8 Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. 10 Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!
Paulus’ andre brev til korinterne 12:8-10
1 Tenk om dere ville tåle litt dårskap av meg! Ja, det får dere tåle. 2 For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. 3 Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. 4 For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. 5 Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis! 6 Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvert om, den er jo på alle måter og i alle ting lagt tydelig fram for dere. 7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg for intet forkynte Guds evangelium for dere? 8 Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. 9 Og da jeg var hos dere og ikke hadde det jeg trengte, ble jeg ikke til byrde for noen av dere. For det jeg manglet, det ga brødrene meg da de kom fra Makedonia. På alle vis holdt jeg meg fra å bli til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre. 10 Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne ros skal ikke bli tatt fra meg i Akaia-bygdene. 11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? – Det vet Gud at jeg gjør! 12 Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre. For ved det fratar jeg dem muligheten, som søker en anledning, til å vise seg som vår like i det de roser seg av. 13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. 14 Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! 15 Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger. 16 Igjen sier jeg: La ingen holde meg for en dåre! Men selv om dere nå gjør det, så ta likevel imot meg – om enn som en dåre – for at også jeg kan få rose meg litt! 17 Det jeg her sier, det taler jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, når jeg roser meg så tillitsfullt. 18 Siden så mange roser seg på kjødelig vis, vil også jeg rose meg. 19 For dere tåler jo gjerne dårene, dere som er så kloke! 20 Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen utsuger dere, om noen fanger dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet! 21 Med skam sier jeg det, siden vi synes å ha vært så svake! Men det andre våger å rose seg av – nå taler jeg som en dåre – det våger vel også jeg å rose meg av! 22 Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. 25 Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? 30 Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til. 31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, han vet at jeg ikke lyver! 32 I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt omkring damaskenerbyen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Paulus’ andre brev til korinterne 11:1-33
1 Det er altså nødvendig at jeg roser meg, enda det ikke er til gagn. Men jeg kommer nå til syner og åpenbaringer fra Herren. 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. 3 Jeg kjenner dette mennesket – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. 4 Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale. 5 Av denne mannen vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg – uten av min skrøpelighet. 6 For om jeg likevel skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke bli en dåre. For det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg. 7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. 8 Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. 10 Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!
Paulus’ andre brev til korinterne 12:1-10
1 Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. 2 For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 3 Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, 4 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, 5 for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft. 6 Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. 7 Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. 8 Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. 9 Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. 10 Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. 11 For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. 12 Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. 13 Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord. 14 Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. 16 For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
Paulus’ første brev til korinterne 2:1-16
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. 2 Han står under formyndere og forvaltere til den tiden som hans far før har fastsatt. 3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. 4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! 7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. 8 Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de gudene som i virkeligheten ikke er guder. 9 Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, – hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? 10 Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. 11 Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte. 12 Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg. 13 Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere. 14 Og enda mitt kjød* kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv. 15 Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrdet at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem. 16 Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten? 17 Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem. 18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! 20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere. 21 Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven? 22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen. 23 Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. 24 I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. 25 Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. 27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. 28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. 29 Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. 30 Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.
Paulus’ brev til galaterne 4:1-31
1 Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast. 2 Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel. 3 For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere. 4 For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere. 5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 6 Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven. 7 Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt – ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven. 8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. 9 For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne. 10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. 11 For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. 12 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere. 13 Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!
Paulus’ andre brev til korinterne 13:1-13
1 Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror – 2 til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. 5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, 6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, 7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. 8 Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. 9 Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. 10 Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. 11 For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere. 12 Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. 13 Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt? 14 Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, 15 slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn. 16 Sant nok – jeg har også døpt Stefanas’ hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen. 17 For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. 18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 19 For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 20 Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 21 For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. 22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. 26 Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27 Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – 29 for at intet kjød skal rose seg for Gud. 30 For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!
Paulus’ andre brev til korinterne 1:1-31
1 Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. 2 Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudene. 3 Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd. 4 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. 7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. 8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, 9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil. 12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. 14 Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 15 Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. 16 Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. 17 Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? 18 Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. 19 Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? 20 Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! 22 Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. 23 De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. 24 Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, 25 for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. 27 Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. 28 Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? 30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? 31 Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
Paulus’ første brev til korinterne 12:1-31
7 Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: 8 Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. 9 Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. 10 Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. 11 Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. 12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye. 13 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:7-13
1 Engelen som talte med meg, kom så tilbake og vekket meg som når en mann vekkes av sin søvn. 2 Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennom av gull. På toppen har den et oljekar, og den har sju lamper med sju rør til hver av lampene som er på den. 3 Og to oljetrær står ved siden av den, ett på høyre og ett på venstre side av oljekaret. 4 Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, herre? 5 Engelen som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre! 6 Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud. 7 Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den! 8 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: 9 Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. 10 For hvem har foraktet den lille begynnelses dag? Med glede ser de blyloddet* i Serubabels hånd, disse sju Herrens øyne som farer omkring over hele jorden. 11 Da tok jeg til orde og sa til ham: Hva er disse to oljetrærne på høyre og venstre side av lysestaken? 12 Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hva er de to oljegreinene tett ved de to gullrørene som gullet* strømmer ut av? 13 Da sa han til meg: Vet du ikke hva disse er? Jeg svarte: Nei, herre! 14 Da sa han: Det er de to salvet med olje* som står hos all jordens herre.
Sakarja 4:1-14
For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.
Paulus’ brev til romerne 8:28
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, 4 for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. 5 For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. 6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. 7 Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. 8 For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. 9 Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. 10 Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. 11 Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. 12 Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. 13 For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. 14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. 18 For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. 19 For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. 20 Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, 21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. 22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. 23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? 25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. 26 Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. 27 Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. 28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. 34 Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? 36 Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, 39 verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39
– Sorg og trøst
– Jesus: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære»
– Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere
– Vær ikke bekymret
– Evighetsperspektiv