Innser at de gode konsekvensene av det jeg skulle gjort og de vonde konsekvensene for mitt vitnesbyrd og i relasjonen til Gud og min neste ikke forsvinner ved min bønn om tilgivelse, selvfølgelig blir relasjonen med Gud fra Guds side fri for synd. Men da jeg sluttet å være psykopat og slutte med syndene så jeg alle de gode konsekvensene av å ikke gjøre det. Da lengtet jeg slik etter at jeg gjorde måtte være helt. At hver synd som hindrer ble noe jeg fryktet mer enn noe. Det ble så hjerteskjærende å gjøre noe mot Gud som jeg ikke kan uttrykke med Ord hva å stole på Habd Ord i praktiske prinsipp faktisk har gjort og forvandlet som jeg tror andre i fortiden vanskelig kan tro. Det gjør ikke meg stor, men Gud og jeg bitteliten.
