Gud – vår far

³¹ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³² Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. ³³ Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. ³⁴ Det er likesom med en mann som dro utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til tjenerne sine og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. ³⁵ Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – ³⁶ for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! ³⁷ Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Markus 13:31-37

¹ La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! ² I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. ³ Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. ⁴ Og dit jeg går, vet dere veien. ⁵ Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? ⁶ Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. ⁷ Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. ⁸ Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! ⁹ Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? ¹⁰ Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. ¹¹ Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. ¹² Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. ¹³ Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen ¹⁴ Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! ¹⁵ Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud. ¹⁶ Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, ¹⁷ sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. ¹⁸ Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. ¹⁹ Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. ²⁰ På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere. ²¹ Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. ²² Judas, ikke Iskariot, sier til ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss, men ikke for verden? ²³ Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. ²⁴ Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. ²⁵ Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. ²⁶ Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. ²⁷ Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! ²⁸ Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg. ²⁹ Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. ³⁰ Heretter skal jeg ikke tale mye med dere. For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg. ³¹ Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen og gjør slik som Faderen har befalt meg – stå opp, la oss gå herfra!
Johannes 14:1-31

¹ Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. ² For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! ³ Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes. ⁴ I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, ⁵ under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult, ⁶ i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, ⁷ ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, ⁸ i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige. ⁹ Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. ¹⁰ Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt. ¹¹ Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! ¹² Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. ¹³ Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene! ¹⁴ Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? ¹⁵ Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? ¹⁶ Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. ¹⁷ Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. ¹⁸ Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
Paulus’ andre brev til korinterne 6:1-18

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus, ² – til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! ³ Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i bønnene mine, natt og dag. ⁴ Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede. ⁵ For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg. ⁶ Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. ⁷ For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. ⁸ Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! ⁹ Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av. ¹⁰ Nå er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, ¹¹ og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. ¹² Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til dagen kommer. ¹³ Ha som forbilde de sunne ordene du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. ¹⁴ Ta vare på den edle skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!
Paulus’ andre brev til Timoteus 1:1-14

¹ Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, ² for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. ³ Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, ⁴ han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. ⁵ For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, ⁶ han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.
Paulus’ første brev til Timoteus 2:1-6

¹ Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. ² På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, ³ og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. ⁴ Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. ⁵ De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. ⁶ Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. ⁷ Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. ⁸ Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. ⁹ Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. ¹⁰ I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. ¹¹ Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. ¹² Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. ¹³ Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. ¹⁴ Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. ¹⁵ Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. ¹⁶ Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. ¹⁷ I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. ¹⁸ Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. ¹⁹ Vi elsker fordi han elsket oss først. ²⁰ Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? ²¹ Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.
Johannes’ første brev 4:1-21

¹² For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten. ¹³ For se, jeg løfter min hånd mot dem. De skal bli til et rov for dem som nå treller for dem. Og dere skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg. ¹⁴ Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier Herren. ¹⁵ Og mange hedningefolk skal gi seg til Herren på den dagen og bli mitt folk. Jeg vil bo hos deg, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg. ¹⁶ Herren skal ta Juda til eie som sin arvedel på den hellige jordgrunnen. Han skal enda en gang utvelge Jerusalem. ¹⁷ Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.
Sakarja 2:12-17

²⁶ Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, ²⁷ til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. ²⁸ Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! ²⁹ Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. ³⁰ Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. ³¹ Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. ³² Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, ³³ og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. ³⁴ Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? ³⁵ Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
Lukas 1:26-35

⁶⁷ Og hans far, Sakarja, ble fylt av Den Hellige Ånd, han talte profetisk og sa: ⁶⁸ Lovet være Herren, Israels Gud, fordi han så til sitt folk og forløste det! ⁶⁹ Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, ⁷⁰ slik han fra gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn – ⁷¹ en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, ⁷² for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, ⁷³ det løftet han ga Abraham, vår far, med ed, ⁷⁴ om å fri oss fra våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt ⁷⁵ i hellighet og rettferd for hans åsyn alle vårt livs dager. ⁷⁶ Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram for Herrens åsyn for å rydde hans veier, ⁷⁷ for å lære hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, ⁷⁸ på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, ⁷⁹ for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. ⁸⁰ Men barnet vokste opp og ble sterkt i ånden. Han var i ødemarken til den dagen da han skulle stå fram for Israel.
Lukas 1:67-80

³¹ Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere da ikke lest det som er talt til dere av Gud, som sier: ³² Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. ³³ Folket som hørte dette, ble slått av undring over hans lære.
Matteus 22:31-33

²⁶ Men når det gjelder de døde, at de reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, i fortellingen om tornebusken, at Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! ²⁷ Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer ganske vill.
Markus 12:26-27

³⁶ For de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. ³⁷ Men at de døde reises opp, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der kaller han Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. ³⁸ Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for ham. ³⁹ Da tok noen av de skriftlærde til orde og sa: Mester, du svarte godt! ⁴⁰ For de våget ikke å spørre ham mer om noe.
Lukas 20:36-40

¹ Moses gjette småfeet hos Jetro*, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb**. ² Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken sto i lys lue, men tornebusken brant ikke opp. ³ Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp. ⁴ Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. ⁵ Da sa han: Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn. ⁶ Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud. ⁷ Og Herren sa: Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene, og jeg vet hva de lider. ⁸ Nå er jeg steget ned for å befri dem fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning. Det er det landet hvor kana’aneerne bor, og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. ⁹ Israels barns skrik har nå nådd opp til meg. Jeg har også sett hvordan egypterne mishandler dem. ¹⁰ Gå av sted! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt. ¹¹ Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt? ¹² Han sa: Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, da skal dere holde gudstjeneste på dette fjellet. ¹³ Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! – og de så spør meg: Hva er hans navn? – Hva skal jeg da svare dem? ¹⁴ Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere. ¹⁵ Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt. ¹⁶ Gå nå og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere, og jeg har sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt, ¹⁷ og jeg har sagt: Jeg vil føre dere ut fra alt det onde dere lider i Egypt, til kana’aneernes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning. ¹⁸ De skal komme til å høre på dine ord. Og du skal gå inn til kongen i Egypt, du og de eldste i Israel, og dere skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss! La oss nå gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud. ¹⁹ Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere få fare uten at han får kjenne en sterk hånd over seg. ²⁰ Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblant dem. Så skal han la dere fare. ²¹ Og jeg vil la dette folket vinne godvilje hos egypterne, så dere ikke skal gå tomhendt når dere drar ut. ²² Hver kvinne skal be sin grannekone og dem som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær. Dette skal dere la deres sønner og døtre ta på seg. Det er det bytte dere skal ta fra egypterne.
Andre Mosebok 3:1-22

¹ Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen! ² Men farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare. ³ De sa da: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd. ⁴ Men kongen i Egypt sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra arbeidet? Gå tilbake til det dere har å gjøre. ⁵ Og farao sa: Se, hvor tallrikt folket er blitt i landet, og så vil dere dra dem bort fra det de har å gjøre! ⁶ Samme dag ga farao slavefogdene og folkets arbeidsformenn denne befalingen: ⁷ Dere skal ikke gi folket halm til teglarbeidet, slik som før. De skal selv gå og sanke seg halm. ⁸ Men dere skal pålegge dem å lage den samme mengde murstein som de før har laget. Dere skal ikke slå av noe i deres arbeid. For de er late, derfor skriker de: La oss gå og ofre til vår Gud! ⁹ Legg tungt arbeid på mennene så de har nok med det og ikke hører på løgnaktige ord! ¹⁰ Da gikk slavefogdene og formennene ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm. ¹¹ Gå selv og finn dere halm, hvor dere kan. Men det skal ikke kreves mindre arbeid av dere. ¹² Da spredte folket seg ut over hele landet Egypt for å sanke halmstrå til å bruke istedenfor halm. ¹³ Men slavefogdene drev på og sa: Gjør arbeidet ferdig! Fullt dagsverk for hver dag, akkurat som den gang dere hadde halm. ¹⁴ Og arbeidsformennene som faraos slavefogder hadde satt over Israels barn, ble slått, og slavefogdene sa til dem: Hvorfor har dere ikke gjort ferdig den fastsatte mengde murstein, likesom før, verken i går eller i dag? ¹⁵ Da gikk arbeidsformennene over Israels barn til farao og klaget høylytt for ham og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere? ¹⁶ Dine tjenere får ikke halm, og likevel sier de til oss: Lag murstein! Og så blir dine tjenere slått, enda det er dine folk som har skylden. ¹⁷ Men farao sa: Late er dere, late! Derfor sier dere: Vi vil dra av sted og ofre til Herren. ¹⁸ Gå nå og arbeid! Halm får dere ikke, men den fastsatte mengde murstein skal dere komme med. ¹⁹ Israels arbeidsformenn så at de var ille ute da det ble sagt: Dere får ikke avslag i tallet på murstein, fullt dagsverk hver dag! ²⁰ Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem. ²¹ Og de sa til dem: Måtte Herren hjemsøke dere og dømme dere fordi dere har vakt uvilje mot oss hos farao og hans tjenere. Dere har gitt dem sverd i hånd til å drepe oss med. ²² Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg? ²³ Fra den stund jeg gikk inn til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har jo ikke hjulpet ditt folk.
Andre Mosebok 5:1-23

¹ I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ² Han var i begynnelsen hos Gud. ³ Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. ⁴ I ham var liv, og livet var menneskenes lys. ⁵ Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. ⁶ En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. ⁷ Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. ⁸ Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. ⁹ Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. ¹⁰ Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. ¹¹ Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. ¹² Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. ¹³ De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. ¹⁴ Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. ¹⁵ Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg. ¹⁶ For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. ¹⁷ For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. ¹⁸ Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.
Johannes 1:1-18

¹⁶ For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. ¹⁸ Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
Peters andre brev 1:16-18

⁷ Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. ⁸ Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. ⁹ Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. ¹⁰ Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. ¹¹ Gi oss i dag vårt daglige brød.¹²  Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. ¹³ Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. ¹⁴ For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. ¹⁵ Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.
Matteus 6:7-15

⁹ Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. ¹⁰ La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. Matteus 23:9-10

⁶ Men det er en som et sted har vitnet: Hva er et menneske, at du husker på ham? Eller et menneskes sønn, at du ser til ham? ⁷ For en kort tid stilte du ham lavere enn englene. Men med ære og herlighet kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger. ⁸ Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla ham. Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt. ⁹ Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
Brevet til hebreerne 2:6-9

¹ Til sangmesteren. Etter Gittit*. En salme av David. ² Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! ³ Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige. ⁴ Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – ⁵ hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! ⁶ Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. ⁷ Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: ⁸ Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, ⁹ himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. ¹⁰ Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!
Salmenes bok 8:1-10

¹⁶ Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. ¹⁷ Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. ¹⁸ Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! ¹⁹ Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, ²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Matteus 28:16-20

³¹ Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. ³² Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. ³³ Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. ³⁴ For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. ³⁵ Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. ³⁶ Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:31-36

Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
Johannes 13:3

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære.
Paulus’ brev til filipperne 2:1-11

³ Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, ⁴ han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.
Paulus’ brev til galaterne 1:3-4

¹ Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. ² Han står under formyndere og forvaltere til den tiden som hans far før har fastsatt. ³ Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. ⁴ Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, ⁵ for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. ⁶ Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! ⁷ Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. ⁸ Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de gudene som i virkeligheten ikke er guder. ⁹ Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, – hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? ¹⁰ Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. ¹¹ Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte. ¹² Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg. ¹³ Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere. ¹⁴ Og enda mitt kjød* kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv. ¹⁵ Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrdet at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem. ¹⁶ Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten? ¹⁷ Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem. ¹⁸ Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. ¹⁹ Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! ²⁰ Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere. ²¹ Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven? ²² Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen. ²³ Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. ²⁴ I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. ²⁵ Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. ²⁶ Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. ²⁷ For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. ²⁸ Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. ²⁹ Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. ³⁰ Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. ³¹ Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.
Paulus’ brev til galaterne 4:1-31

¹¹ Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. ¹² Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. ¹³ For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. ¹⁴ Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, ¹⁵ likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. ¹⁶ Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. ¹⁷ Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. ¹⁸ Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far. ¹⁹ Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene. ²⁰ Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham? ²¹ Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde? ²² Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. ²³ Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang. ²⁴ Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut! ²⁵ Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. ²⁶ Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. ²⁷ Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. ²⁸ Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. ²⁹ Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. ³⁰ Jeg og Faderen er ett. ³¹ Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham. ³² Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for? ³³ Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. ³⁴ Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? ³⁵ Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – ³⁶ hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? ³⁷ Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! ³⁸ Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen. ³⁹ Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. ⁴⁰ Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. ⁴¹ Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. ⁴² Og mange trodde på ham der.
Johannes 10:11-42

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus – ² til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! ³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, ⁵ på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. ⁶ For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. ⁷ Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. ⁸ Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. ⁹ Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, ¹⁰ så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, ¹¹ og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. ¹² Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. ¹³ Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. ¹⁴ I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. ¹⁵ Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. ¹⁶ For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. ¹⁷ Han er før alle ting, og alt består ved ham. ¹⁸ Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. ¹⁹ For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, ²⁰ og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. ²¹ Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, ²² har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, ²³ om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. ²⁴ Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. ²⁵ For den er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. ²⁶ Dette mysteriet* har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. ²⁷ For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. ²⁸ Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. ²⁹ For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.
Paulus’ brev til kolosserne 1:1-29

¹⁵ Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, ¹⁶ holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. ¹⁷ Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, ¹⁸ og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, ¹⁹ og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. ²⁰ Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, ²¹ over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. ²² Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, ²³ som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Paulus’ brev til efeserne 1:15-23

¹ Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – ² så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. ³ Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. ⁴ Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. ⁵ Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: ⁶ At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. ⁷ For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft. ⁸ Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, ⁹ og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet* som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. ¹⁰ Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. ¹¹ Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. ¹² I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit. ¹³ Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengslene jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere! ¹⁴ Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, ¹⁵ han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. ¹⁶ Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, ¹⁷ at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, ¹⁸ sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, ¹⁹ og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. ²⁰ Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss – ²¹ ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.
Paulus’ brev til efeserne 3:1-21

¹ Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ² med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³ og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵ Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. ⁷ Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸ Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. ⁹ Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? ¹⁰ Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. ¹¹ Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, ¹² for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, ¹³ inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ¹⁴ for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. ¹⁵ Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. ¹⁶ Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. ¹⁷ Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. ¹⁸ Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. ¹⁹ Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. ²⁰ Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, ²¹ så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: ²² Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. ²³ Men bli fornyet i deres ånd og sinn. ²⁴ Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. ²⁵ Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. ²⁶ Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. ²⁷ Og gi ikke djevelen rom. ²⁸ Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! ²⁹ La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. ³⁰ Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. ³¹ La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. ³² Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32

²⁰ For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. ²¹ For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.
Johannes 5:20

²⁷ Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. ²⁸ De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? ²⁹ Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. ³⁰ De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? ³¹ Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete. ³² Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. ³³ For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. ³⁴ De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet! ³⁵ Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. ³⁶ Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. ³⁷ Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. ³⁸ For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. ³⁹ Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. ⁴⁰ For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴¹ Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. ⁴² Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? ⁴³ Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom! ⁴⁴ Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴⁵ Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg. ⁴⁶ Ikke så at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. ⁴⁷ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv! ⁴⁸ Jeg er livets brød. ⁴⁹ Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. ⁵⁰ Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹ Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵² Jødene trettet nå seg imellom og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³ Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere! ⁵⁴ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁵⁵ For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. ⁵⁷ Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. ⁵⁸ Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet. ⁵⁹ Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. ⁶⁰ Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem? ⁶¹ Men da Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette? ⁶² Hva så når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? ⁶³ Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv. ⁶⁴ Men det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham. ⁶⁵ Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen. ⁶⁶ Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. ⁶⁷ Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? ⁶⁸ Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, ⁶⁹ og vi tror og vet at du er Guds Hellige! ⁷⁰ Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel. ⁷¹ Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.
Johannes 6:27-71

¹ Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. ² Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. ³ Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. ⁴ Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ⁵ Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ⁶ Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. ⁷ Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. ⁸ I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. ⁹ Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. ¹⁰ Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. ¹¹ Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. ¹² Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. ¹³ Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. ¹⁴ Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. ¹⁵ Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. ¹⁶ Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. ¹⁷ Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. ¹⁸ Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. ¹⁹ Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. ²⁰ Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres. ²¹ Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. ²² Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. ²³ Den som hater meg, han hater også min Far. ²⁴ Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far. ²⁵ Men dette er skjedd for at det ordet skal bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn. ²⁶ Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. ²⁷ Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.
Johannes 15:1-27

¹ Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. ² På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. ³ For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. ⁴ For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. ⁵ Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? ⁶ Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. ⁷ For de er tre som vitner: ⁸ Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. ⁹ Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. ¹⁰ Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. ¹¹ Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. ¹² Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. ¹³ Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. ¹⁴ Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, ¹⁵ og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. ¹⁶ Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. ¹⁷ Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden. ¹⁸ Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. ¹⁹ Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde. ²⁰ Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. ²¹ Mine barn, ta dere i vare for avgudene!
Johannes’ første brev 5:1-21

¹ Den eldste – til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne, ² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid: ³ Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss, i sannhet og kjærlighet. ⁴ Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det budet vi har fra Faderen. ⁵ Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det. ⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. ⁸ Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn! ⁹ Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. ¹⁰ Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! ¹¹ For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. ¹² Enda jeg har mye å skrive til dere, så vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper at jeg kan komme til dere og tale muntlig med dere, så vår glede kan være fullkommen. ¹³ Din utvalgte søsters barn hilser deg.
Johannes’ andre brev 1:1-13

³³ Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og dro utenlands. ³⁴ Da det led mot frukttiden, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha. ³⁵ Men vingårdsmennene grep tjenerne hans – en slo de, en drepte de, en steinet de. ³⁶ Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem. ³⁷ Til slutt sendte han sønnen sin til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for sønnen min! ³⁸ Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi overta arven hans! ³⁹ Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. ⁴⁰ Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmennene? ⁴¹ De sier til ham: Han skal brått ødelegge disse onde mennene, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid. ⁴² Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. ⁴³ Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. ⁴⁴ Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv. ⁴⁵ Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om. ⁴⁶ Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket, for det holdt ham for en profet.
Matteus 21:33-46

¹ Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, ² men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. ³ Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. ⁴ Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. ⁵ For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? ⁶ Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! ⁷ Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. ⁸ Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. ⁹ Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. ¹⁰ Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. ¹¹ De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, ¹² som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. ¹³ Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ¹⁴ Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Brevet til hebreerne 1:1-14

¹ Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, ² det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, ³ om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, ⁴ og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. ⁵ Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. ⁶ Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. ⁷ – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ⁸ Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. ⁹ For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, ¹⁰ og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. ¹¹ For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. ¹² Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. ¹³ Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. ¹⁴ Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. ¹⁵ Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. ¹⁶ For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. ¹⁷ For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. ¹⁸ For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. ¹⁹ For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. ²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. ²¹ For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. ²² Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. ²³ Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. ²⁴ Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. ²⁵ De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. ²⁶ Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. ²⁷ På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. ²⁸ Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. ²⁹ De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, ³⁰ baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, ³¹ uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. ³² De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

¹ Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? ² Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. ³ Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? ⁴ Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. ⁵ Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. ⁶ Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? ⁷ Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? ⁸ Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dommen som rammer slike! ⁹ Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, ¹⁰ som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. ¹¹ Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. ¹² Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. ¹³ Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. ¹⁴ Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. ¹⁵ Raske er deres føtter til å utøse blod. ¹⁶ Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. ¹⁷ Freds vei kjenner de ikke. ¹⁸ Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. ¹⁹ Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. ²⁰ Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. ²¹ Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, ²² det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, ²³ alle har syndet og mangler Guds herlighet. ²⁴ Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. ²⁵ Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. ²⁶ Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. ²⁷ Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. ²⁸ For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. ²⁹ Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud, ³⁰ så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. ³¹ Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.
Paulus’ brev til romerne 3:1-31

 ²⁸ For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. ²⁹ For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. ³⁰ Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. ³¹ Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? ³² Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? ³³ Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. ³⁴ Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. ³⁵ Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ³⁶ Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. ³⁷ Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. ³⁸ For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, ³⁹ verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:28-39

¹² For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³ Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴ Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵ men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶ Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷ For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸ For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹ I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰ de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹ det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²² han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:12-22

³⁴ Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵ men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶ Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷ det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸ og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹ Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰ Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴² Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³ Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴ Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵ Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶ for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷ Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸ Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:1-48

²⁶ Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, ²⁷ til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. ²⁸ Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! ²⁹ Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. ³⁰ Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. ³¹ Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. ³² Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, ³³ og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. ³⁴ Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? ³⁵ Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
Lukas 1:26-35

¹ Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. ² Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. ³ Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. ⁴ Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. ⁵ Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. ⁶ Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.
Johannes’ første brev 2:1-6

Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.
Matteus 22:29

For ingenting er umulig for Gud.
Lukas 1:37

Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:27

Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:26

Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:27

⁹ Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegreiner i sine hender. ¹⁰ Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. ¹¹ Alle englene sto omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilba Gud, ¹² og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.
Johannes’ åpenbaring 7:9-12

²¹ Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. ²² Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. ²³ Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. ²⁴ Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. ²⁵ Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt. ²⁶ Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.
Johannes 4:1-26

¹ Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi kanskje anbefalingsbrev til dere eller fra dere, slik som visse andre? ² Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. ³ For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler. ⁴ En slik tillit har vi til Gud ved Kristus. ⁵ Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, ⁶ han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. ⁷ Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses’ ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, ⁸ hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være? ⁹ For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være! ¹⁰ For det som var herlig, har nå ingen herlighet i forhold til denne overveldende rike herlighet. ¹¹ For når det som svinner, var herlig, da må det som varer ved, være langt mer herlig. ¹² Da vi altså har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. ¹³ Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant. ¹⁴ Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekket liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. ¹⁵ Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. ¹⁶ Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. ¹⁷ Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. ¹⁸ Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
Paulus’ andre brev til korinterne 3:1-18

Og David priste Herren mens hele forsamlingen var vitne til det, og han sa: Lovet være du, Herre, vår Far Israels Gud, fra evighet og til evighet!
Første Krønikebok 29:10

Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.
Paulus’ første brev til korinterne 1:11-3

Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Matteus 11:27

¹ Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord ² – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – ³ det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. ⁴ Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen. ⁵ Og dette er det budskapet vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. ⁶ Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. ⁷ Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. ⁸ Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. ⁹ Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. ¹⁰ Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
Johannes’ første brev 1:1-10

¹ Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! ² Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, ³ og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! ⁴ Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? ⁵ Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? ⁶ Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? ⁷ Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? ⁸ Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. ⁹ Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. ¹⁰ For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. ¹¹ For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. ¹² Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. ¹³ For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. ¹⁴ Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ¹⁵ Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, ¹⁶ og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? ¹⁷ Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. ¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! ¹⁹ Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. ²⁰ Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. ²¹ Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? ²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. ²³ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. ²⁴ Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. ²⁵ Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? ²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26

¹ Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! ² Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? ³ Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? ⁴ Så meget har dere opplevd forgjeves! – om det da virkelig er forgjeves. ⁵ Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? ⁶ Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. ⁷ Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. ⁸ Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. ⁹ Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. ¹⁰ For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. ¹¹ Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve. ¹² Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det. ¹³ Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. ¹⁴ Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. ¹⁵ Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet. ¹⁶ Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. ¹⁷ Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft. ¹⁸ For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud ga den i sin nåde til Abraham ved løfte. ¹⁹ Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt – og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd. ²⁰ Men en mellommann er ikke for én, men Gud er én. ²¹ Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven. ²² Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror. ²³ Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. ²⁴ Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. ²⁵ Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. ²⁶ Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. ²⁷ For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. ²⁸ Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. ²⁹ Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
Paulus’ brev til galaterne 3:1-29

¹ Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. ² De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. ³ Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. ⁴ Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere. ⁵ Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? ⁶ Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. ⁷ Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. ⁸ Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: ⁹ Om synd, fordi de ikke tror på meg. ¹⁰ Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. ¹¹ Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. ¹² Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. ¹³ Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. ¹⁴ Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. ¹⁵ Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. ¹⁶ Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. ¹⁷ Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? ¹⁸ De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. ¹⁹ Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? ²⁰ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! ²¹ Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. ²² Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. ²³ Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. ²⁴ Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. ²⁵ Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. ²⁶ På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. ²⁷ For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. ²⁸ Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. ²⁹ Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse! ³⁰ Nå vet vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen spør deg. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud. ³¹ Jesus svarte dem: Nå tror dere? ³² Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. ³³ Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Johannes 16:1-33

¹ Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, ² likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. ³ Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. ⁴ Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. ⁵ Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! ⁶ Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. ⁷ Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. ⁸ For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. ⁹ Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. ¹⁰ Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. ¹¹ Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. ¹² Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn – for at Skriften skulle bli oppfylt. ¹³ Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. ¹⁴ Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁵ Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. ¹⁶ De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁷ Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. ¹⁸ Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. ¹⁹ Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. ²⁰ Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, ²¹ at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. ²² Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, ²³ jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. ²⁴ Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. ²⁵ Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. ²⁶ Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.
Johannes 17:1-26

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. ¹² Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. ¹³ For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. ¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil, ¹⁵ så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, ¹⁶ idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. ¹⁸ Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!
Paulus’ brev til filipperne 2:1-18

³ Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴ da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵ og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶ Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷ For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸ Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹ Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹ Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹² Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³ Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴ Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶ han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. ¹⁷ Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. ¹⁸ De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. ¹⁹ Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. ²⁰ Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! ²¹ Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-21

¹ Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: ² La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. ³ La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske* åpenbares, fortapelsens sønn. ⁴ Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. ⁵ Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? ⁶ Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. ⁷ For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. ⁸ Da skal den lovløse* åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. ⁹ Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. ¹⁰ Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. ¹¹ Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, ¹² for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten. ¹³ Men for dere, brødre, som er elsket av Herren, – for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten. ¹⁴ Til dette kalte han dere ved vårt evangelium, for at dere skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. ¹⁵ Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. ¹⁶ Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og ga oss en evig trøst og et godt håp i nåde, ¹⁷ må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 2:1-17

¹⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber: ¹⁹ Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. ²⁰ Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. ²¹ Jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. ²² Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som begår ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. ²³ Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. ²⁴ Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier – til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. ²⁵ Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer. ²⁶ Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. ²⁷ Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. ²⁸ Og jeg vil gi ham morgenstjernen. ²⁹ Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 2:18-28

¹ Deretter så jeg – og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. ² Straks ble jeg rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. ³ Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til. ⁴ Rundt omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt det tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kroner av gull på sine hoder. ⁵ Fra tronen går det ut lyn og røster og tordendrønn, og sju ildfakler brenner foran tronen, det er de sju Guds ånder. ⁶ Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall. Og midt for tronen og omkring den, er det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak. ⁷ Det første livsvesen er likt en løve, det andre livsvesen er likt en okse, det tredje livsvesen har ansikt som på et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en ørn i flukt. ⁸ De fire livsvesener, hvert enkelt av dem, har seks vinger. Og de er fullsatt av øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer! ⁹ Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, ¹⁰ da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: ¹¹ Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.
Johannes’ åpenbaring 4:1-11

¹ Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl. ² Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? ³ Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den. ⁴ Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. ⁵ Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og de sju seglene på den. ⁶ Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. ⁷ Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. ⁸ Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. ⁹ Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, ¹⁰ og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. ¹¹ Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste – tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. ¹² De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! ¹³ Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! ¹⁴ Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba.
Johannes’ åpenbaring 5:1-14

¹ Og jeg så, og se: Lammet sto på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. ² Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden. Røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. ³ Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. ⁴ Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. ⁵ I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte. ⁶ Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. ⁷ Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!
Johannes’ åpenbaring 14:1-7

¹ Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. ² Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. ³ Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. ⁴ Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. ⁵ Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. ⁶ Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde for intet. ⁷ Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. ⁸ Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. ⁹ Og en av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. ¹⁰ Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige by Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. ¹¹ Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelstein, som krystallklar jaspis. ¹² Den hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet navnene på Israels barns tolv stammer. ¹³ Mot øst var det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. ¹⁴ Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. ¹⁵ Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for at han skulle måle byen og dens porter og dens mur. ¹⁶ Byen ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte byen med målestaven: Tolv tusen stadier – lengden og bredden og høyden av den er like. ¹⁷ Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. ¹⁸ Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. ¹⁹ Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, ²⁰ den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. ²¹ De tolv portene var tolv perler, hver av portene var én perle. Og byens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass. ²² Noe tempel så jeg ikke i byen, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. ²³ Byen trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys. ²⁴ Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. ²⁵ Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. ²⁶ De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. ²⁷ Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Johannes’ åpenbaring 21:1-27

¹ Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, ² midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. ³ Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. ⁴ De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. ⁵ Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet. ⁶ Og han sa til meg: Disse ordene er troverdige og sanne. Og Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. ⁷ Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken. ⁸ Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. ⁹ Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe! ¹⁰ Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. ¹¹ La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! ¹² Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. ¹³ Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. ¹⁴ Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. ¹⁵ Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. ¹⁶ Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. ¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! ¹⁸ Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. ¹⁹ Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. ²⁰ Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! ²¹ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:1-21

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
Jakobs brev 1:17

For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.
Salmenes bok 84:12

---

– Bli Guds barn