Be om at jeg får oppleve glede og ser veien videre. Er motløs og kjenner på håpløshet. Ser ingen løsning på mine utfordringer. Har prøvd terapi. Har ikke lyst til å leve lenger. Jeg er en negativ og fordømmende synder. Kjenner på skam, da jeg er voksen og har blitt ufør og bor hjemme. Klarer ikke å flytte pga skam og selvforakt. Isolerer meg fra andre.
Gud hvor er du når jeg roper til deg? Handler livet kun om å være sterk, holde ut i trengsler og be? Hva med de som ikke klarer å holde ut i trengslene, har de for liten tro?
