Hei. Jeg kontakter dere nå, som ett siste forsøk på at Gud griper inn i livet mitt. Jeg har vert kristen hele livet, men år med sorg, vansker og vondt inni meg, har fått meg til å tvile på gud. Jeg bruker ikke lengre tid med han, jeg har ingen inndre drivkraft til å gjøre etter hans vilje, jeg blir irritert å kjenner det byr meg imot å hele tatt be, lese om han å verken gidder, orker eller synes det hjelper. Jeg er sint på gud, hvis han i det hele tatt finst. Som «kristen» vet jeg at å leve i synd drar meg bort fra gud. Men hva gjør man når man ikke klarer å gjøre det som er guds vilje over flere år? Hva gjør man når livet er så vanskelig, når man er så ensom, å allt bytter imot? Be? Det har ikke hjelpt meg. Prøve å gjøre som han ønsker, har ikke hjelpt meg. Jeg har sluttet å be, å troen på gud gir meg absolutt ingenting lengre, han er ikke lenger en del av live mitt, for jeg får det ikke til.
Jeg har tre barn i alderen 11 til 16 år. Hele live var det viktigste for meg troen deres på gud. De faller fra en og en, heller ikke her orker jeg å kjempe lengre. Det ene barnet sliter etter det andre med adhd, epilepsi, lærevansker, konsentrasjonsproblem, depresjon og angst. Jeg selv er skillt for 7 år siden, er selv 36 år. Men i 7 år har jeg elsket en mann som er gift. Jeg forsøker å glemme han, men det går ikke, fordi han er min venn. Hver dag er en sorg, sorg om å leve alene, føler meg mislykket, skulle ønske jeg aldri hadde truffe han, vet det er feil, men jeg klarer ikke få han ut av live og hodet. I stede reiser han hver helg bort, i lag med alle andre, å jeg er alene. Jeg ønsker å elske noen andre, men det er ingenting som går. Jeg hsr bedt, ropt og bønnfallt gud om hjelp til å få live rundt meg iorden, men allt er berre kaos. Jeg er sliten og lei. Å live, det ble ikke det jeg hadde trodd. Jeg er en ung dame som lever live uten mål å mening, å hver dag er en kamp å stå opp til. Å hver dag savner jeg mannen jeg elsker, hver dag er en påminning om hva jeg aldri kommer til å få. Å hver dag er ett slit i forhold til allt barna treng å se de har det vanskelig å vondt. Live er en stor bekrymring. Så forbønn, jeg vet ikke en gang hva jeg skal be dere be for