Den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så, og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste.
Forkynneren 11:4
Et menneske har ikke herredømme over vinden, så han kan holde den tilbake. Heller ikke har noen makt over dødsdagen. Det er ingen fritakelse i krig, slik kan heller ikke ugudelighet frelse sin mann.
Forkynneren 8:8
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:27
For ingenting er umulig for Gud.
Lukas 1:37
Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:26
Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:27
Be Herren om regn i senregnets tid! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.
Profeten Sakarja 10:1
Er det blant hedningenes falske guder noen som kan gi regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på deg, for du har gjor alle disse ting.
Jeremia 14:22
22 Det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og disiplene hans med ham. Og han sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen! De la da ut fra land. 23 Mens de seilte, sovnet han. Da slo en kastevind ned på sjøen. Båten holdt på å fylles, og de var i fare. 24 De gikk da borttil og vekket ham, og sa: Mester, mester, vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham? 26 Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
Lukas 8:22-26
21 Men en annen, en av disiplene hans, sa til ham: Herre, la meg først få gå bort og begrave min far. 22 Men Jesus sa til ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde. 23 Så gikk han i båten, og disiplene fulgte ham. 24 Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. 25 Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under! 26 Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. 27 Mennene undret seg og sa: Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham? 28 Da han var kommet over til den andre siden, til Gadarener-landet*, kom to besatte mot ham fra gravene. De var meget ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
Matteus 8:21-28
35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss sette over til andre siden av sjøen. 36 Og de forlot folket og tok ham med seg i båten slik han var. Andre båter var også med ham. 37 Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. 38 Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille. 40 Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro? 41 De ble slått av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
Markus 4:35-41
23 De som for ut på havet i skip, som drev handel på store vann, 24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. 25 Han bød og lot det komme en stormvind som reiste store bølger. 26 De for opp mot himmelen, de for ned i avgrunnene, deres sjel ble motløs i ulykken. 27 De tumlet og ravet som en drukken mann, med all deres visdom var det forbi. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. 29 Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. 30 De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havnen de ønsket. 31 De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn, 32 og de skal opphøye ham i folkets forsamling og prise ham der hvor de eldste sitter.
Salmenes bok 107:23-32
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er herlig, lovsang sømmer seg. 2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. 3 Han helbreder dem som har et nedbrutt hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. 4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. 5 Stor er vår Herre, han er rik på kraft, hans forstand er uten mål. 6 Herren holder de nedbøyde oppe, men de ugudelige bøyer han til jorden. 7 Svar Herren med takk, lovsyng vår Gud til sitar. 8 Han er den som dekker himmelen med skyer, som sørger for at jorden får regn, som lar gress spire fram på fjellene.
Salmenes bok 147:1-8
21 Min sønn! Bevar klokskap og omtanke, la dem ikke vike fra dine øyne! 22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. 23 Da skal du vandre din vei trygt og din fot skal ikke støte mot noe. 24 Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. 25 Du skal ikke engste deg for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige. 26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot så den ikke blir fanget. 27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den. 28 Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen – så sant du kan gjøre det nå! 29 Legg ikke opp onde planer mot din neste, når han bor hos deg og kjenner seg trygg! 30 Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt! 31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier! 32 For en falsk mann er avskyelig for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn. 33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. 34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. 35 De vise arver ære, men dårene får bare skam.
Salomos ordspråk 3:21-35
1 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dunkle. 2 Og nå har jeg bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid. 3 Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto. 4 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har oppfylt det han lovte da han sa: 5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer, hvor det skulle bygges et hus til bolig for mitt navn. Heller ikke har jeg utvalgt noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel. 6 Men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel. 7 Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn. 8 Men Herren sa til David, min far: Du gjorde vel i at du hadde i sinne å bygge et hus for mitt navn. 9 Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, han som du skal bli far til, han skal bygge huset for mitt navn. 10 Og Herren har nå oppfylt det ordet han hadde talt. Jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, slik som Herren hadde sagt. Jeg har også bygd huset for Herrens, Israels Guds navn. 11 Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den pakten som han sluttet med Israels barn. 12 Så trådte Salomo fram foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut. 13 For han hadde laget en forhøyning av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i gården. På den sto han nå. Og han falt på kne midt foran hele Israels menighet og bredte hendene ut mot himmelen 14 og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og lar din miskunnhet vare ved mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte. 15 Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du lovte det med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det viser seg i dag. 16 Herre, Israels Gud! Så hold nå også det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer etter min lov, slik som du har vandret for mitt åsyn. 17 Herre, Israels Gud! Så la nå det ordet bli sannhet som du har talt til din tjener David! 18 Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd. 19 Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre det rop og den bønn som din tjener bærer fram for ditt åsyn. 20 La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt – det stedet du har talt om og sagt at du vil la ditt navn bo der – så du hører på den bønn som din tjener ber, vendt mot dette stedet. 21 Du vil høre på tjeneren din og på ditt folk Israels ydmyke bønner, som de bærer fram vendt mot dette stedet. Du vil høre dem fra det sted hvor du bor, fra himmelen, du vil høre og tilgi. 22 Når noen synder mot sin neste, og de krever at han skal avlegge ed, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette huset, 23 så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett. Du vil gjengjelde den skyldige og la hans gjerninger komme over hans eget hode. Og du vil dømme den rettferdige rettferdig og la ham få igjen for sin rettferdighet. 24 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot deg, men de så vender om og bekjenner ditt navn og ber til deg og bønnfaller om nåde for ditt åsyn i dette huset, 25 så vil du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det landet du har gitt dem og deres fedre. 26 Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, og de så ber, vendt mot dette stedet, og bekjenner ditt navn og omvender seg fra sin synd, fordi du har ydmyket dem, 27 da vil du høre det i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. For du vil lære dem den gode veien de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land som du har gitt ditt folk til arv. 28 Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer sot og rust* på kornet, gresshopper og gnagere, når fienden trenger inn i landet og beleirer byene, når det kommer noen plage eller noen sykdom, 29 hver gang det da kommer en bønn eller ydmyk begjæring fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, fordi de hver for seg kjenner sin plage og lidelse, og de så brer ut sine hender mot dette huset, 30 da vil du høre det i himmelen, der hvor du bor. Du vil tilgi og gi hver mann etter hans ferd, fordi du kjenner hans hjerte – for bare du kjenner menneskenes hjerte. 31 Og så skal de frykte deg og gå på dine veier alle de dager de lever i det landet du har gitt våre fedre. 32 Kan hende det også kommer en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns og din sterke hånds og din utrakte arms skyld. Når han kommer og ber, vendt mot dette huset, 33 så vil du høre i himmelen, der hvor du bor. Du vil gjøre alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå at det er ditt navn dette huset blir nevnt med, dette huset som jeg har bygd. 34 Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de så ber til deg, vendt mot denne byen som du har utvalgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn, 35 så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett. 36 Når de synder mot deg – for det er ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem i fiendens hånd, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et annet land, fjernt eller nær, 37 men de så tar seg dette til hjertet i det landet hvor de blir holdt fanget, og omvender seg og bønnfaller deg om nåde i fangenskapslandet og sier: Vi har syndet, vi har gjort ille og vært ugudelige! 38 – og de så omvender seg til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i det landet som de er bortført til og holdes fanget i, og de ber, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og den byen du har utvalgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn, 39 så vil du i himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæringer og hjelpe dem til deres rett og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg. 40 Min Gud, la nå dine øyne være åpne og dine ører merke på den bønnen som stiger opp fra dette stedet! 41 Reis deg nå, Herre Gud! Kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og dine fromme glede seg i det gode! 42 Herre Gud! Vis ikke din salvedes åsyn tilbake! Kom i hu den rike miskunn som du har lovt David, din tjener!
Andre Krønikebok 6:1-42
Elia og regnet
Og tisbitten Elia, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står ansikt til ansikt med: Det skal i disse årene ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord!
Første Kongebok 17:1
41 Så sa Elia til Akab: Gå nå opp og et og drikk! For jeg hører suset av regn. 42 Da gikk Akab opp for å ete og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne. 43 Så sa han til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet! Gutten gikk opp og så utover, men sa: Det er ikke noe å se. Sju ganger sa han: Gå dit igjen! 44 Den sjuende gangen sa gutten: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp av havet! Da sa Elia: Gå opp og si til Akab: Spenn for og far ned, så regnet ikke skal hindre deg! 45 Og i en håndvending mørknet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn. Og Akab kjørte av sted og for til Jisre’el. 46 Da kom Herrens hånd over Elia. Han bandt opp om seg og sprang foran Akab helt til Jisre’el.
Første Kongebok 18:41-46
7 Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. 8 Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! 9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. 10 Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. 11 Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. 12 Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen. 13 Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! 14 Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. 16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. 17 Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. 18 Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde. 19 Mine brødre! Dersom noen iblant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
Jakobs brev 5:7-20
14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. 15 Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. 16 Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. 17 De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, 19 for å forkynne et nådens år fra Herren. 20 Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. 21 Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. 22 Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? 23 Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt! 24 Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. 25 Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. 26 Men ikke til noen av dem ble Elia sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27 Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman. 28 Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. 29 De reiste seg og drev ham ut av byen, og førte ham ut mot pynten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet. 30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. 31 Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på sabbaten. 32 De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet.
Lukas 4:14-32
1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. 2 Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elia. 5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! 6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. 7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke! 8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene. 9 Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde. 10 Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme? 11 Han svarte: Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand. 12 Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. 13 Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Matteus 17:1-13
2 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forvandlet for øynene deres. 3 Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite. 4 Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia! 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt. 7 Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham! 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. 9 Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å stå opp fra de døde. 11 De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først? 12 Han svarte dem: Elia kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. 13 Men jeg sier dere: Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham.
Markus 9:2-13
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. 30 Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. 32 Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. – Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35 Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! 36 Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. – De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett. 37 Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte.
Lukas 9:28-37
– Guds kraft
– Stol på Gud
– Vær ikke bekymret
– Du skal ikke friste Herren din Gud
– Døm ikke dem som ikke har fått bønnesvar enda