11 Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Da han gikk inn i en landsby, møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand 13 og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! 14 Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. 15 Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. 16 Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. 17 Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? 18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? 19 Og han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.
Lukas 17:11-19
18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. 19 Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle.
Lukas 6:18-19
Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang. Jeremia 17:14
30 Og se, to blinde satt der ved veien. Da de fikk høre at Jesus dro forbi, ropte de og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss! 31 Folket truet dem og sa at de skulle tie, men de ropte bare høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn! 32 Da stanset Jesus, og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere? 33 De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet! 34 Jesus ble grepet av medynk og rørte ved øynene deres. Straks fikk de synet sitt igjen, og de fulgte ham.
Matteus 20:30-34
10 Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? 11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. 12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker, 13 og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule! 14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! – da ble de harme. 16 Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? 17 Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.
Matteus 21:10-17
23 Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket. 24 Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem. 25 Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis*, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan.
Matteus 4:23-25
10 En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. 11 Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. 13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. 14 Da tok synagogeforstanderen til orde – han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten – og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. 15 Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16 Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette båndet på sabbatsdagen? 17 Da han sa dette, ble alle motstanderne hans gjort til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som skjedde ved ham. 18 Så sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med? 19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene. 20 Og igjen sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre kar mel, til alt var gjennomsyret. 22 På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. 23 En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: 24 Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. 25 Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. 26 Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. 27 Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. 28 Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. 30 Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste! 31 I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg! 32 Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig. 33 Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem! 34 Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. 35 Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Lukas 13:10-35
46 De kom så til Jeriko. Og da han dro ut fra Jeriko sammen med disiplene sine og en stor folkemengde, satt Timeus’ sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien. 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! 48 Mange truet ham for å få ham til å tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! 49 Jesus sto da stille og sa: Kall ham hit! Og de ropte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig! Stå opp, han kaller på deg. 50 Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 Jesus tok så til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen. 52 Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg! Og straks fikk han synet igjen, og fulgte ham på veien.
Markus 10:46-52
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. 36 Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var. 37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. 38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! 39 De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! 40 Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham: 41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! 42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. 43 Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.
Lukas 18:35-43
1 Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by*. 2 Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! 3 Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud! 4 Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? 5 Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt – eller å si: Stå opp og gå? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus. 7 Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus. 8 Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt. 9 Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. 10 Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. 11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. 13 Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. 14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke? 15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. 16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart. 18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. 19 Jesus sto opp og fulgte ham, og disiplene gikk med. 20 Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. 21 For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet. 22 Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund. 23 Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han: 24 Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham. 25 Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp. 26 Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring. 27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Miskunn deg over oss, du Davids sønn! 28 Etter at han var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham. Og han spurte dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De svarer: Ja, Herre! 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skje dere etter deres tro! 30 Og øynene deres ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette. 31 Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele landet der omkring. 32 Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt. 33 Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. 34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. 35 Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. 36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. 37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Matteus 9:1-38
1 Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. 2 Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. 3 Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. 4 Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! 5 Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. 6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!7 Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, 8 og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. 9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud. 10 De kjente ham igjen, at det var han som pleide å sitte ved Den fagre tempeldør for å få almisse. Og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham. 11 Mannen holdt seg nå nær til Peter og Johannes, og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang. 12 Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå? 13Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates. 14 Men dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og ba om at en morder måtte bli gitt dere. 15 Men livets høvding drepte dere – ham som Gud reiste opp fra de døde. Det er ham vi vitner om. 16 Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se. 17 Og nå, brødre: Jeg vet at dere har handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer. 18 Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. 19 Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet 20 og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, 21 ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. 22 Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. 23 Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal utryddes av folket. 24 Alle profetene fra Samuel av og senere, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. 25 Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. 26 Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger.
Apostlenes gjerninger 3:1-26
1 En salme. En sang ved husets innvielse. Av David. 2 Jeg vil opphøye deg, Herre! For du har løftet meg opp, og du har ikke latt mine fiender glede seg over meg. 3 Herre min Gud! Jeg ropte til deg, og du helbredet meg. 4 Herre, du har ført min sjel opp fra dødsriket. Du holdt meg i live så jeg ikke skulle gå i graven. 5 Lovsyng Herren, dere hans fromme! Pris hans hellige navn! 6 For et øyeblikk varer hans vrede, en livstid hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang. 7 Men jeg sa i min trygghet: Aldri i evighet skal jeg rokkes! 8 Herre, i din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell. Du skjulte ditt åsyn, da ble jeg forferdet. 9 Til deg, Herre, ropte jeg, og ydmykt ba jeg til Herren: 10 Hva vinning er det i mitt blod, at jeg farer ned i graven? Vil vel støvet prise deg, vil det forkynne din trofasthet? 11 Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær du min hjelper! 12 Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær og har ombundet meg med glede, 13 for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud! Jeg vil gi deg takk for evig!
Salmenes bok 30:1-13