Forkynnelse

Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
Paulus’ brev til romerne 10:17

¹ Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. ² For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. ³ Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet. ⁴ For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror. ⁵ Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem. ⁶ Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. ⁷ Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. ⁸ Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. ⁹ For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. ¹⁰ Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. ¹¹ For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ¹² Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. ¹³ For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ¹⁴ Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? ¹⁵ Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! ¹⁶ Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? ¹⁷ Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
Paulus’ brev til romerne 10:1-17

¹ Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. ² Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. ³ For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, ⁴ og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, ⁵ og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. ⁶ Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. ⁷ Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. ⁸ Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. ⁹ For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. ¹⁰ Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. ¹¹ Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.
Paulus’ første brev til korinterne 15:1-11

¹ Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: ² Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. ³ For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. ⁴ De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. ⁵ Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. ⁶ For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. ⁷ Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. ⁸ Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-8

¹ Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. ² Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen gikk opp. ³ De sa til hverandre: Hvem skal rulle steinen bort fra gravåpningen for oss? ⁴ Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort. Den var nemlig meget stor. ⁵ Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte der på høyre side, kledd i en hvit, lang kappe, og de ble forferdet. ⁶ Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham. ⁷ Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere. ⁸ De gikk da ut og flyktet i hast bort fra graven, skjelvende og grepet av forferdelse. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. ⁹ Etter at Jesus var stått opp, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. ¹⁰ Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. ¹¹ Og da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke. ¹² Deretter åpenbarte han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet. ¹³ Også disse kom og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de. ¹⁴ Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de holdt måltid. Han refset dem for deres vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp. ¹⁵ Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! ¹⁶ Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. ¹⁷ Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. ¹⁸ De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. ¹⁹ Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. ²⁰ Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.
Markus 16:1-20

⁴⁴ Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. ⁴⁵ Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ Dere er vitner om dette. ⁴⁹ Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ⁵⁰ Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. ⁵¹ Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:44-53

²⁶ Den rettferdige veileder sin neste, men de ugudeliges vei fører dem vill. ²⁷ Den late steker ikke sin fangst. Men den flittige får en kostelig skatt. ²⁸ På rettferdighets sti er det liv, det er en ryddet vei som ikke fører til døden.
Salomos ordspråk 12:28

⁴ De som nå var blitt spredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord. ⁵ Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. ⁶ De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. ⁷ For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. ⁸ Og det ble stor glede der i byen. ⁹ Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. ¹⁰ Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. ¹¹ De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. ¹² Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. ¹³ Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort. ¹⁴ Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. ¹⁵ De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. ¹⁶ For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. ¹⁷ Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. ¹⁸ Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger ¹⁹ og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd! ²⁰ Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! ²¹ Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. ²² Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! ²³ For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. ²⁴ Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! ²⁵ Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer.
Apostlenes gjerninger 8:4-24

²⁵ Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer. ²⁶ Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. ²⁷ Filip brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. ²⁸ Han var nå på hjemvei, og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja. ²⁹ Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! ³⁰ Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? ³¹ Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham. ³² Men det avsnittet i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn. ³³ I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. ³⁴ Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? ³⁵ Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. ³⁶ Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? ³⁷ Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! ³⁸ Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. ³⁹ Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede. ⁴⁰ Men Filip ble funnet i Asjdod. Han dro gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea.
Apostlenes gjerninger 8:25-40

¹ Dere herrer: Gjør det som rett og rimelig er mot deres tjenere, for dere vet at også dere har en herre i himlene. ² Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. ³ Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium*. For det er for dets skyld jeg er i lenker. ⁴ Be om at jeg kan åpenbare det ved å tale som jeg bør. ⁵ Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. ⁶ La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.
Paulus’ brev til kolosserne 4:1-6

¹⁹ Da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for judeerne. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ²⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren. ²¹ Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. ²² Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! ²³ Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt. ²⁴ Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. ²⁵ De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! ²⁶ Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! ²⁷ Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! ²⁸ Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! ²⁹ Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. ³⁰ Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. ³¹ Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Johannes 20:19-31

¹ Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, ² inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. ³ For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. ⁴ Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. ⁵ For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. ⁶ De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? ⁷ Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. ⁸ Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. ⁹ Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. ¹⁰ Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, ¹¹ og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! ¹² De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. ¹³ Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. ¹⁴ Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
Apostlenes gjerninger 1:1-14

¹ Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, ² slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. ³ For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. ⁴ Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. ⁵ Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. ⁶ For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. ⁷ Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. ⁸ Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. ⁹ Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! ¹⁰ Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. ¹¹ Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.
Peters første brev 4:1-11

Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men det følger legedom med en trofast budbærer.
Salomos ordspråk 13:17

De vises lepper strør ut kunnskap, men dårenes hjerte er ikke rett.
Salomos ordspråk 15:7

Den rettferdiges hjerte tenker på hvordan en skal svare, men den ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
Salomos ordspråk 15:28

³⁰ Øynenes lys gleder hjertet. Et godt budskap gir marg i ben.
Salomos ordspråk 15:30

¹ Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, ² da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. ³ Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. ⁴ Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. ⁵ La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, ⁶ han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, ⁷ men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, ⁸ fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. ⁹ Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære. ¹² Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. ¹³ For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. ¹⁴ Gjør alt uten knurr og tvil, ¹⁵ så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og villfaren slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, ¹⁶ idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. ¹⁸ Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!
Paulus’ brev til filipperne 2:1-18

¹ Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ² Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³ – så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴ Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵ Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶ For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷ Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸ og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹ Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰ dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹ Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹² La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³ For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴ eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵ For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶ Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷ Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸ Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹ For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰ For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹ For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²² han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³ han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴ han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵ Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

⁵ Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. ⁶ Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner! ⁷ To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke, før jeg dør: ⁸ La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, ⁹ for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? – og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn.
Salomos ordspråk 30:5-9

¹⁵⁹ Se, hvor jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold meg i live etter din miskunnhet! ¹⁶⁰ Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.
Salmenes bok 119:159-160

Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.
Lukas 4:4

¹ Jeg hadde satt meg fore at jeg ikke enda en gang ville komme til dere med sorg. ² For dersom jeg bedrøver dere, hvem kan da gjøre meg glad, uten den jeg volder sorg? ³ Så skrev jeg dette til dere for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. For jeg har den tilliten til dere alle at min glede også er deres. ⁴ Det var med stor nød og hjerteangst jeg skrev til dere under mange tårer. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle få kjenne hvor stor kjærlighet jeg har til dere. ⁵ Men er det noen som har vært årsak til sorg, så er det ikke meg han har voldt sorg, men delvis – for at jeg ikke skal si for mye – dere alle. ⁶ For ham det gjelder, er det nok med den straffen han har fått av de fleste. ⁷ Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg. ⁸ Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet. ⁹ I den hensikt var det også jeg skrev, for å finne ut om dere holder prøve, om dere er lydige i alt. ¹⁰ Og den som dere tilgir noe, ham tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – om jeg har hatt noe å tilgi – det har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi åsyn, ¹¹ for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om. ¹² Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, var det åpnet en dør for meg i Herren. ¹³ Men jeg hadde ingen ro i min ånd, siden jeg ikke fant min bror Titus der. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. ¹⁴ Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. ¹⁵ For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. ¹⁶ For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette? ¹⁷ For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Paulus’ andre brev til korinterne 2:1-17

¹ Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. ² Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet. ³ Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. ⁴ For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. ⁵ For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. ⁶ For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. ⁷ Men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften skal være av Gud og ikke fra oss selv. ⁸ På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, ⁹ forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. ¹⁰ Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. ¹¹ For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. ¹² Så er da døden virksom i oss, men livet i dere. ¹³ Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! – så tror også vi, og derfor taler vi. ¹⁴ For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp med Jesus og stille oss fram sammen med dere. ¹⁵ For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære. ¹⁶ Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. ¹⁷ For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. ¹⁸ Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.
Paulus’ andre brev til korinterne 4:1-18

¹ Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. ² Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. ³ For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. ⁴ Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. ⁵ Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. ⁶ Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. ⁷ For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. ⁸ Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. ⁹ Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. ¹⁰ For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. ¹¹ Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. ¹² Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. ¹³ For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere. ¹⁴ For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. ¹⁵ Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. ¹⁶ Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. ¹⁷ Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. ¹⁸ Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. ¹⁹ Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. ²⁰ Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! ²¹ Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Paulus’ andre brev til korinterne 5:1-21

¹ Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi nedbøydhet og mildhet, – jeg som skal være så ydmyk når jeg står ansikt til ansikt med dere, men djerv mot dere når jeg er fraværende! ² Men jeg ber dere: La meg slippe å opptre djervt når jeg kommer til dere! For jeg akter å vise mitt mot ved å gå dristig fram mot visse mennesker som anser oss for å være slike som går fram på kjødelig vis. ³ For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. ⁴ For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger ⁵ og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. ⁶ Vi er rede til å straffe all ulydighet, når bare deres egen lydighet er blitt fullkommen. ⁷ Dere ser bare på det utvortes! Om noen er viss med seg selv på at han hører Kristus til, la ham da igjen dømme ut fra seg selv, at like så vel som han hører Kristus til, så gjør også vi det. ⁸ Om jeg skulle rose meg enda noe mer av vår myndighet, den som Herren har gitt oss til å oppbygge dere, ikke til å bryte ned, så vil jeg ikke bli til skamme, ⁹ for at det ikke skal se ut som om jeg bare ville skremme dere med brevene mine. ¹⁰ For brevene, sier de, er nok myndige og sterke. Men når han er legemlig til stede, er han svak, og hans ord er ikke noe å bry seg om. ¹¹ Den som taler slik, skal tenke: Slik som vi er i ord i brevene når vi er fraværende, slik er vi i gjerning når vi er til stede. ¹² Vi derimot tør ikke regne oss blant eller ligne oss med visse folk som gir seg selv vitnesbyrd. Men når de bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv, mangler de forstand. ¹³ Vi vil ikke rose oss ut over alle grenser, men bare etter den rettesnor Gud har tilmålt oss, nemlig å nå fram til dere også. ¹⁴ For vi strekker oss slett ikke lenger enn vi rekker, som om vi ikke nådde fram til dere. For også til dere nådde vi fram med Kristi evangelium. ¹⁵ Vi roser oss ikke over all måte av andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro må vokse, slik at vi til overmål må nå enda lenger gjennom dere, etter den rettesnor som vi har fått. ¹⁶ Da vil vi også kunne forkynne evangeliet i de landene som ligger bortenfor dere, uten å ta æren for arbeid som alt er utrettet av andre etter den rettesnor de har fått. ¹⁷ Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren! ¹⁸ Det er ikke den som gir seg selv vitnesbyrd, som holder mål, men den som Herren gir vitnesbyrd.
Paulus’ andre brev til korinterne 10:1-18

¹ Men tal du slik det sømmer seg for den sunne lære: ² Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. ³ Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, ⁴ slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, ⁵ til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet. ⁶ Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige. ⁷ Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, ⁸ sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss. ⁹ Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si imot. ¹⁰ De må ikke stikke noe til seg, men vise all god troskap, så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. ¹¹ For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. ¹² Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, ¹³ mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, ¹⁴ han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. ¹⁵ Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
Paulus’ brev til Titus 2:1-15

¹ Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, ² likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. ³ Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. ⁴ Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. ⁵ Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! ⁶ Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. ⁷ Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. ⁸ For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. ⁹ Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. ¹⁰ Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. ¹¹ Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. ¹² Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn – for at Skriften skulle bli oppfylt. ¹³ Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. ¹⁴ Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁵ Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. ¹⁶ De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. ¹⁷ Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. ¹⁸ Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. ¹⁹ Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. ²⁰ Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, ²¹ at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. ²² Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, ²³ jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. ²⁴ Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. ²⁵ Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. ²⁶ Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.
Johannes 17:1-26

¹⁷ Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! ¹⁸ Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. ¹⁹ Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. ²⁰ De forlot da straks garna sine og fulgte ham. ²¹ På veien videre derfra fikk han se to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror, Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem. ²² Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. ²³ Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
Matteus 4:17-23

¹⁴ Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. ¹⁵ Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet! ¹⁶ Da han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. ¹⁷ Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. ¹⁸ Og straks forlot de garna sine og fulgte ham. ¹⁹ Da han var kommet litt lengre fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn. ²⁰ Straks kalte han dem. Og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte ham. ²¹ De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk han straks inn i synagogen og lærte. ²² De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
Markus 1:14-22

³⁵ Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. ³⁶ Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. ³⁷ Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. ³⁸ Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Matteus 9:35-38

¹⁶ Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. ¹⁷ Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. ¹⁸ Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! ¹⁹ Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, ²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Matteus 28:16-20

¹ La broderkjærligheten vare ved! ² Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. ³ Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet! ⁴ La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet. ⁵ La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. ⁶ Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? ⁷ Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. ⁸ Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. ⁹ La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. ¹⁰ Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. ¹¹ For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. ¹² Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. ¹³ La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! ¹⁴ For vi har ikke her en by som forblir, men søker den som kommer. ¹⁵ La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. ¹⁶ Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. ¹⁷ Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere. ¹⁸ Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting. ¹⁹ Jeg ber dere på en særlig måte om å gjøre dette, for at jeg så meget snarere må bli gitt tilbake til dere. ²⁰ Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, ²¹ må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen. ²² Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet. ²³ Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham. ²⁴ Hils deres veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser dere. ²⁵ Nåden være med dere alle!
Brevet til hebreerne 13:1-25

¹ Etter at de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge. ² Paulus gikk inn til dem, slik han pleide å gjøre, og tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene. ³ Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias. ⁴ Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinnene. ⁵ Men jødene ble da egget til nidkjærhet. De fikk med seg noen onde menn som gikk og drev på torget, og laget et oppløp som satte byen i røre. Så trengte de fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folket. ⁶ Men da de ikke fant dem, slepte de med seg Jason og noen av brødrene til bydommerne og ropte: Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit! ⁷ Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge. ⁸ Både folkemengden og dommerne ble oppskremt da de hørte dette. ⁹ Men da Jason og de andre hadde stilt sikkerhet for dem, lot de dem gå. ¹⁰ Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge. ¹¹ Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. ¹² Mange av dem kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og mange greske menn. ¹³ Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og hisset opp folket der også. ¹⁴ Brødrene sendte da straks Paulus av sted på veien til havet. Men Silas og Timoteus ble igjen der. ¹⁵ De som fulgte med Paulus, førte ham til Aten. Da de dro tilbake, hadde de med seg bud til Silas og Timoteus at de måtte komme til ham så fort som mulig. ¹⁶ Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avgudsbilder. ¹⁷ I synagogen samtalte han med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget samtalte han hver dag med dem han traff på. ¹⁸ Noen av de epikureiske og stoiske filosofene ga seg i ordskifte med ham, og noen sa: Hva er det vel denne ordgyteren har å si? Andre sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer – det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. ¹⁹ Så tok de ham med seg og førte ham opp på Areopagos*, og sa: Kan vi få vite hva dette er for en ny lære som du forkynner? ²⁰ For underlige ting bringer du oss for øre! Vi vil derfor gjerne vite hva dette skal bety. ²¹ Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, ga seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt. ²² Så sto da Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. ²³ For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere. ²⁴ Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. ²⁵ Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe. For det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting. ²⁶ Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. ²⁷ Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss. ²⁸ For i ham er det vi lever og rører oss og er til. Som også noen av deres egne diktere* har sagt: For vi er også hans slekt. ²⁹ Da vi nå altså er Guds ætt, så bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst eller tanke. ³⁰ Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg. ³¹ For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde. ³² Da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen. Men andre sa: Vi vil høre deg tale om dette igjen! ³³ Paulus gikk så fra dem. ³⁴ Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios, en av Areopagos-dommerne, og en kvinne som hette Damaris, og noen andre med dem.
Apostlenes gjerninger 17:1-34

¹ Deretter dro han fra Aten og kom til Korint. ² Der traff han en jøde som hette Akvilas og var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Dem ga han seg i lag med. ³ Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. ⁴ Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere. ⁵ Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias. ⁶ Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene. ⁷ Så gikk han bort derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en mann som fryktet Gud. Huset hans lå like inntil synagogen. ⁸ Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe. ⁹ Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! ¹⁰ For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen. ¹¹ Så ga han seg til der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem. ¹² Men da Gallio var landshøvding i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus. De førte ham for domstolen ¹³ og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven. ¹⁴ Nettopp som Paulus var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det vært tale om en forbrytelse eller stygg ugjerning, dere jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på dere. ¹⁵ Men er det spørsmål om en lære og om et navn og om en lov som gjelder hos dere, da får det bli deres egen sak! Dommer i disse tingene vil jeg ikke være. ¹⁶ Og han viste dem bort fra domstolen. ¹⁷ Da tok alle fatt på synagogeforstanderen Sostenes og slo ham like foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke noe om det. ¹⁸ Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg. ¹⁹ Så kom de til Efesus. Der lot Paulus de andre bli igjen, men selv gikk han inn i synagogen og ga seg i samtale med jødene. ²⁰ Da de ba ham bli der lenger, samtykte han ikke, ²¹ men tok avskjed med dem og sa: Om Gud vil, skal jeg komme tilbake til dere. Så seilte han fra Efesus. ²² Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten. Så dro han til Antiokia. ²³ Da han hadde vært der en tid, reiste han ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom hele det galatiske land og Frygia, og styrket alle disiplene. ²⁴ Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. ²⁵ Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. ²⁶ Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. ²⁷ Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. ²⁸ For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 18:1-28

¹ Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. ² For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. ³ Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, ⁴ og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, ⁵ for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft. ⁶ Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. ⁷ Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. ⁸ Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. ⁹ Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. ¹⁰ Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. ¹¹ For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. ¹² Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. ¹³ Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord. ¹⁴ Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. ¹⁵ Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. ¹⁶ For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
Paulus’ første brev til korinterne 2:1-16

¹ Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? ² Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i alle fall for dere! For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren. ³ Dette er mitt forsvar mot dem som setter seg til doms over meg. ⁴ Har vi kanskje ikke rett til å ete og drikke? ⁵ Har vi ikke rett til å føre med oss en søster som kone, slik som de andre apostlene og Herrens brødre, og Kefas? ⁶ Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? ⁷ Hvem gjør vel noen gang krigstjeneste på egen lønn? Hvem planter en vingård og nyter ikke frukten fra den? Eller hvem gjeter en buskap og får ikke drikke av hjordens melk? ⁸ Er dette bare menneskelig tale, eller sier ikke også loven det samme? ⁹ For i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjertet, ¹⁰ eller er det ikke med tanke på oss at han sier dette? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del. ¹¹ Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere? ¹² Har andre slike rettigheter hos dere, skulle da ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort oss bruk av denne retten. Vi tåler alt, for at vi ikke skal legge noen hindring i veien for Kristi evangelium. ¹³ Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sitt underhold fra templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret? ¹⁴ Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet. ¹⁵ Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver ikke dette for at det nå skal bli slik med meg, for heller vil jeg dø enn at noen skulle gjøre til intet det som jeg roser meg av! ¹⁶ For om jeg forkynner evangeliet, så er det ikke noe å rose meg for. Det er en nødvendighet som ligger på meg, for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! ¹⁷ Gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn. Men gjør jeg det under tvang, da er det et husholderoppdrag som er betrodd meg. ¹⁸ Hva er så min lønn? Jo, at jeg byr fram evangeliet uten vederlag når jeg forkynner det, slik at jeg ikke gjør bruk av den rett evangeliet gir meg. ¹⁹ For selv om jeg er fri overfor alle, så har jeg gjort meg til alles trell, for å vinne så mange som mulig. ²⁰ For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under loven, for å vinne dem som er under loven. ²¹ For dem som er uten lov, er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for å vinne dem som er uten lov. ²² For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen. ²³ Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det. ²⁴ Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! ²⁵ Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. ²⁶ Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. ²⁷ Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.
Paulus’ første brev til korinterne 9:1-27

¹ Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. ² Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. ³ Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. ⁴ For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, ⁵ for det blir helliget ved Guds ord og bønn. ⁶ Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt. ⁷ Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyrene! Øv deg heller i gudsfrykt. ⁸ For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer. ⁹ Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta. ¹⁰ Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. ¹¹ Minn om dette og lær det. ¹² La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! ¹³ Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. ¹⁴ Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. ¹⁵ Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! ¹⁶ Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-16

¹ Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ² Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³ Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵ Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶ Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷ Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸ Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹ For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰ Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹ Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹² Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³ Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴ Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵ Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶ Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷ Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸ De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰ I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹ Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²² Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³ Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴ Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵ Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶ og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

¹ Så mange som er under åket og er treller, skal akte sine herrer all ære verd, for at Guds navn og læren ikke må bli spottet. ² De som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre ære fordi de er brødre. I stedet må de desto villigere tjene dem, fordi de som nyter godt av tjenesten, er troende og elsket. Dette skal du lære og formane. ³ Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, ⁴ da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker ⁵ og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. ⁶ Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! ⁷ For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. ⁸ Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. ⁹ Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. ¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. ¹¹ Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. ¹² Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! ¹³ Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: ¹⁴ Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, ¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, ¹⁶ han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. ¹⁷ Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. ¹⁸ De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. ¹⁹ Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. ²⁰ Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! ²¹ Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:1-21

¹ Paulus, Silvanus og Timoteus – til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og i Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere! ² Vi takker alltid Gud for dere alle når vi minnes dere i bønnene våre. ³ Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn. ⁴ Vi vet jo at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud. ⁵ For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. ⁶ Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. ⁷ Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. ⁸ For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det. ⁹ For de forteller selv om den inngangen vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, ¹⁰ og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 1:1-10

¹ Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten. ² Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro, ³ så ingen skulle vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er satt til dette. ⁴ For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet. ⁵ Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves. ⁶ Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere. ⁷ Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, – ved deres tro. ⁸ For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren! ⁹ Hvordan skal vi få takket Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn? ¹⁰ Natt og dag ber vi inntrengende om at vi må få se deres ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. ¹¹ Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere! ¹² Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere, ¹³ slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 3:1-13

¹ Dere vet jo selv, brødre, om den inngangen vi fikk hos dere, at den ikke ble forgjeves. ² Enda vi like før hadde lidd og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere – under stor strid. ³ Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik, ⁴ men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. ⁵ Vi kom ikke den gangen med smigrende ord – dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke – Gud er vårt vitne. ⁶ Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre, ⁷ selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler. Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn. ⁸ I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære. ⁹ For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere. ¹⁰ Dere er vitner, og Gud med, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi opptrådte overfor dere troende. ¹¹ Dere vet også hvordan vi formante hver enkelt av dere, som en far gjør det med sine barn, ¹² og oppmuntret og vitnet, for at dere skulle vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet. ¹³ Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ordet som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror. ¹⁴ For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av judeerne, ¹⁵ – de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot. ¹⁶ For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem. ¹⁷ Vi ble for en kort tid tatt fra dere, brødre – dere var ute av syne, men ikke av sinn. Og vår lengsel etter dere ble så sterk at vi hastet desto mer for å få se deres ansikt. ¹⁸ Derfor ville vi komme til dere igjen. Jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss. ¹⁹ For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans – om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme! ²⁰ Dere er jo vår ære og vår glede.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 2:1-20

²² Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. ²³ Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? ²⁴ Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. ²⁵ Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. ²⁶ Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? ²⁷ Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. ²⁸ Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. ²⁹ Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. ³⁰ Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. ³¹ Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³² Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer. ³³ La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. ³⁴ Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵ Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. ³⁶ Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. ³⁷ For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Matteus 12:22-37

²³ Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. ²⁴ Når den urene ånden er fart ut av et menneske, går den gjennom tørre trakter og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg for ut av. ²⁵ Og når den kommer dit, finner den det feid og pyntet. ²⁶ Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. ²⁷ Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! ²⁸ Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!
Lukas 11:23-28

²⁹ Da nå folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jona-tegnet. ³⁰ For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. ³¹ Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom – og se, her er mer enn Salomo! ³² Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona! ³³ Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar, men i lysestaken, for at de som kommer inn, kan se skinnet av det. ³⁴ Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. ³⁵ Se da til at lyset i deg ikke er mørke! ³⁶ Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn. ³⁷ Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. ³⁸ Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. ³⁹ Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. ⁴⁰ Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? ⁴¹ Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! ⁴² Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. ⁴³ Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. ⁴⁴ Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. ⁴⁵ Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. ⁴⁶ Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! ⁴⁷ Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! ⁴⁸ Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! ⁴⁹ Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, ⁵⁰ for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, ⁵¹ fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. ⁵² Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. ⁵³ Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. ⁵⁴ For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.
Lukas 11:29-54

¹ Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom disiplene hans for å vise ham tempelbygningene. ² Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. ³ Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? ⁴ Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! ⁵ For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. ⁶ Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. ⁷ For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ⁸ Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. ⁹ Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. ¹⁰ Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. ¹¹ Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. ¹² Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ¹⁴ Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ¹⁵ Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ¹⁶ da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. ¹⁷ Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. ¹⁸ Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. ¹⁹ Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. ²⁰ Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ²¹ For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ²² Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. ²³ Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! ²⁴ For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. ²⁵ Se, jeg har sagt dere det på forhånd. ²⁶ Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke. ²⁷ For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. ²⁸ Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. ²⁹ Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ³⁰ Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. ³¹ Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. ³² Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. ³³ Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. ³⁴ Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. ³⁶ Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. ³⁷ Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. ³⁸ For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, ³⁹ og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. ⁴⁰ Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. ⁴² Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. ⁴³ Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. ⁴⁴ Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. ⁴⁵ Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for at han skal gi dem mat i rett tid? ⁴⁶ Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! ⁴⁷ Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! ⁴⁸ Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! ⁴⁹ og han så gir seg til å slå medtjenerne sine, og eter og drikker med drankere, ⁵⁰ da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. ⁵¹ Og han skal hogge ham ned og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 24:1-51

For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn.
Profeten Habakkuk 2:14

¹ Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ² Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³ Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵ Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶ Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷ De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸ Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹ vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰ Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹ både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹² Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³ Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴ Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵ For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶ Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷ Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹ Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰ Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²² Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³ Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴ Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵ For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶ Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷ For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸ Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹ Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰ Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹ så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³² Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³ Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴ For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵ til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶ Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷ Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸ Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹ For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰ Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹ De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴² De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³ Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴ Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵ De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶ Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷ De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

¹ Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by*. ² Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! ³ Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud! ⁴ Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? ⁵ Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt – eller å si: Stå opp og gå? ⁶ Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus. ⁷ Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus. ⁸ Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt. ⁹ Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. ¹⁰ Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. ¹¹ Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? ¹² Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. ¹³ Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Matteus 9:1-13