8 Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende: 9 Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik – og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge. 10 Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. 11 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død.
Johannes’ åpenbaring 2:8-11
14 Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15 Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. 16 Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. 17 Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18 så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. 19 Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. 21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone. 22 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:14-22
17 Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. 18 De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. 19 Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. 20 Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så! 21 Den har noen bekjent seg til, og har fart vill fra troen. – Nåden være med deg.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:17-21
1 Det skjedde på den nestførste sabbaten at Jesus gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, gned dem ut med hendene og spiste. 2 Noen av fariseerne sa da: Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten? 3 Jesus svarte dem og sa: Har dere virkelig ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, 4 hvordan han gikk inn i Guds hus og tok og åt skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å ete, og ga også til dem som var med ham? 5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten. 6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyrehånd. 7 De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for. 8 Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Og han reiste seg og kom fram. 9 Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det? 10 Han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk hånden ut! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk. 11 Men de ble fra seg av raseri, og de samtalte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus. 12 I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. 13 Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler: 14 Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og 15 Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten, 16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder. 17 Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon. 18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. 19 Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle. 20 Og han løftet sine øyne, så på sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres. 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. 22 Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld. 23 Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen. For på samme vis gjorde deres fedre med profetene. 24 Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte! 26 Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene! 27 Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. 29 Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! 30 Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. 31 Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. 33 Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. 34 Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. 35 Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. 36 Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. 37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. 38 Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. 39 Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? 40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? 42 Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. 43 For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. 45 Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. 46 Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:1-49
1 Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. 2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. 3 Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. 4 Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. 5 Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. 6 Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. 7 Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! 8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. 9 Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. 10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Lukas 19:1-10
Den som gir til den fattige, skal ikke lide nød, men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser.
Salomos ordspråk 28:27
1 Til sangmesteren. Etter «Liljer»*. Av David. 2 Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen. 3 Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg. 4 Jeg har ropt meg trett. Min strupe brenner, og mine øyne tæres bort mens jeg venter på min Gud. 5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak. Tallrike er de som vil ødelegge meg, mine fiender uten grunn. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake. 6 Gud, du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg. 7 La dem ikke bli til skamme på grunn av meg, de som venter på deg, Herre Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott på grunn av meg, de som søker deg, Israels Gud! 8 For din skyld bærer jeg vanære. Skam dekker mitt åsyn. 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn. 10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg. 11 Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for. 12 Jeg kledde meg i sekk, og så ble jeg til et ordtak for dem. 13 De som sitter i porten, snakker om meg. De som drikker sterk drikk, synger om meg. 14 Men til deg, Herre, kommer jeg med min bønn i nådens tid. Gud, for din store miskunnhets skyld, svar meg med din frelsende trofasthet. 15 Redd meg ut av gjørmen og la meg ikke synke, la meg bli reddet fra dem som hater meg, og fra de dype vann! 16 La ikke vannstrømmen slå over meg og dypet sluke meg, la ikke brønnen lukke sitt gap over meg! 17 Svar meg, Herre, for din miskunnhet er god! Vend deg til meg, i din store barmhjertighet! 18 Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg å svare meg! 19 Kom nær til min sjel og forløs den, frels meg fra mine fiender! 20 Du kjenner den spott jeg må tåle, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er for ditt åsyn. 21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke noen. 22 De ga meg galle å ete, og for min tørst ga de meg eddik å drikke. 23 La deres bord bli til en felle, til en snare for dem som er trygge! 24 La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se! La deres hofter alltid vakle! 25 Øs din harme ut over dem, og la din brennende vrede nå dem! 26 La deres leir bli øde, la det ikke være noen som bor i deres telt! 27 For ham som du har slått, forfølger de. De forteller med glede om hvor vondt de har det, de som du har såret. 28 Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet. 29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige! 30 Men jeg er elendig og full av pine. La din frelse, Gud, føre meg opp på et trygt sted! 31 Jeg vil prise Guds navn med sang, og opphøye ham med lovprisning. 32 Det skal behage Herren bedre enn okser, en ung okse med horn og klover. 33 Når de nedbøyde ser det, skal de glede seg. Dere som søker Gud, må deres hjerte leve! 34 For Herren hører på de fattige, og han forakter ikke sine fanger. 35 Himmel og jord skal prise ham, havet og alt det som rører seg i det. 36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie Sion. 37 Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.
Salmenes Bok 69:1-37
1 Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! 2 Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! 4 Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? 6 Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? 7 Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? 8 Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. 9 Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. 10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. 11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. 12 Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. 13 For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. 14 Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, 16 og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? 17 Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. 18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! 19 Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. 20 Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. 21 Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. 23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. 24 Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. 25 Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26
Bedre å være en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Salomos ordspråk 28:6
7 To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke, før jeg dør: 8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, 9 for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? – og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn.
Salomos ordspråk 30:7-9
En rik mann er vis i egne øyne, men en fattig som er forstandig, gjennomskuer ham.
Salomos ordspråk 28:11
Et menneskes ønske er miskunn. En fattig er lykkeligere enn en mann som lyver. Salomos ordspråk 19:22
12 Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. 13 Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. 14 Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.
Lukas 14:12-14
41 Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike ga mye. 42 Da kom det en fattig enke og la to skjerver – det er én øre. 43 Og han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. 44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.
Markus 12:41-44
1 Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. 2 Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. 3 Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. 4 For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av.
Lukas 21:1-4
7 Den ene opptrer som rikmann, men har ingenting. Den andre viser seg som en fattig mann og har mye gods. 8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Salomos ordspråk 13:7-8
20 Selv av sin venn blir den fattige hatet, men mange er de som elsker en rik. 21 Den som forakter sin neste, synder. Men salig er den som har medynk med arminger.
Salomos ordspråk 14:20-21
1 Du skal ikke utbre falskt rykte. Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne. 2 Du skal ikke følge mengden i det som er ondt. Og du skal ikke vitne slik i en rettssak at du bøyer deg etter mengden og gjør rett til urett. 3 Heller ikke fattig manns sak skal du pynte på. 4 Når du treffer din fiendes okse eller hans esel som har gått seg vill, da skal du føre dem tilbake til ham. 5 Når du ser din fiendes esel ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham. Du skal hjelpe ham med å lesse av. 6 Du skal ikke i noen sak bøye retten for den fattige som bor hos deg. 7 Du skal holde deg langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. 8 Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett. 9 En fremmed skal du ikke undertrykke. Dere vet jo hvordan den fremmede er til mote, dere var selv fremmede i landet Egypt.
Andre mosebok 23:1-9
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro. 17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
Salomos ordspråk 15:16-17
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Salomos ordspråk 16:8
16 Å vinne visdom – hvor mye bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mer verdt enn sølv. 17 De oppriktiges kongevei er å holde seg fra det onde. Den som akter på sin vei, bevarer sitt liv. 18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd. 19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Salomos ordspråk 16:16-19
1 Av David. La ikke din vrede opptennes over de onde, misunn ikke dem som gjør urett. 2 For som gresset blir de hurtig skåret av, og som grønne vekster visner de ned. 3 Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. 4 Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. 5 Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. 6 Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. 7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer. 8 Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er. 9 For de som gjør ondt, skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet. 10 Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter på hans sted, så er han borte. 11 Men de nedbøyde skal arve landet og glede seg over rik fred. 12 Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. 13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer. 14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig. 15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker. 16 Bedre det lille som de rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. 17 For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter de rettferdige. 18 Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid. 19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens dager skal de bli mette. 20 For de gudløse går til grunne. Herrens fiender vil bli som blomsterprakten på marken – de blir borte, de forsvinner som røk. 21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir. 22 For de Herren velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. 23 Herren gjør en manns gange stø, og han har velbehag i hans vei. 24 Når han snubler, faller han ikke til jorden, for Herren støtter hans hånd. 25 Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød. 26 Hele dagen er han barmhjertig og låner ut, og hans etterkommere blir til velsignelse. 27 Vik fra ondt og gjør godt! Da skal du bo trygt for evig. 28 For Herren elsker det som er rett. Han forlater ikke sine fromme. Til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges etterslekt blir utryddet. 29 De rettferdige skal arve landet og få bo i det for evig. 30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier det som rett er. 31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke. 32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham. 33 Herren overgir ham ikke i hans hånd, og lar ham ikke bli dømt når han blir stilt for retten. 34 Vent på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet. Du skal se at de ugudelige blir utryddet. 35 Jeg så en ugudelig tyrann, han utbredte seg som et grønt tre i sin egen jordbunn. 36 Men han forsvant, og se, han var ikke mer. Jeg lette etter ham, men han var ikke å finne. 37 Gi akt på de ulastelige, og se på den som er oppriktig! For fredens mann har fremtid. 38 Men overtrederne går til grunne alle sammen, og de ugudeliges fremtid skal avskjæres. 39 De rettferdiges frelse er fra Herren – deres sterke vern i nødens tid. 40 Og Herren hjelper dem og redder dem. Han frir dem fra de onde og frelser dem, for de tar sin tilflukt til ham.
Salmenes bok 37:1-40
18 Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 19 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 20 Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! 21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. 23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. 24 Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. 25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. 26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? 27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27
16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. 23 Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. 24 Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. 25 Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? 26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 19 Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. 20 Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. 23 Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! 24 Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! 26 Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? 27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27
1 Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble angitt for ham, det ble sagt at han sløste bort eiendommen hans. 2 Mannen kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Gjør regnskap for hvordan du har forvaltet eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger! 3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Grave orker jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg for. 4 Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg er blitt avsatt. 5 Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre? 6 Han sa: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Her har du gjeldsbrevet ditt. Sett deg nå ned, skynd deg og skriv femti! 7 Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti! 8 Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. 9 Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. 11 Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter? 12 Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? 13 Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. 14 Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham. 15 Og han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne. 16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt. 17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort. 18 Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet. 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. 20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. 21 Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. 22 Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. 23 Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. 24 Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. 25 Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. 26 Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. 27 Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus – 28 for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. 29 Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! 30 Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. 31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.
Lukas 16:1-31
3 Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, 4 da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker 5 og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. 6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. 11 Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! 13 Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: 14 Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, 15 som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 16 han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-16
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Paulus’ første brev til korinterne 13:1-13
– Kjærlighet til penger
– Sett ikke din lit til penger
– Giverglede
– Tiende
– Det ytre og det indre
– Klær
– Guds gaver kan ikke selges eller kjøpes
– Sann rikdom
– Latskap
– Vis omtanke for de svake i samfunnet
– Almisse for syns skyld
– Gud ser til hjertet
– Evighetsperspektiv
– Prioriterer du rett i livet?
– Lønn og skatter i himmelen