Beklager litt uorden i forrige poster. Men vår verden er forskrudd. Mennesker må slutte å tro de kan tjene både Gud og mammon, godt og selvet, bekjempe urettferdighet uten å kaste vestens komfort materialisme iduvidalisme og latskap på dør. Vi blir ikke kvitt noen av verdens problemer uten uselvisk tjeneste, for vår neste kontinuerlig. Du trenger ikke være frisk ressurssterk menneskelig i stand til det. Bare begynn og aldri slutt å tjene gjør den første oppgaven du vet du er gitt av Gud og din neste helhjertet som om du aldri fikk noen viktigere oppgave om det så er å gå ut med søppelet eller lukke porten til naboen. Legg all din flid i å gjøre det uten tanke på fortjeneste og ikke se frem til å bli ferdig utover å se frem til evigheten med Gud, se på oppgaven som det du alltid har sett frem til. Dette er den gode gjerningen Gud har lagt frem for deg for å vandre i den. Ikke sammenlign deg med andre. Bryr ikke andre seg om å sortere søppelet rett, knytte posen skikkelig igjen, så skal du tenke de har en god grunn, mest sannsynlig var det din oppgave og de visste ikke det fordi du aldri har ønsker å stå så nær at du kunne fortelle dem det, bare så langt unna at du kunne dømme dem, for kommer du nærmere vet du at de ikke visste og da har du ingen unnskyldning. Så ikke haste men synge lovsang mens du takkerGud og gjør din oppgave helhjertet som om det var din siste bønn og lovprisning (og bønn og lovprisning er ikke bare sang, men livet, med alle oppgaver), sorter rett og knytt skikkelig igjen ta rett pose og husk det er ikke andres oppgave men bare din som om du hadde gjort det om du ser søppel på veien ut eller plast i matavfallet. Takk Gud igjen Han ga enda en mulighet til uselvisk tjeneste før du dør. Ikke tenk religiøst nå skal jeg skynde meg for nå skal jeg i Adventist kirken (bygget) der det virkelig skjer, nei alt skjer nå virkelig ingenting er mer åndelig og et større bønnemøte og åndsfylte gudstjeneste en øyeblikket nå. Om det er lovsang i kirken eller å vaske do, skifte bleie, vente på neste buss og komme for sent til gudstjenesten fordi du hadde glemt bussbilletten hjemme og ikke vil snike på bussen (da er å vente på bussen din helhjertet gudstjeneste, hadde jeg nådd gudstjenesten hadde jeg vært en hovmodig religiøs hykler). Og man sammenligner IKKE, man er et eksempel og gjør sitt beste. Ofte vet ikke din neste det du vet og du vet ikke hva din neste vet. Men vi liker heller og tro vi vet alt og ikke trenger vår neste annet enn å ha noen å belære i tanke og dømme mens vi kan føle oss bedre.
Og uselvisk tjeneste er uselvisk på alle plan, rik eller fattig frisk eller syk menneskelig ressurssterk eller menneskelig ressurssvak, ikke se deg selv (=uselvisk, annet enn slik Gud gjør. Gå MOT strømmen mer og mer. Gå MOT Mer-tankegangen, som . IKKE lengre betyr jeg har NOK og er glad for det, men MINDRE OG MINDRE-tankegangen.
For vi har bare nok med oss selv om vi har nok, vi har for mye vi må ha mindre og mindre tankegangen, da får vi mer og mer åndelig velsignelse. For vi får ALENE (ikke mer både og) det vi trenger for å være tilfreds og stå stødig under alle omstendigheter. For vår tilfredshet handler ikke lengre om noe annet enn Sal. 23,1. Herren er Min hyrde. Dette er grunnen til at jeg er tilfreds alene. Universets Herre Skaperen og Han som ga Sin Sønn og ga oss sine bud og følge og helliget Sabbaten er min HYRDE! Han VIL være min hyrde! Da er jeg like tilfreds om jeg mangler alt verdens psykologi og vestens materialisme (eller NAV) sier er minimum for å være tilfreds.
Med MINDRE OG MINDRE til vi ser at det vi trodde var alt for lite til å leve av fortsatt er alt for MYE, og vi kjenner behovet for å kvitte oss av mer. For vi begynner da å få synet synet som ser hvor blinde vi var. For mindre og mindre ytre ting (også menneskelige tradisjoner) å være fylt av eller støtte seg til betyr mer og mer Jesus alene og støtte seg til og være bundet til. Hindrene er borte, til Ham ved hver utfordring og hvert problem og Hans løsning, om det blir å droppe å kjøpe nøtter for å gi 41,- til misjon og 40 minutter ekstra til oppmerksomt nærvær med din neste, enn nøtter og 40 minutter uoppmerksomt nærvær med din neste, og et hjerte som haster vekk til selvet og nøtteposen.
Mindre og mindre til jeg overgir ALT til Gud, jeg ønsker ikke lengre å være blind, vi vil se sant på oss selv som hjelpesløs uten Guds Ord og uten å tjene Gud og vår neste uselvisk IKKE BLI TJENT. Ikke få noe tilbake for det annet hva Gud gir i evigheten. Lydighet mot Guds Ord skal gi oss det vi TRENGER. Og vi trenger ikke mer (vi er skapt ulike så vi kan trenge ulike ting, barn voksen syk frisk, men ikke mer fordi vi bor i Norge) enn en på andre siden av jorden i u-land, vil vedkommende være uendelig takknemlig for å få nok til de vedkommende forsørger blir mett på sunn bibelsk mat (bærekraftig uten urene dyr) i dag og har rent vann. Skal vi også være det. Har vi mer bør vi stille spørsmål hvorfor (urettferdig noe galt noe i ubalanse ?) å gi bort resten. Det vil si ingen i Norge trenger å ha for lite mat. Bare de ikke vil leve «normalt» (som egentlig i Norge er så hinsides unormalt som man kan få det). Du er sunn på alle måter om du plukker bær sopp hasselnøtter og epler i Norge selv og rent vann og ren luft har vi nok av konserverer og lever av det året rundt. Ikke dyrt ikke klimafarlig, ikke travelt, sunt. Men VI VIL heller ha det TRAVELT, SPRINGE RUNDT PÅ butikker fylle oss med reklame som sier vi trenger avokado fra Chile, peanøtter fra Indonesia, appelsiner fra Spania og blåbær fra Polen, og X kroner ekstra for treningstudio og X kroner for turntrening til barna for å være sunn (problemet selvisk fokus på å være sunn drevet av frykt ikke av tillit til at Gud gir hva jeg trenger. Forvalteransvar, omsorg for Guds skaperverk på alle plan og nestekjærlighet, som gjør kreativ skal dra oss).
Vår travelhet gir (turn, treningstudio og kjøpe seg helse gir dermed ingen tid sammen for vi ville heller forbruke penger, (ikke forvalte) enn tid og trening sammen på blåbærtur, for vi gjør det for travelt til å plukke blåbær må jo jobbe så vi har nok til å få til å kjøpe den sunneste motematen blåbær fra Polen, og gi noen kroner til de «som ikke har det så godt»(les: har det mye bedre bare mangeler penger og ressurser fordi noen måtte ha avokado fra Peru og ferie til Syden så noen ikke ser himmelen av forurensing og der noen før plantet det noen trengte er hugget ned og fra kolonitiden har andre tatt noes krydder sukker osv. Og noen tror likevel de vet BEST (vestens i-lands rådende ånd) og vil lære andre om velferd helse til og med ironisk nok diskriminering, med holdning ovenfra og ned osv. dere er som de som spør de som ønsker brød og bønner har dere ikke brød eller bønnestuing, hvorfor spiser dere ikke heller clubsamwich eller sushi eller vegansk luksus burger (det er jo vegansk og bærekraftig, som om ikke bønnestuing og maisgrøt i Tanzania eller ertestuing og brenneslesuppe flatbrød og tørkede epler i Norge er det mer). Vi er blitt som overklassen i Europa under revolusjonen vi har ikke og kan ikke hjelpe fordi vi ikke vet hvordan det er å ikke ha nok. Vi vet bare hvordan det å NESTEN ikke ha nok til å kunne gå ut å spise sushi eller reise til Syden hver sommer (nesten, for da måtte vi jo ta oss sammen ikke kjøpe ti pakker 200 g sjokolade når vi trengte en hver uke eller dag, eller om du protesterer kaste matrester hver uke, i stedet for å kjøpe nok ikke mer).
Da tror vi det betyr ikke nok til å av og til spise ute eller reise på ferie minst til nord Norge hver sommer som om det var en menneskerett.