Bare er til velsignelse og bare ved alltid å arbeid Gud svarer en bønn i fem døgn. Ikke fortsetter slik jeg gjorde. Fem døgn alene noe. En tror noe. Hvor er troen jeg hadde. Bare sier nei når jeg vet svaret er nei og ja når jeg vet det er ja. Jeg kan ikke gi mer takk enn at jeg har overgitt hele mitt liv alle valg alle tanker hver eiendel hver relasjon hvert øyeblikk og hele Hans vilje er min. Forventer at Gud svarer bønn. En mann skjønner han tok feil og holder seg unna evig og en instans det samme. Alle rundt meg blir satt fri fra bekymring og angst og to bibelvers blir alvorlige, jeg ikke mister noe.
Gud setter meg der jeg var om det tar ti år eller sju.
Ei forstår et nei ER et NEI.
Får bare mer ansvar fremover. At noe er sant.
Ikke ber slik jeg gjorde.
At det er slik jeg tror. Ikke bruker mobil. Tenker som jeg aldri hadde hentet den. Jeg vil ikke bare tilgivelse, men konsekvensen av den. Ikke noe skjer igjen. Alle tror noe. Det store i Guds rike skjer alene i ødemarken i det stille og usynlige. Der prøves troen og blir sterk. Ser ting slik Gud gjør. Noen skjønner at hele arbeidet her har vært et bønnesvar og at det jeg ikke klarer å uttrykke med ord tror de også.
