9 Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: 10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 18:9-14
1 En bønn av David. Vend øret til, Herre, og svar meg, for jeg er elendig og fattig. 2 Bevar min sjel, for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, han som setter sin lit til deg! 3 Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen. 4 Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel. 5 For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg. 6 Vend øret, Herre, til min bønn! Gi akt på mine inderlige bønners røst! 7 På den dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du svarer meg. 8 Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger. 9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. 10 For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud. 11 Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn! 12 Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig. 13 For din miskunnhet er stor mot meg, og du har fridd min sjel av dødsrikets dyp. 14 Gud! Overmodige har reist seg imot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye. 15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. 16 Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener din styrke, og frels din tjenestekvinnes sønn! 17 Gjør et tegn med meg til det gode, for at de som hater meg, kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.
Salmenes bok 86:1-17
1 Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. 2 Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. 3 Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. 4 Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! 5 Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. 6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. 7 Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! 8 Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. 9 Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. 10 Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. 11 For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. 12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. 13 Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. 15 Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. 17 Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder! 19 Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat. 20 Bevar min sjel og fri meg ut! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. 21 La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. 22 Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!
Salmenes bok 25:1-22
2 Salig er den som akter på den hjelpeløse! På den onde dagen skal Herren fri ham ut. 3 Herren vil verne ham og holde ham i live. Han skal prises lykkelig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst. 4 Herren skal støtte ham på sykesengen. Du forvandler hele hans leie under hans sykdom. 5 Jeg sier: Herre, vær meg nådig! Helbred min sjel! For jeg har syndet mot deg.
Salmenes bok 41:2-5
3 Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! 4 Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! 5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
Salmenes bok 51:3-6
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. 6 En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. 15 Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg. 16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.
Johannes 1:1-18