7 Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. 9 Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, 10 og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.
Brevet til hebreerne 5:7-10
12 Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. 13 Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid. 14 Da tok han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette. 15 De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker. 16 Og han tillot ikke noen å bære redskap gjennom templet. 17 Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule! 18 Dette fikk yppersteprestene og de skriftlærde høre, og de prøvde å finne råd til å få ryddet ham av veien. For de fryktet for ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære. 19 Da det ble kveld, dro han ut av byen. 20 Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. 21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere. 25 Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. 26 Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.
Markus 11:12-26
1 Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: 2 Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! 4 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. 6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! 7 Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? 8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:1-8
Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler.
Salmenes bok 34:7
Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
Salmenes bok 34:16
De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut.
Salmenes bok 34:18
1 En salme. En sang ved husets innvielse. Av David. 2 Jeg vil opphøye deg, Herre! For du har løftet meg opp, og du har ikke latt mine fiender glede seg over meg. 3 Herre min Gud! Jeg ropte til deg, og du helbredet meg. 4 Herre, du har ført min sjel opp fra dødsriket. Du holdt meg i live så jeg ikke skulle gå i graven. 5 Lovsyng Herren, dere hans fromme! Pris hans hellige navn! 6 For et øyeblikk varer hans vrede, en livstid hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang. 7 Men jeg sa i min trygghet: Aldri i evighet skal jeg rokkes! 8 Herre, i din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell. Du skjulte ditt åsyn, da ble jeg forferdet. 9 Til deg, Herre, ropte jeg, og ydmykt ba jeg til Herren: 10 Hva vinning er det i mitt blod, at jeg farer ned i graven? Vil vel støvet prise deg, vil det forkynne din trofasthet? 11 Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær du min hjelper! 12 Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær og har ombundet meg med glede, 13 for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud! Jeg vil gi deg takk for evig!
Salmenes bok 30:1-13
1 En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn. 2 Med min røst roper jeg høyt til Herren. Med min røst ber jeg ydmykt til Herren om nåde. 3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn. Jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn. 4 Når min ånd svikter i meg, kjenner du min sti. De har lagt skjulte snarer for meg på veien der jeg skal vandre. 5 Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel. 6 Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land. 7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er i stor nød! Fri meg fra mine forfølgere, for de er blitt for sterke for meg! 8 Før meg ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg omkring meg når du gjør vel imot meg.
Salmenes bok 142:1-8
– Bønn stille inni deg
– Bønn alene
– Bønn sammen med andre
– Bønn innendørs
– Bønn utendørs
– Bønn og tårer