Verden har begynt å skremme meg. All volden og krigene og lavmålskonfliktene. Luften som blir mere og mere forurenset. Havene som flyter av plastik. Skitne elver og infisert drikkevann verden over. Gmo manipulert mat. Kulden og sulten i menneskene plager meg og får meg til å isolere meg selv. Det ser ut for meg at veldig mange bare tenker på seg selv og sitt eget ego. Snart dør en god venn av meg og etter det har jeg ikke lyst til vå være her lenger. Jeg er i ferd med å miste det lille håpet jeg hadde. Fint om noen kunne gå i forbønn for meg.
Erik Kildeberget