16 Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. 17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. 18 Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. 19 Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. 24 De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. 25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! 26 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:16-26
1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. 7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. 14 For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-21
1 Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, 2 slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. 3 For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. 4 Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. 5 Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. 6 For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. 7 Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. 8 Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! 10 Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. 11 Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. 12 Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. 13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. 14 Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. 16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. 37 Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. 38 For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, 39 og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. 42 Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. 43 Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. 44 Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. 45 Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? 46 Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! 47 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 48 Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! 49 og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, 50 da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. 51 Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:35-51
1 Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. 2 Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. 4 Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. 5 Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? 6 Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. 7 Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare. 8 Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. 9 Det må være slike som har troens mysterium* i en ren samvittighet. 10 Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige. 11 Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting. 12 En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte. 13 For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus. 14 Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. 15 Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. 16 Og det må alle bekjenne, – stort er gudsfryktens mysterium*: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Paulus’ første brev til Timoteus 3:1-16
1 Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? 2 Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet! 4 Når dere så har saker som angår dette livet, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! 5 Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? 6 Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! 7 Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? 8 Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. 9 Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, 10 eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 11 Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. 12 Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! 13 Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. 14 Gud reiste Herren opp, og han skal også reise oss opp ved sin kraft. 15 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! 16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en horkvinne, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Paulus’ første brev til korinterne 6:1-20
1 Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, 2 i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av. 3 Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser. 4 Til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser! 5 Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. 6 En eldste må være ulastelig. Han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. 7 For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. 8 Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. 9 Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot. 10 For det finnes mange gjenstridige, særlig blant dem av omskjærelsen, som farer med tomt snakk og fører folk vill. 11 Dem bør en stoppe munnen på, for de fører ulykke over hele familier, ved å lære det de ikke bør, for ussel vinnings skyld. 12 En av dem, en profet av deres eget folk, har sagt: Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere. 13 Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette for at de kan bli sunne i troen, 14 og ikke gi seg av med jødiske eventyr og bud av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten. 15 Alt er rent for de rene. Men for dem som er urene og vantro, er ingenting rent, men både deres sinn og deres samvittighet er urene. 16 De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og udugelige til noen som helst god gjerning.
Paulus’ brev til Titus 1:1-16
1 Men tal du slik det sømmer seg for den sunne lære: 2 Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. 3 Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, 4 slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, 5 til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet. 6 Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige. 7 Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, 8 sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss. 9 Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si imot. 10 De må ikke stikke noe til seg, men vise all god troskap, så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. 11 For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. 15 Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
Paulus’ brev til Titus 2:1-15
1 Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. 2 Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. 3 Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. 4 For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av. 5 Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: 6 Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! 7 Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje? 8 Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! 9 Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. 10 Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. 11 Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. 12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. 13 Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd. 14 Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. 15 For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. 16 Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. 17 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. 18 Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt. 19 Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. 20 Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. 21 Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. 22 For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. 23 Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. 24 De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. 25 Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. 26 Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. 29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. 30 Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. 31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. 32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 34 Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere 35 som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. 36 Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. 37 Om dagene var han i templet og lærte, men om kveldene gikk han ut til det berget som blir kalt Oljeberget, og overnattet der. 38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Lukas 21:1-38
17 Men når jeg gir dere disse påbudene, kan jeg ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn. 18 For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og for en del tror jeg det. 19 For det må være partier blant dere, for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere. 20 Når dere så kommer sammen på samme sted, da er det ikke Herrens nattverd dere eter. 21 For når dere eter, holder hver sitt eget måltid, én sitter sulten, og en annen er drukken. 22 Har dere da ikke hus til å ete og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og vanærer dem som ingenting har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke! 23 For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød, 24 takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! 25 Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg! 26 For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. 27 Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. 28 La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret. 29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme. 30 Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn. 31 Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. 32 Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden. 33 Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å holde måltid, da vent på hverandre! 34 Om noen er sulten, så får han spise hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom! – Det andre vil jeg gi forskrifter om når jeg kommer.
Paulus’ første brev til korinterne 11:17-34
1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De åt alle den samme åndelige mat, 4 og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. 7 Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de sto opp for å leke. 8 Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. 10 Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. 11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. 12 Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. 14 Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 17 Fordi det er ett brødet, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. 18 Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? 19 Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? 20 Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. 21 Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. 22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han? 23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. 24 Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. 25 Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 26 For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. 27 Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 28 Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! – da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld. 29 Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? 30 Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for? 31 Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære! 32 Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. 33 Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.
Paulus’ første brev til korinterne 10:1-33
1 Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene sine: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri. 2 Men ikke noe er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. 3 Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene. 4 Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. 6 Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. 7 Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver. 8 Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. 9 Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler. 10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, han skal få forlatelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse. 11 Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si. 12 For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva som bør sies. 13 En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. 22 Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! 23 For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! 25 Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? 27 Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! 28 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! 29 Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. 30 For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. 31 Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! 32 Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. 34 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! 36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. 37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. 38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! 39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. 41 Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres. 49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent! 50 Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført! 51 Tror dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men strid! 52 For fra nå av skal fem i et hus være i strid med hverandre, tre mot to og to mot tre. 53 Far skal stå i strid mot sønn, og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor. 54 Og han sa til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: Det kommer regn! Og slik skjer det. 55 Og når dere ser at det blåser fra sør, sier dere: Det blir varmt! Og det blir slik. 56 Hyklere! Jordens og himmelens utseende vet dere å tyde. Hvorfor kan dere da ikke tyde denne tiden? 57 Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett? 58 For når du går til øvrigheten med din motpart, så gjør deg umak med å komme overens med ham mens du ennå er på veien, for at han ikke skal dra deg for dommeren, og dommeren overgi deg til vokteren, og vokteren kaste deg i fengsel. 59 Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Lukas 12:1-59
1 Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, 2 slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, 3 så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, 4 for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i. 5 I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet. 6 Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene. 8 Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, 9 at det falt på ham ved loddtrekning – slik skikken var i prestetjenesten – å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. 10 Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. 12 Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, 16 og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren. 18 Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene. 19 Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet. 20 Se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen når dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid. 21 Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i templet. 22 Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte da at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men var og ble stum. 23 Da så dagene for hans prestetjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus. 24 Men en tid etter dette ble hans kone Elisabet med barn. Hun trakk seg tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 25 Slik har Herren gjort det for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.
Lukas 1:1-25
1 Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. 2 Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. 3 For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. 4 For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. 5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. 6 Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. 7 Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres. 8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse budet: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse. 11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. 12 Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. 13 La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. 14 Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!
Paulus’ brev til romerne 13:1-14
Vinen er en spotter, sterk drikk fører til bråk, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
Salomos ordspråk 20:1
20 Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, blant dem som fråtser i kjøtt! 21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvnighet kler mannen i filler.
Salomos ordspråk 23:20-21
29 Hvem roper akk, hvem roper ve? Hvem har trette og klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne? 30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å smake på den krydrede drikk. 31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned! 32 Til sist biter den som en slange og hogger som en hoggorm. 33 Da vil dine øyne se merkelige syner, og ditt hjerte snakke tull og tøys. 34 Du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. 35 De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mer!
Salomos ordspråk 23:29-35
Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter langt utover kvelden, glødende av vin!
Jesaja 5:11
1 Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. 2 Han gravde den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn midt i den, og han hogg også ut en vinpresse i den. Og han ventet at den skulle bære gode druer, men den bar ville. 3 Og nå, dere Jerusalems innbyggere og Judas menn: Døm mellom meg og min vingård! 4 Hva var det mer å gjøre med min vingård, som jeg ikke alt hadde gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulle bære gode? 5 Så vil jeg nå la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, så den blir avgnagd. Jeg vil rive ned muren, så den blir nedtråkket. 6 Og jeg vil la den ligge øde. Den skal ikke skjæres og ikke hakkes, men torn og tistel skal skyte opp. Jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den. 7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus. Og Judas menn er hans kjæreste plantning. Han ventet rett, men se, der er blodsutgytelse. Han ventet rettferdighet, men se, der er skrik. 8 Ve dere som legger hus til hus og mark til mark, til det ikke er mer plass igjen, så dere blir boende alene i landet. 9 I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme. 10 For en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat, og en homer såkorn skal gi en efa. 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter langt utover kvelden, glødende av vin! 12 Sitar og harpe, tamburin og fløyte og vin har de i sine drikkelag. Men Herrens verk ser de ikke. De har ikke øye for hans henders gjerning. 13 Derfor blir mitt folk bortført uforvarende. Folkets stormenn lider sult, og mengden brenner av tørst. 14 Derfor blir dødsriket enda mer grådig og spiler sin munn vidt opp. Og ned farer både folkets stormenn og hele mengden som bråker og ler. 15 Og mennesket blir bøyd, og mannen ydmyket, og de overmodiges øyne blir ydmyket. 16 Men høy blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen. Og Den Hellige Gud viser seg hellig ved rettferdighet. 17 Lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes jord blir lagt øde og fortært av fremmede. 18 Ve dem som drar på misgjerning med løgnens tau og på synden som med vognrep, 19 de som sier: La ham skynde seg, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det nærme seg, det råd som Israels Hellige har tatt, la det komme, så vi kan lære det å kjenne! 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! 21 Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker! 22 Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk, 23 de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige! 24 Derfor, som ilden fortærer halm, og høy synker sammen i luen, slik skal deres rot råtne, og deres blomst fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord. 25 Derfor blir Herrens vrede opptent mot hans folk. Han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever. Lik ligger som avfall midt på gaten. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennå er hans hånd rakt ut. 26 Han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og plystrer fienden hit fra jordens ende. Og se, hastig og lett kommer han. 27 Ingen av dem er trett, og ingen snubler, ingen blunder eller sover. Beltet om hoftene går ikke opp, og ingen skorem blir revet i stykker. 28 Fiendens piler er kvesset, og alle hans buer er spent. Hestenes hover er som flintestein, og hans vognhjul er som stormvinden. 29 Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løvene og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og det er ingen som redder. 30 På den dagen bruser det over Juda, slik som havet bruser. Skuer en til jorden, se, da er det mørke og trengsel. Lyset er formørket av tunge skyer.
Jesaja 5:1-30
1 Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. 2 Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. 5 Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. 6 La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. 7 De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. 8 Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! 9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, 10 han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. 11 Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. 12 Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Forakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode. 22 Hold dere borte fra all slags ondt. 23 Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. 25 Brødre, be for oss! 26 Hils alle brødrene med et hellig kyss! 27 Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! 28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28