At jeg aldri benekter at jeg alene er ansvarlig for alt vondt som har skjedd i mitt liv. At Gud gjør slik at jeg ikke får noe oppmerksomhet mer av noen. Jeg lover å resten av mitt liv aldri mer gjøre noe.
Morgen tidlig det jeg skal. Tilgivelse og at jeg tar imot tilgivelsen nå. Lever som og tenker slik som en familie, bare som om vi hadde levd i et annet samfunn. Tilgivelse og sann omvendelse ikke i frykt for konsekvensene, men heller ikke i frykt for at det er feil omvendelse slik at jeg til slutt ikke tror at det er rett omvendelse så jeg blir likegyldig og gjør det som var rett omvendelse til feil omvendelse. Ikke være blind for noe, og se helt sant på meg selv. Hjelp av Gud til å bli mindre selvisk, og være mer til hjelp. Noe. Et annet sted og bo, til jeg har betalt husleien. Selvforsakelse og tro i handling i integritet. For jeg vet. Ikke mer selvbedrag. Jeg ser, men ser at jeg har trodd jeg har trodd uten å ha trodd fordi jeg egentlig ikke har trodd. Bare levd i billig nåde igjen.
