Jeg er i en rekonvalesens periode etter en ulykke på isen i vinter. Jeg blir lett stresset av å forholde meg til Nav og at andre skal tro at jeg er bedre enn jeg faktisk er nå. Jeg er takknmelig for all fremgang, men kan oppleve meg «pisket» til en tilfriskning jeg ikke har enda. Jeg er så samvittighetsfull at jeg vet at jeg sier fra når vet jeg kan jobbe i samråd med lege og fysioterapeut. Be om at jeg ikke kjenner på det presset i ukene fremover. Jeg gleder meg til å bli frisk nok, til å slippe å forholde meg til Nav. Gud velsigne dere som ber.