23

¹ Når vi så har disse løftene, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt! ² Gi oss rom! Ingen har vi gjort urett. Ingen har vi ødelagt. Ingen har vi utnyttet. ³ Jeg sier ikke dette for å dømme dere. Jeg har jo alt sagt at dere er i våre hjerter, for at vi kan høre sammen i død og liv. ⁴ Jeg har stor tiltro til dere, og jeg priser meg lykkelig over dere. Jeg er blitt rikelig trøstet og har fått glede i overflod i all vår trengsel. ⁵ For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød noen ro. Vi hadde trengsel på alle kanter: Utenfor oss var det strid og inne i oss frykt! ⁶ Men Gud, som trøster de nedbøyde, han trøstet oss ved at Titus kom, ⁷ men ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han selv var blitt trøstet med hos dere. Han fortalte oss hvordan dere lengtet, hvor bedrøvet dere var, og hvor nidkjære dere nå er for meg. Dette gjorde meg enda mer glad. ⁸ For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet mitt, så angrer jeg det ikke, enda jeg nok før har angret på det. Jeg ser jo at brevet gjorde dere sorgfulle, om enn bare for en tid. ⁹ Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. ¹⁰ For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død. ¹¹ Se, hva det førte til at dere ble bedrøvet etter Guds sinn: iver, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! På alle måter har dere vist at dere er rene i denne saken. ¹² Når jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort uretten, heller ikke av hensyn til ham som hadde lidd urett. Men det var for at den nidkjærhet dere har for oss, skulle bli åpenbart hos dere, for Guds åsyn. ¹³ Ved dette er vi blitt trøstet. Og i tillegg gledet vi oss enda mer over hvor glad Titus var blitt. For dere har alle vært med på å stille hans ånd til ro. ¹⁴ Så når jeg har rost dere overfor ham, så er jeg ikke blitt til skamme. Likesom vi i alle ting har talt sant til dere, så har også våre rosende ord til Titus vist seg å være sannhet. ¹⁵ Og hans hengivenhet til dere er enda større når han minnes den lydigheten dere alle viste, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven. ¹⁶ Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i alle ting.
Paulus’ andre brev til korinterne 7:1-16

Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
Apostlenes gjerninger 4:19

Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!
Apostlenes gjerninger 5:29

¹ Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. ² På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, ³ og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. ⁴ Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. ⁵ De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. ⁶ Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. ⁷ Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. ⁸ Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. ⁹ Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. ¹⁰ I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. ¹¹ Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. ¹² Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. ¹³ Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. ¹⁴ Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. ¹⁵ Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. ¹⁶ Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. ¹⁷ I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. ¹⁸ Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. ¹⁹ Vi elsker fordi han elsket oss først. ²⁰ Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? ²¹ Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.
Johannes’ første brev 4:1-21

Feil type Gudsfrykt

¹ Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. ² Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. ³ De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. ⁴ Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. ⁵ Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. ⁶ Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! ⁷ Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. ⁸ Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner! ⁹ Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. ¹⁰ Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. ¹¹ Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! ¹² Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! ¹³ Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen. ¹⁴ For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. ¹⁵ Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. ¹⁶ Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. ¹⁷ Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. ¹⁸ Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. ¹⁹ Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. ²⁰ Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! ²¹ Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! ²² Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! ²³ Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! ²⁴ Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. ²⁵ Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. ²⁶ Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. ²⁷ Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. ²⁸ Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. ²⁹ For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. ³⁰ Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. ³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³ Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵ For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸ Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹ Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴² For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴ Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:1-46

---

– Det er lov å være redd
– Hva er størst hos deg: Menneskefrykt eller Gudsfrykt?

– Stol på Gud
– Vær ikke bekymret