Den gode hyrde

Jesus er den gode hyrde

¹Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. ²Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. ³For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. ⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. ⁵Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. ⁶Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem. ⁷Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. ⁸Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. ⁹Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. ¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. ¹¹Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. ¹²Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. ¹³For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. ¹⁴Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, ¹⁵likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. ¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. ¹⁷Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. ¹⁸Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far. ¹⁹Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene. ²⁰Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham? ²¹Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde? ²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. ²³Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang. ²⁴Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut! ²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. ²⁶Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. ²⁷Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. ²⁸Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. ²⁹Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. ³⁰Jeg og Faderen er ett. ³¹Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham. ³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for? ³³Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. ³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? ³⁵Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – ³⁶hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? ³⁷Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! ³⁸Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen. ³⁹Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. ⁴⁰Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. ⁴¹Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. ⁴²Og mange trodde på ham der.
Johannes 10:11-42

Jesus er hyrde for sitt folk Israel

¹Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. ²De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. ³Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. ⁴Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. ⁵De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: ⁶Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. ⁷Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. ⁸Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. ⁹Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. ¹⁰Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. ¹¹De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. ¹²Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt. ¹³Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. ¹⁴Han sto da opp, tok barnet og dets mor om natten, og dro av sted til Egypt. ¹⁵Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. ¹⁶Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden. ¹⁷Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier: ¹⁸En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer. ¹⁹Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt, ²⁰og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er døde. ²¹Og han sto opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land. ²²Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, dro han til områdene i Galilea. ²³Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret*, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.
Matteus 2:1-23

Folket var herjet og forkomne som får uten hyrde

³⁵Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. ³⁶Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. ³⁷Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. ³⁸Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Matteus 9:35-38

²²Herodias’ datter kom da inn og danset. Både Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det! ²³Han sverget på det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av riket mitt. ²⁴Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om døperen Johannes’ hode. ²⁵Straks skyndte hun seg inn til kongen, og hun ba ham og sa: Jeg vil at du nå med en gang skal gi meg døperen Johannes’ hode på et fat! ²⁶Da ble kongen meget bedrøvet. Men på grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne. ²⁷Kongen sendte da straks av sted en av livvakten med ordre om å hente hans hode. Han gikk da av sted og halshogde ham i fengselet. ²⁸Han bar så inn hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor. ²⁹Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav. ³⁰Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. ³¹Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise. ³²Så dro de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv. ³³Men folket så dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de nå løpende til fots, og de nådde fram før dem. ³⁴Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget. ³⁵Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag. ³⁶Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise. ³⁷Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise? ³⁸Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker. ³⁹Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset. ⁴⁰De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti. ⁴¹Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. ⁴²Og de spiste alle og ble mette. ⁴³Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken. ⁴⁴De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann.
Markus 6:22-44

Det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt.

¹⁷På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? ¹⁸Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. ¹⁹Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. ²⁰Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. ²¹Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. ²²De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? ²³Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. ²⁴Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²⁵Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. ²⁶Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. ²⁷Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. ²⁸For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. ²⁹Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. ³⁰Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. ³¹Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. ³²Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. ³³Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! ³⁴Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. ³⁵Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. ³⁶Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! ³⁷Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. ³⁸Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. ³⁹Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. ⁴⁰Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! ⁴¹Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. ⁴²Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! ⁴³Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. ⁴⁴Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. ⁴⁵Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. ⁴⁶Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg. ⁴⁷Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. ⁴⁸Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! ⁴⁹Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham flere ganger. ⁵⁰Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. ⁵¹Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. ⁵²Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. ⁵³Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? ⁵⁴Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje? ⁵⁵I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. ⁵⁶Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet. ⁵⁷De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. ⁵⁸Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. ⁵⁹Men yppersteprestene og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. ⁶⁰Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: ⁶¹Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! ⁶²Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg? ⁶³Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! ⁶⁴Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. ⁶⁵Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. ⁶⁶Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. ⁶⁷Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, ⁶⁸og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? ⁶⁹Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. ⁷⁰Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! ⁷¹Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. ⁷²Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det mennesket! ⁷³Men litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Målet ditt røper deg. ⁷⁴Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket! Og straks gol hanen. ⁷⁵Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
Matteus 26:26-75

¹²På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? ¹³Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. ¹⁴Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? ¹⁵Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. ¹⁶Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. ¹⁷Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. ¹⁸Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg. ¹⁹Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? ²⁰Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. ²¹Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. ²²Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. ²³Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. ²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. ²⁵Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. ²⁶Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. ²⁷Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres. ²⁸Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. ²⁹Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! ³⁰Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. ³¹Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle.
Markus 14:12-31

Jesus er våres sjelers hyrde og tilsynsmann

¹Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. ²Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse ³– så sant dere har smakt at Herren er god! ⁴Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. ⁵Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. ⁶For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. ⁷Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein ⁸og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. ⁹Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, ¹⁰dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. ¹¹Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen. ¹²La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør. ¹³For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, ¹⁴eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt. ¹⁵For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker. ¹⁶Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. ¹⁷Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! ¹⁸Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. ¹⁹For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. ²⁰For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. ²¹For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, ²²han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, ²³han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ²⁴han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. ²⁵Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:1-25

Jesus er fårenes store hyrde

¹La broderkjærligheten vare ved! ²Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. ³Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet! ⁴La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet. ⁵La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. ⁶Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? ⁷Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. ⁸Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. ⁹La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. ¹⁰Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. ¹¹For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. ¹²Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. ¹³La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! ¹⁴For vi har ikke her en by som forblir, men søker den som kommer. ¹⁵La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. ¹⁶Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. ¹⁷Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere. ¹⁸Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting. ¹⁹Jeg ber dere på en særlig måte om å gjøre dette, for at jeg så meget snarere må bli gitt tilbake til dere. ²⁰Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, ²¹må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen. ²²Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet. ²³Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham. ²⁴Hils deres veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser dere. ²⁵Nåden være med dere alle!
Brevet til hebreerne 13:1-25

Jesus er overhyrden

¹De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: ²Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, ³heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. ⁴Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. ⁵Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. ⁶Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. ⁷Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. ⁸Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. ⁹Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. ¹⁰Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. ¹¹Ham tilhører makten i all evighet! Amen. ¹²Med Silvanus, den trofaste bror – det holder jeg ham for – skriver jeg kort til dere for å formane og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i. ¹³Menigheten i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, sender dere sin hilsen, likeså Markus, min sønn. ¹⁴Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus.
Peters første brev 5:1-14

Den bortkomne sauen

¹Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. ²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! ³Da fortalte han denne lignelsen til dem: ⁴Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? ⁵Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. ⁶Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. ⁷Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.⁸Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? ⁹Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! ¹⁰På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
Lukas 15:1-10

¹I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? ²Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: ³Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. ⁴Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. ⁵Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. ⁶Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. ⁷Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved! ⁸Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. ⁹Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild. ¹⁰Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. ¹¹For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. ¹²Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? ¹³Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. ¹⁴Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.¹⁵Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. ¹⁶Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. ¹⁷Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
Matteus 18:1-17

Jesus utpekte og sendte ut sytti som lam midt iblant ulver

¹Senere utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. ²Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! ³Gå av sted. Se, jeg sender dere som lam midt iblant ulver. ⁴Bær ikke pung, ikke sekk, ikke sko. Gi dere ikke i snakk med folk langs veien. ⁵Når dere kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus! ⁶Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham, men hvis ikke skal den vende tilbake til dere. ⁷Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus. ⁸Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så kan dere ete det som blir satt fram for dere. ⁹Helbred de syke i byen, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere! ¹⁰Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si: ¹¹Til og med støvet fra byen deres, som er blitt hengende ved føttene våre, børster vi av mot dere. Men det skal dere vite, at Guds rike er kommet nær. ¹²Jeg sier dere: Det skal gå Sodoma tåleligere på den dagen enn den byen! ¹³Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, da ville de forlengst ha omvendt seg og sittet i sekk og aske! ¹⁴Men Tyrus og Sidon skal få det tåleligere i dommen enn dere! ¹⁵Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet til himmelen! Til dødsriket skal du bli nedstøtt. ¹⁶Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg. ¹⁷De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn! ¹⁸Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. ¹⁹Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. ²⁰Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen! ²¹I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg. ²²Alle ting er overgitt til meg av min Far. Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. ²³Da han var alene med disiplene, vendte han seg til dem og sa: Salige er de øynene som ser det dere ser! ²⁴For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!
Lukas 10:1-24

Sauene og geitene

³¹Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³²Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. ³³Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. ³⁴Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ³⁵For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. ³⁶Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ³⁷Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? ³⁸Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? ³⁹Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? ⁴⁰Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. ⁴¹Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. ⁴²For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. ⁴³Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. ⁴⁴Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? ⁴⁵Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. ⁴⁶Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46

Døren til fårekveen

Herren er min hyrde

¹En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. ²Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. ³Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ⁴Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. ⁵Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. ⁶Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Salmenes bok 23:1-6

Hyrdene på marken

¹Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. ²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. ³Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. ⁴Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, ⁵for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. ⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. ⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.⁸Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. ⁹Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. ¹⁰Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. ¹¹I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. ¹²Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. ¹³Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: ¹⁴Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. ¹⁵Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. ¹⁶De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. ¹⁷Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. ¹⁸Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne. ¹⁹Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. ²⁰Gjeterne vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem. ²¹Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. ²²Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, ²³slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren. ²⁴Og de skulle gi det offeret som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger. ²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham. ²⁶Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. ²⁷Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, ²⁸tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa: ²⁹Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, ³⁰for mine øyne har sett din frelse, ³¹som du har beredt for alle folks åsyn, ³²et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. ³³Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham. ³⁴Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, ³⁵men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart. ³⁶Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann. ³⁷Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt. ³⁸I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. ³⁹Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. ⁴⁰Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham. ⁴¹Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. ⁴²Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden. ⁴³Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de dro hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. ⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. ⁴⁵Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. ⁴⁶Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. ⁴⁷Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svarene han ga. ⁴⁸Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. ⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? ⁵⁰Men de forsto ikke det ordet han talte til dem. ⁵¹Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte. ⁵²Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
Lukas 2:1-52

– Jesus er
– Jesu lignelser
– Jesus lever
– Jesus elsker deg
– Du kan ha et personlig forhold til Jesus
– Følg Jesus
– Jesus er gitt all makt i himmel og på jord
– Jesus er Kongers konge og herrers herre
– Jesus er Israeler, jøde, Israels konge og jødenes konge
– Jesu fødsel og barndom
– Jesus eksisterte før vår verden ble til
– Det Nye Testamentet om Jesus i Det Gamle Testamentet