7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. 9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. 10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød. 12 Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. 14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.
Matteus 6:7-15
1 Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine. 2 Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. 3 Gi oss hver dag vårt daglige brød. 4 Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
Lukas 11:1-4
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. 38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. 39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. 40 Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! 41 Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 46 Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.
Matteus 26:36-46
32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber. 33 Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham. 34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk! 35 Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! 37 Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 39 Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene. 40 Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
Markus 14:32-42
39 Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham. 40 Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. 41 Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba 42 og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. 45 Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse! 47 Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49 Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? 50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. 51 Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham.
Lukas 22:39-51
12 Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje. 13 For jeg gir ham det vitnesbyrdet at han har mye strev for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis.
Paulus’ brev til kolosserne 4:12-13
10 Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. 11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene. 12 Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. 13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld. 14 Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
Apostlenes gjerninger 21:10-14
1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? 2 Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. 3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster. 4 Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. 5 Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? 6 Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. 8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede! 9 Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse! 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere. 11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. 12 Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste? 13 Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger! 14 Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte! 15 I stedet skulle dere si: Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint. 16 Men dere skryter og roser dere selv! All slik selvros er ond. 17 Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
Jakobs brev 4:1-17
1 Deretter dro han fra Aten og kom til Korint. 2 Der traff han en jøde som hette Akvilas og var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Dem ga han seg i lag med. 3 Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. 4 Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere. 5 Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias. 6 Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene. 7 Så gikk han bort derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en mann som fryktet Gud. Huset hans lå like inntil synagogen. 8 Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe. 9 Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! 10 For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen. 11 Så ga han seg til der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem. 12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus. De førte ham for domstolen 13 og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven. 14 Nettopp som Paulus var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det vært tale om en forbrytelse eller stygg ugjerning, dere jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på dere. 15 Men er det spørsmål om en lære og om et navn og om en lov som gjelder hos dere, da får det bli deres egen sak! Dommer i disse tingene vil jeg ikke være. 16 Og han viste dem bort fra domstolen. 17 Da tok alle fatt på synagogeforstanderen Sostenes og slo ham like foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke noe om det. 18 Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg. 19 Så kom de til Efesus. Der lot Paulus de andre bli igjen, men selv gikk han inn i synagogen og ga seg i samtale med jødene. 20 Da de ba ham bli der lenger, samtykte han ikke, 21 men tok avskjed med dem og sa: Om Gud vil, skal jeg komme tilbake til dere. Så seilte han fra Efesus. 22 Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten. Så dro han til Antiokia. 23 Da han hadde vært der en tid, reiste han ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom hele det galatiske land og Frygia, og styrket alle disiplene. 24 Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. 25 Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. 26 Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. 27 Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. 28 For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 18:1-28
1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, 2 det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, 3 om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, 4 og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. 5 Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. 6 Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. 7 – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. 9 For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. 12 Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. 13 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. 15 Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. 16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32
1 Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag. 2 Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. 3 For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg. 4 Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmodet og den trøsten som Skriftene gir. 5 Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, 6 for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. 7 Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære. 8 For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene. 9 Men hedningene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn! 10 Og igjen sier han: Gled dere, hedninger, sammen med hans folk! 11 Og igjen: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk! 12 Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, han som skal stå fram og herske over hedningefolkene. Til ham skal hedningene sette sitt håp. 13 Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft. 14 Mine brødre, for min del er jeg overbevist om at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre. 15 Likevel har jeg til dels skrevet noe djervt til dere, for å påminne dere ved den nåde som er gitt meg av Gud, 16 at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd. 17 Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud. 18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, 19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria. 20 Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, 21 men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. 22 På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. 23 Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, 24 håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. 25 Men nå drar jeg til Jerusalem i tjeneste for de hellige. 26 For Makedonia og Akaia har villet samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. 28 Når jeg har fullført dette og lagt denne frukt trygt i deres hender, vil jeg dra veien om dere til Spania. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. 30 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud, 31 for at jeg må bli fridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige. 32 Da vil jeg kunne komme til dere med glede, om Gud vil, og få hvile ut hos dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.
Paulus’ brev til romerne 15:1-33
1 Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som husholdere over Guds mysterier*. 2 Av husholdere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. 3 Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. 4 For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. 5 Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 6 Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. 7 Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? 8 Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! 9 For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. 11 Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. 12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. 13 Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. 16 Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! 17 Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. 18 I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! 19 Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. 21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Paulus’ første brev til korinterne 4:1-21
1 Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så skal også dere gjøre det slik som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia! 2 På den første dagen i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer. 3 Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som dere selv velger, med brev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem. 4 Men er det verdt at også jeg reiser, da skal de reise i følge med meg! 5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia, for Makedonia reiser jeg bare igjennom. 6 Men hos dere er det mulig jeg blir en tid, kanskje vinteren over. Så kan jeg få følge av dere på reisen videre, hvor den nå går. 7 Jeg vil ikke besøke dere nå bare på en gjennomreise, for jeg håper å kunne bli hos dere en tid, om Herren gir meg lov. 8 I Efesus blir jeg til pinse. 9 For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere. 10 Når Timoteus kommer, sørg da for at han kan være hos dere uten frykt! For han gjør Herrens gjerning, likesom jeg. 11 Derfor må ingen forakte ham! Men følg ham på veien i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene. 12 Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham å reise til dere sammen med brødrene. Han var på ingen måte villig til å reise nå, men han vil komme når han får tid til det. 13 Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! 14 La alt hos dere skje i kjærlighet! 15 Jeg formaner dere, brødre: Dere kjenner Stefanas’ hus, at de er førstegrøden i Akaia, og at de har stilt seg til tjeneste for de hellige – 16 også dere må underordne dere slike som dem og for hver som hjelper til og strever. 17 Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet hit. De har utfylt savnet av dere. 18 De har styrket både min og deres ånd. Slike som dem skal dere vite å verdsette! 19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska, sammen med menigheten i deres hus, hilser dere hjertelig i Herren. 20 Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss! 21 Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. 22 Om noen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata*! 23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Paulus’ første brev til korinterne 16:1-24