Pleie av syke er noe Jesus oppfordrer til
Det er altså ikke slik at man KUN skal be for syke, man skal både be for dem og også pleie dem.
25 Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? 27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! 28 Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? 30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. 32 Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. 34 Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. 35 Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake. 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? 37 Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
Lukas 10:25-37
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. 33 Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. 34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. 36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. 41 Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. 43 Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. 44 Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. 46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Matteus 25:31-46
1 Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! 2 Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! 4 Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovt dem som elsker ham? 6 Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? 7 Er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? 8 Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. 9 Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere. 10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. 11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel! Dersom du da ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. 12 Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. 13 For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen. 14 Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, 16 og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? 17 Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. 18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! 19 Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. 20 Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. 21 Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. 23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. 24 Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. 25 Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Jakobs brev 2:1-26
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham. 35 Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa: 36 Mester! Hvilket bud er det største i loven? 37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.
Matteus 22:34-40
Leger var en del av en av Jesu lignelser
9 Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. 10 Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. 11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. 13 Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Matteus 9:9-13
13 Han gikk så ned til sjøen igjen. Hele folkemengden kom til ham, og han lærte dem. 14 Da han gikk videre, så han Levi, sønn av Alfeus, sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han reiste seg og fulgte ham. 15 Og det skjedde da han lå til bords i hans hus, at også mange tollere og syndere spiste sammen med Jesus og disiplene hans – for de var mange, og de fulgte ham. 16 Men da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med tollere og syndere, sa de til disiplene hans: Han eter og drikker med tollere og syndere! 17 Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Markus 2:13-17
27 Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! 28 Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham. 29 Levi gjorde så et stort gjestebud for ham hjemme i sitt hus. Og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords med dem. 30 Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere? 31 Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Lukas 5:27-32
Her bruker Jesus bildet på leger og syke i en lignelse så folk skal forstå at synderne trenger Jesus og omvendelse. Men bildet er naturligvis også sant i seg selv, ellers ville Jesus aldri brukt det i en lignelse.
Jesus siterte et ordspråk med leger
14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. 15 Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. 16 Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. 17 De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, 19 for å forkynne et nådens år fra Herren. 20 Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. 21 Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. 22 Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? 23 Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt! 24 Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. 25 Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. 26 Men ikke til noen av dem ble Elia sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27 Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman. 28 Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. 29 De reiste seg og drev ham ut av byen, og førte ham ut mot pynten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet. 30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. 31 Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på sabbaten. 32 De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet.
Lukas 4:14-32
Bønn om helbredelse
Feiloppfatninger om leger og helsevesenet
Noen har oppfatninger av typen «Hvis jeg går til legen er det et tegn på at jeg ikke stoler på Gud og ikke tror på bønnesvar, derfor bør jeg ikke gå til legen, men kun be Gud om hjelp» – men en slik tankegang har ingen rot i Bibelen. Guds veier er usporlige, Gud kan gi bønnesvar og utføre sin vilje på mange måter – også gjennom mennesker. Bibelen viser at Gud kan lede både troende og ikke troende. Hvordan vet du at ikke Gud ønsker at du skal bli frisk/bedre gjennom at mennesker hjelper deg? Vær ikke redd for å gå til legen, men be også til Gud – så hjelper Gud deg på den eller de måtene han vil.
33 Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. 34 For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? 35 Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag? 36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Paulus’ brev til romerne 11:1-36
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
Jakobs brev 1:17
Men man bør også merke seg at Gud ikke setter pris på at man vender seg bort fra Gud og KUN stoler på leger
I sin regjerings trettiniende år ble Asa syk i føttene. Hans sykdom ble verre og verre, men ikke engang under sykdommen søkte han Herren, men bare legene. Andre Krønikebok 16:1
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren. 6 Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor. 7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. 8 Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt. 9 Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det? 10 Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.
Jeremia 17:5-10
Å sette seg selv bevisst i unødvendige farlige situasjoner og så be til Gud – det er å friste Herren
1 Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. 2 Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. 3 Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! 4 Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. 5 Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. 6 Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. 7 Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. 8 Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. 9 Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. 10 Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Matteus 4:1-11
1 Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. 2 I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten. 3 Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød! 4 Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. 5 Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. 6 Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. 7 Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. 8 Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. 9 Så førte han ham til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, 11 og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. 12 Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud! 13 Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid. 14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring.
Lukas 4:1-14
Du skal ikke friste Herren din Gud
Mange land har statlig helsevesen
Hvordan forholde seg til myndigheter
Ikke alle ting helsevesenet gjør er etter Guds vilje.
Det finnes både gode og dårlige leger.
Om de gode legene ikke kan hjelpe deg, så husk at ingenting er umulig for Gud.
Kanskje Gud vil helbrede deg på en annen måte. Kanskje Gud har en annen plan.
(Under følger et eksempel fra Markus og Lukas. Men det var naturlig nok mer begrenset hva leger kunne gjøre for omtrent 2000 år siden, enn hva de kan gjøre nå.)
21 Og da Jesus var fart over med båten til den andre siden igjen, samlet mye folk seg om ham. Og han var ved sjøen. 22 Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter, 23 han ber ham inntrengende og sier: Datteren min ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve! 24 Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte med, og de trengte seg om ham. 25 Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. 26 Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne. 27 Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28 For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk. 29 Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. 30 Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine? 31 Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg? 32 Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette. 33 Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34 Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage! 35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger? 36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro! 37 Han lot ingen følge med seg uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38 De kommer så til synagogeforstanderens hus. Der ser han et stort oppstyr, folk som storgråter og jamrer høyt. 39 Idet han kommer inn, sier han til dem: Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke død, hun sover. 40 Men de bare lo av ham. Han driver alle ut, tar med seg barnets far og mor og dem som er med ham, og går inn der barnet er. 41 Så tar han barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp! 42 Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43 Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun måtte få noe å spise.
Markus 5:21-43
40 Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham, for alle ventet på ham. 41 Og se, det kom en mann som hette Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til sitt hus. 42 For han hadde en eneste datter, som var omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk av sted, trengte folkemengden seg inn på ham. 43 Og det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt til leger alt det hun skulle leve av, men kunne ikke bli helbredet av noen. 44 Hun kom nå bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. Og straks stanset blødningen. 45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo! 46 Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg. 47 Da nå kvinnen så at det ikke var skjult, kom hun skjelvende fram. Hun falt ned for ham, og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet. 48 Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred! 49 Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer! 50 Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst. 51 Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor. 52 Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover. 53 Og de lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp! 55 Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise. 56 Hennes foreldre var helt ute av seg av undring. Men han bød dem at de ikke skulle tale til noen om det som var skjedd.
Lukas 8:40-56
For ingenting er umulig for Gud.
Lukas 1:37
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:27
Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:26
Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:27
Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.
Johannes’ åpenbaring 1:8
Det er ikke slik at alle vil bli helbredet av alt ved bønn
Bønnesvar kan hindres av synd, men også av ting som på ingen måte er knyttet til synd verken hos den det bes for eller den som ber.
– Guds nåde er nok, Guds kraft fullendes i skrøpelighet
– Guds vilje – en får ikke det en ber om hvis det ikke er forenelig med Guds plan
– Døm ikke dem som ikke har fått bønnesvar enda
Noen ganger må man vente på bønnesvar:
– Gud kan tillate trengsler, prøvelser og fristelser i livene våre
– Guds timing
– Jesus: «I verden har dere trengsel»
– Utholdenhet i bønn
– Bønnesvar som venter i himmelen
Lukas, den kjære legen
Lukas skrev Lukas’ evangelium og Apostlenes gjerninger.
1 Dere herrer: Gjør det som rett og rimelig er mot deres tjenere, for dere vet at også dere har en herre i himlene. 2 Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. 3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium*. For det er for dets skyld jeg er i lenker. 4 Be om at jeg kan åpenbare det ved å tale som jeg bør. 5 Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. 6 La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver. 7 Hvordan det går med meg, det skal Tykikus fortelle dere alt sammen. Han er min kjære bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren. 8 Nettopp derfor sender jeg ham til dere, for at dere skal få vite hvordan vi har det, og for at han kan oppmuntre deres hjerter. 9 Sammen med ham sender jeg Onesimus, den trofaste og kjære bror, som er fra deres egen by. Disse to vil fortelle dere alt herfra. 10 Aristarkus, min medfange, hilser dere. Det samme gjør Markus, Barnabas’ søskenbarn. Ham har dere fått beskjed om. Ta godt imot ham dersom han kommer til dere! 11 Også Jesus, som blir kalt Justus, hilser dere. Av de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt meg en trøst. 12 Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje. 13 For jeg gir ham det vitnesbyrdet at han har mye strev for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis. 14 Lukas, den kjære legen, hilser dere. Likeså Demas. 15 Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. 16 Når dette brevet er blitt opplest hos dere, sørg da for at det også blir opplest i menigheten i Laodikea, og at dere får lese det brevet som dere kan få fra Laodikea. 17 Si til Arkippus: Gi akt på den tjenesten du har fått i Herren, så du fullfører den! 18 Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. Husk mine lenker! Nåden være med dere!
Paulus’ brev til kolosserne 4:1-18
1 Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: 2 Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. 4 De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. 6 For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. 7 Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 9 Skynd deg å komme til meg snart! 10 For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika. Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia. 11 Bare Lukas er hos meg. Få tak i Markus og ta ham med deg, for han er til nytte for meg i tjenesten. 12 Tykikus har jeg sendt til Efesus. 13 Når du kommer, så ta med den kappen som jeg lot være igjen hos Karpus i Troas. Ta også med bøkene, særlig skinnbøkene. 14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye ondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Ta deg i vare for ham, du også, for han gikk sterkt imot våre ord. 16 Ved mitt første forsvar møtte ingen med meg, men alle forlot meg – må det ikke bli tilregnet dem! 17 Men Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen skulle fullføres ved meg, og alle folkeslag få høre den. Og jeg ble fridd ut av løvens gap. 18 Herren skal fri meg fra all ond gjerning, og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være æren i all evighet! Amen. 19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus’ huslyd. 20 Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk. 21 Skynd deg å komme før vinteren! – Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser deg. 22 Herren være med din ånd! Nåden være med dere!
Paulus’ andre brev til Timoteus 4:1-22
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære venn og medarbeider Filemon, 2 og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. 5 For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. 6 Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus. 7 For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror. 8 Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt, 9 så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange, 10 ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har født her i mine lenker. 11 Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. 12 Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. 13 Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld. 14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje. 15 Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie – 16 og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor mye mer da for deg, både i kjødet og i Herren. 17 Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv! 18 Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! 19 Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! – for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv! 20 Ja, bror! Måtte jeg nå ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus. 21 I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. 22 Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere. 23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg. 24 Det samme gjør medarbeiderne mine, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas. 25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd.
Paulus’ brev til Filemon 1:1-25
1 Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, 2 slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, 3 så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, 4 for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i. 5 I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet. 6 Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene. 8 Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, 9 at det falt på ham ved loddtrekning – slik skikken var i prestetjenesten – å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. 10 Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret.
Lukas 1:1-11
1 Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, 2 inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. 3 For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. 4 Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. 5 For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. 6 De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? 7 Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. 10 Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, 11 og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! 12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. 13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. 14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. 15 I de dagene sto Peter fram blant brødrene. Det var samlet en flokk på omkring hundre og tjue. Og han sa: 16 Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus. 17 Han var jo regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten. 18 Han kjøpte en åker for den lønnen han fikk for sin ugjerning. Så styrtet han hodestups ned og revnet, og alle innvollene hans veltet ut. 19 Dette ble kjent for alle som bor i Jerusalem, og de kaller åkeren på sitt eget språk Hakeldama, det betyr Blodåkeren. 20 For det står skrevet i Salmenes Bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der! – og videre: La en annen overta hans tilsynsembete! 21 Derfor bør en av de mennene som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, 22 like fra han ble døpt av Johannes til den dagen han ble tatt opp fra oss – en av disse mennene bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse. 23 Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. 24 Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter! Vis oss hvem av disse to du har utvalgt 25 til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas forlot for å gå til sitt eget sted. 26 Så kastet de lodd mellom dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve.
Apostlenes gjerninger 1:1-26
Jordmødre i Bibelen
1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt. De kom sammen med Jakob, hver med sitt hus: 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 3 Issakar, Sebulon og Benjamin, 4 Dan og Naftali, Gad og Asjer. 5 De som stammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt. 6 Så døde Josef og alle hans brødre og hele dette slektleddet. 7 Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt, de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet. 8 Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef. 9 Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. 10 La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med fiendene våre og stride mot oss og dra ut fra landet. 11 Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for farao to forrådsbyer, Pitom og Ra’amses. 12 Men jo mer de plaget dem, dess flere ble de og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn. 13 Egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg. 14 De forbitret livet for dem med hardt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene – alt det slavearbeidet som de tvang dem til å gjøre. 15 Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene – den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: 16 Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. 17 Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. 18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? 19 Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. 20 Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. 21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. 22 Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.
Andre Mosebok 1:1-22
1 Da sa Gud til Jakob: Gjør deg i stand, dra opp til Betel og bli der. Bygg der et alter for Gud, han som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau! 2 Og Jakob sa til husfolkene sine og til alle dem som var med ham: Få bort de fremmede guder som finnes hos dere! Rens dere og skift klær. 3 La oss bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, han som bønnhørte meg den dagen jeg var i fare, og som var med meg på den veien jeg har vandret. 4 Så ga de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem. 5 Så dro de av sted. Og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner. 6 Og Jakob kom til Lus, det er Betel, som ligger i Kana’ans land, han og alt det folk som var med ham. 7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel*, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror. 8 Debora, Rebekkas fostermor, døde, og ble begravet nedenfor Betel under eiken. Og han kalte den gråte-eiken. 9 Gud åpenbarte seg på nytt for Jakob da han kom fra Mesopotamia, og han velsignet ham. 10 Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel. 11 Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender. 12 Og det landet som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet. 13 Så for Gud opp fra ham på det stedet hvor han hadde talt med ham. 14 Og Jakob reiste en minnestøtte på det stedet hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av stein. Han øste ut drikkoffer på den og helte olje over den. 15 Og Jakob kalte det stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel. 16 Så brøt de opp fra Betel, og da det ennå var et stykke vei til Efrat*, fødte Rakel. Hun hadde en hard fødsel. 17 Under den harde fødselen sa jordmoren til henne: Frykt ikke, for også denne gangen får du en sønn. 18 Og det skjedde idet hennes sjel dro bort – for hun måtte dø – da kalte hun ham Benoni*. Men hans far kalte ham Benjamin**. 19 Så døde Rakel. Og hun ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem. 20 Og Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Det er Rakels gravstein til denne dag. 21 Så dro Israel derfra og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder. 22 Mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk hen og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre om det. – Jakob hadde tolv sønner. 23 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon. 24 Rakels sønner var: Josef og Benjamin. 25 Sønnene til Bilha, Rakels trellkvinne, var: Dan og Naftali. 26 Sønnene til Silpa, Leas trellkvinne, var: Gad og Asjer. – Dette var Jakobs sønner som han fikk i Mesopotamia. 27 Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som fremmede. 28 Og Isaks levedager ble hundre og åtti år. 29 Så oppga Isak ånden, han døde og ble samlet til sine fedre, gammel og mett av dager. Esau og Jakob, sønnene hans, begravde ham.
Første Mosebok 35:1-29
1 På denne tiden hendte det seg at Juda dro ned fra brødrene sine og tok inn til en mann i Adullam. Han hette Hira. 2 Der så Juda datteren til en kana’aneer. Mannens navn var Sjua. Han tok henne til kone og gikk inn til henne. 3 Hun ble med barn og fødte en sønn, og han kalte ham Er. 4 Så ble hun igjen med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan. 5 Siden fødte hun enda en sønn og kalte ham Sjelah. Da han ble født, var Juda i Kesib. 6 Juda tok en kone til Er, sin førstefødte, og hennes navn var Tamar. 7 Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren lot ham dø. 8 Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors kone og ta henne til ekte i din brors sted, og oppreis din bror avkom. 9 Men Onan visste at barnet ikke skulle være hans, derfor spilte han sæden på jorden når han var sammen med sin brors kone, for han ville ikke gi sin bror barn. 10 Men det han gjorde, var ondt i Herrens øyne, så han lot også ham dø. 11 Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: Bo som enke i din fars hus til Sjelah, min sønn, er blitt voksen. For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans to brødre. Så dro Tamar hjem og bodde i sin fars hus. 12 Da nå en lengre tid var gått, døde Sjuas datter, Judas kone. Etter at sørgetiden var over gikk Juda opp til saueklipperne sine i Timna, og hans venn Hira fra Adullam var med ham. 13 Da ble det fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei opp til Timna til saueklippingen. 14 Da la hun av seg enkeklærne sin og tildekket seg med et slør som hun hyllet seg inn i. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun så at Sjelah var blitt voksen, og hun var likevel ikke blitt gitt ham til kone. 15 Da Juda så henne, tenkte han at det var en horkvinne, for hun hadde tilslørt ansiktet sitt. 16 Så bøyde han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Og hun sa: Hva vil du gi meg for at du får komme inn til meg? 17 Han sa: Jeg vil sende deg et kje av buskapen min. Da sa hun: Ja, hvis du vil gi meg et pant til du sender meg det. 18 Han sa: Hva skal jeg gi deg til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Dette ga han henne, og gikk så inn til henne. Og hun ble med barn ved ham. 19 Så sto hun opp og gikk sin vei. Hun la sløret av seg og tok på seg enkeklærne sine. 20 Juda sendte kjeet med vennen sin fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen, men han fant henne ikke. 21 Han spurte stedets menn og sa: Hvor er tempelhoren, hun som satt ved veien i Enajim? Men de sa: Det har ikke vært noen tempelhore her. 22 Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og mennene der på stedet sa enda: Det har ikke vært noen tempelhore her. 23 Da sa Juda: La henne bare beholde det, så vi ikke blir til latter for denne saken! Se, kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke. 24 Omkring tre måneder senere kom det folk og sa til Juda: Tamar, svigertatter din, har drevet hor, og nå er hun også blitt med barn i hor. Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes! 25 Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til svigerfaren sin og lot si: Det er ved den mannen som eier disse tingene, jeg er blitt med barn. Og hun sa: Se etter hvem som eier dette signetet og disse snorene og denne staven. 26 Juda kjente dem igjen og sa: Hun har retten på sin side, ikke jeg! For jeg har ikke gitt henne min sønn Sjelah. – Siden hadde han ikke omgang med henne. 27 Og det skjedde da den tid kom at hun skulle føde, da var det tvillinger i hennes liv. 28 Idet hun fødte, stakk den ene hånden fram. Jordmoren bandt da en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først fram. 29 Men så dro han hånden tilbake, og se, da kom hans bror fram, og hun sa: Hvor du har brutt deg fram! Og de ga ham navnet Peres*. 30 Så kom hans bror fram, han som hadde den røde tråden om hånden. Ham kalte de Serah.
Første Mosebok 38:1-30