– Gud er rettferdig
– Gud er mer enn rettferdig, han er god, han er kjærlighet, han er full av miskunn
1 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren! Se på fjellet som dere er hogd ut av, og på den brønnen som dere er gravd ut av! 2 Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere! For da han ennå bare var én, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor. 3 For Herren trøster Sion, trøster hennes ruiner og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang. 4 Hør på meg, mitt folk! Vend øret til meg, du min menighet! For lov skal gå ut fra meg, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene. 5 Min rettferdighet er nær, min frelse bryter fram. Mine armer skal hjelpe folkene til rett. Til meg skal fjerne kyster sette sitt håp, og de skal vente på min arm. 6 Løft deres øyne til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røk, og jorden skal eldes som et klede. De som bor på den, skal dø som mygg. Men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes. 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres spottende ord. 8 For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.
Jesaja 51:1-8
10 Derfor, dere forstandige, hør på meg! Det være langt fra Gud å gjøre noe ondt og fra Den Allmektige å være urettferdig! 11 Han lønner mennesket etter dets gjerninger og gjengjelder mannen etter hans ferd. 12 Nei sannelig, Gud gjør ikke noe ondt, og Den Allmektige bøyer ikke retten.
Job 34:10-12
Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.
Salmenes bok 145:17
8 Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. 9 Han dømmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet.
Salmenes bok 9:8-9
73 Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud! 74 De som frykter deg, skal se meg og glede seg, for jeg venter på ditt ord. 75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg. 76 La din miskunnhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!
Salmenes bok 119:73-76
1 Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, 2 utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. 6 Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. 7 Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. 8 Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, 9 når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. 10 Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, 11 idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. 12 Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i. 13 Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. 14 Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. 15 Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. 16 For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 17 Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. 18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, 19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. 20 Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. 21 Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. 22 Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! 23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. 24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. 25 Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt dere ved evangeliet.
Peters første brev 1:1-25
1 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, 2 med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. 3 Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det. 4 For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, 5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott. 7 For den jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som den dyrkes for, får velsignelse fra Gud. 8 Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes. 9 Men når det gjelder dere, våre kjære, så er vi overbevist om det som bedre er, og som hører til frelse, selv om vi taler slik. 10 For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verket dere har gjort, og den kjærligheten dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det. 11 Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, 12 så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene. 13 For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv – han hadde jo ingen større å sverge ved – 14 og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik! 15 Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt. 16 Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. 17 Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed, 18 for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve – vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss. 19 Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget, 20 der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.
Brevet til hebreerne 6:1-20
1 Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, 2 men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. 3 Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 4 Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. 5 For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? 6 Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! 7 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. 8 Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. 9 Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. 10 Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. 11 De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, 12 som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. 13 Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Brevet til hebreerne 1:1-14
1 Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 4 De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt. 5 Fremmede skal stå og gjete sauene for dere, og utlendinger skal være deres åkerdyrkere og vingårdsmenn. 6 Men dere, dere skal kalles Herrens prester, vår Guds tjenere skal de kalle dere. Folkenes gods skal dere ete, og deres herlighet skal gå over til dere. 7 Dere skal få dobbel gjengjeld for deres skam, og de som led vanære, skal nå juble over sin lodd. Derfor skal de få dobbel lodd i sitt land, evig glede skal bli dem til del. 8 For jeg, Herren, elsker rett og hater ran og urettferdighet. Trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg slutte med dem. 9 Deres ætt skal bli kjent blant folkene, og deres etterkommere blant folkeslagene. Alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt som Herren har velsignet. 10 Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker. 11 For som jorden lar sine spirer skyte fram, og som en hage lar sine vekster spire, slik skal Herren Herren la rettferdighet og lovsang spire fram for alle folkenes åsyn.
Jesaja 61:1-11
Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg.
Salomos ordspråk 8:13
1 En sang. En salme. Av Korahs barn. 2 Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds by, på hans hellige berg. 3 Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg – det ytterste Norden, den store kongens by. 4 Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et sterkt vern. 5 For se, kongene samlet seg, de dro fram i fylking. 6 De så – da ble de forferdet. De ble slått av skrekk, de flyktet i hast. 7 Der ble de grepet av skjelvende redsel, av angst som hos en fødende kvinne. 8 Ved østavind knuste du Tarsis-skip. 9 Likesom vi før har hørt, så har vi nå sett det i Herrens, hærskarenes Guds by, i vår Guds by. Gud gjør den fast til evig tid. Sela. 10 Vi grunner på din miskunnhet, Gud, midt i ditt tempel. 11 Gud, som ditt navn er, slik er din pris til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferdighet. 12 Sions berg gleder seg, Judas døtre fryder seg på grunn av dine dommer. 13 Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! 14 Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. 15 For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden.
Salmenes bok 48:1-15
1 Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. 2 Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt. 3 Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme – mener du at du skal unnfly Guds dom? 4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dagen når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart. 6 For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. 7 Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv. 8 Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten – over dem skal komme vrede og harme. 9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker. 10 Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk, 12 alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. 13 For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort. 14 For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byr, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. 15 De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem – 16 på den dagen når Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.
Paulus’ brev til romerne 2:1-16
17 For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver, 18 som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham mat og klær. 19 Derfor skal også dere elske den fremmede. Dere har selv vært fremmede i landet Egypt. 20 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 21 Han er din ære, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for deg, som dine øyne har sett. 22 Sytti i tallet dro dine fedre ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som himmelens stjerner.
Femte Mosebok 10:17-22
3 For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære! 4 Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
Femte Mosebok 32:3-4
20 Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, 21 at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. 22 Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, 23 jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. 24 Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. 26 Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.
Johannes 17:20-26
1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. 2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. 4 Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 5 Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. 6 Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. 7 Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. 8 Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. 9 Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 10 På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. 11 For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. 12 Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. 13 Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! 14 Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. 15 Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. 16 På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. 17 Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? 18 Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19 På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. 20 For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. 23 Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. 24 Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24
1 Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, 2 så dere minnes de ordene som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren. 3 Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster 4 og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. 5 Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. 6 Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. 7 Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. 8 Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. 9 Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. 11 Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. 13 Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, 15 og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. 16 Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. 17 Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. 18 Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.
Peters andre brev 3:1-18
4 Josva og Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning, og de ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp og lov Herren deres Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all lov og pris! 6 Du alene er Herren, du har skapt himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg. 7 Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og ga ham navnet Abraham. 8 Og du fant hans hjerte tro* for ditt ansikt. Du gjorde den pakten med ham at du ville gi hans ætt kana’aneernes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land. Du holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt. Du hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og undergjerninger med farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for du visste hvor skammelig egypterne hadde behandlet dem. Du vant deg et stort navn, og det har du den dag i dag. 11 Du kløvde havet for dem, og de gikk på det tørre midt gjennom havet. Forfølgerne kastet du i dypet, så de sank som stein i de veldige vann. 12 Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på den veien de skulle gå.
Nehemja 9:4-12
1 Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. 2 Pris Herren til sitar, lovsyng ham til tistrenget harpe! 3 Syng for ham en ny sang, spill fagert med frydesang! 4 For Herrens ord er sant, all hans gjerning er trofast. 5 Han elsker rettferd og rett, jorden er full av hans miskunnhet. 6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust. 7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. 8 La all jorden frykte for Herren, og alle dem som bor i verden, beve for ham! 9 For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. 10 Herren omstyrter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. 11 Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! 13 Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. 14 Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. 15 Han er den som har skapt deres hjerter – alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. 16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. 17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. 18 Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, 19 for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. 20 Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 Din miskunnhet være over oss, Herre, slik som vi håper på deg!
Salmenes bok 33:1-9
1 Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri i evighet bli til skamme! 2 Fri meg og redd meg ved din rettferdighet! Vend ditt øre til meg og frels meg! 3 Vær meg en klippe hvor jeg kan bo, dit jeg alltid kan gå! Du har sagt at du vil frelse meg, for du er min klippe og min festning. 4 Min Gud, fri meg ut av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens hånd! 5 For du er mitt håp, Herre Herre. Du er min tillit fra min ungdom av. 6 På deg har jeg støttet meg fra fødselen av. Du er den som dro meg ut av min mors liv. Om deg vil jeg alltid synge min lovsang. 7 Som et under har jeg vært for mange. Du er min sterke tilflukt. 8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet. 9 Forkast meg ikke i alderdommens tid, forlat meg ikke når min kraft forgår! 10 For mine fiender snakker om meg, de som lurer på min sjel, rådslår sammen. 11 De sier: Gud har forlatt ham! Forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder! 12 Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg! 13 La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli kledd i skam og spott! 14 Men jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris. 15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om dine frelsesgjerninger, for jeg vet ikke tall på dem! 16 Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene. 17 Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger. 18 Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud – inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme. 19 Din rettferdighet, Gud, når til det høye. Du har gjort store ting, Gud, hvem er som du? 20 Du er den som har latt oss se mange trengsler, og ulykker lot du oss se. Du vil gjenopplive oss og føre oss opp igjen fra jordens dyp. 21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste meg. 22 Så vil jeg prise deg med harpespill – din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge deg til sitar, du Israels Hellige! 23 Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, – og min sjel, som du har forløst. 24 Hele dagen skal min tunge tale om din rettferdighet. For de som ønsker ulykke over meg, er blitt til spott, de er blitt til skamme.
Salmenes bok 71:1-24
1 Av David. La ikke din vrede opptennes over de onde, misunn ikke dem som gjør urett. 2 For som gresset blir de hurtig skåret av, og som grønne vekster visner de ned. 3 Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. 4 Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. 5 Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. 6 Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. 7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer. 8 Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er. 9 For de som gjør ondt, skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet. 10 Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter på hans sted, så er han borte. 11 Men de nedbøyde skal arve landet og glede seg over rik fred. 12 Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. 13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer. 14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig. 15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker. 16 Bedre det lille som de rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. 17 For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter de rettferdige. 18 Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid. 19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens dager skal de bli mette. 20 For de gudløse går til grunne. Herrens fiender vil bli som blomsterprakten på marken – de blir borte, de forsvinner som røk. 21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir. 22 For de Herren velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. 23 Herren gjør en manns gange stø, og han har velbehag i hans vei. 24 Når han snubler, faller han ikke til jorden, for Herren støtter hans hånd. 25 Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød. 26 Hele dagen er han barmhjertig og låner ut, og hans etterkommere blir til velsignelse. 27 Vik fra ondt og gjør godt! Da skal du bo trygt for evig. 28 For Herren elsker det som er rett. Han forlater ikke sine fromme. Til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges etterslekt blir utryddet. 29 De rettferdige skal arve landet og få bo i det for evig. 30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier det som rett er. 31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke. 32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham. 33 Herren overgir ham ikke i hans hånd, og lar ham ikke bli dømt når han blir stilt for retten. 34 Vent på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet. Du skal se at de ugudelige blir utryddet. 35 Jeg så en ugudelig tyrann, han utbredte seg som et grønt tre i sin egen jordbunn. 36 Men han forsvant, og se, han var ikke mer. Jeg lette etter ham, men han var ikke å finne. 37 Gi akt på de ulastelige, og se på den som er oppriktig! For fredens mann har fremtid. 38 Men overtrederne går til grunne alle sammen, og de ugudeliges fremtid skal avskjæres. 39 De rettferdiges frelse er fra Herren – deres sterke vern i nødens tid. 40 Og Herren hjelper dem og redder dem. Han frir dem fra de onde og frelser dem, for de tar sin tilflukt til ham.
Salmenes bok 37:1-40
1 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten. 2 Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. 3 Høyhet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid. 4 Han har sørget for at hans undergjerninger minnes. Herren er nådig og barmhjertig. 5 Han har gitt mat til dem som frykter ham. Til evig tid kommer han sin pakt i hu. 6 Han har vist sitt folk sine gjerningers kraft ved å gi dem hedningers arv. 7 Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste, 8 de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet. 9 Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig. Hans navn er hellig og forferdelig. 10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.
Salmenes bok 111:1-10
Gud er mer enn rettferdig, han er god, han er kjærlighet, han er full av miskunn
23 Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! 24 Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren.
Jeremia 9:23-24
1 En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden! 2 Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel! 3 Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. 4 Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn! 5 For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.
Salmenes bok 100:1-5
1 Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid. 2 Israel skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. 3 Arons hus skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. 4 De som frykter Herren, skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. 5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren. Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom. 6 Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? 7 Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg. 8 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
Salmenes bok 118:1-9
1 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten. 2 Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. 3 Høyhet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid. 4 Han har sørget for at hans undergjerninger minnes. Herren er nådig og barmhjertig. 5 Han har gitt mat til dem som frykter ham. Til evig tid kommer han sin pakt i hu. 6 Han har vist sitt folk sine gjerningers kraft ved å gi dem hedningers arv. 7 Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste, 8 de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet. 9 Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig. Hans navn er hellig og forferdelig. 10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.
Salmenes bok 111:1-10
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 2 For han har vendt øret til meg, og alle mine dager vil jeg påkalle ham. 3 Dødens rep hadde omspent meg, og dødsrikets redsler hadde funnet meg, nød og sorg fant jeg. 4 Men jeg påkalte Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel! 5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren verner de enfoldige. Jeg var elendig, og han frelste meg. 7 Kom igjen til din ro, min sjel! For Herren har gjort vel imot deg. 8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øye fra gråt, min fot fra fall. 9 Jeg skal vandre i Herrens åsyn i de levendes land. 10 Jeg trodde, for jeg talte. Jeg var ille plaget. 11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner. 12 Hvordan skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger mot meg? 13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. 14 Mine løfter til Herren vil jeg holde, og det for hele hans folks øyne. 15 Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død. 16 Å Herre, jeg er jo din tjener! Jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd. 17 Jeg vil bære fram takkoffer til deg, og påkalle Herrens navn. 18 Mine løfter til Herren vil jeg holde, og det for hele hans folks øyne, 19 i forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!
Salmenes bok 116:1-19
1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barna får såre tenner? 3 Så sant jeg lever, sier Herren Herren, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel. 4 Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel. De tilhører meg. Den som synder, skal dø. 5 Når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet – 6 han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks motbydelige avguder, han krenker ikke sin nestes hustru og nærmer seg ikke en kvinne når hun er uren, 7 han undertrykker ingen, han lar skyldneren få sitt pant igjen, han raner ikke og røver ikke, men gir sultne brød og dekker den nakne med klær, 8 han låner ikke ut mot rente og tar ikke overmål, han holder sin hånd tilbake fra urett, han dømmer rett dom mann og mann imellom, 9 han følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er – han er rettferdig, han skal for visst leve, sier Herren Herren. 10 Men dersom han får en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noe som helst av dette, 11 ikke i noe av dette bærer han seg rett at, til og med eter han på fjellene og krenker sin nestes hustru, 12 han undertrykker den elendige og fattige, han raner og røver, han gir ikke pantet tilbake, han løfter sine øyne til avgudsbildene, og gjør det som motbydelig er, 13 han låner ut mot rente og tar overmål – skulle så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse motbydelige gjerningene har han gjort, han skal visselig dø, hans blod skal komme over ham. 14 Men får så han igjen en sønn som ser alle de syndene som hans far gjør – ser dem og ikke gjør etter dem – 15 han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks avguder, han krenker ikke sin nestes hustru, 16 undertrykker ikke noen, tar ikke pant, raner og røver ikke, men gir den sultne brød og dekker den nakne med klær, 17 forgriper seg ikke på den elendige, tar ikke rente eller overmål, men gjør etter mine lover og følger mine bud – da skal ikke han dø for sin fars misgjernings skyld, han skal sannelig få leve. 18 Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld. 19 Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? – Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort etter dem. Han skal sannelig leve. 20 Den som synder, skal dø. En sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham. 21 Men når den ugudelige vender om fra alle de syndene han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve – han skal ikke dø. 22 Ingen av de overtredelsene han har gjort, skal tilregnes ham. For den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve. 23 Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. – Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever? 24 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør etter alle de avskyelige gjerningene som den ugudelige gjør, skulle han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerningene som han har gjort, skal tilregnes ham. For den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø. 25 Og dere sier: Herrens vei er ikke rett! – Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette? 26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det. For den urett som han gjør, skal han dø. 27 Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv. 28 Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort. Han skal visselig leve – han skal ikke dø. 29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! – Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette? 30 Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Herren. Omvend dere og vend dere bort fra alle deres overtredelser, for at ikke noen misgjerning skal bli dere til fall! 31 Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? 32 For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!
Esekiel 18:1-32
1 Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. 2 Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. 3 Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. 4 Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! 5 Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. 6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. 7 Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! 8 Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. 9 Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. 10 Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. 11 For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. 12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. 13 Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. 15 Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. 17 Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder! 19 Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat. 20 Bevar min sjel og fri meg ut! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. 21 La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. 22 Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!
Salmenes bok 25:1-22
1 Til sangmesteren. Av Herrens tjener, av David. 2 Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham. 3 For en smigrer ham i hans øyne ved å finne hans synd, ved å hate ham. 4 Hans munns ord er urett og svik, han har sluttet å gå klokt fram, å gjøre godt. 5 På sitt leie tenker han ut urett, han stiller seg på en vei som ikke er god. Han hater ikke det onde. 6 Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. 7 Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre! 8 Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. 9 De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. 10 For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. 11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet. 12 La ikke de stoltes fot få trå meg ned, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort! 13 Der faller de som gjør urett! De blir støtt ned og kan ikke reise seg.
Salmenes bok 36:1-13
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! 2 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! 3 Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. 4 Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. 5 Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. 6 Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. 8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. 9 Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. 11 For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. 13 Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 15 Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han. 16 Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger. 17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn, 18 for dem som holder hans pakt og dem som husker hans bud, så de gjør etter dem. 19 Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt. 20 Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst! 21 Lov Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere som gjør det han vil! 22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Salmenes bok 103:1-22
1 Halleluja! Pris Herrens navn! Syng lovsang, dere Herrens tjenere, 2 dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus! 3 Pris Herren, for Herren er god. Lovsyng hans navn, for det er herlig. 4 For Herren har utvalgt Jakob, han har gjort Israel til sin eiendom. 5 Jeg vet at Herren er stor, vår Herre er større enn alle guder. 6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havet og i alle dyp. 7 Han lar regnskyer stige opp fra jordens ende, han sender lyn med regnet, han fører vind ut av sine forrådshus. 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og fe. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere. 10 Han slo mange hedningefolk og drepte mektige konger, 11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana’ans kongeriker, 12 og han ga landet deres til arv, han ga det som arv til Israel, sitt folk. 13 Herre, ditt navn blir til evig tid. Herre, ditt minne blir fra slekt til slekt. 14 For Herren skal dømme sitt folk, han skal miskunne seg over sine tjenere. 15 Hedningenes gudebilder er sølv og gull, et verk av menneskers hender. 16 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. 17 De har ører, men hører ikke, og det er ikke ånde i deres munn. 18 Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem. 19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren! 20 Levis hus, lov Herren! Dere som frykter Herren, lov Herren! 21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
Salmenes bok 135:1-21
1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. 6 For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7 For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. 11 Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen. 12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – 13 for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme. 15 Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. 16 Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse. 17 For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. 19 For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. 20 Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! 21 Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 5:1-21
16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.
Johannes 3:16-21