8 Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, 9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. 10 For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. 11 Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. 12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. 13 Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? 14 Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, 15 men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! 16 Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. 17 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. 18 For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, 22 han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22
1 Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. 2 Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse 3 – så sant dere har smakt at Herren er god! 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. 5 Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. 6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein 8 og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. 9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, 10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. 11 Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. 12 La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. 13 For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, 14 eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. 15 For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. 16 Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. 17 Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! 18 Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. 19 For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. 20 For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. 21 For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, 22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, 24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. 25 Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25
1 Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som husholdere over Guds mysterier*. 2 Av husholdere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. 3 Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. 4 For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. 5 Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 6 Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. 7 Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? 8 Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! 9 For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. 11 Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. 12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. 13 Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. 16 Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! 17 Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. 18 I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! 19 Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. 21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Paulus’ første brev til korinterne 4:1-21
1 Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, 2 ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ymykhet mot alle mennesker. 3 For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. 4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, 5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, 6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7 for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. 8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene. 9 Men tåpelige stridsspørsmål og ættetavler og stridigheter om spørsmål i loven skal du vise fra deg, for de er unyttige og meningsløse. 10 Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. 11 For du vet at den som er slik, er villfaren og synder, dømt av seg selv. 12 Når jeg sender Artemas eller Tykikus til deg, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å bli vinteren over. 13 Gjør alt du kan for å utruste Zenas, den lovkyndige, og Apollos til reisen, så de ikke skal mangle noe. 14 Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt. 15 Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle!
Paulus’ brev til Titus 3:1-15
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser.
Salomos ordspråk 19:11
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet. Men den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn.
Salomos ordspråk 17:9
La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
Paulus’ brev til romerne 12:21
1 Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. 3 For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt. 4 For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. 5 Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. 7 La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, 8 den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede. 9 La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. 10 Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! 11 Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! 13 Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! 15 Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! 16 Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! 17 Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! 18 Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! 19 Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden*. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. 20 Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
Paulus’ brev til romerne 12:1-21
1 Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. 2 Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. 5 Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. 6 La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. 7 De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. 8 Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! 9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, 10 han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. 11 Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. 12 Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Forakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode. 22 Hold dere borte fra all slags ondt. 23 Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. 25 Brødre, be for oss! 26 Hils alle brødrene med et hellig kyss! 27 Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! 28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28
1 Den eldste – til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet. 2 Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. 3 For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet. 4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. 5 Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede. 6 De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. 7 For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. 8 Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten. 9 Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. 10 Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. 11 Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. 12 Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. 13 Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk. 14 Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig. 15 Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.
Johannes’ tredje brev 1:1-15
9 Når dere høster grøden i deres land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din åker. Og de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp. 10 Du skal ikke holde etterhøst i din vingård og ikke sanke opp de druene som er falt ned. Du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud. 11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve. Ingen av dere skal gå svikefullt fram mot sin neste. 12 Dere skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn. Jeg er Herren. 13 Du skal ikke frata din neste noe med urett og ikke rane noe fra ham. Du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos deg til om morgenen. 14 Du skal ikke forbanne en døv og ikke legge stein i veien for en blind, men du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. 15 Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke holde med noen fordi han er ringe, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Du skal dømme din neste med rettferdighet. 16 Du skal ikke gå omkring og baktale folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren. 17 Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Men du skal irettesette din neste, for at du ikke skal få synd på deg for hans skyld. 18 Du skal ikke hevne deg og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
Tredje Mosebok 19:9-18
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Vent på Herren, og han skal frelse deg!
Salomos ordspråk 20:22
Si ikke: Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham, jeg vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger.
Salomos ordspråk 24:29
38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør det onde mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget! 41 Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! 42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. 43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 47 Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 48 Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
Matteus 5:38-48
1 Av David. La ikke din vrede opptennes over de onde, misunn ikke dem som gjør urett. 2 For som gresset blir de hurtig skåret av, og som grønne vekster visner de ned. 3 Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. 4 Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. 5 Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. 6 Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. 7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer. 8 Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er. 9 For de som gjør ondt, skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet. 10 Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter på hans sted, så er han borte. 11 Men de nedbøyde skal arve landet og glede seg over rik fred. 12 Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. 13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer.
Salmenes bok 37:1-13
1 Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, 2 med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, 3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. 5 Det er én Herre, én tro, én dåp, 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7 Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. 8 Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. 9 Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? 10 Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. 11 Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, 13 inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 14 for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. 15 Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. 17 Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. 18 Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. 19 Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. 20 Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, 21 så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: 22 Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. 25 Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. 26 Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Og gi ikke djevelen rom. 28 Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! 29 La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. 30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32
1 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære! 2 Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren. 3 Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus*: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok. 4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! 9 Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere. 10 Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. 11 Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. 12 Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. 13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. 14 Like fullt gjorde dere vel i å stå sammen med meg i min trengsel. 15 Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. 16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte. 17 Ikke så at jeg trakter etter gaven. Men det jeg trakter etter, er frukten av den, som rikelig skal komme dere til gode. 18 Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham. 19 Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. 21 Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene som er hos meg, hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som hører til keiserens hus. 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Paulus’ brev til filipperne 4:1-23
3 Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, 4 da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker 5 og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. 6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. 11 Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! 13 Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: 14 Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, 15 som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 16 han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. 17 Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. 18 De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. 19 Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. 20 Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! 21 Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-21
1 Til sangmesteren. Med strengespill. En salme av David. 2 Når jeg roper, da svar meg, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gjort rom for meg. Vær meg nådig, hør min bønn! 3 Dere mennesker, hvor lenge skal min ære være til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? Sela. 4 Vit at Herren har utvalgt for seg den gudfryktige. Herren hører når jeg roper til ham. 5 Bli harm, men synd ikke! Tenk etter i hjertet på deres leie og vær stille. Sela. 6 Bring de rette offer, og sett deres lit til Herren! 7 Mange sier: Hvem vil la oss se det gode? Herre, løft du opp ditt åsyns lys over oss! 8 Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most. 9 I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet.
Salmenes bok 4:1-9
1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. 5 Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. 6 På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. 7 Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. 8 Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. 9 Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, 10 og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. 12 Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, 13 så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. 14 Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. 15 La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. 17 Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-17
Vær ikke for hastig i din ånd til å bli vred, for vreden bor i dårers barm.
Forkynneren 7:9
Den bråsinte handler dåraktig, og en listig mann blir hatet.
Salomos ordspråk 14:17
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap. 30 Et fredfylt hjerte gir legemet liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Salomos ordspråk 14:29-30
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Salomos ordspråk 12:16
19 La ikke din vrede bli opptent over de onde, bli ikke misunnelig på de ugudelige! 20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slokner.
Salomos ordspråk 24:19-20
27 Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. 29 Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! 30 Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. 31 Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. 33 Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. 34 Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. 35 Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. 36 Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. 37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. 38 Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. 39 Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? 40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? 42 Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. 43 For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. 45 Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. 46 Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49
21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.
Matteus 5:21-22
30 Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt! 31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier! 32 For en falsk mann er avskyelig for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn. 33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. 34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. 35 De vise arver ære, men dårene får bare skam.
Salomos ordspråk 3:30-35
3 Den som vokter sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler. 24 Den som er frekk og oppblåst, kalles en spotter. Han farer fram i ustyrlig overmot.
Salomos ordspråk 21:23
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. 2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. 4 Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. 5 Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. 7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. 9 Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, 10 men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. 11 For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. 12 Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. 13 Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. 14 Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. 15 Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. 16 Far ikke vill, mine kjære brødre! 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. 18 Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. 19 Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! 20 For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. 21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. 22 Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – 24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. 25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. 26 Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. 27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27
1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. 2 Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. 3 Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. 4 Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. 5 For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. 6 For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. 7 Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? 8 Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. 9 En liten surdeig syrer hele deigen. 10 Men jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene noe annet. Men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er. 11 Men jeg, brødre – hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da ennå forfulgt? Da er jo korsets anstøt gjort til intet. 12 Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere! 13 For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. 14 For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv! 15 Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre! 16 Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. 17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. 18 Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. 19 Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. 24 De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. 25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! 26 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:1-26
1 Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast. 2 Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel. 3 For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere. 4 For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere. 5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 6 Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven. 7 Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt – ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven. 8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. 9 For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne. 10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. 11 For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. 12 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere. 13 Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!
Paulus’ andre brev til korinterne 13:1-13
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Salomos ordspråk 17:1
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Salomos ordspråk 21:9
Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Salomos ordspråk 21:19
Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik!
Salmenes bok 34:14
1 Du hevnens Gud! Herre, du hevnens Gud, åpenbar deg i herlighet! 2 Reis deg, du jordens dommer! La gjengjeldelse komme over de stolte! 3 Hvor lenge skal de onde, Herre, hvor lenge skal de onde fryde seg? 4 De spruter ut en strøm av ord, de fører frekk tale. Alle de som gjør urett, taler store ord. 5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de. 6 Enken og den fremmede slår de i hjel, farløse myrder de. 7 Og de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt. 8 Forstå da, dere uforstandige blant folket! Og dere dårer, når skal dere bli vise? 9 Han som plantet øret, skulle han ikke høre? Han som skapte øyet, skulle han ikke se? 10 Han som refser hedningene, skulle han ikke straffe – han som gir menneskene forstand? 11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de bare er tomhet. 12 Salig er den mannen som du tukter, Herre, den du gir lærdom av din lov, 13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige. 14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv. 15 For dommen skal vendes til rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal gi den medhold. 16 Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot dem som gjør urett? 17 Dersom ikke Herren var min hjelp, ville min sjel snart bo i stillhetens land. 18 Om jeg måtte si: Min fot vakler! – da holder din miskunnhet meg oppe, Herre! 19 Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da fryder din trøst min sjel. 20 Har vel fordervelsens domstol noe samfunn med deg, der hvor de skaper urett under skinn av rett? 21 Skarevis slår de seg sammen mot den rettferdige sjel. Ved deres dom blir det utgytt uskyldig blod. 22 Da blir Herren meg en borg, min Gud er min tilfluktsklippe. 23 Han lar deres urett komme tilbake over dem selv, han utrydder dem for deres ondskaps skyld. Ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
Salmenes bok 94:1-23
1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: 2 Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid. 3 Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? 4 For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. 5 Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet! 6 – så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter. 7 Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa: 8 Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. 9 Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. 10 Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! 11 Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. 12 Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet? 13 Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. 14 La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. 15 Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! 16 Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? 17 Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? 18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. 20 Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Matteus 15:1-20
Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø.
Andre mosebok 21:17
1 Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. 3 Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? 4 Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. 5 Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. 6 Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? 7 Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? 8 Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dommen som rammer slike! 9 Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, 10 som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. 11 Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. 12 Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Raske er deres føtter til å utøse blod. 16 Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. 17 Freds vei kjenner de ikke. 18 Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. 19 Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. 20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, 23 alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. 25 Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. 26 Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. 27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. 28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. 29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud, 30 så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. 31 Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.
Paulus’ brev til romerne 3:1-31
19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok. 20 Den rettferdiges tunge er som fineste sølv. De ugudeliges hjerte er ingen ting verd. 21 Den rettferdiges lepper gir næring til mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
Salomos ordspråk 10:19-21