heller enn å gå på blåbærtur og få trening, sosialt samvær med andre, bedre økonomi til å hjelpe andre, mindre døtid med fare for egoistisk tidsfordriv. Slipper selvisk trening på treningstudio, uten relasjon. Slipper Satans musikk, som gjør oss sløv likegyldig og verst vi tjener Satan, for å høre slik musikk er nei til Gud. Spiser vi gift blir vi syk. Vi spiser ikke bare mat. Spiser vi giftig musikk blir vi åndelig syk. Bryr vi oss ikke og reagerer ikke lengre når vi hører slik musikk i bakgrunnen på en klesbutikk med klær vi vet vi ikke trenger og likevel begjærer vi vet kan være produsert av mennesker som jobber til de stuper med lønn de ikke kan leve av og vi etterpå syns synd på, da vi ser dem på TV (når vi gir penger til en eller annen hjelpeaksjon og de tre andre kjolene vi ikke trengte lengre når vi fikk stilt vårt begjær ved å kjøpe en ny og fikk holdt den vonde samvittigheten i sjakk ved å gi bort tre andre kjoler) og ser den fine kjolen vi kjøpte og den store sjokoladen (fra kuer avlet etter menneskers grådighet, ikke som kloke forvaltere som elsker dyr, og kakaopulver fra Peru) vi skal spise alene mitt i en hvit sofa mitt alene i en enebolig med tre epletrær og et plommetre vi aldri plukker frukt av, for har det for travelt med å rekke butikken før den stenger for å kjøpe en sjokolade Jeg-et skal spise alene i sofaen.
Vi blir ikke frisk før vi om det ikke fantes annen grunn hadde sluttet med treningsstudio på grunn av musikken. Går ut av matbutikken selv om vi var sulten og skulle kjøpe middagen der om det var slik musikk der («stakkars» farlig å være sulten, da må man plutselig innse at det ikke var så vanskelig eller farlig med litt ukomfort og hvilke radikale forvandlinger og klart sinn kunne ikke det føre til. Hjelp NEI så enkelt vil vi ikke innse at ting er. La meg få være i min sovende likgyldighetsboble, til jeg er så hard av forherdelse at jeg ikke lengre har noen åndelig styrke igjen). Vi har jo ingen middag hjemme, farlig. Ingen middag betyr: IKKE DET JEG VIL HA. Knekkebrød og havregrøt ikke godt nok, eller rester fra i går.
Jeg sier dette av omsorg ikke dømmesyke for jeg ser folk har problemer fordi de lar seg styre av en tankegang som er smittet av tidsånden og handler om at vi er for idealistiske om vi ikke gjør kompromiss. Men lever etter prinsipp. Det er tull. Jeg har blitt likegyldig men må tilbake der jeg var. Før gikk jeg ut av en butikk idet jeg hørte musikk som ikke ærer Gud. Jeg vet den ødelegger meg. Den har en hensikt gjøre oss sløv selvisk og frykte tap. Men hva sier Gud i Heb. 13,5-6. Slik som musikk skulle ha en hypnotiserende effektiv på menneskene i Daniels bok da de skulle tilbe gullstatuen. Trenger ikke ha verken mastergrad i psykologi eller mer Hjelper andre på to måter,
