Giverglede

Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Salomos ordspråk 21:13

Den som har et godt hjerte, blir velsignet, fordi han ga den fattige av sitt brød.
Salomos ordspråk 22:9

Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Salomos ordspråk 19:17

Den som gir til den fattige, skal ikke lide nød, men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser.
Salomos ordspråk 28:27

Den som undertrykker en arming, håner hans skaper. Men den som har medynk med den fattige, ærer Skaperen.
Salomos ordspråk 14:31

²³ De rettferdiges lengsel er bare det som godt er. De ugudelige har vrede i vente. ²⁴ Den ene strør ut og får enda mer, den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir likevel bare fattigdom. ²⁵ Den som sprer velsignelse, skal trives. Og den som lesker andre, han blir selv forfrisket. ²⁶ Den som holder korn tilbake, han blir forbannet av folket. Men velsignelse kommer over den som selger korn. ²⁷ Den som ivrig søker det som godt er, han søker det som er til behag. Men den som jager etter ondt, over ham kommer det onde. ²⁸ Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle. Men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Salomos ordspråk 11:23-28

¹ Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. ² Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! ³ Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, ⁴ slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.
Matteus 6:1-4

Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
Salomos ordspråk 25:14

²¹ Sulter din fiende, så gi ham brød å ete. Tørster han, så gi ham vann å drikke! ²² For da sanker du glødende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde deg det.
Salomos ordspråk 25:21-22

⁶ Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. ⁷ Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. ⁸ Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til korinterne 9:6-8

¹ Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ² Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³ Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴ Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵ Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶ Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷ Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸ Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹ Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰ På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹ For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹² Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³ Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴ Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵ Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶ På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷ Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸ Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹ På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰ For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹ Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²² og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³ Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴ Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³ Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵ For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸ Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹ Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴² For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴ Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46

³ Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴ da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵ og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶ Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷ For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸ Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹ Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹ Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹² Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³ Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴ Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶ han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. ¹⁷ Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. ¹⁸ De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. ¹⁹ Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. ²⁰ Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! ²¹ Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-21

⁴¹ Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike ga mye. ⁴² Da kom det en fattig enke og la to skjerver – det er én øre. ⁴³ Og han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. ⁴⁴ For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.
Markus 12:41-44

¹ Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. ² Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. ³ Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. ⁴ For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av.
Lukas 21:1-4

² Salig er den som akter på den hjelpeløse! På den onde dagen skal Herren fri ham ut. ³ Herren vil verne ham og holde ham i live. Han skal prises lykkelig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst. ⁴ Herren skal støtte ham på sykesengen. Du forvandler hele hans leie under hans sykdom. ⁵ Jeg sier: Herre, vær meg nådig! Helbred min sjel! For jeg har syndet mot deg.
Salmenes bok 41:2-5

Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:42

For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.
Markus 9:41

²⁷ Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den. ²⁸ Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen – så sant du kan gjøre det nå!
Salomos ordspråk 3:27 28

¹ Kast ditt brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen. ² Del ut til sju, ja til åtte. For du vet ikke hvilken ulykke som kan hende på jorden. ³ Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden. Som treet faller, slik blir det liggende, enten det er mot sør eller mot nord.
Forkynneren 11:1-3

¹ Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som et horn og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder! ² Meg spør de dag for dag, de krever å få vite mine veier. Som om de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av meg rettferdige dommer. De vil at Gud skal komme nær til dem. ³ Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? – Se, på den dagen dere faster, gjør dere som dere lyster og utbytter arbeidsfolkene deres. ⁴ Se, for å trette og strides faster dere, for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik nå at deres røst kan bli hørt i det høye. ⁵ Er dette den fasten jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske – kaller du det en faste og en dag som behager Herren? ⁶ Er ikke dette den fasten jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? ⁷ Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? ⁸ Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. ⁹ Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt, ¹⁰ når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen. ¹¹ Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.
Jesaja 58:1-11

⁸ Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. ⁹ Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ¹⁰ Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? ¹¹ Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. ¹² Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? ¹³ Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! ¹⁴ Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har.
Lukas 3:8-14

¹² Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. ¹³ Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. ¹⁴ Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.
Lukas 14:12-14

¹ Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. ² For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! ³ Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes. ⁴ I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, ⁵ under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult, ⁶ i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, ⁷ ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, ⁸ i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige. ⁹ Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. ¹⁰ Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt. ¹¹ Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! ¹² Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. ¹³ Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene! ¹⁴ Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? ¹⁵ Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? ¹⁶ Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. ¹⁷ Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. ¹⁸ Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
Paulus’ andre brev til korinterne 6:1-18

¹ Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia. ² De har vært hardt prøvd i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet. ³ For de ga etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift. ⁴ De ba oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige. ⁵ Og de ga ikke bare slik vi hadde håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje. ⁶ Så ba vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere. ⁷ Dere har jo overflod på alt – på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverket! ⁸ Jeg sier ikke dette som et påbud. Men ved å nevne de andres iver, vil jeg prøve kjærligheten hos dere, om den er ekte. ⁹ For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike. ¹⁰ Jeg sier meningen min om dette, for det er til gagn for dere – dere som alt i fjor begynte, ikke bare å virke, men også å ville! ¹¹ Fullfør nå også gjerningen! La fullførelsen svare til viljens gode forsett, alt etter hva dere rår over. ¹² For dersom villigheten er til stede, da er den til behag etter det den har, og ikke etter det den ikke har! ¹³ For det er ikke meningen at andre skal ha det rommelig og dere ha det trangt. Nei, det bør være likhet. ¹⁴ Nå for tiden bør deres overflod komme dem til hjelp som lider nød, for at de av sin overflod kan hjelpe dere, når dere er i nød. Slik blir det likhet. ¹⁵ Som det står skrevet: Den som samlet meget, fikk ikke overflod. Og den som samlet lite, led ingen mangel. ¹⁶ Men Gud være takk, som har vakt den samme iveren for dere i Titus’ hjerte. ¹⁷ Han tok gjerne imot oppfordringen min, og ble så ivrig at det er etter eget ønske han reiser til dere. ¹⁸ Sammen med ham sender vi den bror som har fått ros i alle menighetene for sin tjeneste for evangeliet. ¹⁹ Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven som vi har fått i stand ved vår tjeneste, til Herrens ære og til å vise vår gode vilje. ²⁰ Ved dette unngår vi at noen skal kunne beskylde oss for noe i forbindelse med denne rike gaven, som vi er tjenere for. ²¹ For vi legger vinn på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker. ²² Sammen med dem sender vi enda en av våre brødre. Hans tjenstvillighet har vi ofte og på mange måter sett bevis på. Han er nå enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere. ²³ Når det gjelder Titus, så er han min medtjener og medarbeider hos dere. Og når det gjelder våre andre brødre, så er de menighetens utsendinger og Kristi ære. ²⁴ La dem nå for menighetenes øyne få se et bevis på deres kjærlighet og på den ros vi har gitt dere.
Paulus’ andre brev til korinterne 8:1-24

¹ Det er i grunnen overflødig at jeg skriver til dere om hjelpen til de hellige. ² For jeg kjenner til at dere er villige. Jeg roser dere for dette hos makedonierne, og sier: Akaia har vært rede helt fra i fjor! Og den iveren dere har vist, har tilskyndet så mange. ³ Likevel sender jeg disse brødrene, for at ikke de lovord vi har gitt dere, på dette punktet skal vise seg å være tomme ord, slik at dere kan være forberedt, som jeg har sagt. ⁴ I så fall ville vi – for ikke å snakke om dere selv – få skam av vår tillit til dere, om det kommer makedoniere sammen med meg og finner dere uforberedt. ⁵ Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere, og på forhånd få i stand den rike gaven dere før har gitt løfte om, så den skal ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave. ⁶ Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. ⁷ Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. ⁸ Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning. ⁹ Som skrevet er: Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid. ¹⁰ Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet. ¹¹ Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud. ¹² For den hjelp som dere gir ved denne tjenesten, skal ikke bare fylle mangelen hos de hellige, men også skape overflod ved manges takksigelser til Gud. ¹³ Denne givertjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle. ¹⁴ De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde fra Gud som er over dere. ¹⁵ Gud være takk for sin usigelige gave!
Paulus’ andre brev til korinterne 9:1-15

¹ Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så skal også dere gjøre det slik som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia! ² På den første dagen i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer. ³ Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som dere selv velger, med brev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem. ⁴ Men er det verdt at også jeg reiser, da skal de reise i følge med meg! ⁵ Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia, for Makedonia reiser jeg bare igjennom. ⁶ Men hos dere er det mulig jeg blir en tid, kanskje vinteren over. Så kan jeg få følge av dere på reisen videre, hvor den nå går. ⁷ Jeg vil ikke besøke dere nå bare på en gjennomreise, for jeg håper å kunne bli hos dere en tid, om Herren gir meg lov. ⁸ I Efesus blir jeg til pinse. ⁹ For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere. ¹⁰ Når Timoteus kommer, sørg da for at han kan være hos dere uten frykt! For han gjør Herrens gjerning, likesom jeg. ¹¹ Derfor må ingen forakte ham! Men følg ham på veien i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene. ¹² Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham å reise til dere sammen med brødrene. Han var på ingen måte villig til å reise nå, men han vil komme når han får tid til det. ¹³ Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! ¹⁴ La alt hos dere skje i kjærlighet! ¹⁵ Jeg formaner dere, brødre: Dere kjenner Stefanas’ hus, at de er førstegrøden i Akaia, og at de har stilt seg til tjeneste for de hellige – ¹⁶ også dere må underordne dere slike som dem og for hver som hjelper til og strever. ¹⁷ Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet hit. De har utfylt savnet av dere. ¹⁸ De har styrket både min og deres ånd. Slike som dem skal dere vite å verdsette! ¹⁹ Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska, sammen med menigheten i deres hus, hilser dere hjertelig i Herren. ²⁰ Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss! ²¹ Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. ²² Om noen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata*! ²³ Herren Jesu nåde være med dere! ²⁴ Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Paulus’ første brev til korinterne 16:1-24

²⁷ Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, ²⁸ velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. ²⁹ Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! ³⁰ Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. ³¹ Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. ³² Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. ³³ Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. ³⁴ Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. ³⁵ Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶ Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. ³⁷ Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. ³⁸ Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. ³⁹ Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? ⁴⁰ En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. ⁴¹ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴² Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. ⁴³ For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. ⁴⁴ For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. ⁴⁵ Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. ⁴⁶ Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷ Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: ⁴⁸ Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. ⁴⁹ Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:27-49

¹ Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ² Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³ Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹ Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰ Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹ Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹² for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³ Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴ Såmannen sår ordet. ¹⁵ Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶ Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷ De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸ Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹ men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰ Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹ Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²² Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³ Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴ Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵ For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷ Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸ Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. ³⁰ Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹ Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³² Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³ I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴ Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

¹ Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! ² For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. ³ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? ⁴ Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? ⁵ Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.
Matteus 7:1-5

På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.
Apostlenes gjerninger 20:35

³⁶ I Jaffa var det en kvinne som var disippel. Hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser. ³⁷ Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. ³⁸ Da Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Kom hit til oss uten å nøle! ³⁹ Peter sto da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene sto gråtende rundt ham. De viste ham kapper og ytterkapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. ⁴⁰ Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. ⁴¹ Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. ⁴² Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren. ⁴³ Deretter ble han mange dager i Jaffa, hos en mann som hette Simon og var garver.
Apostlenes gjerninger 9:36-43

⁷ Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. ⁸ For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. ⁹ Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, ¹⁰ eller gi ham en orm når han ber om en fisk? ¹¹ Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! ¹² Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. ¹³ Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. ¹⁴ For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
Matteus 7:7-14

¹ Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde. ² Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham. ³ Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft. ⁴ Da sier Judas Iskariot, en av disiplene hans, han som skulle komme til å forråde ham: ⁵ Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? ⁶ Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjertet, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den. ⁷ Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for gravferden min! ⁸ For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. ⁹ En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde. ¹⁰ Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus, ¹¹ fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus. ¹² Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. ¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ¹⁴ Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: ¹⁵ Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole. ¹⁶ Dette skjønte ikke disiplene hans fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham. ¹⁷ Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det. ¹⁸ Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. ¹⁹ Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham!
Johannes 12:1-19

³ Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode. ⁴ Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik? ⁵ Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne. ⁶ Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. ⁷ De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid. ⁸ Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden. ⁹ Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. ¹⁰ Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. ¹¹ Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham.
Markus 14:3-11

⁷ Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hardhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, ⁸ men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til. ⁹ Vokt deg at det ikke kommer en fordervet tanke opp i ditt hjerte, så du sier: Nå er det snart det sjuende året, ettergivelsesåret! Og du ser med onde øyne på din fattige bror og gir ham ikke noe – for da kommer han til å klage over deg til Herren, og du fører synd over deg. ¹⁰ Du skal gjerne gi ham, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham. For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir. ¹¹ For fattige kommer det alltid til å være i landet. Derfor byr jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land.
Femte mosebok 15:7-11

¹ I Cæsarea* var det en mann som hette Kornelius. Han var høvedsmann ved den hæravdelingen som ble kalt den italiske. ² Han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud. ³ En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius! ⁴ Kornelius stirret forferdet på ham og sa: Hva er det, herre? Engelen svarte ham: Dine bønner og almisser er steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg. ⁵ Send nå noen menn til Jaffa for å hente til deg en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter. ⁶ Han er gjest hos garveren Simon, som har et hus ved havet. ⁷ Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte han to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem han alltid hadde om seg. ⁸ Og da han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Jaffa. ⁹ Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time. ¹⁰ Han ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget i stand, kom det en henrykkelse over ham. ¹¹ Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. ¹² På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. ¹³ Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! ¹⁴ Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. ¹⁵ Og en røst kom igjen til ham, for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. ¹⁶ Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen. ¹⁷ Men mens Peter var i villrede med seg selv om hva dette synet som han hadde sett, skulle bety, se, da sto de mennene som var utsendt av Kornelius ved døren. De hadde spurt seg fram til Simons hus. ¹⁸ Nå ropte de inn og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, var gjest der. ¹⁹ Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: Se, her er tre menn som leter etter deg. ²⁰ Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem. ²¹ Peter gikk da ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet hit? ²² De svarte: Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vitnesbyrd av hele det jødiske folk, fikk det budskapet fra en hellig engel at han skulle hente deg til sitt hus og høre et budskap fra deg. ²³ Så ba Peter dem inn og ga dem husrom. Og neste dag brøt han opp og dro av sted sammen med dem. Noen av brødrene fra Jaffa gikk med ham. ²⁴ Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. ²⁵ Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham. ²⁶ Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske. ²⁷ Og han samtalte med ham mens han gikk inn i huset. Der fant han mange samlet. ²⁸ Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. ²⁹ Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg? ³⁰ Kornelius sa da: For fire dager siden – det var da som nå ved den niende time – var jeg i bønn hjemme i huset mitt. Og se, en mann i lysende klær sto foran meg. ³¹ Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er husket for Guds ansikt. ³² Send derfor bud til Jaffa og kall til deg Simon med tilnavnet Peter. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved havet. Når han kommer hit, skal han tale til deg. ³³ Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde vel at du kom! Nå er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er pålagt deg av Herren. ³⁴ Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵ men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶ Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷ det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸ og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹ Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰ Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴² Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³ Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴ Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵ Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶ for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷ Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸ Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:1-48

¹ La broderkjærligheten vare ved! ² Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. ³ Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet! ⁴ La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet. ⁵ La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. ⁶ Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? ⁷ Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. ⁸ Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. ⁹ La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. ¹⁰ Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. ¹¹ For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. ¹² Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. ¹³ La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! ¹⁴ For vi har ikke her en by som forblir, men søker den som kommer. ¹⁵ La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. ¹⁶ Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. ¹⁷ Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere. ¹⁸ Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting. ¹⁹ Jeg ber dere på en særlig måte om å gjøre dette, for at jeg så meget snarere må bli gitt tilbake til dere. ²⁰ Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, ²¹ må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen. ²² Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet. ²³ Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham. ²⁴ Hils deres veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser dere. ²⁵ Nåden være med dere alle!
Brevet til hebreerne 13:1-25

¹ Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ² med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³ og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵ Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. ⁷ Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸ Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. ⁹ Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? ¹⁰ Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. ¹¹ Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, ¹² for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, ¹³ inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ¹⁴ for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. ¹⁵ Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. ¹⁶ Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. ¹⁷ Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. ¹⁸ Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. ¹⁹ Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. ²⁰ Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, ²¹ så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: ²² Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. ²³ Men bli fornyet i deres ånd og sinn. ²⁴ Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. ²⁵ Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. ²⁶ Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. ²⁷ Og gi ikke djevelen rom. ²⁸ Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! ²⁹ La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. ³⁰ Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. ³¹ La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. ³² Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
Paulus’ brev til efeserne 4:1-32

¹ Av David. La ikke din vrede opptennes over de onde, misunn ikke dem som gjør urett. ² For som gresset blir de hurtig skåret av, og som grønne vekster visner de ned. ³ Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. ⁴ Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. ⁵ Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. ⁶ Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. ⁷ Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer. ⁸ Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er. ⁹ For de som gjør ondt, skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet. ¹⁰ Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter på hans sted, så er han borte. ¹¹ Men de nedbøyde skal arve landet og glede seg over rik fred. ¹² Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. ¹³ Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer. ¹⁴ De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig. ¹⁵ Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker. ¹⁶ Bedre det lille som de rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. ¹⁷ For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter de rettferdige. ¹⁸ Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid. ¹⁹ De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens dager skal de bli mette. ²⁰ For de gudløse går til grunne. Herrens fiender vil bli som blomsterprakten på marken – de blir borte, de forsvinner som røk. ²¹ Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir. ²² For de Herren velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. ²³ Herren gjør en manns gange stø, og han har velbehag i hans vei. ²⁴ Når han snubler, faller han ikke til jorden, for Herren støtter hans hånd. ²⁵ Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød. ²⁶ Hele dagen er han barmhjertig og låner ut, og hans etterkommere blir til velsignelse. ²⁷ Vik fra ondt og gjør godt! Da skal du bo trygt for evig. ²⁸ For Herren elsker det som er rett. Han forlater ikke sine fromme. Til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges etterslekt blir utryddet. ²⁹ De rettferdige skal arve landet og få bo i det for evig. ³⁰ Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier det som rett er. ³¹ Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke. ³² Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham. ³³ Herren overgir ham ikke i hans hånd, og lar ham ikke bli dømt når han blir stilt for retten. ³⁴ Vent på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet. Du skal se at de ugudelige blir utryddet. ³⁵ Jeg så en ugudelig tyrann, han utbredte seg som et grønt tre i sin egen jordbunn. ³⁶ Men han forsvant, og se, han var ikke mer. Jeg lette etter ham, men han var ikke å finne. ³⁷ Gi akt på de ulastelige, og se på den som er oppriktig! For fredens mann har fremtid. ³⁸ Men overtrederne går til grunne alle sammen, og de ugudeliges fremtid skal avskjæres. ³⁹ De rettferdiges frelse er fra Herren – deres sterke vern i nødens tid. ⁴⁰ Og Herren hjelper dem og redder dem. Han frir dem fra de onde og frelser dem, for de tar sin tilflukt til ham.
Salmenes bok 37:1-40

¹ Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store glede i hans bud. ² Hans slekt skal bli mektig på jorden, de oppriktiges ætt blir velsignet. ³ Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast til evig tid. ⁴ Et lys går opp i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. ⁵ Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut, han fører sine saker med rettferdighet. ⁶ For han skal ikke rokkes til evig tid. Den rettferdige skal være i evig minne. ⁷ Han skal ikke frykte for onde nyheter, hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. ⁸ Hans hjerte er trygt, han frykter ikke. Til sist skal han se med lyst på sine fiender. ⁹ Han har strødd ut, han har gitt de fattige. Hans rettferdighet står fast til evig tid, hans horn skal løftes høyt med ære. ¹⁰ Den ugudelige skal se det med harme, han skjærer tenner og tæres bort. Det de ugudelige ønsker, blir det ingenting av.
Salmenes bok 112:1-10

En gave er en edelstein i dens øyne som får den. Hvor den kommer, gjør den lykke.
Salomos ordspråk 17:8

¹³ En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! ¹⁴ Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? ¹⁵ Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. ¹⁶ Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. ¹⁷ Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. ¹⁸ Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. ¹⁹ Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! ²⁰ Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? ²¹ Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. ²² Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! ²³ For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. ²⁴ Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! ²⁵ Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁶ Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? ²⁷ Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! ²⁸ Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! ²⁹ Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. ³⁰ For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. ³¹ Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! ³² Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. ³³ Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. ³⁴ For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. ³⁵ La hoftene være ombundet og lampene brennende! ³⁶ Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. ³⁷ Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. ³⁸ Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! ³⁹ Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁰ Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.
Lukas 12:13-40

²⁵ Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? ²⁶ Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? ²⁷ Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! ²⁸ Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! ²⁹ Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? ³⁰ Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. ³¹ Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. ³² Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. ³³ Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. ³⁴ Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. ³⁵ Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake. ³⁶ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? ³⁷ Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Lukas 10:25-37

¹ Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas. Jeg tok også Titus med. ² Jeg gikk dit opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner blant hedningene – om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves. ³ Men ikke engang Titus, som var med meg, han som var greker, ikke engang han ble tvunget til å la seg omskjære, ⁴ for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller. ⁵ Men ikke et øyeblikk vek vi eller ga etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. ⁶ Men de som gjaldt for å være noe – hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk – de som gjaldt mest, påla meg ikke noe i tillegg. ⁷ Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne. ⁸ For han som ga Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, han ga også meg kraft til det blant hedningene. ⁹ Da de som gjaldt for å være støttene – Jakob og Kefas og Johannes – ble kjent med den nåde som var meg gitt, ga de meg og Barnabas samfunnshånd, for at vi skulle gå til hedningene, men de til de omskårne. ¹⁰ Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.
Paulus’ brev til galaterne 2:1-10

¹ Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære! ² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren. ³ Ja, jeg ber også deg, du som med rette blir kalt Synzygus*: Kom dem til hjelp! For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livets bok. ⁴ Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! ⁵ La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! ⁶ Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. ⁷ Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. ⁸ For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! ⁹ Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere. ¹⁰ Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. ¹¹ Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. ¹² Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. ¹³ Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. ¹⁴ Like fullt gjorde dere vel i å stå sammen med meg i min trengsel. ¹⁵ Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. ¹⁶ Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte. ¹⁷ Ikke så at jeg trakter etter gaven. Men det jeg trakter etter, er frukten av den, som rikelig skal komme dere til gode. ¹⁸ Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham. ¹⁹ Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. ²⁰ Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. ²¹ Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene som er hos meg, hilser dere. ²² Alle de hellige hilser dere, særlig de som hører til keiserens hus. ²³ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Paulus’ brev til filipperne 4:4-9

³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:37-47

³¹ Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. ³² Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. ³³ Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. ³⁴ Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, ³⁵ og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. ³⁶ Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. ³⁷ Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apostlenes gjerninger 4:31-37

¹ Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. ² Han tok til orde, lærte dem og sa: ³ Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. ⁴ Salige er de som sørger, for de skal trøstes. ⁵ Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. ⁶ Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. ⁷ Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. ⁸ Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. ⁹ Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. ¹⁰ Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. ¹¹ Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. ¹² Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. ¹³ Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴ Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵ Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶ Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen. ¹⁷ Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. ¹⁸ For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. ¹⁹ Den som da bryter et eneste av disse minste budene, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. ²⁰ For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. ²¹ Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. ²² Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. ²³ Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer til å tenke på at din bror har grunn til å klage på deg, ²⁴ da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! ²⁵ Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. ²⁶ Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! ²⁷ Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! ²⁸ Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte. ²⁹ Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. ³⁰ Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. ³¹ Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. ³² Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. ³³ Likeså har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men holde for Herren dine eder. ³⁴ Men jeg sier dere: Dere skal i det hele ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, ³⁵ eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem – for det er den store konges by. ³⁶ Heller ikke skal du sverge ved hodet ditt, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller sort. ³⁷ La deres tale være ja, ja – nei, nei! Det som er mer enn dette, er av det onde. ³⁸ Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! ³⁹ Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør det onde mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. ⁴⁰ Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget! ⁴¹ Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! ⁴² Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. ⁴³ Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! ⁴⁴ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, ⁴⁵ for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. ⁴⁶ Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? ⁴⁷ Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? ⁴⁸ Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
Matteus 5:1-48

¹ Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰ men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹ For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵ Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰ For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²² Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³ For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴ han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

¹ Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! ² Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, ³ og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! ⁴ Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? ⁵ Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? ⁶ Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? ⁷ Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? ⁸ Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. ⁹ Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. ¹⁰ For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. ¹¹ For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. ¹² Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. ¹³ For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. ¹⁴ Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ¹⁵ Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, ¹⁶ og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? ¹⁷ Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. ¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! ¹⁹ Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. ²⁰ Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. ²¹ Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? ²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. ²³ Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. ²⁴ Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. ²⁵ Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? ²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26

¹ Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag. ² Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. ³ For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg. ⁴ Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmodet og den trøsten som Skriftene gir. ⁵ Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, ⁶ for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. ⁷ Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære. ⁸ For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene. ⁹ Men hedningene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn! ¹⁰ Og igjen sier han: Gled dere, hedninger, sammen med hans folk! ¹¹ Og igjen: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk! ¹² Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, han som skal stå fram og herske over hedningefolkene. Til ham skal hedningene sette sitt håp. ¹³ Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft. ¹⁴ Mine brødre, for min del er jeg overbevist om at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre. ¹⁵ Likevel har jeg til dels skrevet noe djervt til dere, for å påminne dere ved den nåde som er gitt meg av Gud, ¹⁶ at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd. ¹⁷ Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud. ¹⁸ For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ¹⁹ ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria. ²⁰ Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, ²¹ men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. ²² På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. ²³ Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, ²⁴ håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. ²⁵ Men nå drar jeg til Jerusalem i tjeneste for de hellige. ²⁶ For Makedonia og Akaia har villet samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. ²⁷ De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. ²⁸ Når jeg har fullført dette og lagt denne frukt trygt i deres hender, vil jeg dra veien om dere til Spania. ²⁹ Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. ³⁰ Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud, ³¹ for at jeg må bli fridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige. ³² Da vil jeg kunne komme til dere med glede, om Gud vil, og få hvile ut hos dere. ³³ Fredens Gud være med dere alle! Amen.
Paulus’ brev til romerne 15:1-33

¹ Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. ² Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. ³ Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. ⁴ Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. ⁵ Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. ⁶ Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. ⁷ Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! ⁸ Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. ⁹ Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. ¹⁰ For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Lukas 19:1-10

¹ Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. ² Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. ³ Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting. ⁴ Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. ⁵ Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. ⁶ Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. ⁷ Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. ⁸ Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. ⁹ For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. ¹⁰ Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. ¹¹ Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. ¹² For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. ¹³ Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Paulus’ første brev til korinterne 13:1-13

Bestikkelser er synd

Den ugudelige tar gaver ut av brystlommen for å bøye rettens gang.
Salomos ordspråk 17:23

Den som jager etter vinning, setter sitt hus i ulage, men den som hater bestikkelse, skal leve.
Salomos ordspråk 15:27

¹⁸ Dommere og tilsynsmenn skal du innsette i alle de byene som Herren din Gud gir deg, for hver av dine stammer. De skal dømme folket etter lov og rett. ¹⁹ Du skal ikke bøye retten. Du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver. For gaver blinder vismenns øyne og ødelegger saken for dem som har rett. ²⁰ Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe etter, så skal du få leve og eie det landet Herren din Gud gir deg.
Femte Mosebok 16:18-20

¹ Du skal ikke utbre falskt rykte. Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne. ² Du skal ikke følge mengden i det som er ondt. Og du skal ikke vitne slik i en rettssak at du bøyer deg etter mengden og gjør rett til urett. ³ Heller ikke fattig manns sak skal du pynte på. ⁴ Når du treffer din fiendes okse eller hans esel som har gått seg vill, da skal du føre dem tilbake til ham. ⁵ Når du ser din fiendes esel ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham. Du skal hjelpe ham med å lesse av. ⁶ Du skal ikke i noen sak bøye retten for den fattige som bor hos deg. ⁶ Du skal ikke i noen sak bøye retten for den fattige som bor hos deg. ⁷ Du skal holde deg langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. ⁸ Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett. ⁹ En fremmed skal du ikke undertrykke. Dere vet jo hvordan den fremmede er til mote, dere var selv fremmede i landet Egypt.
Andre Mosebok 23:1-9

Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke holde med noen fordi han er ringe, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Du skal dømme din neste med rettferdighet.
Tredje Mosebok 19:15

¹ En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? ² Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte. ³ Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær. ⁴ Den som ser med forakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord. ⁵ Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. – Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.
Salmenes bok 15:1-5