I Bibelen brukes ordet bryllup på to måter:
– Bryllup i ordets vanlige forstand – ved ekteskap mellom en mann og en kvinne: Brudgom og brud.
– Bryllup som et bilde på Jesu gjenkomst og Herrens rike. I disse lignelsene er brudgommen et bilde på Jesus.
1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet. 3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. 6 Nå sto der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker. 7 Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. 8 Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: 10 Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå! 11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham. 12 Etter dette dro han ned til Kapernaum, han selv, hans mor, hans brødre og hans disipler. Der ble de noen få dager.
Johannes 2:1-12
1 Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! 8 Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. 9 Nikodemus svarte og sa til ham: Hvordan kan dette skje? 10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? 11 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. 12 Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? 13 Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. 14 Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud. 22 Etter dette gikk Jesus og disiplene hans til Judea-landet. Der ble han en tid sammen med dem og døpte. 23 Men også Johannes døpte, i Ainon nær Salim, for det var mye vann der. Og folk kom dit for å bli døpt. 24 For Johannes var ennå ikke kastet i fengsel. 25 Det ble nå en trette mellom Johannes’ disipler og en jøde om renselsen. 26 Og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham. 27 Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. 29 Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. 30 Han skal vokse, jeg skal avta. 31 Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. 32 Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. 33 Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. 34 For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. 35 Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:1-36
35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! 36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. 37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. 38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! 39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. 41 Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres. 49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent! 50 Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført! 51 Tror dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men strid! 52 For fra nå av skal fem i et hus være i strid med hverandre, tre mot to og to mot tre. 53 Far skal stå i strid mot sønn, og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
Lukas 12:35-53
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke? 15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. 16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.
Matteus 9:14-17
18 Johannes’ disipler og fariseerne holdt faste, og noen kom og sa til ham: Hvorfor faster både Johannes’ disipler og fariseernes disipler, men disiplene dine faster ikke? 19 Jesus sa til dem: Brudesvennene kan vel ikke faste når brudgommen er iblant dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. 20 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dagen. 21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da river den nye lappen med seg mer av det gamle, og riften blir verre. 22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, vinen vil spilles og sekkene ødelegges. Nei, ny vin i nye skinnsekker.
Markus 2:18-22
33 De sa til ham: Johannes’ disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler. Men disiplene dine eter og drikker. 34 Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? 35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dagene. 36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers river han også det nye i stykker, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, for da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut og sekkene blir ødelagt. 38 Men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han sier: Den gamle er god.
Lukas 5:33-39
1 Det skjedde at han på en sabbat var kommet inn i huset til en av de øverste fariseerne for å holde måltid. Og de voktet nøye på ham. 2 Og se, en mann som hadde vattersott, sto foran ham. 3 Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke? 4 Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå. 5 Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen? 6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. 7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene: 8 Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du! 9 Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg. 11 For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. 12 Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. 13 Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. 14 Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse. 15 Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike! 16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. 18 Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 20 Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme. 21 Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. 22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. 23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. 24 For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.
Lukas 14:1-24
1 Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa: 2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin. 3 Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4 Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! 5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel. 6 Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel. 7 Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres. 8 Så sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. 9 Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. 10 Så gikk da disse tjenerne ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester. 11 Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. 12 Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt. 15 Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord. 16 De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. 17 Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke? 18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? 19 Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar. 20 Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? 21 De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! 22 Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort. 23 Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham 24 og sa: Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og holde oppe slekten for sin bror. 25 Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde. Og da han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. 26 På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju. 27 Men sist av alle døde også kvinnen. 28 Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? Alle har jo hatt henne. 29 Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. 30 For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere da ikke lest det som er talt til dere av Gud, som sier: 32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. 33 Folket som hørte dette, ble slått av undring over hans lære. 34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham. 35 Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa: 36 Mester! Hvilket bud er det største i loven? 37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene. 41 Men mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem: 42 Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David. 43 Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo: 44 Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 45 Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn? 46 Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen.
Matteus 22:1-46
1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. 3 De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. 4 Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. 5 Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. 6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner! 9 Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. 11 Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! 13 Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen. 14 For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. 15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. 16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. 18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 19 Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. 20 Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 24 Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. 25 Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. 26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28 Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. 29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. 31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. 33 Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. 34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. 36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. 41 Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. 43 Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. 44 Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. 46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:1-46
1 Tenk om dere ville tåle litt dårskap av meg! Ja, det får dere tåle. 2 For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. 3 Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. 4 For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. 5 Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis! 6 Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvert om, den er jo på alle måter og i alle ting lagt tydelig fram for dere. 7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg for intet forkynte Guds evangelium for dere? 8 Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. 9 Og da jeg var hos dere og ikke hadde det jeg trengte, ble jeg ikke til byrde for noen av dere. For det jeg manglet, det ga brødrene meg da de kom fra Makedonia. På alle vis holdt jeg meg fra å bli til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre. 10 Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne ros skal ikke bli tatt fra meg i Akaia-bygdene. 11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? – Det vet Gud at jeg gjør! 12 Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre. For ved det fratar jeg dem muligheten, som søker en anledning, til å vise seg som vår like i det de roser seg av. 13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. 14 Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! 15 Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger. 16 Igjen sier jeg: La ingen holde meg for en dåre! Men selv om dere nå gjør det, så ta likevel imot meg – om enn som en dåre – for at også jeg kan få rose meg litt! 17 Det jeg her sier, det taler jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, når jeg roser meg så tillitsfullt. 18 Siden så mange roser seg på kjødelig vis, vil også jeg rose meg. 19 For dere tåler jo gjerne dårene, dere som er så kloke! 20 Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen utsuger dere, om noen fanger dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet! 21 Med skam sier jeg det, siden vi synes å ha vært så svake! Men det andre våger å rose seg av – nå taler jeg som en dåre – det våger vel også jeg å rose meg av! 22 Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. 25 Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? 30 Er det nødvendig at jeg roser meg, da vil jeg rose meg av det som hører min skrøpelighet til. 31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, han vet at jeg ikke lyver! 32 I Damaskus holdt landshøvdingen til kong Aretas vakt omkring damaskenerbyen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Paulus’ andre brev til korinterne 11:1-33
1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. 7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. 14 For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. 22 Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. 23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. 24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. 25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. 28 Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. 33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-33
1 Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. 2 Han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder – et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. 3 For av hennes horelivs vredesvin har alle folk drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet. 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager! 5 For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet i hu hennes urettferdige gjerninger. 6 Gi henne igjen som hun har gitt! Gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det begeret hun selv har fylt! 7 Så mye som hun har opphøyet seg selv og levd i overflod, så mye skal dere gi henne av pine og sorg. Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, sorg skal jeg aldri se! – 8 derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hungersnød. Hun skal bli oppbrent med ild. For sterk er Gud Herren, som dømte henne. 9 Kongene på jorden, de som har drevet hor med henne og levd i overdådighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken fra hennes brann. 10 Av frykt for hennes pine står de langt borte, og de skal si: Ve, ve du store by Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet. 11 Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mer kjøper deres skipslaster, 12 skipslaster av gull og sølv og edelsteiner og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre og all slags kar av elfenben og all slags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor, 13 og kanel og salveolje og røkelse og myrra og virak, og vin og olje, fint mel og hvete, storfe og sauer, hester og vogner, treller og menneskesjeler. 14 Og den frukten som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for deg. All glans og glitter er blitt borte for deg. Og aldri mer skal det finnes. 15 De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte i redsel for hennes pine, gråtende og sørgende, og si: 16 Ve, ve den store byen! Du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelsteiner og perler 17 – at så stor en rikdom er ødelagt på én time! Hver styrmann og hver skipsfører og alle sjøfolk, og hver den som ferdes på havet, sto langt borte, 18 og de ropte da de så røken av hennes brann, og sa: Hvem er lik den store byen? 19 De strødde støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg, og sa: Ve, ve den store byen, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av hennes kostbarheter. For på én time er den lagt øde! 20 Fryd deg over den, du himmel, og dere hellige, og dere apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for dere! 21 Og en mektig engel løftet en stein, som en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: Slik skal Babylon, den store byen, med ett styrtes ned og aldri finnes mer. 22 Lyd av harpespillere og sangere og fløytespillere og basunblåsere – aldri mer skal det høres i deg. Håndverkere av alle slag skal aldri bli funnet i deg mer, og lyd av kvern skal aldri mer bli hørt i deg. 23 Lys av lampe skal ikke mer skinne i deg. Røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og alle folk ble ført vill ved din trolldom. 24 I denne byen ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er blitt myrdet på jorden.
Johannes’ åpenbaring 18:1-24
1 Deretter hørte jeg likesom en mektig lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! 2 For sanne og rettferdige er hans dommer. For han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. 3 Og de sa annen gang: Halleluja! Røken av henne stiger opp i all evighet. 4 De tjuefire eldste og de fire livsvesener falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 5 Og fra tronen gikk det ut en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store! 6 Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! 7 La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. 8 Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. 10 Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd. 11 Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. 12 Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. 13 Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14 Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. 15 Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. 16 På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. 17 Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelen: Kom hit og samle dere til Guds store måltid! 18 Dere skal få ete kjøtt av konger og kjøtt av hærførere og kjøtt av helter, og kjøtt av hester og dem som sitter på dem, og kjøtt av alle – både frie menn og treller, både små og store. 19 Jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. 20 Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegnene hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med sverdet som gikk ut fra hans munn som satt på hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.
Johannes’ åpenbaring 19:1-21
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. 5 Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. 6 Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde for intet. 7 Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. 8 Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. 9 Og en av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. 10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige by Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelstein, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet navnene på Israels barns tolv stammer. 13 Mot øst var det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. 14 Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. 15 Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for at han skulle måle byen og dens porter og dens mur. 16 Byen ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte byen med målestaven: Tolv tusen stadier – lengden og bredden og høyden av den er like. 17 Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. 19 Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver av portene var én perle. Og byens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. 23 Byen trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys. 24 Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. 25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. 26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. 27 Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Johannes’ åpenbaring 21:1-27
1 Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, 2 midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. 3 Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. 4 De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. 5 Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet. 6 Og han sa til meg: Disse ordene er troverdige og sanne. Og Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. 7 Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken. 8 Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. 9 Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe! 10 Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! 12 Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. 13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. 17 Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! 18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. 19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. 20 Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:1-21
1 Blås i horn på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg! La alle som er i landet beve. For Herrens dag kommer – den er nær. 2 En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde som folder seg ut over fjellene som morgenrøde – et stort og mektig folk. Det har ikke hatt sin like i svunnen tid, og skal heller ikke få sin like i år som kommer, fra slekt til slekt. 3 Foran dem fortærer ild, etter dem brenner flammen. Som Edens hage er landet foran dem, bakom er det en øde ørken. Ingen slipper unna dem. 4 De er å se til som hester, som ryttere farer de av sted. 5 Som larm av vogner lyder det når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når flammene fortærer halm. De er et sterkt folk, rustet til krig. 6 Folkeslag skjelver for dem. Alle ansikter blir blussende røde. 7 Som helter løper de av sted. Som krigsmenn stiger de opp på murene. Hver av dem drar fram sin vei og bøyer ikke av fra sine stier. 8 De trenger ikke hverandre til side, de går fram hver på sin egen vei. Mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp. 9 De farer omkring i byen, de løper på muren. De trenger inn i husene, som tyver stiger de inn gjennom vinduene. 10 Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne* sortner og stjernene slutter å skinne. 11 Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag – hvem kan utholde den? 12 Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde. 14 Hvem vet? Han kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud. 15 Blås i horn på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! 16 Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barna, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer! 17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud? 18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk. 19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og most og olje så dere blir mette. Og jeg vil ikke mer overgi dere til vanære blant hedningene. 20 Fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra dere, og jage ham til et tørt og øde land – hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stank skal stige opp fra ham, en motbydelig lukt. Altfor store ting har han satt seg fore. 21 Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har Herren gjort. 22 Frykt ikke, dere markens dyr! For beitene i ødemarken grønnes. Trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir av sin rikdom. 23 Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før. 24 Treskeplassene blir fulle av korn, og pressekarene flyter over av most og olje. 25 Jeg godtgjør dere de årene da vrimleren åt opp alt – og slikkeren og ødeleggeren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal ete og bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. 27 Og dere skal kjenne at jeg bor midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Joel 2:1-27
1 Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 4 De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt. 5 Fremmede skal stå og gjete sauene for dere, og utlendinger skal være deres åkerdyrkere og vingårdsmenn. 6 Men dere, dere skal kalles Herrens prester, vår Guds tjenere skal de kalle dere. Folkenes gods skal dere ete, og deres herlighet skal gå over til dere. 7 Dere skal få dobbel gjengjeld for deres skam, og de som led vanære, skal nå juble over sin lodd. Derfor skal de få dobbel lodd i sitt land, evig glede skal bli dem til del. 8 For jeg, Herren, elsker rett og hater ran og urettferdighet. Trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg slutte med dem. 9 Deres ætt skal bli kjent blant folkene, og deres etterkommere blant folkeslagene. Alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt som Herren har velsignet. 10 Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker. 11 For som jorden lar sine spirer skyte fram, og som en hage lar sine vekster spire, slik skal Herren Herren la rettferdighet og lovsang spire fram for alle folkenes åsyn. Jesaja 61:1-11
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss. 2 Folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. 3 Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd. 4 Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru. For Herren har sin lyst i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte. 5 Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg. 6 På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! 7 Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden! 8 Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mer gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt strev med. 9 Men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som samler inn mosten, skal drikke den i forgårdene til min helligdom. 10 Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene! 11 Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. 12 Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt.
Jesaja 62:1-12
– Ekteskap, ekteskapsbrudd, skilsmisse, hor og utukt
– Ære og renhet i ekteskapet
– Mann og hustru er ikke to, men ett kjød
– Jesu gjenkomst
– Den som holder ut til enden skal bli frelst