Dåp

Dåp i vann
- Johannes’ dåp – forløper til:
- Dåp i Jesu navn / Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn
Dåp i Den Hellige Ånd
- Det er ikke en bestemt rekkefølge på å bli døpt i vann i Jesu navn / Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og det å få den hellige ånd

Dåp i vann – Johannes’ dåp

¹I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. ²Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! ³Det er ham det er talt om av profeten Jesaja, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁴Denne Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. ⁵Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele landet ved Jordan ut til ham ⁶og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine. ⁷Men da han fikk se mange fariseere og saddukeere komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? ⁸Så bær da frukt som er omvendelsen verdig. ⁹Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. ¹⁰Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ¹¹Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. ¹²Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes. ¹³Da dro Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. ¹⁴Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg! ¹⁵Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje. ¹⁶Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. ¹⁷Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.
Matteus 3:1-17

¹Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. ²Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei. ³Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁴Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. ⁵Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder. ⁶Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. ⁷Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans. ⁸Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd. ⁹Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. ¹⁰Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due. ¹¹Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. ¹²Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen. ¹³Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham. ¹⁴Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. ¹⁵Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!
Markus 1:1-15

¹I det femtende året av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes* fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i landene Iturea og Trakonitis, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, ²og mens Annas og Kaifas var yppersteprester, – da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ørkenen. ³Og han dro omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, ⁴som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁵Hver dal skal fylles opp, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og de ujevne veier skal bli jevne. ⁶Og alt kjød skal se Guds frelse. ⁷Han sa da til folket som dro ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? ⁸Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. ⁹Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ¹⁰Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? ¹¹Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. ¹²Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? ¹³Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! ¹⁴Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har. ¹⁵Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. ¹⁶Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. ¹⁷Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. ¹⁸Han ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem. ¹⁹Men fjerdingsfyrsten Herodes ble refset av ham på grunn av sin brorkone Herodias, og for alt det onde Herodes hadde gjort. ²⁰Han la da også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. ²¹Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. ²²Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag. ²³Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,
Lukas 3:1-23

¹³Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. ¹⁴Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. ¹⁵I de dagene sto Peter fram blant brødrene. Det var samlet en flokk på omkring hundre og tjue. Og han sa: ¹⁶Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus. ¹⁷Han var jo regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten. ¹⁸Han kjøpte en åker for den lønnen han fikk for sin ugjerning. Så styrtet han hodestups ned og revnet, og alle innvollene hans veltet ut. ¹⁹Dette ble kjent for alle som bor i Jerusalem, og de kaller åkeren på sitt eget språk Hakeldama, det betyr Blodåkeren. ²⁰For det står skrevet i Salmenes Bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der! – og videre: La en annen overta hans tilsynsembete! ²¹Derfor bør en av de mennene som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, ²²like fra han ble døpt av Johannes til den dagen han ble tatt opp fra oss – en av disse mennene bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse. ²³Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. ²⁴Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter! Vis oss hvem av disse to du har utvalgt ²⁵til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas forlot for å gå til sitt eget sted. ²⁶Så kastet de lodd mellom dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve.
Apostlenes gjerninger 1:13-26

¹Da han hadde avsluttet hele sin tale i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum. ²En høvedsmann hadde en tjener som var syk og døden nær. Han satte denne tjeneren meget høyt. ³Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans. ⁴Da de nå kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham. ⁵For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss. ⁶Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. ⁷Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet. ⁸For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! – så går han, og til en annen: Kom! – så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! – så gjør han det. ⁹Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. ¹⁰Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk. ¹¹Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham. ¹²Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. ¹³Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! ¹⁴Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! ¹⁵Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor. ¹⁶Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk. ¹⁷Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring. ¹⁸Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg, ¹⁹og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ²⁰Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ²¹Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet. ²²Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige, ²³og salig er den som ikke tar anstøt av meg. ²⁴Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? ²⁵Eller hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene. ²⁶Eller hvorfor var det at dere dro dit ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet. ²⁷Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg. Han skal rydde din vei for deg. ²⁸Jeg sier dere: Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han. ²⁹Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp. ³⁰Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham. ³¹Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med? Hva er de lik? ³²De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte! ³³For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd! ³⁴Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! ³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. ³⁶En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. ³⁷Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. ³⁸Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven. ³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. ⁴⁰Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! ⁴¹En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. ⁴²Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? ⁴³Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett! ⁴⁴Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. ⁴⁵Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. ⁴⁶Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve. ⁴⁷Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. ⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. ⁴⁹Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? ⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
Lukas 7:1-50

¹⁹Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da judeerne* sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? ²⁰Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. ²¹Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elia? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. ²²Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? ²³Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt. ²⁴De som var utsendt, var fariseere. ²⁵Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten? ²⁶Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, ²⁷han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. ²⁸Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. ²⁹Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! ³⁰Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg. ³¹Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. ³²Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. ³³Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. ³⁴Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn. ³⁵Dagen etter sto Johannes der igjen, og to av disiplene hans. ³⁶Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam! ³⁷De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus. ³⁸Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? De sa til ham: Rabbi – det betyr Mester – hvor bor du? ³⁹Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han bodde. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. ⁴⁰Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus. ⁴¹Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus. ⁴²Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.
Johannes 1:19-42

¹Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. ²Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. ³Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. ⁴Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? ⁵Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. ⁶Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. ⁷Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! ⁸Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. ⁹Nikodemus svarte og sa til ham: Hvordan kan dette skje? ¹⁰Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? ¹¹Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. ¹²Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? ¹³Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. ¹⁴Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, ¹⁵for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. ¹⁶For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. ¹⁷For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. ¹⁸Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. ¹⁹Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. ²⁰For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. ²¹Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud. ²²Etter dette gikk Jesus og disiplene hans til Judea-landet. Der ble han en tid sammen med dem og døpte. ²³Men også Johannes døpte, i Ainon nær Salim, for det var mye vann der. Og folk kom dit for å bli døpt. ²⁴For Johannes var ennå ikke kastet i fengsel. ²⁵Det ble nå en trette mellom Johannes’ disipler og en jøde om renselsen. ²⁶Og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham. ²⁷Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. ²⁸Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. ²⁹Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. ³⁰Han skal vokse, jeg skal avta. ³¹Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. ³²Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. ³³Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. ³⁴For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. ³⁵Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. ³⁶Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:1-36

¹Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes ²– enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans – ³da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.
Johannes 4:1-3

³⁰Jeg og Faderen er ett. ³¹Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham. ³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for? ³³Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. ³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? ³⁵Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – ³⁶hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? ³⁷Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! ³⁸Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen. ³⁹Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. ⁴⁰Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. ⁴¹Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. ⁴²Og mange trodde på ham der.
Johannes 10:1-42

²³Da han var kommet inn i templet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg en slik fullmakt? ²⁴Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. ²⁵Johannes’ dåp, hvor var den fra? fra himmelen eller fra mennesker? Men da tenkte de med seg selv og sa til hverandre: Sier vi: fra himmelen! – da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke? ²⁶Men svarer vi: Fra mennesker! – da frykter vi for folket, siden alle holder Johannes for en profet. ²⁷De svarte da Jesus og sa: Vi vet ikke! Og han sa til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. ²⁸Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården! ²⁹Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk. ³⁰Faren gikk til den andre og sa det samme. Denne svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke. ³¹Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike. ³²For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham. ³³Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og dro utenlands. ³⁴Da det led mot frukttiden, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha. ³⁵Men vingårdsmennene grep tjenerne hans – en slo de, en drepte de, en steinet de. ³⁶Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem. ³⁷Til slutt sendte han sønnen sin til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for sønnen min! ³⁸Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi overta arven hans! ³⁹Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. ⁴⁰Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmennene? ⁴¹De sier til ham: Han skal brått ødelegge disse onde mennene, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid. ⁴²Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. ⁴³Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. ⁴⁴Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv. ⁴⁵Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om. ⁴⁶Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket, for det holdt ham for en profet.
Matteus 21:23-46

²⁷De kom så igjen til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham, ²⁸og de sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem ga deg denne fullmakten til å gjøre disse tingene? ²⁹Men Jesus sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. ³⁰Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg! ³¹De tenkte da ved seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, – så vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? ³²Eller skal vi si: Fra mennesker? Men de fryktet for folket. For alle mente om Johannes at han virkelig var en profet. ³³De svarte da Jesus: Vi vet ikke. Og Jesus sa til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Markus 11:27-33

¹Det skjedde en av dagene, mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da sto yppersteprestene og de skriftlærde fram, sammen med de eldste, ²og de sa til ham: Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt? ³Men han svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Si meg: ⁴Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? ⁵Da samrådde de seg med hverandre og sa: Dersom vi nå sier: Fra himmelen! – da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke? ⁶Men dersom vi sier: Fra mennesker! – da kommer hele folket til å steine oss. For de tror fullt og fast at Johannes var en profet. ⁷Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra. ⁸Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Lukas 20:1-8

³⁴Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴²Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:34-48

¹Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. ²Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. ³Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham. ⁴Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elia. ⁵Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! ⁶Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. ⁷Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke! ⁸Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene. ⁹Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde. ¹⁰Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme? ¹¹Han svarte: Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand. ¹²Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. ¹³Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Matteus 17:1-13

¹Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord. ²Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham ³og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem. ⁴Da begynte Peter å forklare alt for dem i sammenheng, og han sa: ⁵Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg var i bønn, kom jeg i henrykkelse og fikk se et syn: Det dalte ned noe, likesom en stor duk, som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene. Og den kom like bort til meg. ⁶Jeg stirret på den og så nøye etter. Da fikk jeg se de firføtte dyrene som er på jorden, og villdyrene og krypdyrene – jordens dyr og himmelens fugler. ⁷Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter! Slakt og et! ⁸Men jeg sa: På ingen måte, Herre! Aldri er noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn. ⁹En røst fra himmelen svarte meg da annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. ¹⁰Dette skjedde tre ganger, og så ble alt dratt opp til himmelen igjen. ¹¹Og se, straks sto tre menn utenfor huset hvor jeg bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. ¹²Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene dro også med meg, og vi kom inn i mannens hus. ¹³Han fortalte oss hvordan han hadde sett engelen som sto i huset hans og sa: Send bud til Jaffa etter Simon med tilnavnet Peter! ¹⁴Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. ¹⁵Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. ¹⁶Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd. ¹⁷Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud? ¹⁸Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet. ¹⁹De som var spredt på grunn av den trengselen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke Ordet til andre enn jøder. ²⁰Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus. ²¹Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren. ²²Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. ²³Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren. ²⁴For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren. ²⁵Han dro så til Tarsus for å oppsøke Saulus. ²⁶Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. ²⁷I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. ²⁸En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius*. ²⁹Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea. ³⁰Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
Apostlenes gjerninger 11:1-30

¹³Paulus og de som fulgte ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem. ¹⁴De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. De gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg der. ¹⁵Etter opplesningen fra loven og profetene, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et formaningsord til folket, så tal! ¹⁶Paulus sto da opp og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud! Hør: ¹⁷Israels Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han lot folket vokse seg stort under utlendigheten i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm. ¹⁸I en tid på omkring førti år bar han dem på faderarm i ørkenen. ¹⁹Han utryddet sju folkeslag i Kana’ans land, og skiftet deres land ut til arv for dem. ²⁰Og etter dette ga han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel. ²¹Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. ²²Etter at han hadde avsatt ham, reiste han opp David til konge for dem. Han ga ham dette vitnesbyrdet: Jeg fant David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte. Han skal gjøre all min vilje. ²³Etter sitt løfte førte Gud av hans ætt fram en frelser for Israel, Jesus, ²⁴etter at Johannes, før han sto fram, hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk. ²⁵Men da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: Den som dere holder meg for å være, er jeg ikke. Men se, han kommer etter meg. Og jeg er ikke engang verdig til å løse skoene av føttene hans! ²⁶Brødre, barn av Abrahams ætt og de blant dere som frykter Gud: Det var til oss ordet om denne frelsen ble sendt. ²⁷For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer, kjente ham ikke. Og da de dømte ham, oppfylte de profetenes ord, som blir opplest hver eneste sabbat. ²⁸Og enda de ikke fant noen dødsskyld hos ham, ba de Pilatus at han måtte bli slått i hjel. ²⁹Da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. ³⁰Men Gud reiste ham opp fra de døde! ³¹I flere dager viste han seg for dem som var dratt opp med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nå er hans vitner for folket. ³²Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. ³³Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han reiste Jesus opp. Slik står det jo skrevet i den andre salme: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. ³⁴Men at han har reist ham opp fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige løfter til David, de trofaste. ³⁵Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ³⁶For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd. Han ble samlet til sine fedre og så tilintetgjørelse. ³⁷Men han som Gud reiste opp, han så ikke tilintetgjørelse. ³⁸Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, ³⁹rettferdiggjøres i ham enhver som tror. ⁴⁰Se derfor til at ikke det kommer over dere som er sagt hos profetene: ⁴¹Se, dere foraktere! Undre dere og bli til intet! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning som dere ikke vil tro om noen forteller dere det. ⁴²Da de gikk ut, ba folk dem om at disse ordene måtte bli talt til dem også neste sabbat. ⁴³Da møtet i synagogen var oppløst, var det mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, som fulgte etter Paulus og Barnabas. Disse talte da igjen til dem, og formante dem innstendig til å holde fast ved Guds nåde. ⁴⁴På den neste sabbatten samlet da nesten hele byen seg for å høre Herrens ord. ⁴⁵Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av nidkjærhet, og motsa det som ble sagt av Paulus, ja, de sa imot og spottet. ⁴⁶Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene. ⁴⁷For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender. ⁴⁸Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var bestemt til evig liv. ⁴⁹Og Herrens ord utbredte seg over hele landet. ⁵⁰Men jødene fikk hisset opp de fornemme kvinnene som holdt seg til jødenes tro, og de fremste menn i byen, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine områder. ⁵¹De ristet da støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium. ⁵²Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
Apostlenes gjerninger 13:13-52

¹Deretter dro han fra Aten og kom til Korint. ²Der traff han en jøde som hette Akvilas og var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Dem ga han seg i lag med. ³Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. ⁴Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere. ⁵Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias. ⁶Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene. ⁷Så gikk han bort derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en mann som fryktet Gud. Huset hans lå like inntil synagogen. ⁸Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe. ⁹Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! ¹⁰For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen. ¹¹Så ga han seg til der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem. ¹²Men da Gallio var landshøvding i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus. De førte ham for domstolen ¹³og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven. ¹⁴Nettopp som Paulus var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det vært tale om en forbrytelse eller stygg ugjerning, dere jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på dere. ¹⁵Men er det spørsmål om en lære og om et navn og om en lov som gjelder hos dere, da får det bli deres egen sak! Dommer i disse tingene vil jeg ikke være. ¹⁶Og han viste dem bort fra domstolen. ¹⁷Da tok alle fatt på synagogeforstanderen Sostenes og slo ham like foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke noe om det. ¹⁸Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg. ¹⁹Så kom de til Efesus. Der lot Paulus de andre bli igjen, men selv gikk han inn i synagogen og ga seg i samtale med jødene. ²⁰Da de ba ham bli der lenger, samtykte han ikke, ²¹men tok avskjed med dem og sa: Om Gud vil, skal jeg komme tilbake til dere. Så seilte han fra Efesus. ²²Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten. Så dro han til Antiokia. ²³Da han hadde vært der en tid, reiste han ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom hele det galatiske land og Frygia, og styrket alle disiplene. ²⁴Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. ²⁵Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. ²⁶Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. ²⁷Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. ²⁸For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 18:1-28

¹Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, ²og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. ³Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. ⁴Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. ⁵Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. ⁶Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. ⁷Det var omkring tolv menn i alt. ⁸Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til. ⁹Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien* så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. ¹⁰Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. ¹¹Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, ¹²så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.
Apostlenes gjerninger 19:1-12

¹Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, ²inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. ³For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. ⁴Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. ⁵For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. ⁶De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? ⁷Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. ⁸Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. ⁹Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. ¹⁰Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, ¹¹og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! ¹²De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
Apostlenes gjerninger 1:1-12

Dåp i vann i Jesu navn / Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn

⁸Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, ⁹så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. ¹⁰For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. ¹¹Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. ¹²For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ¹³Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? ¹⁴Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! ¹⁶Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. ¹⁷For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. ¹⁸For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. ¹⁹I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, ²⁰de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, ²¹det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, ²²han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

³⁴Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴²Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:34-48

¹Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, ²og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. ³Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. ⁴Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. ⁵Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. ⁶Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. ⁷Det var omkring tolv menn i alt. ⁸Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til. ⁹Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien* så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. ¹⁰Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. ¹¹Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, ¹²så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.
Apostlenes gjerninger 19:1-12

¹⁸Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! ¹⁹Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, ²⁰og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Matteus 28:18-20

⁹Etter at Jesus var stått opp, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. ¹⁰Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. ¹¹Og da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke. ¹²Deretter åpenbarte han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet. ¹³Også disse kom og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de. ¹⁴Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de holdt måltid. Han refset dem for deres vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp. ¹⁵Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! ¹⁶Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. ¹⁷Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. ¹⁸De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. ¹⁹Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. ²⁰Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.
Markus 16:9-20

²³Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. ²⁴Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. ²⁵Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. ²⁶Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. ²⁷For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. ²⁸Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. ²⁹Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
Paulus’ brev til Galaterne 3:23-29

¹Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? ²Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? ³Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? ⁴Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. ⁵For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. ⁶Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. ⁷For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. ⁸Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. ⁹For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. ¹⁰For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. ¹¹Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. ¹²La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. ¹³Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. ¹⁴For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. ¹⁵Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! ¹⁶Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. ¹⁷Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. ¹⁸Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten. ¹⁹Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse –. ²⁰For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten. ²¹Hva slags frukt høstet dere så den gangen? Slikt som dere nå skammer dere over, for det ender med død. ²²Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv. ²³For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 6:1-23

¹For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, ²at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium*, som er Kristus. ³I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. ⁴Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. ⁵For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. ⁶Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, ⁷rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. ⁸Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. ⁹For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. ¹⁰Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. ¹¹I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, ¹²idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. ¹³Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. ¹⁴Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. ¹⁵Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. ¹⁶La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! ¹⁷Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. ¹⁸La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, ¹⁹og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. ²⁰Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: ²¹Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! ²²Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. ²³Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.
Paulus’ brev til kolosserne 2:1-23

¹Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. ²La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. ³Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. ⁴Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. ⁵Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. ⁶På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. ⁷Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. ⁸Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. ⁹Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, ¹⁰og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. ¹¹Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. ¹²Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, ¹³så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. ¹⁴Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. ¹⁵La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! ¹⁶La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. ¹⁷Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-17

¹Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ²Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹²Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²²Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³²Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴²De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

⁴De som nå var blitt spredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord. ⁵Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. ⁶De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. ⁷For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. ⁸Og det ble stor glede der i byen. ⁹Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. ¹⁰Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. ¹¹De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. ¹²Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. ¹³Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort. ¹⁴Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. ¹⁵De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. ¹⁶For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. ¹⁷Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. ¹⁸Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger ¹⁹og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd! ²⁰Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! ²¹Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. ²²Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! ²³For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. ²⁴Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! ²⁵Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer. ²⁶Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. ²⁷Filip brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. ²⁸Han var nå på hjemvei, og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja. ²⁹Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! ³⁰Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? ³¹Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham. ³²Men det avsnittet i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn. ³³I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. ³⁴Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? ³⁵Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. ³⁶Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? ³⁷Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! ³⁸Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. ³⁹Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede. ⁴⁰Men Filip ble funnet i Asjdod. Han dro gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea.
Apostlenes gjerninger 8:4-40

¹Han kom da til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og en gresk far. ²Han hadde godt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium. ³Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker. ⁴Som de nå dro fra by til by, påla de brødrene at de skulle holde seg etter de forskriftene som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. ⁵Så ble da menighetene styrket i troen, og de vokste i tall for hver dag. ⁶De dro så gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd fra å tale Ordet i Asia*. ⁷Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov. ⁸De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas. ⁹Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! ¹⁰Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. ¹¹Vi seilte så ut fra Troas og styrte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis. ¹²Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni*. Der i byen ble vi da noen dager. ¹³På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. ¹⁴En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus. ¹⁵Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, ba hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss. ¹⁶Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå. ¹⁷Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! ¹⁸Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! – Og den for ut av henne i samme stund. ¹⁹Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. ²⁰De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder, ²¹og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. ²²Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag. ²³Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. ²⁴Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. ²⁵Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. ²⁶Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. ²⁷Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. ²⁸Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. ²⁹Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. ³⁰Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? ³¹De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! ³²De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. ³³Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. ³⁴Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud. ³⁵Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri! ³⁶Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred! ³⁷Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut! ³⁸Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere. ³⁹Da kom de selv og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen. ⁴⁰Etter at de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.
Apostlenes gjerninger 16:1-40

¹Deretter dro han fra Aten og kom til Korint. ²Der traff han en jøde som hette Akvilas og var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Dem ga han seg i lag med. ³Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. ⁴Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere. ⁵Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias. ⁶Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene. ⁷Så gikk han bort derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en mann som fryktet Gud. Huset hans lå like inntil synagogen. ⁸Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe. ⁹Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! ¹⁰For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen. ¹¹Så ga han seg til der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem. ¹²Men da Gallio var landshøvding i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus. De førte ham for domstolen ¹³og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven. ¹⁴Nettopp som Paulus var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det vært tale om en forbrytelse eller stygg ugjerning, dere jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på dere. ¹⁵Men er det spørsmål om en lære og om et navn og om en lov som gjelder hos dere, da får det bli deres egen sak! Dommer i disse tingene vil jeg ikke være. ¹⁶Og han viste dem bort fra domstolen. ¹⁷Da tok alle fatt på synagogeforstanderen Sostenes og slo ham like foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke noe om det. ¹⁸Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg. ¹⁹Så kom de til Efesus. Der lot Paulus de andre bli igjen, men selv gikk han inn i synagogen og ga seg i samtale med jødene. ²⁰Da de ba ham bli der lenger, samtykte han ikke, ²¹men tok avskjed med dem og sa: Om Gud vil, skal jeg komme tilbake til dere. Så seilte han fra Efesus. ²²Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten. Så dro han til Antiokia. ²³Da han hadde vært der en tid, reiste han ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom hele det galatiske land og Frygia, og styrket alle disiplene. ²⁴Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. ²⁵Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. ²⁶Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. ²⁷Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. ²⁸For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 18:1-28

¹Brødre og fedre! Hør på det jeg nå har å si til mitt forsvar. ²Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske språk, holdt de seg enda mer stille. Han sier da: ³Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært etter de strenge kravene i den lov som vi har fra fedrene. Og jeg var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag. ⁴Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner. ⁵Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Av dem fikk jeg også brev med til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem, for at de skulle bli straffet. ⁶Men da jeg var på veien og nærmet meg Damaskus, da strålte plutselig ved middagstider et sterkt lys fra himmelen om meg. ⁷Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? ⁸Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger. ⁹De som var med meg, så lyset, men røsten av ham som talte til meg, hørte de ikke. ¹⁰Jeg sa da: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg opp og gå inn i Damaskus! Der skal det bli talt til deg om alt det du er bestemt til å gjøre. ¹¹På grunn av glansen av dette lyset kunne jeg ikke se. De som var med meg, leide meg da ved hånden, og jeg kom inn til Damaskus. ¹²Og en mann ved navn Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd av alle jødene som bodde der, ¹³kom til meg, stilte seg foran meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så opp på ham. ¹⁴Han sa til meg: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre røsten av hans munn. ¹⁵For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. ¹⁶Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn! ¹⁷Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, skjedde det meg at jeg kom i en henrykkelse. ¹⁸Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg og dra i hast ut av Jerusalem! For de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg. ¹⁹Da sa jeg: Herre, de vet selv at jeg rundt om i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg. ²⁰Og da blodet av Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, sto jeg også der og samtykte i drapet på ham, og tok vare på klærne til dem som slo ham i hjel. ²¹Men han sa til meg: Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte. ²²Helt til han hadde sagt dette, hørte de på ham. Men nå ropte de med høy røst og sa: Bort fra jorden med ham! Han burde ikke få leve! ²³De skrek og rev kappene av seg og kastet støv opp i luften. ²⁴Da befalte den øverste høvedsmannen at han skulle føres inn i festningen. Han ga ordre om at de skulle forhøre ham under hudstrykning, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham. ²⁵Men da de hadde spent ham fast for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen som sto der: Har dere lov til å hudstryke en romersk borger, og det uten dom? ²⁶Da høvedsmannen hørte det, gikk han til den øverste høvedsmannen og meldte det, og sa: Hva er det du er i ferd med å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger! ²⁷Den øverste høvedsmannen gikk da selv til Paulus og spurte: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja. ²⁸Den øverste høvedsmannen sa: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum penger! Paulus svarte: Men jeg er endog født til den! ²⁹De som skulle ha forhørt ham, gikk da straks fra ham. Men da den øverste høvedsmannen hadde fått vite at han var romersk borger, ble også han redd, fordi han hadde bundet ham. ³⁰Men neste dag ville han ha nøyaktig kjennskap til hva det var judeerne anklaget ham for. Han løste ham da fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
Apostlenes gjerninger 22:1-30

¹Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror – ²til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: ³Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. ⁵For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, ⁶fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, ⁷slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. ⁹Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. ¹⁰Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. ¹¹For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere. ¹²Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. ¹³Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt? ¹⁴Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, ¹⁵slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn. ¹⁶Sant nok – jeg har også døpt Stefanas’ hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen. ¹⁷For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. ¹⁸For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. ¹⁹For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. ²⁰Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? ²¹For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. ²²For jøder krever tegn og grekere søker visdom, ²³men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. ²⁴Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. ²⁵For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. ²⁶Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. ²⁷Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – ²⁹for at intet kjød skal rose seg for Gud. ³⁰For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, ³¹for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!
Paulus’ første brev til korinterne 1:1-31

¹Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten ²og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien* til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem. ³Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. ⁴Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? ⁵Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. ⁶Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! ⁷Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. ⁸Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. ⁹I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. ¹⁰Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! ¹¹Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! ¹²Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. ¹³Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. ¹⁴Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn. ¹⁵Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. ¹⁶For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. ¹⁷Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. ¹⁸Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. ¹⁹Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. ²⁰Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn. ²¹Alle som hørte det, ble ute av seg selv av undring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å legge dem i lenker og føre dem til yppersteprestene? ²²Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene som bodde i Damaskus, til taushet ved å bevise at Jesus er Messias. ²³Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham. ²⁴Men Saulus fikk kjennskap til planen deres. De holdt også vakt ved byportene dag og natt, for å få slått ham i hjel. ²⁵Men disiplene tok ham om natten og fikk ham ut gjennom muren ved å fire ham ned i en kurv. ²⁶Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham, for de trodde ikke at han var en disippel. ²⁷Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han i Damaskus hadde talt i Jesu navn. ²⁸Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn. ²⁹Han talte med de gresktalende jødene og lå i ordskifte med dem. Men de prøvde å drepe ham. ³⁰Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea, og sendte ham derfra til Tarsus. ³¹Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. ³²Mens nå Peter dro omkring fra sted til sted, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod. ³³Der fant han en mann som hette Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs fordi han var lam. ³⁴Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks sto han opp. ³⁵Og de så ham, alle som bodde i Lod og Saron. Og de omvendte seg til Herren. ³⁶I Jaffa var det en kvinne som var disippel. Hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser. ³⁷Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. ³⁸Da Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Kom hit til oss uten å nøle! ³⁹Peter sto da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene sto gråtende rundt ham. De viste ham kapper og ytterkapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. ⁴⁰Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. ⁴¹Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. ⁴²Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren. ⁴³Deretter ble han mange dager i Jaffa, hos en mann som hette Simon og var garver.
Apostlenes gjerninger 9:1-43

¹Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. ²Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. ³For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, ⁴og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, ⁵og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. ⁶Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. ⁷Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. ⁸Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. ⁹For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. ¹⁰Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. ¹¹Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen. ¹²Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? ¹³Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. ¹⁴Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. ¹⁵Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. ¹⁶For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. ¹⁷Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. ¹⁸Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. ¹⁹Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. ²⁰Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. ²¹For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. ²²For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. ²³Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. ²⁴Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. ²⁵For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. ²⁶Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. ²⁷For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. ²⁸Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. ²⁹De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke reises opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem? ³⁰Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare? ³¹Jeg dør hver dag – så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre! ³²Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! ³³Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. ³⁴Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det. ³⁵Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med? ³⁶Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. ³⁷Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn – om det nå er av hvete eller av et annet slag. ³⁸Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. ³⁹Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. ⁴⁰Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen. ⁴¹Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. ⁴²Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. ⁴³Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. ⁴⁴Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. ⁴⁵Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. ⁴⁶Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. ⁴⁷Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. ⁴⁸Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. ⁴⁹Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. ⁵⁰Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. ⁵¹Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, ⁵²brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. ⁵³For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. ⁵⁴Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. ⁵⁵Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? ⁵⁶Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. ⁵⁷Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! ⁵⁸Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
Paulus’ første brev til korinterne 15:1-58

¹Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. ²På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. ³For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. ⁴For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. ⁵Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? ⁶Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. ⁷For de er tre som vitner: ⁸Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. ⁹Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. ¹⁰Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. ¹¹Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. ¹²Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. ¹³Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. ¹⁴Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, ¹⁵og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. ¹⁶Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. ¹⁷Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden. ¹⁸Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. ¹⁹Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde. ²⁰Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. ²¹Mine barn, ta dere i vare for avgudene!
Johannes’ første brev 5:1-21

Dåp i Den Hellige Ånd

¹I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. ²Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! ³Det er ham det er talt om av profeten Jesaja, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁴Denne Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. ⁵Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele landet ved Jordan ut til ham ⁶og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine. ⁷Men da han fikk se mange fariseere og saddukeere komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? ⁸Så bær da frukt som er omvendelsen verdig. ⁹Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. ¹⁰Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ¹¹Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. ¹²Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes. ¹³Da dro Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. ¹⁴Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg! ¹⁵Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje. ¹⁶Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. ¹⁷Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.
Matteus 3:1-17

¹Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. ²Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei. ³Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁴Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. ⁵Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder. ⁶Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. ⁷Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans. ⁸Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd. ⁹Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. ¹⁰Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due. ¹¹Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. ¹²Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen. ¹³Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham. ¹⁴Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. ¹⁵Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!
Markus 1:1-15

¹I det femtende året av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes* fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i landene Iturea og Trakonitis, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, ²og mens Annas og Kaifas var yppersteprester, – da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ørkenen. ³Og han dro omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, ⁴som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ⁵Hver dal skal fylles opp, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og de ujevne veier skal bli jevne. ⁶Og alt kjød skal se Guds frelse. ⁷Han sa da til folket som dro ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? ⁸Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. ⁹Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ¹⁰Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? ¹¹Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. ¹²Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? ¹³Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! ¹⁴Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har. ¹⁵Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. ¹⁶Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. ¹⁷Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. ¹⁸Han ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem. ¹⁹Men fjerdingsfyrsten Herodes ble refset av ham på grunn av sin brorkone Herodias, og for alt det onde Herodes hadde gjort. ²⁰Han la da også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. ²¹Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. ²²Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag. ²³Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,
Lukas 3:1-23

¹Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. ²Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudene. ³Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd. ⁴Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. ⁵Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. ⁶Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. ⁷Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. ⁸For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, ⁹en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. ¹⁰En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. ¹¹Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil. ¹²For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. ¹³For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. ¹⁴Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. ¹⁵Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. ¹⁶Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. ¹⁷Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? ¹⁸Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. ¹⁹Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? ²⁰Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. ²¹Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! ²²Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. ²³De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. ²⁴Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, ²⁵for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. ²⁶Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. ²⁷Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. ²⁸Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. ²⁹Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? ³⁰Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? ³¹Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
Paulus’ første brev til korinterne 12:1-31

³⁴Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴²Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:1-48

¹⁹Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da judeerne* sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? ²⁰Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. ²¹Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elia? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. ²²Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? ²³Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt. ²⁴De som var utsendt, var fariseere. ²⁵Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten? ²⁶Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, ²⁷han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. ²⁸Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. ²⁹Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! ³⁰Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg. ³¹Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. ³²Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. ³³Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. ³⁴Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn. ³⁵Dagen etter sto Johannes der igjen, og to av disiplene hans. ³⁶Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam! ³⁷De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus. ³⁸Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? De sa til ham: Rabbi – det betyr Mester – hvor bor du? ³⁹Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han bodde. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. ⁴⁰Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus. ⁴¹Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus. ⁴²Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.
Johannes 1:19-42

¹Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, ²inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. ³For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. ⁴Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. ⁵For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. ⁶De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? ⁷Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. ⁸Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. ⁹Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. ¹⁰Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, ¹¹og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! ¹²De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
Apostlenes gjerninger 1:1-12

¹Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. ²Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. ³Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. ⁵Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. ⁶Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. ⁷De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? ⁸Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, ⁹vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, ¹⁰Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, ¹¹både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! ¹²Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være? ¹³Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! ¹⁴Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: ¹⁷Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. ¹⁸Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. ¹⁹Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. ²⁰Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. ²¹Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ²²Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. ²³Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. ²⁴Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. ²⁵For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. ²⁶Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. ²⁷For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. ²⁸Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. ²⁹Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og graven hans er her hos oss den dag i dag. ³⁰Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, ³¹så var det Messias’ oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. ³²Denne Jesus reiste Gud opp, og vi er alle vitner om det. ³³Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. ³⁴For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, ³⁵til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! ³⁶Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. ³⁷Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? ³⁸Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. ³⁹For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. ⁴⁰Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! ⁴¹De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. ⁴²De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. ⁴³Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. ⁴⁴Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. ⁴⁵De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. ⁴⁶Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. ⁴⁷De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:1-47

Det er ikke en bestemt rekkefølge på å bli døpt i vann i Jesu navn / Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og det å få den hellige ånd

Eksempel: Først dåp i vann i Jesu navn, så den hellige ånd

¹Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, ²og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. ³Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. ⁴Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. ⁵Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. ⁶Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. ⁷Det var omkring tolv menn i alt. ⁸Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til. ⁹Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien* så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. ¹⁰Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. ¹¹Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, ¹²så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.
Apostlenes gjerninger 19:1-12

Eksempel: Først den hellige ånd, så dåp i vann i Jesu navn

³⁴Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, ³⁵men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet. ³⁶Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – ³⁷det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte – ³⁸og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. ³⁹Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. ⁴⁰Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ⁴¹ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. ⁴²Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. ⁴³Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. ⁴⁴Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. ⁴⁵Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, ⁴⁶for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: ⁴⁷Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? ⁴⁸Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.
Apostlenes gjerninger 10:34-48

– Dåp forutsetter tro
– Dåpen er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud
– Dåp i vann – neddykkelse
– Jesu død og oppstandelse
– Anger, bekjennelse av synder, omvendelse og ånd
– Jesus kom for å kalle syndere til omvendelse

– Barnevelsignelse

– Den Hellige Ånd
– Be om å få Den Hellige Ånd
– Be at andre må få Den Hellige Ånd