Be om visdom, et lydhørt hjerte som kan skille mellom godt og ondt

² Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. ³ For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. ⁴ Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. ⁵ Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. ⁶ Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. ⁷ Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
Jakobs brev 1:2-8

¹ Salomo ble svigersønn til farao, kongen i Egypt. Han tok faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids by, til han ble ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt Jerusalem. ² Folket ofret den gang bare på haugene, for til den tid var det ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn. ³ Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter. Men han ofret på haugene og brente røkelse der. ⁴ Kongen dro til Gibeon for å ofre der*, for der var den store offerhaugen. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der. ⁵ I Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: Be om det du vil jeg skal gi deg! ⁶ Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte overfor deg. Og denne store miskunnhet mot ham har du holdt fast ved, og du ga ham en sønn som skulle sitte på hans trone, slik som det er i dag. ⁷ Nå har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn. ⁸ Og din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt – et folk så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. ⁹ Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? ¹⁰ Det var godt i Herrens øyne at Salomo hadde bedt om dette. ¹¹ Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, ¹² så vil jeg gjøre det du ber om. Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg. ¹³ Og det du ikke har bedt om, vil jeg også gi deg, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager. ¹⁴ Dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi deg et langt liv.
Første Kongebok 3:1-14

²⁹ Gud ga Salomo visdom og overmåte stor innsikt, en forstand så mangfoldig som sanden på havets bredd. ³⁰ Salomo hadde større visdom enn alle Østens barn og alle egypterne. ³¹ Han var visere enn alle mennesker – visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring. ³² Han laget tre tusen ordspråk, og hans sanger var ett tusen og fem. ³³ Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen. Han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene. ³⁴ Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.
Første Kongebok 4:29-34

²³ Kong Salomo ble større enn alle jordens konger i rikdom og visdom. ²⁴ Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
Første Kongebok 10:23-24

¹² Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet.
Daniel 10:12

¹ Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten. ² Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro, ³ så ingen skulle vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er satt til dette. ⁴ For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet. ⁵ Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves. ⁶ Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere. ⁷ Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, – ved deres tro. ⁸ For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren! ⁹ Hvordan skal vi få takket Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn? ¹⁰ Natt og dag ber vi inntrengende om at vi må få se deres ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. ¹¹ Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere! ¹² Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere, ¹³ slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 3:1-13

⁶⁶ Lær meg god forstand og kunnskap! For jeg tror på dine bud. ⁶⁷ Før jeg ble ydmyket, for jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
Salmenes bok 119:66-67

⁶⁵ Du har gjort vel imot din tjener, Herre, etter ditt ord. ⁶⁶ Lær meg god forstand og kunnskap! For jeg tror på dine bud. ⁶⁷ Før jeg ble ydmyket, for jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
Salmenes bok 119:65-67

⁴¹ Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord! ⁴² Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord. ⁴³ Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer.
Salmenes bok 119:41-43

⁷³ Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud! ⁷⁴ De som frykter deg, skal se meg og glede seg, for jeg venter på ditt ord. ⁷⁵ Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg. ⁷⁶ La din miskunnhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!
Salmenes bok 119:73-76

⁸ Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp. ⁹ Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Vask meg så jeg blir hvitere enn snø! ¹⁰ La meg høre fryd og glede, la de ben som du har knust, fryde seg. ¹¹ Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! ¹² Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! ¹³ Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! ¹⁴ Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! ¹⁵ Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg. ¹⁶ Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. ¹⁷ Herre, lat opp mine lepper! Så skal min munn kunngjøre din pris.
Salmenes bok 51:8-17

³⁵ Led meg fram på dine buds sti! For i dem har jeg min lyst. ³⁶ Bøy mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning! ³⁷ Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet! Hold meg i live på din vei! ³⁸ Stadfest ditt ord for din tjener, det som gir frykt for deg.
Salmenes bok 119:35-38

¹ Av David. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? ² Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg – mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. ³ Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. ⁴ Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. ⁵ For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. ⁶ Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren. ⁷ Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg! ⁸ Mitt hjerte holder fram for deg [ditt ord]: Søk mitt åsyn! – Herre, jeg søker ditt åsyn. ⁹ Skjul ikke ditt åsyn for meg! Støt ikke din tjener bort i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! ¹⁰ For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. ¹¹ Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld. ¹² Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner står opp imot meg, de fnyser av vold. ¹³ Å, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! ¹⁴ Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!
Salmenes bok 27:1-14

¹ Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. ² Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. ³ Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. ⁴ Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! ⁵ Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. ⁶ Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. ⁷ Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! ⁸ Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. ⁹ Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. ¹⁰ Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. ¹¹ For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. ¹² Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. ¹³ Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. ¹⁴ Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. ¹⁵ Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. ¹⁶ Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. ¹⁷ Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler! ¹⁸ Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder! ¹⁹ Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat. ²⁰ Bevar min sjel og fri meg ut! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. ²¹ La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. ²² Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!
Salmenes bok 25:1-22

¹⁰ Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand. ¹¹ For ved meg skal dine dager bli mange, og leveår skal bli gitt deg i rikt mål. ¹² Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn. Er du en spotter, skal du alene lide for det.
Salomos ordspråk 9:10-12

¹ Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten. ² Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. ³ Høyhet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid. ⁴ Han har sørget for at hans undergjerninger minnes. Herren er nådig og barmhjertig. ⁵ Han har gitt mat til dem som frykter ham. Til evig tid kommer han sin pakt i hu. ⁶ Han har vist sitt folk sine gjerningers kraft ved å gi dem hedningers arv. ⁷ Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste, ⁸ de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet. ⁹ Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig. Hans navn er hellig og forferdelig. ¹⁰ Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.
Salmenes bok 111:1-10

En mann som elsker visdom, gleder sin far, men den som holder vennskap med horkvinner, sløser bort sitt gods.
Salomos ordspråk 29:3

⁸ Spottere egger opp byen, men vismenn stiller vreden. ⁹ Når en vismann har ordskifte med en dåre, så blir dåren enten opphisset eller han ler, og det blir ingen ro.
Salomos ordspråk 29:8-9

Onde mennesker skjønner ikke det som er rett, men de som søker Herren, skjønner alt.
Salomos ordspråk 28:5

²⁴ Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd! – han er stallbror til ødeleggeren. ²⁵ Den grådige vekker trette, men den som setter sin lit til Herren, skal trives. ²⁶ Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre. Men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
Salomos ordspråk 28:24-26

Herrens øyne holder vakt om den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
Salomos ordspråk 22:12

¹³ Min sønn, et honning, for den er god, og fin honning er søt for din gane. ¹⁴ Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet. ¹⁵ Ligg ikke på lur som en ugudelig, på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem! ¹⁶ For sju ganger faller den rettferdige og står opp igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer. ¹⁷ Når din fiende faller, må du ikke glede deg, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde seg, ¹⁸ for at ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. ¹⁹ La ikke din vrede bli opptent over de onde, bli ikke misunnelig på de ugudelige! ²⁰ For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slokner. ²¹ Frykt Herren, min sønn, og kongen! Folk som setter seg opp mot dem, må du ikke ha noe å gjøre med. ²² For ulykken kommer brått over dem, ødeleggelsen fra dem begge – hvem kjenner den?
Salomos ordspråk 24:13-22

⁵ Og han sa til dem: Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Venn, lån meg tre brød! ⁶ For en venn av meg er kommet til meg fra reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. ⁷ Skulle da han der inne svare: Bry meg ikke! Døren er alt stengt, og småbarna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det. ⁸ Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående, og gi ham alt det han trenger. ⁹ Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. ¹⁰ For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. ¹¹ Hvem av dere som er far, vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? ¹² Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? ¹³ Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.
Lukas 11:5-13

Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land!
Salmenes bok 143:10

¹ For enhver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder. ² Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet, ³ og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv. ⁴ Og ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron. ⁵ Slik ga heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. ⁶ Likeså sier han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. ⁷ Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. ⁸ Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. ⁹ Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, ¹⁰ og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. ¹¹ Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. ¹² For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. ¹³ For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. ¹⁴ Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.
Brevet til hebreerne 5:1-14

¹ Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus. ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. ⁴ For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet ⁵ har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, ⁶ til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede. ⁷ I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. ⁸ Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, ⁹ da han kunngjorde oss sin viljes mysterium*, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, ¹⁰ om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. ¹¹ I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, ¹² for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. ¹³ I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, ¹⁴ han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet. ¹⁵ Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, ¹⁶ holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. ¹⁷ Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, ¹⁸ og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, ¹⁹ og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. ²⁰ Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, ²¹ over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. ²² Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, ²³ som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Paulus’ brev til efeserne 1:1-23

¹ Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. ² Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! ³ Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, ⁴ slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. ⁵ Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! ⁶ Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. ⁷ Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. ⁸ Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. ⁹ Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. ¹⁰ Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. ¹¹ Gi oss i dag vårt daglige brød. ¹² Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. ¹³ Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. ¹⁴ For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. ¹⁵ Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. ¹⁶ Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. ¹⁷ Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, ¹⁸ så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. ¹⁹ Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. ²⁰ Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. ²¹ For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. ²² Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. ²³ Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! ²⁴ Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*. ²⁵ Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? ²⁶ Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? ²⁷ Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? ²⁸ Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! ²⁹ Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. ³⁰ Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? ³¹ Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? ³² For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. ³³ Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! ³⁴ Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:1-34

²⁷ Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! ²⁸ Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det! ²⁹ Da nå folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jona-tegnet. ³⁰ For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. ³¹ Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom – og se, her er mer enn Salomo! ³² Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona! ³³ Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar, men i lysestaken, for at de som kommer inn, kan se skinnet av det. ³⁴ Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. ³⁵ Se da til at lyset i deg ikke er mørke! ³⁶ Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn. ³⁷ Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. ³⁸ Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. ³⁹ Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. ⁴⁰ Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? ⁴¹ Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! ⁴² Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. ⁴³ Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. ⁴⁴ Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. ⁴⁵ Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. ⁴⁶ Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! ⁴⁷ Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! ⁴⁸ Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! ⁴⁹ Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, ⁵⁰ for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, ⁵¹ fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. ⁵² Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. ⁵³ Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. ⁵⁴ For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.
Lukas 11:27-54

Den som har visdom i hjertet, tar imot budene. Men den som har dårens lepper, går til grunne.
Salomos ordspråk 10:8

Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
Salomos ordspråk 11:2

Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Salomos ordspråk 15:14

Den forstandige har visdommen for øye, men dårens øyne er ved jordens ende.
Salomos ordspråk 17:24

²⁰ En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor. ²¹ Dårskap er en glede for den som er uten forstand, men den forstandige går rett fram. ²² Planer blir til intet uten rådslagning, men der det er mange rådgivere, har de fremgang. ²³ En mann gleder seg når hans munn kan gi svar. Hvor godt er et ord i rette tid! ²⁴ Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede.
Salomos ordspråk 15:20-24

¹⁶ Å vinne visdom – hvor mye bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mer verdt enn sølv. ¹⁷ De oppriktiges kongevei er å holde seg fra det onde. Den som akter på sin vei, bevarer sitt liv. ¹⁸ Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd. ¹⁹ Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Salomos ordspråk 16:16-19

²⁰ Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig. ²¹ Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og gode ord fremmer lærdom. ²² Klokskap er en livets kilde for dem som eier den, men dårskap er straffen for dårer. ²³ Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mer og mer lærdom på hans lepper. ²⁴ Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen. ²⁵ Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier. ²⁶ Arbeiderens sult arbeider for ham, for hans munn driver ham fram. ²⁷ Et fordervet menneske graver en ulykkens grav, og på hans lepper er det som en fortærende ild. ²⁸ En falsk mann volder trette, og den som baktaler, skiller venn fra venn. ²⁹ En voldsmann lurer sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god. ³⁰ Den som lukker øynene for å tenke på svik, og den som kniper leppene sammen, han setter det onde i verk. ³¹ Grå hår er en fager krone, den finnes på rettferdighets vei. ³² Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. ³³ Loddet blir ristet i kappens fold, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Salomos ordspråk 16:20-33

¹¹ Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg! ¹² For den Herren elsker, den refser han, slik som en far gjør med den sønn han har kjær. ¹³ Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. ¹⁴ For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. ¹⁵ Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.
Salomos ordspråk 3:11-15

Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte raser mot Herren.
Salomos ordspråk 19:3

Den som vinner forstand, elsker sitt liv. Den som holder fast ved visdom, finner lykke.
Salomos ordspråk 19:8

Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte.
Salomos ordspråk 27:12

Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser.
Salomos ordspråk 19:11

¹ Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – ² så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. ³ Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. ⁴ Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. ⁵ Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: ⁶ At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. ⁷ For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft. ⁸ Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, ⁹ og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet* som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. ¹⁰ Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. ¹¹ Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. ¹² I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit. ¹³ Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengslene jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere! ¹⁴ Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, ¹⁵ han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. ¹⁶ Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, ¹⁷ at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, ¹⁸ sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, ¹⁹ og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. ²⁰ Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss – ²¹ ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.
Paulus’ brev til efeserne 3:1-21

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus – ² til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! ³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, ⁵ på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. ⁶ For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. ⁷ Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. ⁸ Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. ⁹ Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, ¹⁰ så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, ¹¹ og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. ¹² Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. ¹³ Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. ¹⁴ I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. ¹⁵ Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. ¹⁶ For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. ¹⁷ Han er før alle ting, og alt består ved ham. ¹⁸ Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. ¹⁹ For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, ²⁰ og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. ²¹ Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, ²² har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, ²³ om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. ²⁴ Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. ²⁵ For den er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. ²⁶ Dette mysteriet* har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. ²⁷ For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. ²⁸ Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. ²⁹ For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.
Paulus’ brev til kolosserne 1:1-29

¹ For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, ² at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium*, som er Kristus. ³ I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. ⁴ Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. ⁵ For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. ⁶ Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, ⁷ rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. ⁸ Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. ⁹ For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. ¹⁰ Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. ¹¹ I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, ¹² idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. ¹³ Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. ¹⁴ Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. ¹⁵ Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. ¹⁶ La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! ¹⁷ Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. ¹⁸ La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, ¹⁹ og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. ²⁰ Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: ²¹ Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! ²² Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. ²³ Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.
Paulus’ brev til kolosserne 2:1-23

¹ Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. ² La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. ³ Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. ⁴ Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. ⁵ Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. ⁶ På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. ⁷ Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. ⁸ Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. ⁹ Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, ¹⁰ og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. ¹¹ Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. ¹² Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, ¹³ så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. ¹⁴ Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. ¹⁵ La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! ¹⁶ La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. ¹⁷ Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-17

¹ Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror – ² til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴ Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. ⁵ For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, ⁶ fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, ⁷ slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. ⁸ Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. ⁹ Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. ¹⁰ Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. ¹¹ For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere. ¹² Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. ¹³ Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt? ¹⁴ Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, ¹⁵ slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn. ¹⁶ Sant nok – jeg har også døpt Stefanas’ hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen. ¹⁷ For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. ¹⁸ For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. ¹⁹ For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. ²⁰ Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? ²¹ For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. ²² For jøder krever tegn og grekere søker visdom, ²³ men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. ²⁴ Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. ²⁵ For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. ²⁶ Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. ²⁷ Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸ Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – ²⁹ for at intet kjød skal rose seg for Gud. ³⁰ For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, ³¹ for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!
Paulus’ første brev til korinterne 1:1-31

¹³ Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? ¹⁴ De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. ¹⁵ Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? ¹⁶ Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. ¹⁷ Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. ¹⁸ Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. ¹⁹ Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Matteus 16:13-19

¹ Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand. ² Men de fant steinen rullet fra graven. ³ Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. ⁴ Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær. ⁵ Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? ⁶ Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, ⁷ da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen. ⁸ Da mintes de hans ord. ⁹ Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre. ¹⁰ Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene. ¹¹ Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. ¹² Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. ¹³ Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. ¹⁴ Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd. ¹⁵ Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem. ¹⁶ Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. ¹⁷ Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp. ¹⁸ Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene? ¹⁹ Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – ²⁰ og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. ²¹ Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. ²² Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, ²³ men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. ²⁴ Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke. ²⁵ Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! ²⁶ Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? ²⁷ Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. ²⁸ Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. ²⁹ Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem. ³⁰ Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem. ³¹ Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. ³² Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! ³³ Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. ³⁴ Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon! ³⁵ De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. ³⁶ Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ³⁷ Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. ³⁸ Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres? ³⁹ Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. ⁴⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. ⁴¹ Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? ⁴² De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. ⁴³ Og han tok det og spiste det mens de så på. ⁴⁴ Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. ⁴⁵ Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ Dere er vitner om dette. ⁴⁹ Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. ⁵⁰ Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. ⁵¹ Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:1-53

¹ En bønn av David. Vend øret til, Herre, og svar meg, for jeg er elendig og fattig. ² Bevar min sjel, for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, han som setter sin lit til deg! ³ Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen. ⁴ Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel. ⁵ For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg. ⁶ Vend øret, Herre, til min bønn! Gi akt på mine inderlige bønners røst! ⁷ På den dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du svarer meg. ⁸ Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger. ⁹ Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. ¹⁰ For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud. ¹¹ Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!¹² Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig. ¹³ For din miskunnhet er stor mot meg, og du har fridd min sjel av dødsrikets dyp. ¹⁴ Gud! Overmodige har reist seg imot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye. ¹⁵ Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. ¹⁶ Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener din styrke, og frels din tjenestekvinnes sønn! ¹⁷ Gjør et tegn med meg til det gode, for at de som hater meg, kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.
Salmenes bok 86:1-17

¹ Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, ² det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, ³ om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, ⁴ og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. ⁵ Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. ⁶ Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. ⁷ – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ⁸ Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. ⁹ For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, ¹⁰ og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. ¹¹ For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. ¹² Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. ¹³ Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. ¹⁴ Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. ¹⁵ Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. ¹⁶ For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. ¹⁷ For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. ¹⁸ For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. ¹⁹ For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. ²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. ²¹ For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. ²² Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. ²³ Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. ²⁴ Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. ²⁵ De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. ²⁶ Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. ²⁷ På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. ²⁸ Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. ²⁹ De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, ³⁰ baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, ³¹ uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. ³² De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: ² Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ³ Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. ⁴ Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede ⁵ på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. ⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. ⁷ Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. ⁸ For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. ⁹ Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, ¹⁰ slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, ¹¹ fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. ¹² Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. ¹³ Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. ¹⁴ Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. ¹⁵ Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. ¹⁶ Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. ¹⁷ De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. ¹⁸ Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. ¹⁹ Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. ²⁰ Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. ²¹ For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. ²² Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. ²³ Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. ²⁴ Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. ²⁵ Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, ²⁶ slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. ²⁷ Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, ²⁸ og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, ²⁹ idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. ³⁰ Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

¹ Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære venn og medarbeider Filemon, ² og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus: ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! ⁴ Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. ⁵ For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. ⁶ Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus. ⁷ For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror. ⁸ Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt, ⁹ så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange, ¹⁰ ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har født her i mine lenker. ¹¹ Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. ¹² Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. ¹³ Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld. ¹⁴ Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje. ¹⁵ Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie – ¹⁶ og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor mye mer da for deg, både i kjødet og i Herren. ¹⁷ Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv! ¹⁸ Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! ¹⁹ Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! – for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv! ²⁰ Ja, bror! Måtte jeg nå ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus. ²¹ I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. ²² Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere. ²³ Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg. ²⁴ Det samme gjør medarbeiderne mine, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas. ²⁵ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd.
Paulus’ brev til Filemon 1:1-25

¹ Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! ² Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. ³ Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! ⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. ⁵ Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. ⁶ Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. ⁷ Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. ⁸ Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. ⁹ For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. ¹⁰ Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. ¹¹ Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. ¹² Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. ¹³ Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. ¹⁴ Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. ¹⁵ Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. ¹⁶ Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. ¹⁷ Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. ¹⁸ De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. ¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! ²⁰ I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. ²¹ Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. ²² Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! ²³ Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. ²⁴ Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. ²⁵ Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, ²⁶ og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

¹ Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. ² For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, ³ uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, ⁴ svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. ⁵ De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. ⁶ Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, ⁷ som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. ⁸ Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. ⁹ Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. ¹⁰ Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, ¹¹ i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. ¹² Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. ¹³ Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. ¹⁴ Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, ¹⁵ og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶ Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, ¹⁷ for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

¹ Salomo tenkte nå på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for seg selv til kongebolig. ² Han skrev ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen mann til steinhoggere på fjellene, og han satte tre tusen seks hundre oppsynsmenn over dem. ³ Så sendte han bud til Hiram, kongen i Tyrus, og sa: Gjør nå det samme for meg som du gjorde for min far David, da du sendte ham sedertre, så han kunne bygge seg et hus til å bo i! ⁴ Nå vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og innvie det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge fram de daglige skuebrød, og ofre brennoffer morgen og kveld på sabbatene og nymånedagene og på Herrens, vår Guds høytider. Dette er pålagt Israel for alle tider. ⁵ Det huset som jeg vil bygge, skal være stort. For vår Gud er større enn alle guder! ⁶ Men hvem makter vel å bygge et hus for ham? Himlene og himlenes himler rommer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge et hus for ham – nei, bare et sted hvor vi kan brenne røkelse for hans åsyn. ⁷ Så send meg nå en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern, og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår seg på å skjære ut bilder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og i Jerusalem, og som min far David har kalt til dette. ⁸ Send meg også sedertre, sypresstre og sandeltre fra Libanon. For jeg vet at dine tjenere forstår seg på å hogge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine. ⁹ De må sørge for trær i mengdevis til meg, for det huset jeg vil bygge, skal være stort og prektig. ¹⁰ Tømmerhoggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tjue tusen kor tresket hvete og tjue tusen kor bygg og tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje. ¹¹ Hiram, kongen i Tyrus, svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt deg til konge over dem. ¹² Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har skapt himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for seg selv til kongebolig! ¹³ Jeg sender deg nå en kyndig og forstandig mann, Huram-Abi. ¹⁴ Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus. Han forstår seg på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, stein og tre, og i purpurrød og blå ull og i hvitt lin og i karmosinrød ull, og han forstår seg på å skjære ut alle slags bilder og planlegge alle slags kunstverk som han får som sin oppgave, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn. ¹⁵ Nå kan min herre sende sine tjenere hveten og byggen, oljen og vinen som han har talt om. ¹⁶ Så skal vi hogge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Jaffa. Så kan du selv hente dem opp til Jerusalem. ¹⁷ Så talte Salomo alle de fremmede menn som bodde i Israels land – det var etter den tellingen hans far David hadde foretatt. Det viste seg at det var ett hundre og femtitre tusen seks hundre mann. ¹⁸ Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til steinhoggere på fjellene, og tre tusen seks hundre til oppsynsmenn, som skulle holde folket i arbeid.
Andre Krønikebok 2:1-18

¹ Sannelig, sølvet har sin gruve, og gullet et sted hvor det blir lutret. ² Jern hentes fram av jorden, og fra stein blir kobber smeltet fram. ³ De gjør ende på mørket, og inne i de innerste krokene gransker de steiner som ligger i det dypeste mørke. ⁴ De bryter en sjakt langt borte fra menneskenes bosted. Der ferdes de glemt, dypt under menneskenes føtter. Der henger de og svever langt borte fra mennesker. ⁵ Av jorden kommer det brød, men der nede blir den veltet om som av ild. ⁶ Safiren har sitt bosted i dens steiner, og dets støv inneholder gull. ⁷ Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og aldri har et falkeøye sett den. ⁸ Stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har satt sin fot der. ⁹ På den harde steinen legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av. ¹⁰ I berget sprenger de ganger, og alle slags kostbare ting får de se. ¹¹ De demmer opp for dryppet av vannårene og fører skjulte ting fram i lyset. ¹² Men visdommen – hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sitt bosted? ¹³ Ikke noe menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land. ¹⁴ Dypet sier: I meg er den ikke! Og havet sier: Den er ikke hos meg! ¹⁵ Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris kan ikke oppveies med sølv. ¹⁶ Den kan ikke kjøpes med Ofirs gull, med den kostbare onyks og safir. ¹⁷ Gull og glass kommer ikke opp imot den, og en kan ikke bytte den til seg for kar av fint gull. ¹⁸ Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. ¹⁹ Etiopias topas kommer ikke opp imot den. Den kan ikke oppveies med det reneste gull. ²⁰ Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? ²¹ Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler. ²² Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre. ²³ Gud kjenner veien til den, og han vet hvor visdommen har sin bolig. ²⁴ For hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser han. ²⁵ Da han fastsatte vindens vekt og ga vannet dets mål, ²⁶ da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyen, ²⁷ da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå fram og utforsket den. ²⁸ Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Job 28:1-28

¹ Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. ² De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. ³ Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. ⁴ Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. ⁵ Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? ⁶ Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. ⁷ Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. ⁸ Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. ⁹ Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! ¹⁰ For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. ¹¹ Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si en gave til templet, ¹² da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. ¹³ Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. ¹⁴ Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! ¹⁵ Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. ¹⁶ Om noen har ører å høre med, han høre! ¹⁷ Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. ¹⁸ Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, ¹⁹ fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. ²⁰ Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. ²¹ For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, ²² hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. ²³ Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Markus 7:1-23

¹ Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom. ² Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. ³ Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. ⁴ Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. ⁵ Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! ⁶ Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. ⁷ For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. ⁸ Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. ⁹ Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. ¹⁰ Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! ¹¹ En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? ¹² Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann! ¹³ Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. ¹⁴ Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵ Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. ¹⁶ For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. ¹⁷ Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. ¹⁸ Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.
Jakobs brev 3:1-18

¹ Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. ² Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. ³ Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. ⁹ Den som har ører, han høre! ¹⁰ Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? ¹¹ Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. ¹² For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ¹³ Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. ¹⁴ På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. ¹⁵ For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. ¹⁶ Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. ¹⁷ Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. ¹⁸ Så hør da dere lignelsen om såmannen: ¹⁹ Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. ²⁰ Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, ²¹ men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. ²² Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. ²³ Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.
Matteus 13:1-23

¹ Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. ² Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: ³ Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. ⁴ Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. ⁵ Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. ⁶ Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. ⁷ Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. ⁸ Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. ⁹ Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! ¹⁰ Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. ¹¹ Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, ¹² for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. ¹³ Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? ¹⁴ Såmannen sår ordet. ¹⁵ Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. ¹⁶ Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. ¹⁷ De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. ¹⁸ Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, ¹⁹ men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. ²⁰ Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. ²¹ Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? ²² Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. ²³ Om noen har ører å høre med, han høre! ²⁴ Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. ²⁵ For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. ²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. ²⁷ Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. ²⁸ Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. ²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. ³⁰ Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? ³¹ Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. ³² Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. ³³ I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. ³⁴ Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

¹ Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, ² og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, ³ Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. ⁴ Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: ⁵ En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. ⁶ Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷ Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! ⁹ Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. ¹⁰ Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. ¹¹ Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. ¹² De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. ¹³ De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴ Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. ¹⁵ Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. ¹⁶ Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. ¹⁷ For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. ¹⁸ Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18

²⁰ Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! ²¹ Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!
Jesaja 5:20-21

Slik opptrer hun som bryter ekteskapet: Hun eter og tørker seg om munnen og sier: Jeg har ikke gjort noe ondt!
Salomos ordspråk 30:20

² Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men Herren veier hjertene. ³ Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer. ⁴ Stolte øyne og overmodig hjerte – de ugudeliges lampe blir dem til synd. ⁵ Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap. ⁶ Den rikdommen en vinner ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden. ⁷ De ugudeliges vold skal rive dem selv bort, fordi de ikke ville gjøre det som er rett. ⁸ Skyldtynget mann går krokete veier, men den rene går rett fram.
Salomos ordspråk 21:2-8

⁵ Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! ⁶ Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. ⁷ Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! ⁸ Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
Salomos ordspråk 3:5-8

---

– Be om visdom, et lydhørt hjerte som kan skille mellom godt og ondt
– Les Bibelen