Fri vilje

Menneskers frie vilje
Du kan velge å gjøre godt eller ondt

Fri vilje i forhold til bønnesvar:
– Når man ber om frelse for andre eller at andre skal velge/gjøre det som er rett i en sammenheng, så må man huske på at hvert menneske har fri vilje til å velge/gjøre rett og galt. Men gi ikke opp. Ingenting er umulig for Gud – Gud kan påvirke personen i rett retning på mange måter helt til personen en dag tar det rette valget av egen fri vilje! Det kan være flere årsaker til at personer velger feil, en av dem kan være at de ikke forstår noe fullt ut / ikke ser det store bildet – Gud kan gi kunskap og visdom til mennesker på mange måter.
– Gud bruker ofte mennesker i bønnesvarene. Kristne er Guds tjenere på jord. Om Guds tjener ikke gjør det Guds tjener skal gjøre eller utsetter det – så kan det påvirke når bønnesvaret kommer.
– En persons egene frie vilje kan føre til synd som kan hindre bønnesvar. Da må man fjerne hinderet/hinderne.

¹Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære venn og medarbeider Filemon, ²og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus: ³Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. ⁵For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. ⁶Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus. ⁷For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror. ⁸Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt, ⁹så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange, ¹⁰ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har født her i mine lenker. ¹¹Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. ¹²Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. ¹³Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld. ¹⁴Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje. ¹⁵Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie – ¹⁶og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor mye mer da for deg, både i kjødet og i Herren. ¹⁷Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv! ¹⁸Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! ¹⁹Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! – for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv! ²⁰Ja, bror! Måtte jeg nå ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus. ²¹I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. ²²Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere. ²³Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg. ²⁴Det samme gjør medarbeiderne mine, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas. ²⁵Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd.
Paulus’ brev til Filemon 1:1-25

¹I Jehus sjuende år ble Joasj konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba. ²Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, hele den tiden presten Jojada veiledet ham. ³Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte med å ofre og brenne røkelse på haugene. ⁴Joasj sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet – pengene for folk etter det verd som fastsettes for hver enkelt – og alle de penger som noen av fri vilje kommer med til Herrens hus – ⁵disse pengene skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger. Så skal de sette huset i stand, overalt hvor det blir funnet noen skade. ⁶Men i kong Joasjs tjuetredje år hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på huset. ⁷Da kalte kong Joasj presten Jojada og prestene til seg og sa til dem: Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger av folk dere kjenner, men gi dem fra dere, slik at skadene på huset kan bli utbedret. ⁸Og prestene samtykte i at de ikke skulle ta imot penger av folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand templet. ⁹Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i lokket. Så satte han kisten ved siden av alteret. Han satte den på høyre side, der hvor folk går inn i Herrens hus. Og prestene som holdt vakt ved inngangen, la ned i den alle pengene som kom inn til Herrens hus. ¹⁰Når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit opp, og de samlet de pengene som fantes i Herrens hus, og talte dem opp. ¹¹Siden ga de pengene som de hadde veid, til dem som gjorde arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus. Og de ga dem videre til tømmermennene og bygningsarbeiderne som arbeidet på Herrens hus, ¹²og til murerne og steinhoggerne. Likeså brukte de pengene til innkjøp av tre og hogne steiner, så de kunne utbedre skadene på Herrens hus, og til andre utlegg for å sette huset i stand. ¹³Men det ble ikke laget sølvfat eller kniver eller skåler til å stenke blod med, eller trompeter eller noe slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de pengene som kom inn til Herrens hus. ¹⁴De overga pengene til dem som gjorde arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand. ¹⁵Ingen holdt regnskap med de mennene som tok imot pengene og ga dem til arbeidslederne, for de gikk ærlig fram. ¹⁶Men de pengene som kom inn ved skyldoffer og syndoffer, gikk ikke til Herrens hus, de tilfalt prestene. ¹⁷På den tiden dro Syrias konge Hasael opp og kjempet mot Gat og inntok det. Deretter satte han seg fore å dra opp mot Jerusalem. ¹⁸Da tok Judas konge Joasj alle de hellige ting som hans fedre Josjafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og det han selv hadde helliget til Herren, og alt det gull som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus – og sendte det til Syrias konge Hasael. Da dro han bort og gikk ikke mot Jerusalem. ¹⁹Det som ellers er å fortelle om Joasj og om alt det han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønike. ²⁰Hans tjenere reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joasj i Millo-huset, på veien ned til Silla. ²¹De som drepte ham var hans tjenere Josakar, Sjimats sønn, og Josabad, Sjomers sønn. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids by. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.
Andre kongebok 12:1-21

¹Han kalte sammen de tolv og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. ²Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. ³Han sa til dem: Ta ikke noe med på veien, verken stav eller sekk eller brød eller penger! Heller ikke skal dere ha to kapper hver. ⁴I det huset hvor dere tar inn, skal dere bli, og derfra skal dere dra videre. ⁵Men er det noen som ikke vil ta imot dere, så gå ut fra den byen. Og dere skal riste støvet av føttene til et vitnesbyrd mot dem. ⁶De gikk så ut og dro fra by til by, og de forkynte evangeliet og helbredet folk overalt.
Lukas 9:1-6

²⁷Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. ²⁸Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. ²⁹Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. ³⁰Han skal vokse, jeg skal avta. ³¹Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. ³²Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. ³³Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. ³⁴For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. ³⁵Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. ³⁶Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:27-36

²³Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang. ²⁴Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut! ²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. ²⁶Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. ²⁷Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. ²⁸Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. ²⁹Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. ³⁰Jeg og Faderen er ett. ³¹Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham. ³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for? ³³Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. ³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? ³⁵Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – ³⁶hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? ³⁷Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! ³⁸Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen. ³⁹Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. ⁴⁰Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. ⁴¹Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. ⁴²Og mange trodde på ham der.
Johannes 10:23-42

¹⁰Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk! ¹¹Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet. ¹²Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. ¹³Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. ¹⁴Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde. ¹⁵Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! ¹⁶Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! ¹⁷Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! ¹⁸Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. ¹⁹Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg meg!
Johannes 21:10-19

¹Til slutt, brødre, be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere, ²og at vi må bli fridd fra vrange og onde mennesker. For det er ikke alle som har troen. ³Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde. ⁴Vi har den tillit til dere i Herren, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi pålegger dere. ⁵Må Herren styre deres hjerter til å elske Gud og vente på Kristus med tålmodighet. ⁶Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den overleveringen som dere mottok fra oss. ⁷Selv vet dere jo hvordan dere bør følge vårt eksempel. For vi levde ikke utilbørlig blant dere. ⁸Vi spiste ikke hos noen uten å betale for det, men med slit og strev arbeidet vi natt og dag, så vi ikke skulle bli til byrde for noen av dere. ⁹Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men vi ville at dere skulle ha et forbilde i oss, så dere kunne etterfølge oss. ¹⁰For alt mens vi var hos dere, ga vi dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete. ¹¹Men nå hører vi at noen blant dere ikke skikker seg vel. De arbeider ikke, men er opptatt med unyttige ting. ¹²Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. ¹³Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det gode. ¹⁴Men dersom noen ikke vil adlyde vårt ord her i brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke samkvem med ham, for at han må gå i seg selv. ¹⁵Hold ham ikke for en fiende, men tal ham til rette som en bror. ¹⁶Må han selv, fredens Herre, gi dere fred, alltid og på alle måter! Herren være med dere alle! ¹⁷Hilsen med min, Paulus’ hånd. Dette er et tegn i hvert brev. Slik skriver jeg: ¹⁸Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle!
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 3:1-18

¹Til slutt, brødre, be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere, ²og at vi må bli fridd fra vrange og onde mennesker. For det er ikke alle som har troen. ³Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde. ⁴Vi har den tillit til dere i Herren, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi pålegger dere. ⁵Må Herren styre deres hjerter til å elske Gud og vente på Kristus med tålmodighet. ⁶Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den overleveringen som dere mottok fra oss. ⁷Selv vet dere jo hvordan dere bør følge vårt eksempel. For vi levde ikke utilbørlig blant dere. ⁸Vi spiste ikke hos noen uten å betale for det, men med slit og strev arbeidet vi natt og dag, så vi ikke skulle bli til byrde for noen av dere. ⁹Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men vi ville at dere skulle ha et forbilde i oss, så dere kunne etterfølge oss. ¹⁰For alt mens vi var hos dere, ga vi dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete. ¹¹Men nå hører vi at noen blant dere ikke skikker seg vel. De arbeider ikke, men er opptatt med unyttige ting. ¹²Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. ¹³Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det gode. ¹⁴Men dersom noen ikke vil adlyde vårt ord her i brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke samkvem med ham, for at han må gå i seg selv. ¹⁵Hold ham ikke for en fiende, men tal ham til rette som en bror. ¹⁶Må han selv, fredens Herre, gi dere fred, alltid og på alle måter! Herren være med dere alle! ¹⁷Hilsen med min, Paulus’ hånd. Dette er et tegn i hvert brev. Slik skriver jeg: ¹⁸Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle!
Paulus’ andre brev til tessalonikerne 3:1-18

¹Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ²slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. ¹²Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. ¹³Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. ¹⁴Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. ¹⁵For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. ¹⁶Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. ¹⁷For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? ¹⁸Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? ¹⁹Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

¹De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: ²Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, ³heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. ⁴Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. ⁵Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁶Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. ⁷Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. ⁸Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. ⁹Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. ¹⁰Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. ¹¹Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
Peters første brev 5:1-11

¹Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? ²Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? ³Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? ⁴Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. ⁵For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. ⁶Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. ⁷For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. ⁸Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. ⁹For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. ¹⁰For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. ¹¹Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. ¹²La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. ¹³Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. ¹⁴For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. ¹⁵Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! ¹⁶Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. ¹⁷Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. ¹⁸Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten. ¹⁹Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse –. ²⁰For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten. ²¹Hva slags frukt høstet dere så den gangen? Slikt som dere nå skammer dere over, for det ender med død. ²²Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv. ²³For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 6:1-23

¹Eller vet dere ikke, brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? ²For den gifte kvinne er ved loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. ³Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns kone. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. ⁴Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. ⁵For da vi var i kjødet, ble de syndige lystene vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden. ⁶Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. ⁷Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære! ⁸Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. ⁹Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. ¹⁰Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. ¹¹For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. ¹²Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. ¹³Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig. ¹⁴For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. ¹⁵Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. ¹⁶Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. ¹⁷Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ¹⁸For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. ¹⁹Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. ²⁰Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ²¹Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. ²²For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. ²³Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. ²⁴Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? ²⁵Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Paulus’ brev til romerne 7:1-25

¹Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ²For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ³For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. ⁵For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. ⁶For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. ⁷Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. ⁸For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. ⁹Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. ¹⁰Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. ¹¹Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. ¹²Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. ¹³For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. ¹⁴For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. ¹⁵Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! ¹⁶Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. ¹⁸For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. ¹⁹For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. ²⁰Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, ²¹i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. ²²For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. ²³Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. ²⁴For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? ²⁵Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. ²⁶Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. ²⁷Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. ²⁸For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. ²⁹For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. ³⁰Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. ³¹Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? ³²Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? ³³Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. ³⁴Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. ³⁵Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ³⁶Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. ³⁷Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. ³⁸For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, ³⁹verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39

¹Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. ²Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. ³Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. ⁴Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. ⁵Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. ⁶Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. ⁷Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. ⁸Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. ⁹Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. ¹⁰På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. ¹¹For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. ¹²Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. ¹³Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! ¹⁴Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. ¹⁵Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. ¹⁶På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. ¹⁷Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? ¹⁸Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! ¹⁹På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. ²⁰For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. ²¹Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, ²²og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. ²³Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. ²⁴Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

¹Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. ²Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. ³Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. ⁴Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. ⁵For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. ⁶For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. ⁷Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? ⁸Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. ⁹En liten surdeig syrer hele deigen. ¹⁰Men jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene noe annet. Men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er. ¹¹Men jeg, brødre – hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da ennå forfulgt? Da er jo korsets anstøt gjort til intet. ¹²Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere! ¹³For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. ¹⁴For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv! ¹⁵Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre! ¹⁶Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. ¹⁷For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. ¹⁸Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. ¹⁹Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, ²⁰avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, ²¹misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. ²²Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ²³ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. ²⁴De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. ²⁵Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! ²⁶La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.
Paulus’ brev til galaterne 5:1-26

²³Da han var kommet inn i templet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg en slik fullmakt? ²⁴Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. ²⁵Johannes’ dåp, hvor var den fra? fra himmelen eller fra mennesker? Men da tenkte de med seg selv og sa til hverandre: Sier vi: fra himmelen! – da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke? ²⁶Men svarer vi: Fra mennesker! – da frykter vi for folket, siden alle holder Johannes for en profet. ²⁷De svarte da Jesus og sa: Vi vet ikke! Og han sa til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. ²⁸Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården! ²⁹Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk. ³⁰Faren gikk til den andre og sa det samme. Denne svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke. ³¹Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike. ³²For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham.
Matteus 21:23-32

¹Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. ²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! ³Da fortalte han denne lignelsen til dem: ⁴Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? ⁵Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. ⁶Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. ⁷Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. ⁸Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? ⁹Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! ¹⁰På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. ¹¹Og han sa: En mann hadde to sønner. ¹²Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. ¹³Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. ¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. ¹⁵Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. ¹⁶Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe. ¹⁷Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. ¹⁸Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. ¹⁹Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. ²⁰Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. ²¹Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. ²²Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. ²³Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! ²⁴For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. ²⁵Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. ²⁶Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. ²⁷Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. ²⁸Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. ²⁹Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. ³⁰Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! ³¹Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! ³²Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Lukas 15:1-32

¹Det er i grunnen overflødig at jeg skriver til dere om hjelpen til de hellige. ²For jeg kjenner til at dere er villige. Jeg roser dere for dette hos makedonierne, og sier: Akaia har vært rede helt fra i fjor! Og den iveren dere har vist, har tilskyndet så mange. ³Likevel sender jeg disse brødrene, for at ikke de lovord vi har gitt dere, på dette punktet skal vise seg å være tomme ord, slik at dere kan være forberedt, som jeg har sagt. ⁴I så fall ville vi – for ikke å snakke om dere selv – få skam av vår tillit til dere, om det kommer makedoniere sammen med meg og finner dere uforberedt. ⁵Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere, og på forhånd få i stand den rike gaven dere før har gitt løfte om, så den skal ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave. ⁶Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. ⁷Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. ⁸Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning. ⁹Som skrevet er: Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid. ¹⁰Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet. ¹¹Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud. ¹²For den hjelp som dere gir ved denne tjenesten, skal ikke bare fylle mangelen hos de hellige, men også skape overflod ved manges takksigelser til Gud. ¹³Denne givertjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle. ¹⁴De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde fra Gud som er over dere. ¹⁵Gud være takk for sin usigelige gave!
Paulus’ andre brev til korinterne 9:1-15

¹For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. ²Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. ³De åt alle den samme åndelige mat, ⁴og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. ⁵Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. ⁶Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. ⁷Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de sto opp for å leke. ⁸Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. ⁹La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. ¹⁰Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. ¹¹Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. ¹²Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! ¹³Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. ¹⁴Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! ¹⁵Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! ¹⁶Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? ¹⁷Fordi det er ett brødet, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. ¹⁸Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? ¹⁹Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? ²⁰Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. ²¹Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. ²²Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han? ²³Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. ²⁴Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. ²⁵Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. ²⁶For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. ²⁷Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. ²⁸Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! – da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld. ²⁹Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? ³⁰Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for? ³¹Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære! ³²Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. ³³Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.
Paulus’ første brev til korinterne 10:1-33

¹Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. ²Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. ³Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. ⁴Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. ⁵Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, ⁶men gå heller til de tapte får av Israels hus! ⁷Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! ⁸Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. ⁹Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. ¹⁰Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. ¹¹Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. ¹²Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. ¹³Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. ¹⁴Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! ¹⁵Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! ¹⁶Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. ¹⁷Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. ¹⁸Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. ¹⁹Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. ²⁰For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. ²¹Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. ²²Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ²³Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! ²⁴En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. ²⁵Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! ²⁶Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. ²⁷Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! ²⁸Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! ²⁹Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. ³⁰Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. ³¹Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. ³²Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. ³³Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. ³⁴Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. ³⁵Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, ³⁶og en manns husfolk skal bli hans fiender. ³⁷Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. ³⁸Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. ³⁹Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ⁴⁰Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. ⁴¹Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. ⁴²Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

Og deres barn, som dere sa ville bli til krigsbytte, deres sønner, som ennå ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme dit inn. Dem vil jeg gi det, de skal ta det i eie.
Femte Mosebok 1:39

¹For enhver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder. ²Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet, ³og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv. ⁴Og ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron. ⁵Slik ga heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. ⁶Likeså sier han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. ⁷Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. ⁸Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. ⁹Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, ¹⁰og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. ¹¹Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. ¹²For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. ¹³For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. ¹⁴Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.
Brevet til hebreerne 5:1-14

¹Det skjedde i de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias sønnesønn, var konge i Juda, at Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot byen. Men han kunne ikke komme seg til å angripe den. ²Og det ble meldt til Davids hus: Syrerne har slått seg ned i Efra’im*. Da skalv kongens hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden. ³Men Herren sa til Jesaja: Gå av sted, du og din sønn Sjear Jasjub*, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til Vaskervollen! ⁴Og du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke og mist ikke motet for disse to stumpene av rykende branner, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede! ⁵Fordi Syria, Efra’im og Remaljas sønn har lagt opp onde råd mot deg og sagt: ⁶Vi vil dra opp mot Juda og skremme det og bryte inn og ta det til eie, og vi vil sette Tabe’els sønn til konge over det – ⁷derfor sier Herren Herren: Det skal ikke lykkes og ikke skje! ⁸For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin, og om sekstifem år skal Efra’im være knust, så det ikke er et folk lenger. ⁹Og Efra’ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Vil dere ikke tro, skal dere ikke holde stand. ¹⁰Og Herren ble ved å tale til Akas og sa: ¹¹Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe! ¹²Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren. ¹³Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud? ¹⁴Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El*. ¹⁵Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode. ¹⁶For før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene* du gruer for, ligge øde. ¹⁷Herren skal la dager komme over deg og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært maken til fra den dag Efra’im skilte seg fra Juda – Assurs konge. ¹⁸Og det skal skje på den tiden at Herren skal plystre til fluen lengst borte ved kanalene i Egypt og til bien i Assurs land. ¹⁹De skal komme og slå seg ned alle sammen i de øde dalene og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene. ²⁰På den tiden skal Herren med en rakekniv som han har leid på den andre siden av elven*, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil, ja, også skjegget skal den ta bort. ²¹På den tiden skal en mann holde en kvige og to sauer, ²²og de skal gi så mye melk at han kan ete rømme. For rømme og honning skal hver den ete som blir tilbake i landet. ²³Og det skal bli slik på den tiden at hvor det nå er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel. ²⁴Med pil og bue skal folk gå dit, for hele landet skal bli til torn og tistel. ²⁵Og i alle de liene hvor de nå bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel. De skal være til å slippe okser på og til å bli tråkket ned av sauer.
Jesaja 7:1-25

²¹Når du gir Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det. For Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil ligge skyld på deg. ²²Men om du lar være å gjøre noe løfte, vil du ikke få skyld på deg. ²³Hva dine lepper har talt, skal du holde og gjøre, for du har gitt Herren ditt løfte frivillig og med din egen munn.
Femte Mosebok 23:21-23

¹⁰⁵Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. ¹⁰⁶Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover. ¹⁰⁷Jeg er dypt nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord! ¹⁰⁸La min munns frivillige offer behage deg, Herre! Og lær meg dine lover! ¹⁰⁹Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. Salmenes bok 119:105-109

¹Men slangen* var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? ²Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, ³men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. ⁴Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! ⁵Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. ⁶Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt. ⁷Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. ⁸Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen. ⁹Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du? ¹⁰Han svarte: Jeg hørte din røst i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. ¹¹Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? ¹²Adam sa: Kvinnen som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt. ¹³Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt. ¹⁴Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. ¹⁵Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. ¹⁶Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye meget stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg. ¹⁷Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. ¹⁸Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. ¹⁹I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake. ²⁰Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er mor* til alle som lever. ²¹Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. ²²Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig! ²³Så viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. ²⁴Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
Første Mosebok 3:1-24

¹Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. ²Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, ¹⁰men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset. ¹¹For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier. ¹²Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. ¹³Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. ¹⁵Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. ¹⁶Far ikke vill, mine kjære brødre! ¹⁷All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. ¹⁸Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! ²⁰For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. ²²Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. ²³For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – ²⁴han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.
Jakobs brev 1:1-27

²⁶De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine? ²⁷Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans? ²⁸Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. ²⁹Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. ³⁰Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! ³¹Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. ³²Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. ³³Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.
Johannes 9:26-33

¹Herrens ord kom til meg, og det lød så: ²Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barna får såre tenner? ³Så sant jeg lever, sier Herren Herren, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel. ⁴Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel. De tilhører meg. Den som synder, skal dø. ⁵Når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet – ⁶han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks motbydelige avguder, han krenker ikke sin nestes hustru og nærmer seg ikke en kvinne når hun er uren, ⁷han undertrykker ingen, han lar skyldneren få sitt pant igjen, han raner ikke og røver ikke, men gir sultne brød og dekker den nakne med klær, ⁸han låner ikke ut mot rente og tar ikke overmål, han holder sin hånd tilbake fra urett, han dømmer rett dom mann og mann imellom, ⁹han følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er – han er rettferdig, han skal for visst leve, sier Herren Herren. ¹⁰Men dersom han får en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noe som helst av dette, ¹¹ikke i noe av dette bærer han seg rett at, til og med eter han på fjellene og krenker sin nestes hustru, ¹²han undertrykker den elendige og fattige, han raner og røver, han gir ikke pantet tilbake, han løfter sine øyne til avgudsbildene, og gjør det som motbydelig er, ¹³han låner ut mot rente og tar overmål – skulle så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse motbydelige gjerningene har han gjort, han skal visselig dø, hans blod skal komme over ham. ¹⁴Men får så han igjen en sønn som ser alle de syndene som hans far gjør – ser dem og ikke gjør etter dem – ¹⁵han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks avguder, han krenker ikke sin nestes hustru, ¹⁶undertrykker ikke noen, tar ikke pant, raner og røver ikke, men gir den sultne brød og dekker den nakne med klær, ¹⁷forgriper seg ikke på den elendige, tar ikke rente eller overmål, men gjør etter mine lover og følger mine bud – da skal ikke han dø for sin fars misgjernings skyld, han skal sannelig få leve. ¹⁸Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld. ¹⁹Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? – Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort etter dem. Han skal sannelig leve. ²⁰Den som synder, skal dø. En sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham. ²¹Men når den ugudelige vender om fra alle de syndene han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve – han skal ikke dø. ²²Ingen av de overtredelsene han har gjort, skal tilregnes ham. For den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve. ²³Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. – Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever? ²⁴Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør etter alle de avskyelige gjerningene som den ugudelige gjør, skulle han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerningene som han har gjort, skal tilregnes ham. For den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø. ²⁵Og dere sier: Herrens vei er ikke rett! – Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette? ²⁶Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det. For den urett som han gjør, skal han dø. ²⁷Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv. ²⁸Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort. Han skal visselig leve – han skal ikke dø. ²⁹Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! – Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette? ³⁰Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Herren. Omvend dere og vend dere bort fra alle deres overtredelser, for at ikke noen misgjerning skal bli dere til fall! ³¹Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? ³²For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!
Esekiel 18:1-32

¹Da talte Jesus til folket og til disiplene sine ²og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. ³Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. ⁴De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. ⁵Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. ⁶De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, ⁷få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. ⁸Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. ⁹Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. ¹⁰La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. ¹¹Men den største blant dere skal være tjener for de andre. ¹²Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. ¹³Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. ¹⁴Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. ¹⁵Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! ¹⁶Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. ¹⁷Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? ¹⁸Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. ¹⁹Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven? ²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. ²¹Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. ²²Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. ²³Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. ²⁴Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! ²⁵Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. ²⁶Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! ²⁷Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. ²⁸Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. ²⁹Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, ³⁰og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! ³¹Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. ³²Så fyll da opp deres fedres mål! ³³Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? ³⁴Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. ³⁵Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarjas, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. ³⁶Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten! ³⁷Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.³⁸Se, huset deres skal bli liggende øde! ³⁹For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Matteus 23:1-39

¹⁸Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber: ¹⁹Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. ²⁰Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. ²¹Jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. ²²Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som begår ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. ²³Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. ²⁴Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier – til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. ²⁵Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer. ²⁶Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. ²⁷Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. ²⁸Og jeg vil gi ham morgenstjernen. ²⁹Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 2:18-29

¹Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, ²og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. ³Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. ⁴Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. ⁵Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. ⁶Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. ⁷Det var omkring tolv menn i alt. ⁸Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til. ⁹Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien* så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. ¹⁰Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. ¹¹Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, ¹²så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem. ¹³Men også noen av de jødiske åndemanere som for omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner! ¹⁴Det var sju sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, som gjorde dette. ¹⁵Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere? ¹⁶Og mannen som den onde ånden var i, for løs på dem og overvant dem alle og fikk makt over dem, så de måtte flykte nakne og såret ut av huset. ¹⁷Dette ble da kjent for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, så det kom frykt over dem alle. Og Herren Jesu navn ble lovprist. ¹⁸Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. ¹⁹Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger. ²⁰Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt.
Apostlenes gjerninger 19:1-20

¹⁵Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! ¹⁸Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. ¹⁹Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. ²⁰For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. ²¹Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? ²²Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju! ²³Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. ²⁴Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. ²⁵Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. ²⁶Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! ²⁷Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og etterga ham gjelden. ²⁸Men da tjeneren kom ut, møtte han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! ²⁹Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! ³⁰Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. ³¹Men da medtjenerne hans så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. ³²Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden din etterga jeg deg, fordi du ba meg. ³³Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? ³⁴Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. ³⁵Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror.
Matteus 18:15-35

¹Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa: ²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin. ³Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. ⁴Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! ⁵Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel. ⁶Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel. ⁷Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres. ⁸Så sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. ⁹Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. ¹⁰Så gikk da disse tjenerne ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester. ¹¹Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. ¹²Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. ¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. ¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.
Matteus 22:1-14

– Fly bort fra alt ondt
– Jag etter det gode

– De to bud

– Synd
– Er alle synder like store?
– Ubevisst synd
– Alle har syndet
– Jesus kom for å kalle syndere til omvendelse
– Anger, bekjennelse av synder, omvendelse og ånd

– Selvbedrag og løgn
– Ånden mot kjødet
– Vennskap med verden

– Vær Guds tjener
– Følg Jesus
– Født på ny
– Den Hellige Ånd
– At en person har fått Den Hellige Ånd gjør ikke personen ufeilbarlig
– Frafall
– Jesus: «Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?»
– Noe ugjort